Datasets:

ltg

/

norquad

like 3

Follow

Language Technology Group (University of Oslo) 36

454_1820_1822

Vil skrote bruktloven Yngvill Ofstad hos Bergans AS og Ivar Horneland Kristensen fra Virke er glade for at næringsministeren vil endre loven. Fredag kunngjorde næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en tale fra Høyres landsmøte at han vil skrote brukthandelloven og på den måten åpne opp for mer gjenbruk og mindre avfall. – Vi synes det er flott at næringsministeren viser slik handlekraft. Det gir håp for framtidens sirkulære økonomi, sier bærekraftsansvarlig hos Bergans AS, Yngvill Ofstad. Gammel lov Det er to år siden Bergans AS startet med en panteordning for bruktklær som et forsøk på å drive mer bærekraftig. Nylig ble de gjort oppmerksomme på at for å drive bruktsalg må man ha løyve. Det var Virke, arbeidsgiverorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen i Norge, som gjorde Bergans oppmerksomme på den gamle brukthandelloven, som en gang i tida ble laget for å forhindre kjøp og salg av tyvgods. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Til hinder I dag oppfordres bedrifter til å tenke sirkulærøkonomi, og i forrige uke uttalte administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen, at loven er et direkte hinder for bedrifter som vil tenke bærekraft. Forrige uke sendte de næringsministeren et brev der de anmodet om å endre loven. – Derfor er jeg strålende fornøyd med at ministeren har lyttet til Virke og fjerner brukthandelloven. Kloden tåler ikke at vi bruker og kaster så mye, og da er det åpenbart at en lov som hindrer gjenbruk og ombruk må skrotes, sier Kristensen. – Virke ser at stadig flere virksomheter innen handel og tjenester finner nye, smarte løsninger for å sikre gjenbruk av varer og materialer, men også at de møter barrierer gjennom et rigid lovverk og byråkrati for å få det til. Fremtidsrettet Ivar Horneland Kristensen understreker at dette handler om fremtidsrettet næringspolitikk. – Flere og flere, både forbrukere og virksomheter, tenker sirkulær økonomi og ønsker å bidra til en mer bærekraftig utvikling. Da er det veldig viktig at politikerne følger med i timen, og legger til rette for å styrke utviklingen. I dette ligger det også store forretningsmuligheter, sier Kristensen.

Hvorfor ble den gamle brukthandelloven laget?

640_3667_3521

Norsk rallyprofil i livsfarlig nestenulykke: – Verste marerittet man kan oppleve FOTO: LEHTIKUVA / REUTERS Mads Østberg er sjokkert etter nestenulykken. Mads Østberg (t.h.) feirer en podiumplass tidligere i år. Den norske rallyføreren konkurrerer i disse dager under VM-runden i Tyskland. På en av fredagens etapper klarte han så vidt å unngå en ulykke. Det var VG som omtalte saken først. Da Østberg kjørte i full fart, falt plutselig en tilskuer ned på veien fra en høyde. Da måtte nordmannen svinge unna i all hast for å unngå å kjøre på personen. – Det var på et raskt veistrekk. Heldigvis for meg, og heldigvis for ham, klarte vi å unngå en ulykke. Det var bra, sier Østberg i en video han selv har publisert på sin Twitter-profil. Der deler han samtidig en video av hendelsen. Der kan man se nordmannen svinge unna tilskueren i siste liten. This man had a lucky escape. At the point where he fell, I was flat out over a high speed jump at approximately 150km/h! He fell into the raceline, but luckily I reacted quickly and avoided a fatal accident. ⚠PLEASE STAY SAFE!⚠ 📸Vincent Petit pic.twitter.com/svjB65gDjj — Mads Østberg (@MadsOstberg) August 23, 2019 Kjørte i 150 km/t Hendelsen skjedde på et flatt veistrekk. Da holder rallyførerne en fart opp mot det maksimale. – I dag opplevde jeg det verste marerittet en rallyfører kan oppleve, skriver Østberg på Twitter, og legger til: – Jeg hadde en fart på 150 km/t. Han falt ned på veien, men heldigvis reagerte jeg raskt og unngikk en dødsulykke. Til Autosport opplyser nordmannen at han trolig kun var én meter unna å treffe tilskueren. FREDRIK KARLSSON / BILDBYRÅN Ble påvirket av hendelsen Etter 12 fartsetapper ligger Østberg på 13. plass. VM-runden i Tyskland avsluttes søndag. Nordmannen innrømmer at hendelsen har påvirket kjøringen hans. – Det var en sjokkerende opplevelse. Det forstyrrer deg når du kjører. Jeg tenkte på det resten av etappen. Hvor mye det påvirket meg, vet jeg ikke. Det gjorde meg ikke raskere uansett, sier han til Autosport. Han legger til at han aldri har opplevd noe lignende. I 2012 vant Østberg sitt hittil eneste VM-løp.

Hvorfor måtte Østberg svinge unna da en person havnet i veibanen?

139_1087_1088

Kosovos frigjøringshær Kosovos frigjøringshær eller UÇK (albansk: Ushtria Çlirimtare e Kosovës) opererte i og utenfor Kosovo på 1990-tallet. I 1992 startet gruppen en rekke angrep på serbisk politi og sivile i Kosovo. Gruppen ble med en gang stemplet som en terrororganisasjon av den serbiske staten, og etter en del angrep ble den satt på USAs liste over terrorgrupper. Så sent som i 1997 stod UÇK oppført som terrororganisasjon på USA's lister. Også president Bill Clintons spesialutsending til Balkan, Robert Gelbard, uttalte at UÇK var en terrororganisasjon. Gruppen har aldri blitt fjernet fra terrorlisten, men samarbeidet tett med USA gjennom CIA på slutten av Kosovo-krigen. Det finnes bevis fra pålitelige kilder for at representanter fra UÇK hadde møter med de amerikanske, britiske og sveitsiske etterretningstjenestene i 1996 og trolig også flere år tidligere. Den britiske avisen The European skrev også at «tyske sivile og militære etterretningstjenester har bistått med trening og våpen til gruppen for å bedre tysk innflytelse på Balkan». Et av kravene i FN-resolusjon 1244 (de facto fredsavtalen meglet frem av FN mellom de krigende parter NATO og Republikken Jugoslavia) var at den sikkerhetsstyrken som skal implementere fredsavtalen og ta vare på sikkerheten i Kosovo-provinsen (KFOR) på vegne av FN og Republikken Jugoslavia, måtte avvæpne terrororganisasjonen UÇK. Fatmir Limaj (tidligere kommandant i UÇK) og Ramush Haradinaj (tidligere statsminister) ble fengslet av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia og tiltalt for krigsforbrytelser under Kosovo-krigen, men etter en lang rettssak hvor flere titalls vitner hadde blitt drept, ble Limaj og Haradinaj frikjent av denne domstolen i desember 2005 i mangel av bevis. De ble tatt imot som helter i Kosovo. Til tross for dette ble Fatmir Limajs medtiltalte, Haradin Bala, dømt til 13 års fengsel for flere massedrap på lokale serbere. Flere andre UÇK-medlemmer har også blitt tiltalt av Tribunalet, herunder Idriz Balaj, Lahi Brahimaj, Agim Murtezi og Isak Musliu. Flesteparten av disse har imidlertid blitt løslatt av tribunalet på grunn av manglende bevis som direkte følge av at vitner har blitt drept. Tidligere statsminister Hashim Thaci, som var leder for UÇK, har blitt beskyldt for å lede kidnapping og drap av mennesker med intensjoner om å ta ut organer (nyre, hjerte, lunger) for videresalg av de samme organene på det svarte markedet. Anklagene kom først fra påtalemaktens høyeste organ i ICTY Haag domstolen Carla del Ponte (Sveits), men hun ble angivelig tvunget av den sveitsiske staten til å frafalle videre etterforskning da man var redd for at det skulle plette Sveits' rykte som nøytral stat. Det er estimert at i alt 200–1000 serbere ble kidnappet, deportert til Albania til landsbyen Rripe hvor de ble drept og fratatt organene som ble sendt til europeiske land for transplantasjoner. Saken ble først etterforsket av Krigsforbryterdomstolen i Haag, men fordi de ikke hadde juridisk tilgang til områder utenfor Serbia (inkludert Kosovo), var det begrenset med bevismateriale som ble samlet sammen. De fant imidlertid anestesiutstyr og blodrester, som ville være utrolige funn i et slikt avsidesliggende fjellhus. EU har beordret full granskning av denne saken og har presset på Albania for å få tilgang til huset og området som organtyveriene og drapene skjedde på. De har nå – 13 år etter den aktuelle saken – fått tillatelse til å gjennomføre det. Men bevisforspillelsesfaren er stor, tatt i betraktning lengden av det mellomliggende tidsrommet.

Når ble Fatmir Linaj og Ramush Haradinaj frikjent av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia?

114_889_890

Rudolf Vrba Rudolf Vrba (født Walter Rosenberg 11. september 1924, død 27. mars 2006) var en kanadisk farmakolog av tsjekkoslovakisk opprinnelse. Han var professor ved University of British Columbia. Han ble kjent da han og en venn, Alfréd Wetzler, i april 1944 klarte å rømme fra utryddelsesleiren Auschwitz og ga informasjon til de allierte om massemyrderiene som fant sted der. De 32 sider med informasjon de to mennene dikterte til jødiske ledere i Slovakia ble kjent som Vrba-Wetzler rapporten. Rapporten kom Howard Elting, amerikansk konsul i Bern, i hende. Han overbragte rapporten til jødiske organisasjoner og til USAs utenriksdepartement. En kortversjon av Vrba-Wetzler-rapporten ble telegrafert til utenriksdepartementet i London 4. juli 1944. Det var den første detaljerte informasjonen de allierte mottok som de aksepterte som troverdig. Skisse over deler av Auschwitz-komplekset, engelsk versjon av rapporten. Detaljer fra rapporten ble kringkastet av BBC den 15. juni 1944 og trykket den 20. juni av avisen The New York Times, noe som fikk verdens ledere til å appellere til Ungarns diktator, Miklós Horthy om å stoppe deporteringen av ungarske jøder til Auschwitz, som da skjedde i et antall på rundt 12 000 om dagen. Deportasjonene ble stoppet den 9. juli, etter at 475 000 hadde blitt deportert, det reddet 200 000 jøder fra deportasjon. Tidspunktet for rapportens publisering er fortsatt omstridt. Rapporten ble gjort tilgjengelig for ledere i Ungarn og andre steder før deportasjonene startet, men utløste ikke handling før flere uker etter. Vrba trodde at flere liv kunne vært reddet hvis rapporten hadde blitt offentliggjort tidligere. Om Ungarns jøder hadde visst at de skulle myrdes, og ikke forflyttes, som de ble fortalt, ville de kanskje ha valgt å rømme eller å kjempe i stedet for å gå ombord i deportasjonstogene. Vrba hevdet at rapporten ble holdt tilbake med hensikt av den jødisk-ungarske «hjelp og redningskomiteen» for ikke å forstyrre komplekse, men til sist hensiktsløse forhandlinger mellom komiteen og Adolf Eichmann.

Hvor var Vrba professor?

696_3973_3827

E-tjenesten: Russland og Kina øker etterretnings-trykket mot Norge E-SJEFEN: Morten Haga Lunde presenterer E-tjenestens årlige trusselrapport mandag morgen. Foto: NTB scanpix Russiske påvirkningsforsøk, rettet mot å undergrave politiske prosesser og øke motsetningene i Europa og NATO, vil fortsette. – Adferden påvirkes ikke selv om de iblant blir avslørt, sa E-tjenestens sjef, generalløytnant Morten Haga Lunde, i en presentasjon mandag morgen. Falske nyheter Russland jobber også i økende grad med falske nyheter: – En voksende mengde nyhetssider redigert for å sette vestlige samfunn og verdier i dårlig lys. Norge er intet unntak, ifølge E-sjefen. De to landene er i stand til å utføre komplekse og offensive nettverks-operasjoner, og de utvikler sine ferdigheter hele tiden, heter det i rapporten «Fokus 2019», som er E-tjenestens åpne trusselvurdering som kommer en gang i året. Norges nærhet til Arktis og nordområdene gjør Norge til et ettertraktet etterretningsmål, og E-tjenesten spår at trykket vil fortsette i 2019. Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, militære beredskapsplaner og nordområdepolitikken er av spesielt stor interesse for landene som spionerer mot Norge. Advarer mot jamming E-tjenesten er spesielt bekymret for jamming, forstyrrelse av signaler, etter at GPS-signalene som brukes til navigasjon, ble forstyrret og falt ut under NATO-øvelsen Trident Juncture i fjor høst. Dette påvirket norsk og alliert luftfart, spesielt i Finnmark og i Nord-Finland. E-tjenesten skriver at denne adferden er en trussel mot luftfarten i fredstid. Men rapporten har ingen gode nyheter om at dette trykket til avta: – Den skisserte utviklingen vil fortsette, og gjennom våpenprogrammet for perioden fram til 2027 vil russisk evne til sektorovergripende maktprojeksjon i fred, krise og krig øke, heter det i E-tjenestens rapport. INF-sammenbruddet Morten Haga Lunde viste også til hvordan respekten for internasjonale nedrustningsavtaler er fallende, etter det NATO og USA mener er Russlands ensidige brudd på INF-avtalen, forbudet mot mellomdistanseraketter med atomstridshoder i Europa. Både Russland og USA har erklært at de ikke lenger føler seg bundet av avtalen, etter at USA gikk til formell oppsigelse tidligere i februar. – Tiltagende rivalisering mellom stormaktene kan føre til nytt våpenkappløp både regionalt og globalt, sa E-sjefen.

Hvorfor mener Nato og USA at respekten for internasjonale nedrustningsavtaler er fallende?

196_1493_1494

Demeter Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet. Hennes kulttitler var blant annet Sito (σίτος: hvete) som giver av mat eller korn/avling; Thesmoforos (θεσμός, thesmos: guddommelig order, uskrevet lov) som et kjennetegn på den siviliserte eksistens i jordbrukssamfunnet. Selv Demeter ofte er beskrevet som kun et gudinne for avlingen, var hun også en beskytter av ekteskapets hellighet, den religiøse lov, og som en fruktbarhetsgudinne også syklusen mellom liv og død. Hun var datter av Kronos og Rhea, og søster til Hestia, Hera, Hades, Poseidon og Zevs. Sammen med sin datter Persefone var hun sentral i de eleusinske mysterier som var eldre enn den olympiske pantheon, vist i homeriske hymner hvor hun påkalles som «den som fører frem årstidene», en antydning om at hun ble tilbedt lenge før de tolv olympiske guder. I skrifttavler på mykensk gresk i skriftspråket linear B som er datert til rundt 1400–1200 f.Kr., funnet ved Pylos, nevnes «de to herskerinnene og kongen», noe som kan være en henvisning til Demeter, Persefone og Poseidon. Hennes romerske tilsvarenhet er Ceres. Demeter og Persefone (også kalt for Kore, «jomfruen») ble vanligvis påkalt som to theo, «de to gudinnene». Demeters hovedmyte er forholdet til datteren Persefone hun hadde med Zevs. Da Hades tok Persefone til hustru og ned til sitt dødsrike, ble Demeter så fortvilet at hun nektet å gi avling til menneskene og sulten bredte seg. Menneskenes jamring fikk Zevs til å sende Hermes ned til Hades for å hente henne opp igjen. Hun fikk gå, men måtte være hos Hades en tredjedel av året. Demeter ble veldig glad og ga tilbake avlingene i den perioden hun hadde datteren hos seg. Dette er grunnlaget for årstidene. I henhold til den athenske retorikeren Isokrates, var de fremste gavene som Demeter ga menneskene: korn, for det gjorde dem forskjellig fra ville dyr; og mysteriene som gav mennesket høyere håp i dette livet og etterlivet.

Når måtte Persefone være hos Hades, ifølge gresk mytologi?

485_2035_2038

TV-drama som hjernetrim «Legion» tar utgangspunkt i X-Men-karakteren Legion, spilt av David Haller, og er en sjangerlek hvor vi aldri helt vet hva som er virkelig og hva som utspiller seg i figurens hode. LOS ANGELES (Dagsavisen): Tidligere var det viktig for serieskapere å lage TV som favnet bredest mulig, men i takt med at etterspørselen etter sofistikerte TV-dramaer har økt betraktelig, har det vokst frem en underskog av smale serier som utfordrer seeren intellektuelt på en helt ny måte. TV er blitt hjernetrim. – Det som er så fint med «Legion» er at selv om jeg forteller deg hva som skjer, så vet du fremdeles ikke hva som har skjer. Det er takknemlig i en spoiler-sammenheng, ler Noah Hawley, da vi møter ham i Los Angeles. Selv om serieskaperen åpenbart har det litt moro på egen bekostning, så er han inne på noe. Den surrealistiske og kritikerroste serien «Legion» er banebrytende både filmatisk og historiefortellende sett, og kan vel best beskrives som en visuell syretripp. Kort fortalt handler serien om David Haller, som har fått diagnosen schizofreni, men så viser det seg at det som egentlig feiler ham er at han har superkrefter, eller er det kanskje begge deler? Historien tar utgangspunkt i X-Men-karakteren Legion (Haller), men dette er ingen vanlig superheltserie. I stedet er «Legion» en sjangerlek, hvor vi aldri helt vet hva som er virkelig og hva som utspiller seg i Davids hode. Scenografien er et fyrverkeri av farger og stiler fra mange ulike tiår, så vi vet aldri helt hvor vi er eller når vi er. Og hvis dette høres komplisert ut, så er det helt riktig, selv om hovedplottene (som for eksempel klappjakt på legemet til en skurk) er rimelig lettfattelig i hver sesong. – Og min oppfatning er at hvis grunnmuren i fortellingen er sterk nok, så kan man leke seg med resten. Jeg tenker også at folk ikke trenger å skjønne alt heller, i stedet håper jeg de bare lar seg rive med, forklarer Hawley.

Hvor møter Dagsavisen Noah Hawley?

312_3162_1783

Stjernen protesterte mot VM-gullvinneren. Nå har han fått advarsel. FOTO: KIM HONG-JI / Reuters Den australske svømmeren Mack Horton (t.v.) har fått advarsel fra FINA etter at han ikke ville stå sammen med den kinesiske gullvinneren Sun Yang på seierspallen søndag. Sølvvinner Mack Horton (t.v.) protesterte mot gullvinneren, men poserte villig sammen italienske Gabriele Detti som tok bronsen. Grunnen er hans oppførsel under premieutdelingen på 400 meter fri. Horton nektet å dele seierspallen med Sun Yung etter at kineseren vant gullet på distansen søndag. Han ville verken gratulere kineseren eller bli fotografert sammen med ham med medaljene. BAKGRUNN: Nektet å dele podium med gullvinneren: – Det han har gjort, snakker for seg selv Horton mener at Sun ikke burde fått delta i VM etter at kineseren angivelig skulle ha ødelagt en blodprøve da dopingjegerne gjestet ham uanmeldt i fjor. Den episoden var i 2018. Sun fikk bare en advarsel av FINA for episoden. Denne avgjørelsen har Verdens antidopingbyrå (WADA) anket inn for Idrettens Voldgiftsrett (CAS). Hadde møte Styret i FINA har hatt et møte i Gwangju mandag og bestemt å sende en skriftlig advarsel til Det australske svømmeforbundet og Mack Horton, heter det i en pressemelding. – FINA respekterer utøvernes talefrihet, men det må skje på riktig måte. Som en stor idrettsorganisasjon må våre utøvere og deres ledere være klar over ansvaret og respektere FINAs regler, og ikke bruke FINAs arrangement til å vise personlige ytringer eller gester, står det. NORSK SVØMME-BRAGD: Supertalentet satte to norske rekorder i VM – øyner magisk grense Lee Jin-man / TT NYHETSBYRÅN Tidligere utestengt Sun og Horton har også at hatt en egen batalje utenfor bassenget tidligere. Australieren har flere ganger gått ut og beskyldt ham for å jukse. – Ikke alle liker meg. Jeg bryr meg ikke. Det er ok om man ikke respekterer meg personlig, men på en seiersseremoni burde man vise respekt for landet mitt, sa Sun. Kineseren var utestengt i tre måneder i 2014 etter å ha blitt tatt med et ulovlig middel. Han påsto medisinen var tatt på grunn av et hjerteproblem. Under OL i Rio banket Horton ham på distansen. (©NTB/100% Sport)

Når ødela Sun Yung en blodprøve?

35_297_298

Ganymedes (måne) Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner. Den er den syvende månen og den tredje galileiske månen utover fra Jupiter. Månen fullfører et omløp på 7,15 jorddager og har 1:2:4-baneresonans med månene Europa og Io. Diameteren på  km gjør Ganymedes til den største månen i solsystemet; 2 % større enn Saturns største måne Titan, som er nest størst. Massen er 2,02 ganger massen til månen. Ganymedes er 8 % større enn planeten Merkur, men massen er kun 45 % av Merkurs. Ganymedes er sammensatt av omtrent like mengder av silikatstein og vann i en fase av is. Månen er fullt differensiert med en jernrik flytende kjerne. Et saltvannshav antas å eksistere nær 200 km under overflaten, klemt mellom lag av is. Overflaten er sammensatt av to hovedtyper av terreng. Mørke regioner mettet med nedslagskratre er datert til fire milliarder år siden og dekker ca. en tredjedel av overflaten. Litt yngre, lysere regioner med avskjærende fordypninger og åsrygger dekker den resterende overflaten. Det lyse terrengets geologi skyldes trolig tektonisk aktivitet forårsaket av tidevannsoppvarming. Ganymedes er den eneste kjente satellitten i solsystemet med en magnetosfære, sannsynligvis dannet gjennom konveksjon i den flytende jernkjernen. Magnetosfæren er begravd i Jupiters mye større magnetfelt og er koblet til det gjennom åpne feltlinjer. En tynn atmosfære av oksygen inkluderer , og muligens (ozon) og en mindre bestanddel av hydrogen. Det er ukjent om en ionosfære er forbundet til atmosfæren. Ganymedes kan ha blitt observert av den kinesiske astronomen Gān Dé (甘德) sommeren 365 f.Kr. Den første sikre observasjonen ble gjort av Galileo Galilei den 7. januar 1610. Månens navn ble raskt foreslått av astronomen Simon Marius, og hentyder til den mytologiske Ganymedes, munnskjenken for de greske gudene og Zevs elsker i Olympos. Pioneer 10 var i 1973 det første romfartøyet som undersøkte Ganymedes i detalj, og det er blitt etterfulgt av seks andre romsonder.

Hvem kan ha observert Ganymedes i år 365 f.Kr?

99_769_770

Karl Martell Karl Martell Martell «hammeren» (født 23. august 686, død 22. oktober 741) var rikshovmester (maior domus), militær leder og reell hersker over de tre frankiske kongedømmene fra 718 og til sin død. Han er mest kjent for at han vant slaget ved Poitiers i 732, hvor han stoppet et maurisk invasjon ledet av den islamske guvernøren av al-Andalus. Med denne seieren satte han en stopper for videre muslimsk erobring i Frankrike. Karl var født i Herstal i det som nå er Vallonia i Belgia som sønn av den frankiske statsmannen Pipin av Herstal og adelskvinnen Alpaida. Han sikret sin krav på makt ved å etterfølge sin far som rikshovmester, makten bak tronen, i frankisk politikk. Ved å fortsette og bygge på sin fars politikk, gjenopprettet han den sentraliserte regjeringen i Frankerriket og startet en rekke militære kampanjer som gjenopprettet frankerne som de ubestridte herrer over hele Gallia. Etter gjenopprettet herredømmet i Gallia, vendte Karl oppmerksomheten mot utenlandske konflikter med den islamske trusselen inn i Vest-Europa. Arabiske og berbiske islamske styrker hadde invadert og erobret Hispania i 711, krysset Pyreneene (720) og underlagt seg Narbonensis (den sørligste delen av dagens Frankrike), en betydelig vestgotisk område (721–725). Etter periodiske utfordringer avanserte de islamske styrkene under Abdul Rahman Al Ghafiqi, muslimsk guvernør av al-Andalus, mot Gallia og deretter inn i Tours, «Gallias hellige by». I oktober 732 møtte den islamske hæren styrkene til Frank Martell, bestående av frankere og burgundere, på et sted mellom byene Tours og Poitiers, som førte til en avgjørende og historisk viktig frankisk seier kjent som slaget ved Tours (eller Poitiers). Slaget avsluttet de siste av de store islamske invasjonene i Frankerriket. Etter Tours tok Karl offensive grep, ødela festningene ved at Agde, Béziers og Maguelonne, angrep islamske styrker ved Nîmes, skjønt greide ikke å frigjøre Narbonne (737) eller å gjenerobre Narbonensis helt og holdent. Han fikk derimot betydelig framgang ved å etablere frankisk kontroll over germanske områder som Bayern, Alemannia, og Friesland, og tvang saksiske stammer til å betale tributt (738).

Hvem var faren til Karl Martell?

171_1308_1309

Stadskonduktør En stadskonduktør var en embetsmann på 1600-, 1700-, 1800- og første halvdel av 1900-tallet som ledet det kommunale bygningsvesenet med ansvar for grunnoppmåling, generaloppmåling og byregulering. Stadskonduktørembetet ble opprettet i København i 1690, Christiania 1740 og i Bergen 1830. Stadskonduktøren i København hadde også ansvar for tinglysing av fast eiendom, innkreving av skatter og avgifter og hadde matrikkelmyndighet. I Norge var Stadskonduktørembetet begrenset til oppgaver innen brannvesen, bygningsvesen og regulering. Med bygningslovgivningen (Christiania 1827, Bergen 1830) og senere felles bygningslovgiving for byene var en av stadskonduktørens oppgave å utforme målebrev over eiendommene i bykommunene. Målebrev var en forutsetning for tinglysning av skjøter ved salg av eiendomer. Stadskonduktøren var akademisk utdannet. Stadskonduktørens oppgaver er beskrevet i bygningslovene på 1800-talet. Ved salg av byeiendom hadde huseier plikt til å fremlegge målebrev over grunneiendommen. Huseier sendte rekvisjon om grunnoppmåling til byadministrasjonen, som fastsatte dato for oppmålingsforretningen. Ved oppmåling partene til å møte i marken for å påvise grensene. Partene medbragte eldre dokumenter og vitner for å bevise sine påstander. Stadskonduktøren var ansatt av kommunen, og hadde et avtaleforhold med kommunen når det gjaldt oppmålinger og grensesaker. Arbeidet som han utførte, fakturerte han direkte til grunneierne. Stadskonduktøren hadde også i oppgave å tegne og vedlikeholde generalkart over byens jurisdiksjon vanligvis i målestokk 1:1000 eller 1:2000. Den første norske stadskonduktør var Christian H. Grosch, som i 1827 ble tildelt stillingen som Christianias stadskonduktør. Stillingen var opprettet i 1713, men hadde ikke blitt besatt. I begynnelsen ble pliktene overdratt i 1739 til byens brannmester, som målte opp tomtene. Senere ble tilsyn med nybygging og utstikking av tomter overdratt til underfogdene. I 1832 ble Ole Peter Riis Høegh utnevnt til stadskonduktør i Bergen. Høegh tiltrådte forøvrig ikke stadskonduktørstillingen i Bergen før i 1835. Jacob C. Jersin var konstituert Stadskonduktør i Bergen 1830-35.

Hvor er stadskonduktørens oppgaver beskrevet?

2_34_34

Loke :For mannsnavnet, se Loke (navn) Loke og Idunns livsepler. Tegning av John Bauer, 1911. Loke (norrønt: Loki) opptrer i norrøn mytologi som en av æsene selv om han også er av jotneætt. Loke bor i Åsgard og ble i utgangspunktet respektert ettersom han hadde blandet blod med Odin selv. Loke er en eldre norrøn og særegen guddom som skiller seg ut i både kvalitet og i egenskaper, og er av stor betydning ved at han er knyttet opp til hovedgudene Tor og Odin. Hans forhold til de andre gudene varierer fra myte til myte: i noen hjelper han dem mens i andre opptrer han som enten tvilsom eller som direkte motstander. Hans mytologiske funksjon er som en luringgud, på engelsk karakterisert som «trickster». Lokes navn er ennå ikke, til tross for mange forsøk, blitt tilfredsstillende etymologisk forklart. På samme vis som det i forskningen er blitt framsatt flere ulike teorier om Lokes utvikling og opprinnelse, betydningen av den mytologien som omgir ham, den mulige forbindelsen mellom ham og luften eller ilden. Lokes betydning må hovedsakelig bli forstått i en kosmologisk sammenheng som gudenes totale avhengighet av jotnene, det vil si at Loke var en symbolsk representasjon av menneskenes avhengighet av naturens krefter og at disse sto i gjensidig likevekt med hverandre. Loke og mytologien som omga ham kjennes hovedsakelig fra mytene som er gjengitt i Den eldre Edda og som ble samlet sammen og nedskrevet på 1200-tallet, men mytologien bygger på eldre materiale. I tillegg finnes kilder som Den yngre Edda og Heimskringla, også samlet i samme tidsrom av islendingen Snorre Sturlason; runedikt fra Norge; fra skaldekvad; samt yngre overleveringer fra nordisk folkeminne. Kilder fra førkristen tid er langt mer usikre. Loke er antagelig avbildet med sammensydd munn på en stein i Snaptun i Danmark, to steinrelieffer i England; Kirkby Stephen-steinen og Gosforthkorset, og tilsvarende, men ingen stedsnavn eller kultsteder kjennes med hans navn.

Hvor bor Loke?

121_655_663

Den europeiske union Den europeiske union (EU eller Europaunionen) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa. Unionen har sitt historiske opphav i Det europeiske kull- og stålfellesskap som ble stiftet av seks land i 1951. Siden er virkeområdet utvidet til blant annet økonomisk politikk, arbeidsliv, distriktspolitikk, innvandring og miljøpolitikk. Unionen fikk sitt nåværende navn ved Maastricht-traktaten. Tidligere ble unionen kalt EEC og EF. EU styres av institusjoner som har fått delegert myndighet av medlemslandene, og er både overnasjonal og mellomstatlig i sin utforming. Mange saksområder håndteres mellomstatlig og krever enstemmighet. På noen saksområder har medlemslandene overført myndighet til fellesorganene, det gjelder særlig felles landbrukspolitikk, handelspolitikk og det indre marked. På disse områdene er EU overnasjonalt, og et flertall i ministerrådet kan binde medlemsstatene. EUs viktigste institusjoner er Europakommisjonen, Den europeiske unions råd, Det europeiske råd, Den europeiske unions domstol og Den europeiske sentralbank. Hvert femte år velger unionsborgerne representanter til Europaparlamentet, EUs eneste politiske institusjon der medlemmene er direkte folkevalgte. Kommisjonen, domstolen og parlamentet har særlig innflytelse på saksområder som håndteres overnasjonalt. Innenfor unionen er det blant annet utviklet et fellesmarked som krever fri bevegelighet for personer, varer, tjenester og kapital på tvers av medlemsstatenes nasjonale grenser. Grensekontroll er dessuten avskaffet innen Schengen-området, samtidig som kontrollen ved de felles yttergrenser er styrket. Unionen forvalter felles handels-, jordbruks- og fiskeripolitikk, og dessuten programmer for distriktsutvikling og sosial og økonomisk utjevning i Europa. I 1999 ble den felleseuropeiske myntenhet, euro, innført. Nitten medlemsstater har gått over til euro. Unionen har på noen området felles utenrikspolitikk i regi av dens operative utenrikstjeneste. For utenrikspolitiske spørsmål er det krav om enstemmighet blant medlemsstatene, og den enkelte medlemsstat kan føre sin egen utenrikspolitikk. Unionen (27 land) hadde i 2019 ca. 447 millioner innbyggere. Medlemmenes BNP utgjorde i 2007 til sammen 31 % av verdens bruttoprodukt (€17 / US$19,7 billioner) i 2018. Unionen representerer sine medlemsstater i Verdens handelsorganisasjon (WTO) (samtidig som medlemsstatenes respektive WTO-medlemskap opprettholdes), er deltager ved G8-møter, og er observatør i De forente nasjoners (FN) generalforsamling. 21 medlemsstater er tilsluttet Den nordatlantiske allianse (NATO).

Hvordan forkortes "Den europeiske union"?

623_2902_2910

Dramatiske scener: Her blir NFL-spiller slått med sin egen hjelm FOTO: Foto: David Richard / AP / NTB scanpix. Cleveland Myles Garrett slår Pittsburghs Mason Rudolph med motspillerens egen hjelm mot slutten av torsdagens NFL-kamp. Clevelands Myles Garrett (venstre) er i ferd med å slå Pittsburghs Mason Rudolph (uten hjem) med motstanderens egen hjelm. Kun åtte sekunder gjensto av kampen mellom lagene i den amerikanske fotballigaen da oppgjøret fikk en hektisk og utartet slutt. Etter at Clevelands Myles Garrett taklet Pittsburghs Mason Rudolph, fikk Garrett grepet om Pittsburgh-spillerens hjelm. Hjelmen ble revet av hodet til Rudolph og ble så brukt til å slå quarterbackens ubeskyttede hode. – Han kunne ha drept ham, skrev NFL-legenden Andre Reed på Twitter. He could of killed him. In the 17 years I played in the #NFL , never been more disturbed by the end of a game. #disappointed #notcool — Andre Reed (@Andre_Reed83) November 15, 2019 Ron Schwane / AP / NTB scanpix. – Det er feigt Situasjonen utartet etter at flere spillere fra begge lag kastet seg inn i slåsskampen, der det ble delt ut flere slag og spark mens dommerne forsøkte å skille spillerne. Rudolph pådro seg tidligere i sesongen hjernerystelse etter å ha blitt taklet bevisstløs i en kamp mot Baltimore. – Det var feigt gjort av Garrett, men det er greit. Jeg tar den. Men jeg kommer ikke til å trekke meg fra noen kamp på banen, sa Rudolph, som ikke ble skadd i bråket. Mistet hodet Det hele endte med at Garrett og Pouncey ble utvist, sammen med to andre spillere som ble med på slåsskampen. – Jeg gjorde en feil og mistet hodet. Det kommer til å skade laget. Jeg er takknemlig for at laget mitt forsvarte meg, men det burde ikke ha gått så langt. Det er min feil, sa Garrett. Mye tyder på at Garrett kan vente seg en utestengelse etter hendelsen. – Barbarisk, sa Fox-kommentator Troy Aikman. – Realiteten er at han (Garett) kommer til å bli utestengt. Vi vet ikke når og hvor lenge, men uansett vil det ramme laget vårt, sa Brown’ quarterback Baker Mayfield. Cleveland vant for øvrig kampen 21-7.

Når fikk Mason Rudolph en hjernerystelse?

194_1475_1476

Salomo Salomo (hebraisk: – Šĕlōmô, «fred»; gresk: – Solomṓn; arabisk: سُلَيْمَان – Sulaymān) var ifølge Bibelen sønn av David og hans etterfølger på tronen. Israels storhetstid var på sitt høyeste under ham, og han huskes for å ha bygget tempelet i Jerusalem. Han sies å ha vært usedvanlig rik og prektig, og landet opplevde utallige velsignelser under hans styre. Han skal ifølge 1. Kongebok kapittel 11 ha hatt rundt 700 hustruer og 300 elskerinner. Disse fikk ham til å bygge templer også for andre guder enn den jødiske. Salomo var sønn av David og Batseba og het opprinnelig Jeddidja. Han var nokså ung da han ble konge. Det fortelles at han i en drøm fikk høre at han kunne be Herren om noe, og han bad da om visdom. Derfor ble han en usedvanlig vis konge. Han holdt på med å bygge tempelet og andre bygninger i syv år. Han gjorde også mye for administrasjonen i riket. Det var hovedsakelig fred i riket i hans regjeringstid. Mot slutten av sin regjeringstid sies det imidlertid at han begynte å oppføre seg dårlig fordi han var blitt påvirket av noen av sine hustruer som tjente andre guder. Det førte til oppstander i riket. En natt kom en engel til Salomo, og sa han hadde handlet galt. Av den grunn skulle riket bli splittet. Men av hensyn til løftet som ble gitt til hans far David, skulle han få beholde riket til sin død. Etter hans død ble Israel delt i to riker. Salomos sønn var Rehabeam (1. Krønikebok 3: 10), men like etter hans tronbestigelse fulgte ti stammer Jeroboam og gjorde ham til konge. Derfor ble landet delt i tistammeriket i nord og tostammeriket i sør, hvor Rehabeam beholdt makten kun over Juda og Benjamin. Salomo regnes i jødisk og kristen tradisjon som forfatter av de fleste Ordspråkene, av hele Forkynneren og Høysangen, og noen av Salmene.

Hvor mange stammer fulgte Jeroboam etter Salomos død?

558_2485_2493

Mol og Sørum fortsetter å herje. Duoen er klar for EM-semifinale. Sandvolleyballspillerne Anders Mol (bildet) og Christian Sørum er klar for semifinale i EM. Foto: Pavel Golovkin / TT NYHETSBYRÅN I kvartfinalen ventet Julius Thole og Clemens Wickler, den tyske duoen som slo Mol og Sørum i VM-semifinalen i sommer. Lørdag var det tid for revansje. I EM-kvartfinalen vant den norske superduoen to strake sett. – Det var deilig å få revansje på tyskerne etter VM, sier Christian Sørum til Norges Volleyballforbund etter at semifinalebilletten var sikret. Lagene fulgte hverandre til 8-8 i det første settet. Da skaffet Mol og Sørum seg sakte, men sikkert den luken de trengte for å dra settet i land. Ledelsen på 12-9 skulle vise seg å være avgjørende for settet. Tyskerne var på det nærmeste ett poeng bak nordmennene etter dette, men klarte aldri hente nok poeng til å stjele settet fra Mol og Sørum. Settet endte 21-17. Lite feil Også i det andre settet fulgte tyskerne de norske gutta i starten, men Mol og Sørum fikk igjen luka de trengte for å kontrollere settet, og dermed kampen, inn. De norske gutta vant settet 21 – 15. I semifinalen venter Piotr Kantor og Bartosz Losiak fra Polen. – Det blir en veldig tøff kamp, men vi ser fram til det, sier Mol. Semifinale og finale spilles søndag. Regjerende mestre Mol og Sørum er regjerende europamestre og favoritter til å vinne EM nok en gang. Den norske duoen har herjet i verdensserien denne sesongen. Mol og Sørum har tre turneringsseire på rad og er rangert som verdens beste par. Nylig vant de sin tiende seier i verdensserien (femstjernersturnering i Wien). Tidligere i EM har de vunnet 21-14, 20-22, 15 – 12 over Alexander Huber/Christoph Dressler fra Østerrike, 21-13, 21 – 7 over russerne Ruslan Bykanov og Valerij Samodaj og 21-14, 26 – 24 mot den sveitsiske duoen Adrian Heidrich og Mirco Gerson. Torsdag skulle de møtt Martins Plavins og Edgars Tocs, men latvierne trakk seg fra kampen som følge av skade.

Hvem er regjerende mestre i EM?

661_3801_3655

Politiets håndtering av moskéangrepet i Bærum skal evalueres Philip Manshaus er siktet for terror etter at han forrige lørdag tok seg inn i Al-Noor-moskeen på Skui i Bærum og løsnet skudd. Nå skal politiets håndtering av angrepet evalueres. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix – Beslutningen om at vi skal sette ned et eksternt ledet utvalg til å evaluere oss, er tatt i samråd mellom Oslo politidistrikt, PST og Politidirektoratet (POD), sier politidirektør Benedicte Bjørnland i en pressemelding. Det er foreløpig ikke avgjort hvem som skal gjennomføre evalueringen, og mandatet for den er heller ikke ferdigstilt ennå. – Vi tar angrepet på stort alvor. Vi har rutiner for intern evaluering, men vi er enige om at det også er viktig med et kritisk blikk utenfra, slik at vi kan lære mest mulig og løse oppdraget vårt bedre, sier Bjørnland. Fikk tips om siktet Terrorsiktede Philip Manshaus har uttrykt høyreekstreme holdninger, blant annet i form av hyllest av Vidkun Quisling, og han har vist innvandrerfiendtlige holdninger, ifølge politiet. PST fikk tips om 21-åringen for et år siden. Manshaus er også siktet for å ha drept sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17). Visepolitimester Bjørn Vandvik i Oslo har vedgått at politiet kunne gjort mer for å forhindre hendelsen. Etter bekymringsmeldingen som kom i fjor, kontaktet ikke politiet siktede eller familiemedlemmer. Politidirektoratet viser i pressemeldingen til at det ved større hendelser er etablert praksis at det i etterkant blir gjort evalueringer. Politidirektoratets rolle ved større hendelser er å koordinere tiltak på tvers av politidistrikter, men også å iverksette nasjonale tiltak. Slår sammen evaluering PST skal allerede ha vært i gang med å planlegge en evaluering da politiets initiativ kom. – Å slå disse evalueringene sammen er en god løsning, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold i pressemeldingen. Lørdag ble Manshaus avhørt i tre timer. Han skal han ha forklart at han ønsket å skremme muslimer. Det er ikke ventet at det blir gjort nye avhør før onsdag neste uke.

Hvem har Philip Manshaus ønsket å skremme?

573_2587_2595

Harme i Spania over frifinnelse for voldtekt av tenåringsjente Mennene ble i en domstol i Barcelona frifunnet for voldtekt, men dømt til fengsel for seksuelt misbruk. Den 14 år gamle jenta var ifølge retten så full at hun var i bevisstløs tilstand under overgrepet. Retten mener derfor at mennene ikke måtte bruke makt eller vold, og dermed ikke kan dømmes for voldtekt. Ifølge spansk lov kan en lovovertredelse kun sees på som voldtekt eller seksuelt overgrep om det brukes fysisk vold eller trusler, skriver BBC. – Skandale Domstolens kjennelse vekker sinne og oppgitthet i Spania. Barcelonas ordfører Ada Colau fordømmer kjennelsen og kaller den skandaløs. – Jeg er ikke dommer og jeg vet ikke hvor mange år i fengsel de fortjener. Men jeg vet at dette ikke er misbruk, dette er voldtekt, skriver hun på Twitter. En rekke kvinnegrupper og juridiske eksperter krever nå at straffeloven endres. – Problemet er ikke dommen, men straffeloven i seg selv, sier Montserrat Comas i advokatgruppen Jurister for demokrati i Catalonia. Skjerpet straff i annen sak Til tross for at de fem mennene ble frifunnet for voldtekt, ble likevel dømt til mellom ti og tolv års fengsel. Hadde de blitt dømt for grovt overgrep eller voldtekt ville en dom vært på mellom 15 og 20 år. Avgjørelsen i kommer til tross for at Spanias Høyesterett i juni i år skjerpet straffen for fem menn til 15 års fengsel for gjengvoldtekt av en 18 år gammel kvinne. Heller ikke der mente retten at det ble brukt vold, men Høyesterett konkluderte med at offeret befant seg i en overgrepssituasjon som førte til at hun underkastet seg. Norsk lov Spanias statsminister utnevnte i fjor et panel som skal gå gjennom landets voldtektslov. Norsk voldtektslov omfatter blant annet seksuell omgang med noen som er bevisstløs, sover eller er så full at de ikke er i stand til å vise at de ikke har lyst.

Hva skrev Barcelonas ordfører på Twitter?

614_2841_2849

Mer T-banekaos enn ventet SISTE: T-banetrafikken var i gang igjen på østkanten ved 08.30-tiden søndag. Det innebærer at det ikke er andre avvik enn planlagt buss for bane mellom Tøyen og Brynseng. T-banepassasjerene hadde belaget seg på buss for bane mellom Brynseng og Tøyen fra lørdag morgen. Dette på grunn av planlagt vedlikehold, men må nøye seg med enda mer busskjøring på grunn av en avsporing ved Helsfyr T-banestasjon ved 21.30-tiden lørdag. Fakta: Slik påvirker T-banearbeidet deg Fra lørdag 3. til søndag 18. august skal Sporveien utføre arbeid i tunnelene mellom Tøyen og Brynseng. Det betyr endringer for T-banelinjene 1, 2, 3 og 4. T-banen vestfra vil snu på Tøyen, mens den østfra vil snu på Brynseng. T-banestasjonene på Ensjø og Helsfyr betjenes ikke i denne perioden. Busslinje 95 kjører mellom Brynseng og Tøyen i hele perioden. Bussene stopper ved disse holdeplassene: Brynseng T (snuplassen ved stasjonen) Helsfyr T (kun retning Tøyen, midlertidig holdeplass på broen over E6) Fyrstikktorget (kun retning Brynseng, som linje 21 i Grenseveien) Ensjø (som linje 5N i Ensjøveien) Tøyen (som linje 20 i Kjølberggata) For mer informasjon: Sjekk Ruters nettsider. Det er søndag morgen buss for bane også mellom Tveita og Tøyen. Dette rammer passasjerene på linje to til Ellingsrudåsen. Passasjerer på linje 3 til Mortensrud må gå av på Hellerud T-banestasjon og ta buss for bane derfra. Linje 4 fra Bergkrystallen var innstilt fra Høyenhall til Brynseng i begge retninger søndag morgen, men kunne gå igjen ved 07.30-tiden. – Det er skader på en strømskinne på grunn av avsporingen. Vi jobber nå for å reparere feilen og regner med at dette blir gjort innen en time, sier Thomas Ege, pressevakt i Sporveien ved 07.45-tiden. Han kan fortelle at det er satt opp taxier i tillegg til busser for å frakte passasjerer. Det at problemene kommer på toppen av planlagt stopp mellom Tøyen og Brynseng, er ingen ideell situasjon. – Det er ingen ideell situasjon for oss. Vi jobber på spreng for å få i gang trafikken igjen, sier Ege. Ved 08.30-tiden var T-banetrafikken i gang igjen som planlagt.

Hvilke linjer får endringer på grunn av planlagt arbeid mellom Tøyen og Brynseng?

656_3774_3628

Svindals siste renn utsatt én time på grunn av tåke Vanskelige forhold satte Åre-utforen i fare. FOTO: DANIEL STILLER / BILDBYRÅN Mye snø og tåke gjorde det vanskelig å gå avviklet utforrennet. DANIEL STILLER / BILDBYRÅN Løypa i Åre sett fra målområdet like etter klokken 13 lørdag. Erlend Nesje Slik så det ut i målområdet i Åre like etter klokken 13 lørdag. Erlend Nesje Kronprins Haakon besiktet VM-løypa i Åre lørdag. Poppe, Cornelius / NTB scanpix ÅRE/OSLO: Svindal og co. skulle kjøre VM-utfor kl. 12.30, men rett før starten skulle gå kom beskjeden om at rennet ble utsatt med en halvtime. Dette var på grunn av tåke i løypa. Et kvarter senere bestemte juryen at rennet ble utsatt til kl. 13.30. Utsettelsene kom etter at juryen først kom frem til at det var forsvarlig å kjøre utforrennet. Det har også startet å snø igjen i VM-bakken. Det snødde kraftig i Åre natt til lørdag, og det førte til at juryen tidligere i dag kortet ned løypa fra 3122 meter til 2172 meter. Rennet vil dermed gå fra bakkens super-G-start. Svindal og resten av alpinistene besiktet løypa som vanlig kl. 10.30, foran det som skal være 36-åringens siste renn som alpinist. Nordmannen varslet før VM at han gir seg etter fartsdisiplinene i Åre. Kronprins Haakon fikk også se løypa på nært hold før dagens renn. Kronprinsen kjørte rolig ned utforløypa sammen med alpinsjef Claus Ryste. At kronprins Haakon sjekket ut løypa i forkant kan være en fordel for Svindal. Kronprinsen besiktiget også løypa da Svindal tok gull i Pyeongchang-OL i fjor. Det er kombinasjonen vind, snø og tåke som skapte usikkerhet foran dagens renn. På fredagens trening var for øvrig Kjetil Jansrud femte raskest av samtlige løpere. Han var 0,23 sekunder bak italieneren Dominik Paris, som kjørte aller raskest. Aksel Lund Svindal ble nummer 10 og Aleksander Aamodt Kilde nummer 11. Følg rennet direkte her fra 13.30:

Hvor lang var løypa før juryen kortet den ned?

83_459_463

Mesopotamia Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) stammer fra oldgresk og betyr landet mellom (μεσο mesos) flodene (ποταμός potamos), og sikter til området mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak. Siden omkring 5000 f.Kr. har det eksistert byer og palasser fra forskjellige kulturer i Mesopotamia. Den første kjente kulturen i området var den sumeriske, som omfattet blant annet Ur-kulturen og Uruk-kulturen. Arkeologiske utgravninger i det nordlige Mesopotamia har riktignok påvist eldre kulturer, men den sumeriske sivilisasjon regnes som den eldste veldokumenterte, da det er funnet tallrike leirtavler med sumerisk kileskrift som beskriver et velfungerende samfunn. Området var den gang lenge delt i to: Assyria og Babylonia. Det nordlige Mesopotamia var inntil omkring 600 f.Kr. bebodd av assyrerne med sentrum i området omkring byene Mosul (det daværende Ninive), Arbil og Tikrit, mens Babylonia lå i det sydlige Mesopotamia, hvilket vil si i området mellom det nåværende Bagdad og Basra. Mesopotamia har siden vært under blant annet gresk innflytelse, inntil araberne erobret området i år 656. I 1534 ble området overtatt av tyrkerne i Det osmanske riket. Under den 1. verdenskrig, i 1915, forviste britene tyrkerne og tok herredømme over det nåværende Irak. Herredømmet vedvarte inntil 1932, da Irak erklærte sin selvstendighet. Fra forhistorie til historie (8000–3000 f.Kr.) Omkring 8000 f.Kr. begynte mesopotamierne å dyrke jorden, ta i bruk lokale planter og temme ville dyr. Disse kunnskapene hentet de fra naboområder oppe i fjellsidene rundt Mesopotamiasletten – fra den såkalte fruktbare halvmåne. Jordbruket krevde hard arbeidsinnsats og reduserte levealderen, men økte matmengden betydelig. Tross hardt arbeidspress og økt sykdomstilfang fra husdyr, vokste likevel befolkningen merkbart. Neolittiseringsprosessen var i gang; menneskene var ikke lenger nødt til å basere seg på sanking og jakt, og kunne nå selv dyrke jorda. Se også artikkel Den fruktbare halvmåne. Halafperioden Deretter flyttet mange ned fra de nordlige høydene til de frodige grønne viddene i det nordlige Mesopotamia, der nedbørsmengden var stor. Det var derfor ikke nødvendig å etablere et omfattende kunstvanningssystem som i syd; og frem mot 6000 f.Kr. strakk primitive byer seg i en bue fra de armenske høydene i vest til Zagrosfjellene i øst.

Hvorfor trengte en ikke å lage kunstige vanningssystemer i viddene nord i Mesopotamia?

39_329_330

Henrik II av England Henrik II av England (født 5. mars 1133, død 6. juli 1189) styrte som konge av England (1154–1189), greve av Anjou, hertug av Normandie, hertug av Aquitaine, hertug av Gascogne, greve av Nantes, lord av Irland og kontrollerte til ulike tider deler av Wales, Skottland og vestlige Frankrike. Henrik var den første av Huset Plantagenet til å styre England, og var oldebarn av den normanniske Vilhelm Erobreren. Henrik var den første som benyttet tittelen «konge av England» – i motsetning til «konge av de engelske». Han ble i sin samtid også kalt for Henrik Curtmantle, «kortkåpe», fordi han benyttet en kåpe som var kortere enn hans forgjengere. Henrik II var den første av Angevin-kongene i England, og en av de mest effektive av Englands monarker. Han overtok tronen i kjølvannet av kaoset som Stefans regime hadde ført til. Henrik overlevde kriger, opprør, strid til han kunne herske et av de mektigste europeiske kongedømmer i middelalderen. Han reformerte det normanniske styret og skapte en regjering og en administrasjon som var dyktig og selvgående, også i de tider da kongen var utenlands. Adelen hadde under Stefan manipulert føydal lov for å underminere kongelig autoritet, og Henrik II satte i gang mange reformer som svekket de tradisjonelle føydale båndene og styrket kongens posisjon. Festninger som var blitt reist under borgerkrigen ble revet. Økt beskatning erstattet stor grad militærtjeneste som vasallenes viktigste plikt, noe som gjorde kongen mindre avhengig av adelen, og som uansett var mindre interessert i å utkjempe en krig utenfor England. Henrik utvidet sitt område på De britiske øyer på to måter. Først tok han Cumbria og Northumbria fra Malcolm IV av Skottland, og fastsatte grensen i nord. Hans kampanjer i Wales var mindre vellykte og innebar ikke erobring, men han invaderte Irland og sikret engelsk tilstedeværelse og overherredømme på øya. De besittelser som han hersket over på kontinentet, og som han satte sine sønner til å herske over som sine vasaller innbefattet de følgende land: Bretagne, Maine, Poitou, Touraine, Gascogne, Anjou, Aquitaine, og Normandie. Henrik II var teknisk sett en føydal vasall av den franske kongen, men i virkeligheten eide han større områder, hadde større inntekter og var langt mektigere enn sin franske overherre.

Hvor sikret Henrik II engelsk tilstedeværelse og overherredømme?

22_180_181

Asteroidebeltet Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter. Beltets utallige irregulært formede legemer kalles asteroider eller småplaneter. Det kalles også «hovedbeltet» for å skille det fra nærjordsasteroider og trojanske asteroider. De fire største asteroidene Ceres, 4 Vesta, 2 Pallas og 10 Hygiea, har en gjennomsnittsdiameter på over 400 km, og utgjør omkring halvparten av beltets masse. Ceres, asteroidebeltets eneste identifiserte dvergplanet, har en diameter på 975,6 km. De gjenværende legemene varierer i størrelse ned til støvpartikler. Materialet i asteroidebeltet er så spredt at sannsynligheten for at en romsonde skal kollidere med en asteroide er mindre enn én til én milliard. Så langt har 12 ubemannede romsonder passert gjennom det uten kollisjoner. Kollisjoner mellom større asteroider har likevel dannet asteroidefamilier med beslektede baneegenskaper og sammensetning. Omtrent en tredjedel av asteroidene tilhører en asteroidefamilie. Av mellom 20 og 30 kjente familier kan nevnes Flora, Eunomia, Koronis, Eos, Themis, Vesta, Hungaria og Phocaea-familiene. Kollisjonene har frembragt det fine støvet som danner en stor del av zodiakallyset. Enkeltasteroider kategoriseres etter spekteret, og de fleste er karbonholdige (C-type), silikate (S-type) og metallrike (M-type). Et lite fåtall er basalte (V-type), diogenitter (J-type) eller har andre sammensetninger. Oppdagelsen av asteroidebeltet ble utløst av observasjonen av et tilsynelatende mønster i planetenes avstander fra solen. I 1766 ble Titius–Bodes lov formulert som et matematisk forsøk på å definere en sammenheng mellom avstandene. Formelen viste et «gap» eller en manglende planet mellom Mars og Jupiter, og i 1801 ble deretter Ceres oppdaget. Loven betraktes idag vanligvis som en tilfeldighet, og ingen modell for avstandene er generelt akseptert. I 1802 ble det også formulert en teori om at beltet er restene av en ødelagt planet. Heller ikke denne teorien har allmenn støtte idag. Den rådende teorien er at asteroidebeltet ble dannet fra den opprinnelige soltåken som en gruppe av planetesimaler, forløperne til protoplanetene og deretter planetene. Mellom Mars og Jupiter ble protoplanetene for mye påvirket av baneenergi fra kjempeplanetens gravitasjonskraft til å samles til en planet. Kollisjonene ble for kraftige, og i stedet for å slå seg sammen ble planetesimalene og de fleste av protoplanetene spredt. Det meste av asteroidebeltets masse er derfor forsvunnet siden dannelsen av solsystemet. Noen fragmenter fant veien inn i det indre solsystemet som meteorittnedslag på de indre planetene. Asteroidebanene påvirkes fremdeles når omløpsperioden rundt solen danner en baneresonans med Jupiter. Ved disse baneavstandene oppstår et kirkwoodgap når de føres inn i andre baner.

Hva er diameteren til dvergplaneten Ceres?

552_2439_2445

To menn i 20-årene siktet etter at en bil havnet på toglinja lørdag kveld Nært: Togfører var ikke varslet om at det lå en bil på linjen, før vedkommende så den selv og utførte en kontrollert nedbremsing. Foto: Lars Lilleby Macedo Materielle skader: Bilen ser ut til å ha fått hard medfart da den havnet på toglinja. Foto: Leif Arne Holme Lørdag klokken 21.45 meldte politiet på Twitter om en bilulykke i Steinkjer. Bilen, som kom kjørende på E6 skal ha hatt høy fart da den mistet kontroll, kjørte over en jordvoll og deretter ble liggende på toglinja i området Sørlia i Steinkjer. Airbager i bilen ble utløst og de to involverte i ulykken skal ha kommet seg ut på egenhånd. Politi, brannvesen og ambulanse rykket ut til stedet. Kjørt til sykehus De to ble fraktet til sykehus før politiet ankom stedet, opplyser politiets operasjonsleder, Trond Hangaas, klokken 21.54. Politiet hadde da fortsatt ikke avhørt vitner på stedet og de to i bilen. Klokken 23.52 meldte Sykehuset Levanger at begge de to involverte slapp fra ulykken med lettere skader, ifølge Trønder-Avisa. Begge de involverte er menn i 20-årene. - Vitner skal ha sett bilen snurre i lufta før den traff toglinja. Det var uklart hvem av de to som hadde kjørt bilen, og det ble derfor tatt blodprøve av begge to, sier Kjersti Lysholm, politifaglig etterforskningsleder ved Felles straffesaksinntak (FSI) til Adresseavisen søndag formiddag. Trafikken på veiene gikk som normalt forbi ulykkesstedet. Togtrafikken ble stanset, men åpnet igjen før midnatt, opplyser pressevakt i Bane Nor, Dag Svinsås søndag formiddag. - Stanset 25-30 meter unna bilen Ifølge pressesjef i Vy, Åge-Christoffer Lundeby, var det lokaltoget fra Steinkjer til Lundamo som måtte stanse for bilen som lå på jernbanelinja. - Det var en kontrollert nedbremsing og toget stanset 25-30 meter fra der bilen lå, sier pressesjefen. Lokfører ble på forhånd ikke varslet om ulykken, men så det selv i god tid uten at det oppsto noen dramatisk situasjon. Toget kjørte tilbake til Steinkjer i påvente av at nødetatene skulle rydde opp, opplyste Lundeby til Adresseavisen lørdag kveld.

Hvem er presseansvarlig for Vy?

584_2665_2673

Corbyn trapper opp kampen mot brexit uten avtale Jeremy Corbyn skal i samtale med andre politikere tirsdag for å se hvordan han kan hindre at britene forlater EU uten en avtale. Foto: Frank Augstein / AP / NTB scanpix På Corbyns gjesteliste står ikke bare andre opposisjonspolitikere, men også moderate, EU-vennlige medlemmer av Det konservative partiet. – Jeg håper vi kan komme fram til en velfungerende løsning og få med oss andre fra hele spekteret i Parlamentet som ser farene ved en brexit uten avtale, skrev Corbyn i et innlegg i avisen The Independent mandag. – Prisgitt Trump – Jeg vil gjøre alt for å hindre en brexit uten avtale, skriver Labour-lederen, som blant annet er bekymret for statsminister Boris Johnsons tilnærming til USAs president Donald Trump. Corbyn mener «en hard brexit i virkeligheten er en Trump-avtale-brexit» – Det vil ikke gi oss selvråderetten tilbake, men vi vil være prisgitt Trump og amerikanske storselskaper, skriver han, med henvisning til en mulig fremtidig frihandelsavtale mellom USA og Storbritannia. Selv mener han et nyvalg er den beste muligheten for å hindre at britene forlater EU uten en sluttavtale. Andre parlamentarikere har luftet tanken om å lovfeste en utsettelse av brexit. Samles neste uke Parlamentet trer ikke sammen før til neste uke, men brexitmotstandere har diskutert hva de skal gjøre helt siden Johnson tok over etter Theresa May og gjentok løftet om å ta britene ut av unionen 31. oktober – med eller uten en avtale. Johnson har sagt at han ønsker en ny og bedre avtale med EU, men at det viktigste er å unngå flere utsettelser. Corbyn har sagt han vil stille mistillitsforslag mot Johnson så fort det lar seg gjøre og har tilbudt seg å lede en overgangsregjering dersom forslaget blir vedtatt. En av utfordringene med den løsningen er at flere av dem som vil stikke kjepper i hjulene for Johnsons brexitprosess, slett ikke vil ha Corbyn som statsminister.

Hva mener Corbyn er den beste muligheten for Storbritannia å forlate EU uten en sluttavtale?

629_2941_2949

Mistet landslagsplassen før sommeren – fredag slo han verdenseliten FOTO: Jan Kåre Ness / NTB scanpix Håvard Solås Taugbøl kunne løfte staven i jubel etter å ha vunnet spurten i Sandnes. SANDNES: Da Norges Skiforbund i vår bestemte seg for å legge ned landslagssatsingen for herrerekruttene, gikk det utover de nest beste langrennsløperne i Norge. Blant dem er Håvard Solås Taugbøl. Fredag viste 25-åringen at han kan hamle opp med flere av de beste i verden, i alle fall på rulleski. For under 15-kilometeren i Sandnes parkerte han romkamerat og sprintkompis Sindre Bjørnestad Skar, og stakk av med seieren. – Jeg er egentlig sprinter, så jeg var litt spent på å spurte sånn etter 15 kilometer, sier Taugbøl. Kvisle forsøkte seg De første syv rundene av det 15 kilometer lange rulleskiløpet gikk i samlet tropp, men med ti runder igjen fikk Erland Kvisle en luke til de andre og han sparte ikke på kruttet. 23-åringen peiset på, og to runder senere hadde han fått en luke på 8,3 sekunder. At en Asker-løper skulle sette an tonen i Sandnes, var ikke populært blant de lokale løperne. Seks runder før slutt giret Sindre Folkvord opp og dro med seg resten av feltet. Etter én runde hadde Sandnes-løperen spist inn Kvisles forsprang, og feltet var igjen samlet. SETT DENNE? I 2016 ble Blinkfestivalen anmeldt til likestillingsombudet. Nå har den tatt grep. – Utrolig kult Inn mot de siste to rundene forsøkte russiske Sergeij Belov å sette opp tempoet, men Bjørnestad Skar og Solås Taugbøl lot ham ikke få noen luke. De to kamphanene holdt seg i front helt inn på oppløpet. Der viste Taugbøl seg som den sterkeste spurteren, da han sikret seieren foran Skar. – I dag var det rett og slett utrolig kult å gå, og det er ekstra stas når man greier å dra seieren i land, sier Taugbøl. Bjørnestad Skar ble nummer to, mens Kasper Stadaas tok tredjeplassen. I kvinnenes 10 kilometer fellesstart stakk stortalentet Helene Fossesholm (18) av med seieren, etter at hun slo Ingvild Flugstad Østberg på oppløpet.

Når fikk Blinkfestivalen en anmeldelse fra likestillingsombudet?

561_2510_2518

Kolstad er ute av cupen etter slitekamp Kolstads Daniel Brandmo (t.h.), her sammen med Simen Lyse, i en kamp tidligere i år. Foto: EVEN BERTHELSEN Onsdag kveld spilte Kolstad fjerde runde i NM-cupen i håndball. På Nadderud Arena hadde de et håp om å gå hele veien, men ble møtt av et sterkt Haslum som gjorde det til en slitekamp. Ledet tidlig Haslum har lange håndballtradisjoner og i mange år var bærumslaget Norges beste. Fjorårets sesong ble derimot svak, men i høst har de signert flere spennende spillere. Det var derfor stor spenning før kampen. Kolstad markerte seg tidlig og ledet med flere mål etter de første minuttene. Etter knappe 20 spilte minutter av kampen, klarte Haslum å ta igjen trønderne og begge lag hadde scoret ni mål hver. Det tok ikke mange minuttene etter før Haslum tok over ledelsen, og lagene gikk inn i pausen med stillingen 14-13 til Haslum. Slitekamp Da andre omgang startet igjen, spilte lagene jevnt gjennom hele første del av omgangen. Bom på straffe og bom på hundreprosentsjanser i løpet av de første fem minuttene, hjalp ikke Kolstad stort. Etter første halvdel av andre omgang økte Haslum ledelsen betraktelig på få minutter, og trønderne ble liggende under med fire ganske raskt. Til slutt endte kampen 30-26 til Haslum, og Kolstad er derfor ute av cupen. Rødt kort og beste spiller Rasmus Hedegaard Carlsen ble kåret til Kolstads beste spiller etter å ha scoret åtte av Kolstads mål i kampen. – Det var en tøff kamp med høy intensitet. Vi sliter innimellom og spesielt med forsvarsspillet, men for det meste gjør vi det greit, sa Hedegaard Carlsen etter kampen. I tillegg til bestemannspris og flere mål, fikk dansken et rødt kort da det sto igjen fem minutter på klokka. – Jeg mener det var litt tøft dømt av dommerne. Vi var to om hendelsen, og burde fått to minutter. Men det var slik det endte, sa en tydelig preget Hedegaard Carlsen. Forrige kamp NM-kamp mot Nærbø, ble Kolstads William Aar sittende lenge på benken, etter å ha pådratt seg belastningsskaden «jumper’s knee». Onsdag var han derimot å se på banen igjen og fikk satt inn ett mål.

Hvordan spilte Haslum og Kolstad i første halvdel av andre omgang?

22_185_186

Asteroidebeltet Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter. Beltets utallige irregulært formede legemer kalles asteroider eller småplaneter. Det kalles også «hovedbeltet» for å skille det fra nærjordsasteroider og trojanske asteroider. De fire største asteroidene Ceres, 4 Vesta, 2 Pallas og 10 Hygiea, har en gjennomsnittsdiameter på over 400 km, og utgjør omkring halvparten av beltets masse. Ceres, asteroidebeltets eneste identifiserte dvergplanet, har en diameter på 975,6 km. De gjenværende legemene varierer i størrelse ned til støvpartikler. Materialet i asteroidebeltet er så spredt at sannsynligheten for at en romsonde skal kollidere med en asteroide er mindre enn én til én milliard. Så langt har 12 ubemannede romsonder passert gjennom det uten kollisjoner. Kollisjoner mellom større asteroider har likevel dannet asteroidefamilier med beslektede baneegenskaper og sammensetning. Omtrent en tredjedel av asteroidene tilhører en asteroidefamilie. Av mellom 20 og 30 kjente familier kan nevnes Flora, Eunomia, Koronis, Eos, Themis, Vesta, Hungaria og Phocaea-familiene. Kollisjonene har frembragt det fine støvet som danner en stor del av zodiakallyset. Enkeltasteroider kategoriseres etter spekteret, og de fleste er karbonholdige (C-type), silikate (S-type) og metallrike (M-type). Et lite fåtall er basalte (V-type), diogenitter (J-type) eller har andre sammensetninger. Oppdagelsen av asteroidebeltet ble utløst av observasjonen av et tilsynelatende mønster i planetenes avstander fra solen. I 1766 ble Titius–Bodes lov formulert som et matematisk forsøk på å definere en sammenheng mellom avstandene. Formelen viste et «gap» eller en manglende planet mellom Mars og Jupiter, og i 1801 ble deretter Ceres oppdaget. Loven betraktes idag vanligvis som en tilfeldighet, og ingen modell for avstandene er generelt akseptert. I 1802 ble det også formulert en teori om at beltet er restene av en ødelagt planet. Heller ikke denne teorien har allmenn støtte idag. Den rådende teorien er at asteroidebeltet ble dannet fra den opprinnelige soltåken som en gruppe av planetesimaler, forløperne til protoplanetene og deretter planetene. Mellom Mars og Jupiter ble protoplanetene for mye påvirket av baneenergi fra kjempeplanetens gravitasjonskraft til å samles til en planet. Kollisjonene ble for kraftige, og i stedet for å slå seg sammen ble planetesimalene og de fleste av protoplanetene spredt. Det meste av asteroidebeltets masse er derfor forsvunnet siden dannelsen av solsystemet. Noen fragmenter fant veien inn i det indre solsystemet som meteorittnedslag på de indre planetene. Asteroidebanene påvirkes fremdeles når omløpsperioden rundt solen danner en baneresonans med Jupiter. Ved disse baneavstandene oppstår et kirkwoodgap når de føres inn i andre baner.

Hvilken dvergplanet ble oppdaget i 1801?

501_2132_2135

Tidligere troféjeger Stein Erik Hagen om Øivind Tidemandsens løvejakt: – Jeg fordømmer ingen Stein Erik Hagen forteller at han er ferdig med troféjakt. Dyrene han har skutt er satt på lager. (Foto: Per Ståle Bugjerde) Da DN var på besøk på Øivind Tidemandsens kontor i 2011, lå det en løvefell på gulvet. Den hadde han skutt selv, men tok så mye plass at han ikke kunne ha den hjemme. I 2018 importerte han en ny løve. (Foto: Brian Cliff Olguin) Øivind Tidemandsen ville ikke sende over trofébilde fra løvejakt fordi han ikke føler det representerer jakten han står for. I stedet viste han frem antilopejakt i Namibia. (Foto: Privat) Troféjakt. Daglig leder Vegard Eriksen driver Mylla Jaktturer. Han forteller at den vanligste jakten for nordmenn i Afrika er etter antiloper eller bøffel. Her er han på jakt i Sør-Afrika. (Foto: Mylla Jaktreiser) – Nei, jeg er blitt for gammel for troféjakt. Det får holde med rypejakt, sier Orkla-eier, investor, kunstsamler, og tidligere troféjeger Stein Erik Hagen. Tirsdag skrev DN at XXL-sjef Øivind Tidemandsen i fjor importerte en selvskutt løve fra Sør-Afrika. Løver er utrydningstruet på verdensbasis, men dyret Tidemandsen skjøt var avlet opp for å skytes. Han fikk likevel hard kritikk både fra professor Ragnhild Sollund ved Universitetet i Oslo som kalte det «en ren henrettelse» og leder Siri Martinsen av dyrevernsorganisasjonen Noah, som kalte det «helt uakseptabelt». XXL-sjefen er imidlertid ikke den eneste milliardæren som har vært på troféjakt i Afrika. I et intervju med Aftenposten i 2008 fortalte Hagen at han hadde en løvefell liggende hjemme. – Jeg mener jeg kan si at jeg har tatt «Big Five», men skjøt en flodhest i bushen istedenfor neshorn, som bare går inngjerdet nå. Det er ikke jakt å skyte inngjerdede dyr. Jeg har aldri vært så redd i mitt liv, som da jeg skjøt flodhesten, sa Hagen.

Hvem er leder i Noah?

36_303_304

Klasehodepine Klasehodepine eller clusterhodepine (CH) (av eng. cluster headache) er en smertefull hjernelidelse som, i henhold til den internasjonale klassifiseringsstandarden , tilhører gruppen av trigeminal-autonome kefalalgier (TACs). Klassifiseringen utarbeides og vedlikeholdes av Headache Classification Committee og publiseres i regi av International Headache Society (IHS). Lidelsen er relativt sjelden og kjent som en usedvanlig smertefull nervelidelse, med en prevalens i Norges befolkning på omkring innbyggere. Den er også kjent under pseudonymet selvmordshodepine. «Cluster Headache Awareness Day» er en internasjonal årlig begivenhet som retter søkelyset på klasehodepine. Dagen arrangeres over hele verden den 21. mars hver år, noe som tilsvarer vårjevndøgn. Klasehodepine er verken migrene eller spenningshodepine, men derimot en grusomt smertefull nervelidelse, som blant annet involverer dysfunksjoner i sirkadianrytmen, hypothalamus, kryssnettverket mellom mellomhjernen (diencephalon) og midthjernen (mesencephalon), og det trigeminal-autonome nervesystemet. Lidelsen karakteriseres av voldsomt kraftig ensidig kronisk smerte i forbindelse med ett av øynene, og smerten betraktes som en av de verst tenkelige et menneske kan utstå. Anfallene opptrer i klaser eller klynger (noen ganger også kalt bolker) som varer i alt fra én dag til 12 måneder (typisk uker), normalt med ett anfall hver annen dag til opp mot åtte anfall i døgnet (typisk anfall i døgnet). Hvert anfall varer i minutter (ikke kortere og ikke lengre), mest typisk i omkring minutter og bare svært sjelden lenger enn 2 timer. Det er mest vanlig å få anfall om natten, men noen har også anfall på dagtid. Nattanfallene er også ofte kraftigere enn daganfallene. I sykdomsaktive perioder kan nye anfall dessuten trigges av ørsmå mengder med alkohol, vanligvis innen én time etter inntak. Andre vasodilaterende midler, som histamin og nitroglyserin, kan også utløse nye anfall. Smerten er nesten alltid konsentrert rundt eller (mest typisk) bak det ene øyet og er alltid ensidig, men sykdommen utløser også alltid minst ett eller flere autonome symptomer ipsilateralt til smerten. Opphavet til den intense smerten er vaskulær, og skyldes at blodkar i hodet vasodilerer (utvider seg) og trigger smertereaksjoner i hodets 5. hjernenerve – nervus trigeminus (også kalt trillingnerven). Årsaken er imidlertid fortsatt ukjent, selv om patofysiologien viser at hypothalamus er en sentral del av årsaken.

Hva heter klasehodepine på engelsk?

287_3082_1703

Hevder Kåre Ingebrigtsens klubb er interessert i Brann-sjefens sønn FOTO: BILDBYRÅN NORWAY/VEGARD WIVESTAD GRØTT INTERESSERT: Kåre Ingebrigtsens nye klubb, belgiske Oostende, skal være interessert i Sivert Heltne Nilsens tjenester. Her er duoen avbildet fra deres tid i Rosenborg og Brann. Sivert Heltne Nilsen fikk 28 kamper for Horsens denne sesongen. Her avbildet i en seriekamp mot Midtjylland i desember. Det melder danske tipsbladet. 27-åringen fra Bergen hadde en strålende vårsesong i 2018 for daværende serieleder Brann, før han på sommeren valgte å melde overgang til danske Horsens. Ett år senere meldes det nå om interesse fra større klubber. Ifølge den danske avisen skal altså den belgiske klubben Oostende være svært interessert i Heltne Nilsens tjeneste. Oostende kom på 14. plass i den belgiske toppserien forrige sesong, og ledes som kjent av tidligere Rosenborg-trener Kåre Ingebrigtsen denne sesongen. Ingebrigtsens kjennskap til Heltne Nilsen fra deres felles tid i Eliteserien skal være bakgrunnen til Oostendes interesse for spilleren. Heltne Nilsen er sønnen til Brann-trener Lars Arne Nilsen. Horsens trener, Bo Henriksen, avslører at klubben ikke vil stå i veien for et eventuelt klubbskifte for Heltne Nilsen, om prisen er tilfredsstillende. – Alle våre spillere er til en viss grad til salgs. Vi er en salgsklubb, men det må være for riktig pris. Det er ikke slik at han går rundt med et «for salg»-skilt, sier Bo Henriksen til tipsbladet.dk om interessen. Bagger, Henning / Ritzau Scanpix Horsens har allerede solgt forsvarsspiller Mads Juel Andersen tidligere dette overgangsvinduet. – Vi budsjetterer med å selge spillere, noe vi har allerede har oppfylt i dette vinduet. Derfor er vi ikke presset til å selge heller. Men det kan være noe som er bra for spilleren og oss. Så vi vil ikke komme i veien, sier Bo Henriksen til Tipsbladet. Henriksen forteller at det ikke er kommet et formelt bud på Heltne Nilsen enn så lenge. Derfor går treneren ut fra at bergenseren er Horsens-spiller også den kommende sesongen. – Han blir bedre og bedre, og han har gode lederegenskaper. Han har gjort en fin jobb, og han er en del av det som er her, sier manageren.

Hvilken klubb er interessert i å få med Sivert på laget?

233_2879_1498

39 personer funnet døde i semitrailer i Essex Politiet sperret av området rundt semitraileren. Foto: NTB scanpix Politi ved området hvor de døde ble funnet. Foto: NTB scanpix Det skal være snakk om 38 voksne personer og en tenåring. Den 25 år gamle sjåføren av bilen, en mann fra Nord-Irland, er pågrepet, mistenkt for drap. Politiet sier de tror semitraileren kom fra Bulgaria. – Vi jobber med å identifisere ofrene, men vi antar at det vil ta lang tid, sier politiinspektør Andrew Mariner ved Essex-politiet, den lokale nettavisen Echo. Nødetatene rykket ut til lastebilen, som sto på et industriområde i byen Grays natt til onsdag, men alle ofrene ble erklært døde på stedet. Semitraileren antas å ha kommet til England lørdag 19. oktober via havna i Hollyhead ved Irskesjøen, ifølge politiet. – Dette er en tragisk hendelse der et stort antall mennesker har mistet livet, konstaterer Mariner. Industriområdet er sperret av mens politiet undersøker åstedet. Regjeringen er forferdet Statsminister Boris Johnson sier han er forferdet over hendelsen. – Jeg mottar jevnlige oppdateringer og innenriksdepartement vil jobbe tett med politiet i Essex for å finne ut hva som har skjedd. Mne tanker er hos dem som har mistet livet og deres kjære, skriver han på Twitter. Innenriksminister Priti Patel skriver på Twitter at hun er sjokkert og lei seg over nyheten. – Vi må gi politiet rom til å gjennomføre sine undersøkelser, skriver hun. Dover-tragedien I juni 2000 ble britene rystet av en lignende sak, da 58 kinesiske immigranter ble funnet døde i en lastebil ved Dover. En nederlandsk lastebilsjåfør ble året etter dømt til 14 års fengsel for drap. Ofrene ble kvalt etter at sjåføren stengte den eneste lufteluka for å unngå at menneskesmuglingen skulle bli avdekket på ferja mellom Zeebrugge og Dover. To personer overlevde så vidt og vitnet i rettssaken mot sjåføren og den kinesiske tolken Ying Guo, som fikk seks års fengsel for menneskesmugling.

På hvilken platform uttrykker innenriksministeren sin sorg?

59_490_491

Danmarks historie (1660–1814) Fra Skåne, borgruinen Stjärneholm nær Skurup, ved fredsslutningen i 1660 tapte Danmark Skåne til Sverige Danmarks historie (1660–1814) er historien om et samfunn som tar steget fra et adelsstyrt jordbrukssamfunn til et eneveldig, men mer moderne handelssamfunn på det nye borgerskapets premisser. Opprør mot adelssamfunnets svake statsstyre, militære nederlag og en svak økonomisk politikk førte landet inn i en modernisering av de politiske institusjonene, statsfinansene, hærordningen, jordbruksproduksjonen, universitetene og handelsselskapene. Anført av eneveldige konger og kuppmakere tvang det nye handelsborgerskapets interesser seg fram, og landet opplevde en sterk vitenskapelig, økonomisk og geopolitisk blomstring gjennom 1700-tallet. Opplysningstiden i Danmark så anleggelsen av moderne utdanning og akademier for utdanning av ikke-adelige til statens tjeneste, anført av reformatorer som Holberg. Gjennom hele perioden befant Danmark seg i bitter rivalisering og kappestrid med det etter hvert tydelig sterkere og mer moderniserte Sverige. Historien avgrenses dramatisk av sviende militære og politiske nederlag i 1661 og 1814, som likevel innkranser en enestående vekstperiode i landets historie. I begynnelsen av perioden mistet Danmark definitivt Skånelandene til Sverige, ved freden i København i 1660. Det store tapet medvirket til innføringen av eneveldet i 1661, som innebar at borgerskapet fikk de samme politiske rettighetene som adelen under en formelt eneveldig konge. Under det tidlige eneveldet begynte utviklingen bort fra festevesen i landbruket og laugssystemet i byene, i retning av mer effektive produksjonsformer. Denne tidlige perioden sees som det moderne Danmarks spede begynnelse. Gjennom 1700-tallet var Danmark ofte i krig, stort sett med Sverige, om herredømmet over Skånelandene og Nord-Tyskland. Også medhertugene av Slesvig-Holstein, de såkalte gottorperne, voldte Danmark store problemer, inntil konflikten ble løst på fredelig vis i 1773. Utfordringene i landbruket ble samtidig mer akutte, med utpining av jorda, sviktende skatteinntekter og svak rekruttering til hæren. Under den sinnssyke kong Christian VII grep livlegen Struensee sjansen til å begå kupp og gjøre statsstyret mer rasjonelt, og nye kuppmakere bidro til å styrke både statsmakten, den økonomiske politikk og de borgerlige statsinstitusjonene, inntil Christian VIIs sønn kronprins Frederik satte seg ved makten med stor tyngde de siste 24 årene av sin fars regjeringstid.

Hva opplevde Danmark i 1661 og 1814?

176_1343_1344

Fiat 500 Fiat 500 (også kalt cinquecento fra italiensk for «500») er en småbil fra italienske Fiat. Serie 1 (1936–55) het også Fiat Topolino (betyr liten mus), solgt i over 500 000 eksemplarer. Den ble i 1953 solgt i Norge som 500C sedan (9 300 kr) og stasjonsvogn (11 400 kr) og brukte 0,53 l/mil på hard landeveiskjøring. Serie 2 (1957–75) ble innledet med nuova 500 (1957–60). Den var under 3 meter og, som "storebror" Fiat 600 fra 1955, tegnet av Dante Giacosa med hekkmotor, en enda mindre og luftavkjølt 13 hk to-sylindret på 479 ccm, som ga navnet «500». 500D (1960–65) hadde litt større motor (17 hk), mens 500 Giardinera (1960–75, 327 000 eks.) var en stasjonsvogn. 500 ble også produsert i Tyskland (som NSU) og Østerrike (som Steyr-Puch). 500F (1965–73) fikk normalt hengslede dører mens 500L (1968–72) hadde nytt interiør. 500R (1972–75) hadde samme 594 ccm motor som sin etterfølger Fiat 126. 500 kom i utallige variasjoner og laget i rundt 4 millioner eksemplar. Serie 3 (1991–98) het Fiat Cinquecento. Serie 4 (2007–) ble Årets bil i Europa 2008 og deler plattform med Fiat Panda og Ford Ka og bygges i polske Tychy med små fire-sylindret bensin- og diesel, og fra 2010 en 2-sylindret Fiat Twinair på 0.9 liter og 85 (i 2013 105) hk. Fra 2011 også laget i Toluca, Mexico. 500C fra 2009 var cabriolet der en rullet av et tøytak. Abarth fra 2009 bygges i Italia av Abarth, og fikk 135, 160 og 180 hk i ulike varianter som SS (esse esse). 500L fra 2013, "L" for large, er bygd i serbiske Kragujevac på et større understell fra Chrysler. 500X (2013–) har firehjulsdrift og bygges i Melfi, Italia, ifølge Fanaposten priset til omkring 500 000 kroner. 500e (2013–) har en USA-utviklet elektrisk motor, primært solgt i California. I 2015 hadde man laget 1,5 millioner 500 i mange spesialutgaver som Diesel, Massa, Ferrari, Barbie, Gucci, Pink, Blackjack, America, Vintage. Ifølge Sogn Avis innebar ansiktsløftningen i 2016 lys med LED og en ny motor som støtter utslippskravene i Euro 6.

Hva kalles Fiat 500 på italiensk?

614_2840_2848

Mer T-banekaos enn ventet SISTE: T-banetrafikken var i gang igjen på østkanten ved 08.30-tiden søndag. Det innebærer at det ikke er andre avvik enn planlagt buss for bane mellom Tøyen og Brynseng. T-banepassasjerene hadde belaget seg på buss for bane mellom Brynseng og Tøyen fra lørdag morgen. Dette på grunn av planlagt vedlikehold, men må nøye seg med enda mer busskjøring på grunn av en avsporing ved Helsfyr T-banestasjon ved 21.30-tiden lørdag. Fakta: Slik påvirker T-banearbeidet deg Fra lørdag 3. til søndag 18. august skal Sporveien utføre arbeid i tunnelene mellom Tøyen og Brynseng. Det betyr endringer for T-banelinjene 1, 2, 3 og 4. T-banen vestfra vil snu på Tøyen, mens den østfra vil snu på Brynseng. T-banestasjonene på Ensjø og Helsfyr betjenes ikke i denne perioden. Busslinje 95 kjører mellom Brynseng og Tøyen i hele perioden. Bussene stopper ved disse holdeplassene: Brynseng T (snuplassen ved stasjonen) Helsfyr T (kun retning Tøyen, midlertidig holdeplass på broen over E6) Fyrstikktorget (kun retning Brynseng, som linje 21 i Grenseveien) Ensjø (som linje 5N i Ensjøveien) Tøyen (som linje 20 i Kjølberggata) For mer informasjon: Sjekk Ruters nettsider. Det er søndag morgen buss for bane også mellom Tveita og Tøyen. Dette rammer passasjerene på linje to til Ellingsrudåsen. Passasjerer på linje 3 til Mortensrud må gå av på Hellerud T-banestasjon og ta buss for bane derfra. Linje 4 fra Bergkrystallen var innstilt fra Høyenhall til Brynseng i begge retninger søndag morgen, men kunne gå igjen ved 07.30-tiden. – Det er skader på en strømskinne på grunn av avsporingen. Vi jobber nå for å reparere feilen og regner med at dette blir gjort innen en time, sier Thomas Ege, pressevakt i Sporveien ved 07.45-tiden. Han kan fortelle at det er satt opp taxier i tillegg til busser for å frakte passasjerer. Det at problemene kommer på toppen av planlagt stopp mellom Tøyen og Brynseng, er ingen ideell situasjon. – Det er ingen ideell situasjon for oss. Vi jobber på spreng for å få i gang trafikken igjen, sier Ege. Ved 08.30-tiden var T-banetrafikken i gang igjen som planlagt.

Hvorfor jobber Sporveien nå på spreng?

531_2318_2324

Amerikansk høyreekstremist pågrepet på arrangement i Oslo – 25 personer innbrakt Høyreekstremisten som er pågrepet, er ifølge Filter Nyheter Greg Johnson. Han er blant mellom 50 og 100 personer som lørdag skulle delta i en konferanse arrangert av det høyreekstreme nettverket Scandza Forum. Han har blant annet uttrykt støtte til Anders Behring Breiviks begrunnelse for 22-juli-terroren, og kalt terroren for «nødvendig». Bortvises fra Norge – Den pågrepne forfekter og kommuniserer en høyreekstrem ideologi. Det er en fare for at den kan resultere i vold eller voldelige handlinger. Den pågrepne amerikanske statsborgeren blir derfor bortvist fra Norge, helst så fort som mulig, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til NTB. Han kan ikke kommentere hvorfor mannen ikke ble pågrepet allerede på flyplassen, eller hvorvidt PST har vurdert å bortvise noen av de andre talerne. Demonstranter Konferansen på Sinsen pågikk lenge uforstyrret etter pågripelsen. Utenfor hadde 40 til 50 demonstranter møtt opp. Politiet beskrev stemningen som verbalt høylytt, men uten voldshendelser. De brukte helikopter for å observere fra lufta. Med ved 16.15-tiden meldte politiet at rundt 25 personer var anholdt for å ha brutt sperringene på stedet. – De forsøkte å ta seg over sperringene, og da måtte politiet gripe inn. Vi har ikke fått melding om noen skadde, sier operasjonsleder Marianne Heidenstrøm i Oslo politidistrikt til NTB. Personene som var anholdt, ble senere innbrakt til arresten for ordensforstyrrelser og for ikke å etterkomme pålegg gitt av politiet. Johnson avviser Nettverket Scandza Forum har holdt arrangementer i Norge, Sverige og Danmark siden 2017, ifølge Filter. Johnson har kommet med en rekke uttalelser om Breivik og norsk politikk, der han blant annet har gått langt i retning av å beskrive drap på Aps politikere som legitimt virkemiddel for å bekjempe «ikke-hvit innvandring», ifølge nettavisen. Johnson skriver i en uttalelse til NRK at han avviser at han har støttet bruk av vold som politisk virkemiddel, og at han mener teksten om 22. juli er tatt ut av sammenheng.

Hvorfor ble 25 personer anholdt og arrestert på Sinsen?

651_3740_3594

Anonyme vinflasker vil sende oss 30 år tilbake LOVLIG VARER: Forslaget om anonym emballasje er et unødvendig og dårlig angrep på kulturhistorie og identiteten til familiebedrifter som produserer lovlige varer, skriver Eivind Nævdal-Bolstad (H). Hans Jørgen Brun Mindre enn 3 timer siden Det er grenser for politikk. For denne liberale høyremannen går i alle fall den grensen ved å ta tiden 30 år tilbake og merke vin solgt fra Vinmonopolet som «rødvin», «hvitvin» eller «sprit». Det mener derimot Marit Barene i organisasjonen Edru Livsstil vi bør gjøre, i sitt innlegg i BT 15. juli. Hun hevder suksessen med å omgjøre emballasjen på snus og tobakk til en moteriktig grønn farge, også burde være veien å gå når det gjelder alkohol. Utover at dette ifølge Barene gikk «smertefritt», fremlegger hun ingen statistikk på om tiltaket for tobakk har virket eller ei. Les også Innlegget som startet debatten: «Alkohol bør bare selges i nøytrale flasker» Innføringen av den nye emballasjen på tobakksvarer sto dagens regjering for. Slikt formynderi bør en borgerlig regjering slutte med. I alle fall bør Edru livsstils nye forslag om «gråmerking» av vinflasker aldri finne veien inn i Vinmonopolets hyller. Vinmonopolet har en svært viktig rolle i norsk alkoholpolitikk. Monopolisten har verdens beste utvalg, gode priser og svært kunnskapsrike og serviceinnstilte medarbeidere. Den samme høyremannen som mener det er grenser for politikk og tullete reguleringer, elsker Vinmonopolet. Det kan være paradoksalt, men jeg kan ikke finne nok grunner til at vi skal oppheve en velfungerende og populær ordning som Vinmonopolet. Forslag som dette styrker i alle fall ikke Vinmonopolets rolle i samfunnet. Høyre har på sin side gjort grep for å styrke Vinmonopolet, blant annet gjennom utviding av åpningstider. Og ja, jeg synes det hadde vært trist om vinmonopolet i Valkendorfsgaten kun skulle tilbudt grå flasker fra Italia, USA og Armenia. Jeg synes faktisk det hadde vært en skandale om Conterno eller Rinaldi ikke kunne selge sine nydelige og lovlige flasker med sine egne etiketter og relevant informasjon om årgang eller cru. Dette er et unødvendig og dårlig angrep på kulturhistorie og identiteten til familiebedrifter som produserer lovlige varer.

Hvem innførte nye emballasjer for tobakksvarer?

461_1870_1872

Trumps handelskrig rammer omtrent alle kinesiske varer President Donald Trump på Andrews Air Force Base tidligere denne uka. Torsdag varslet presidenten ny Kina-toll. Varer verdt 300 milliarder dollar får 10 prosents toll fra 1. september, opplyste den amerikanske presidenten på Twitter torsdag. Tiltaket kommer på toppen av tollen på 25 prosent som allerede er ilagt andre kinesiske importvarer til en total verdi av 250 milliarder dollar. Trump har nå innført toll på så godt som alle varer USA importerer fra Kina. Kunngjøringen om den nye tollsatsen kom i etterkant av resultatløse handelssamtaler mellom utsendinger fra USA og Kina i Shanghai tidligere denne uka. – USA vil den 1. september i tillegg begynne å legge en liten toll på 10 prosent på de gjenværende varene og produktene verdt 300 milliarder dollar fra Kina, skriver Trump. – Ser fram til å fortsette Presidenten hevder også at Kina ikke har fulgt opp løfter som er blitt gitt i de krevende forhandlingene – en økning i de kinesiske kjøpene av amerikanske landbruksprodukter og stans i salget av fentanyl til USA. Fentanyl er et opioid som er årsak til mange overdosedødsfall. Trump konstaterer imidlertid at handelssamtalene fortsetter. – Vi ser fram til å fortsette vår positive dialog med Kina om en omfattende handelsavtale og føler at våre to lands framtid vil bli lys! Nær kollaps Nyheten torsdag ble dårlig mottatt på amerikanske børser, og særlig Dow Jones- og S&P 500-indeksene svingte markert ned. Handelsforhandlingene mellom USA og Kina har i år vekslet mellom framgang og full krise. I mai så det ut som samtalene kollapset, før de ble gjenopptatt to måneder senere. Konflikten mellom landene har utviklet seg til handelskrig, men ingen av dem ser i øyeblikket ut til å ha hastverk med å bilegge striden. Verken USA eller Kina hadde noe særlig å legge på bordet under den siste runden med samtaler, ifølge South China Morning Post. «Bare snakk, ingen substans», konstaterte Hongkong-avisen.

Hva har Trump innført toll på?

630_2947_2955

Kvinne i «koma» fødte – politiet etterforsker Kvinnen har vært i en såkalt vegetativ tilstand, der hun er våken, men ikke selvbevisst, siden hun nesten druknet for mange år siden, skriver Washington Post. Hun var avhengig av pleie døgnet rundt, og forundringen var derfor stor da hun fikk fødselsrier i romjulen. – Frisk baby – Jeg har blitt fortalt at hun begynte å stønne, uten at pleierne visste hva som plaget henne. Det var en sykepleiere der, og ut fra det jeg er blitt fortalt var det hun som tok imot babyen, sier en anonym kilde til en lokal TV-stasjon tilknyttet CBS. – Så vidt jeg vet, er babyen i live og frisk, sier kilden. Sønnen ble født 29. desember, og politiet etterforsker hvordan kvinnen kan ha blitt gravid mens hun har ligget på pleiehjem uten evne til å kommunisere med omverdenen. Det er også rettet kritisk søkelys på selskapet som driver pleiehjemmet. – Hacienda Helthcare slutter som organisasjon fullt opp om innsatsen for å finne sannheten i det som er en helt ny situasjon for oss, sier selskapets talsperson David Leibowitz. Selskapet er allerede i gang med en intern gransking av rutiner og personell. Frykter flere ofre Ingen er pågrepet, og det er ukjent om politiet har noen mistenkte i saken. Det er heller ikke klart om kvinnen har noen pårørende eller en verge som kan tale hennes sak. En gruppe som jobber mot seksuelle overgrep og partnervold, frykter at det kan være flere ofre. – I overgrepssaker er det ikke sjelden at det er flere ofre for samme gjerningsperson. Mange overgripere leter også etter situasjoner der personer er isolerte eller sårbare, sier talsperson Tasha Menaker. Hun påpeker også at personer med funksjonsnedsettelse er tre ganger så utsatte for seksuell vold. – Her er det et spedbarn involvert, så jeg vil tro det første stedet å begynne er å ta en DNA-prøve av barnet, sier Menaker.

Når fødte kvinnen som ligger i koma?

73_403_407

Karl Marx Karl Marx (født 5. mai 1818 i den tyske byen Trier som da var i det prøyssiske storhertugdømmet Niederrhein, død 14. mars 1883 i London i Storbritannia) var en tysk filosof, intellektuell, samfunnsforsker, filosof og politisk økonom. Han fremstår som arbeiderbevegelsens mest innflytelsesrike tenker og er opphavsmannen til den økonomiske og revolusjonære teori som kalles marxisme. Selv om Marx var opptatt av en rekke spørsmål, er han mest kjent for sin behandling av klassekamp. Marxismen ligger til grunn for mye av den sosialistiske og kommunistiske tankegangen. Den første setningen i hans verk Det kommunistiske manifest, «Det går et spøkelse gjennom Europa – kommunismens spøkelse», er illustrerende for hans innflytelse i politisk og sosial ideologi. Marx var en skarp kritiker av den kapitalistiske samfunnsorden på 1800-tallet. I sin levetid var Karl Marx en relativt ukjent skikkelse utenfor visse sosialistiske kretser; mange av hans verker ble heller ikke utgitt i hans levetid. Men kort tid etter hans død begynte hans tanker å få stor innflytelse innenfor en større bredde av arbeiderbevegelsen i mange land. Den første sosialistiske revolusjon i historien førte til opprettelse av Pariskommunen, men denne ble raskt knust av den franske regjeringens styrker. I 1917 førte den russiske revolusjonen til at først tsaren og senere den provisoriske regjeringen i Russland ble styrtet, og dette førte til opprettelsen av den russiske sosialistiske føderale sovjetrepublikk, som ble styrt etter marxistiske prinsipper under ledelse av Vladimir Lenin. Senere ble regimer som titulerte seg som marxist-leninistiske etablert i Øst-Europa med hjelp fra Sovjetunionen. Marxistiske revolusjonære tok utover 1950– 60– og 70-tallet også makten i en rekke land i den tredje verden. Noen av de viktigste blant de statsledere, teoretikere, revolusjonære, aktivister og politikere som har regnet Marx' tanker som inspirasjon omfatter blant andre Lenin, Leon Trotskij, Karl Kautsky, Rosa Luxemburg, Josef Stalin, Antonio Gramsci, Josip Broz Tito, Enver Hoxha, Hồ Chí Minh, Mao Zedong, Che Guevara, Fidel Castro, Kwame Nkrumah, Tenzin Gyatso (den nåværende Dalai Lama), Daniel Ortega, Hugo Chávez og Prachanda.

I hvilken by mistet Karl Marx livet?

645_3701_3555

Klæbo suverent best i prologen OVERBEVISTE: Johannes Høsflot Klæbo tok innpå lederne i sammendraget med sin gode prolog. FOTO: Pedersen, Terje / NTB scanpix ORGELTRAMP: Johannes Høsflot Klæbo behersket kulene arrangøren laget godt. Richard Sagen Johannes Høsflot Klæbo var som ventet suverent best i prologen på sprinten i Val Müstair i Sveits. Trønderen var hele 1,71 sekunder foran Emil Iversen, som tok andreplassen. Tiden i mål var 3:04.69. Klæbo behersket kulene og hoppet sprintløypen serverte perfekt, og det var ikke langt unna at han tok igjen Andrej Melnitsjenko som gikk ut på startnummeret før. Klæbo ligger på tredjeplass i Touren sammenlagt, og med den gode prologtiden tok han også et jafs på distansen opp til russiske Aleksandr Bolsjunov og Sergej Ustjugov i sammendraget. Han tok over fire sekunder på Ustjugov, og over 7,4 sekunder på Bolsjunov. Dersom han vinner finalen, vil han få viktige bonussekunder, og kan ta tilbake ledelsen. Sterk prolog av Iversen Emil Iversen har hatt en knallstart på sesongen, og leverte også en sterk prolog. Han knuste tiden til daværende leder Sergej Ustjugov, og det holdt til 2. plass da alle løperne var i mål. Italienske Federico Pellegrino tok tredjeplassen. Sindre Bjørnestad Skar, Simen Hegstad Krüger, Eirik Brandsdal og Finn Hågen Krogh tok seg også videre til kvartfinalene senere i dag. Sjur Røthe og Martin Johnsrud Sundby, Didrik Tønseth og Hans Christer Holund klarte ikke å ta seg videre, og kan begynne å forberede seg på turen til Oberstdorf, hvor det er klassisk fellesstart onsdag. De taper også mye i kampen om sammenlagtseieren. Norsk heat Johannes Høsflot Klæbo valgte som vanlig heat nummer 1 i kvartfinalen, og skal gå mot Sergej Ustjugov, Simen Hegstad Krüger og Eirik Brandsdal. Emil Iversen møter Sindre Bjørnestad Skar i heat 3. Finn Hågen Krogh går mot hjemmehåpet Dario Cologna og Calle Halfvarsson i heat 4. Omdiskutert løype Løypen for dagens sprint har vært mye omdiskutert for sine oppbygde kuler og et hopp. – Jeg er her for å gå langrenn, ikke kjøre skicross. Om jeg ville drive med hopp og pukler så ville jeg valgt en annen sport, sier svenske Viktor Thorn til Expressen på telefon mandag.

I hvilket land finner vi Val Müstair?

696_3968_3822

E-tjenesten: Russland og Kina øker etterretnings-trykket mot Norge E-SJEFEN: Morten Haga Lunde presenterer E-tjenestens årlige trusselrapport mandag morgen. Foto: NTB scanpix Russiske påvirkningsforsøk, rettet mot å undergrave politiske prosesser og øke motsetningene i Europa og NATO, vil fortsette. – Adferden påvirkes ikke selv om de iblant blir avslørt, sa E-tjenestens sjef, generalløytnant Morten Haga Lunde, i en presentasjon mandag morgen. Falske nyheter Russland jobber også i økende grad med falske nyheter: – En voksende mengde nyhetssider redigert for å sette vestlige samfunn og verdier i dårlig lys. Norge er intet unntak, ifølge E-sjefen. De to landene er i stand til å utføre komplekse og offensive nettverks-operasjoner, og de utvikler sine ferdigheter hele tiden, heter det i rapporten «Fokus 2019», som er E-tjenestens åpne trusselvurdering som kommer en gang i året. Norges nærhet til Arktis og nordområdene gjør Norge til et ettertraktet etterretningsmål, og E-tjenesten spår at trykket vil fortsette i 2019. Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, militære beredskapsplaner og nordområdepolitikken er av spesielt stor interesse for landene som spionerer mot Norge. Advarer mot jamming E-tjenesten er spesielt bekymret for jamming, forstyrrelse av signaler, etter at GPS-signalene som brukes til navigasjon, ble forstyrret og falt ut under NATO-øvelsen Trident Juncture i fjor høst. Dette påvirket norsk og alliert luftfart, spesielt i Finnmark og i Nord-Finland. E-tjenesten skriver at denne adferden er en trussel mot luftfarten i fredstid. Men rapporten har ingen gode nyheter om at dette trykket til avta: – Den skisserte utviklingen vil fortsette, og gjennom våpenprogrammet for perioden fram til 2027 vil russisk evne til sektorovergripende maktprojeksjon i fred, krise og krig øke, heter det i E-tjenestens rapport. INF-sammenbruddet Morten Haga Lunde viste også til hvordan respekten for internasjonale nedrustningsavtaler er fallende, etter det NATO og USA mener er Russlands ensidige brudd på INF-avtalen, forbudet mot mellomdistanseraketter med atomstridshoder i Europa. Både Russland og USA har erklært at de ikke lenger føler seg bundet av avtalen, etter at USA gikk til formell oppsigelse tidligere i februar. – Tiltagende rivalisering mellom stormaktene kan føre til nytt våpenkappløp både regionalt og globalt, sa E-sjefen.

Hvor ofte presenterer E-tjenesten sin åpne trusselvurdering?

121_951_952

Gibraltars historie Utsyn over den vestlige delen av Gibraltars odde, «the Rock». Gibraltars historie viser hvordan «Gib» eller «the Rock», en 426 meter høy odde av kalkstein, har fått en betydning og et omdømme som langt overgår oddens størrelse, og har påvirket og formet menneskene som har kommet til å bo her i årenes løp. Det har vært ulike herskere av Gibraltar gjennom de siste tusen år; kartagere, romere, maurere, bysantinere, vandaler, vestgotere, spanjolene og til sist briter. Denne odden har hatt en strategisk betydning i den østlige innløpet til Middelhavet i minst 3000 år, men Gibraltars historie strekker over 100 000 år i tid. Området ligger i sørvestlige Europa, nærmere bestemt på Den iberiske halvøys sørkyst. Stedet var bosatt i forhistorisk tid av neandertalere og kan representere en av deres siste bosetninger før de døde ut for rundt 24 000 år siden. Dets historiske tid begynte med fønikerne en gang rundt 950 f.Kr. Kartagere og romere besøkte også området, og skal ha bygd helligdommer, men bosatte seg ikke der. For 4000 år siden fryktet oldtidens sjømenn å seile forbi Gibraltar inntil fønikerne gjorde det og benyttet den som et sjømerke, inngangen til selve Atlanterhavet. Gibraltar ble erobret av maurere i 711. Kongedømmet Castilla overtok det i 1309, men tapte det i 1333, før maurerne tapte området for godt i 1462. Det ble deretter underlagt det forente kongedømmet Spania og forble under spansk herredømme fram til 1704, da Gibraltar ble erobret av en britisk-nederlandsk flåte i navnet til den habsburgske hersker Karl VI. Etter dennes død ble Gibraltar avgitt av Spania til Storbritannia etter freden i Utrecht i 1713 og den spanske arvefølgekrig. Gibraltar er britisk koloni fra 1830 og grenser til Spania. Spania har siden søkt å få tilbake landets herredømme over Gibraltar ved militært, diplomatisk og økonomisk press. I løpet av krigene på 1700-tallet mellom Storbritannia og Spania ble Gibraltar beleiret og bombardert gjentatte ganger, men angrepene ble med hell slått tilbake. Kolonien vokste raskt i løpet av 1800-tallet, da Gibraltar ble en betydningsfull britisk marinebase og stoppested for skip langs sjøruten til India via Suezkanalen.

Hva bygde kartagere og romere på Gibraltar?

609_2803_2811

Hundrevis av barn døde av meslinger på Madagaskar Et barn på Filippinene får vaksine mot meslinger. Foto: Bullit Marquez / AP / NTB scanpix De siste månedene har til sammen 922 mennesker dødd av den farlige sykdommen, de fleste av dem små barn. En kvinne forteller til Reuters at alle hennes families tre barn er døde. Hun sier at hennes sønn hadde fått den første dosen, men at de ikke hadde råd til å kjøpe den neste dosen på den lokale helseklinikken. Dosen koster rundt 140 kroner, noe som er dyrt for folk som lever på rundt 2 dollar dagen. Begge guttens kusiner, som ikke var vaksinert, døde også av meslinger kort etter at gutten var død. Flest barn død Trass i at meslingvaksinen er svært effektiv, døde 110.000 mennesker av sykdommen i 2017, ifølge Verdens helseorganisasjon WHO. De fleste var barn under fem år. Fra 2000 til 2007 meslingvaksinen forhindret drøyt 21 millioner dødsfall verden over, ifølge WHO. Trass i det spres det feilaktig informasjon som fører til irrasjonell motstand mot vaksinen, og nye utbrudd har dukket opp de siste årene der meslinger var så godt som utryddet, i USA, i Europa og også i Sverige. På Filippinene ble 8.400 mennesker syke, og 136 barn døde av meslinger i et utbrudd de siste årene som delvis skyldes en kampanje mot vaksiner. Siden det er det innledet et vaksinasjonsprogram fra dør til dør. To tredeler ikke vaksinert På Madagaskar må befolkningen håndtere mye større problemer. Landet er et av verdens fattigste, og halvparten av barna er underernærte. For å få tak i vaksinen må folk gå i timevis, med fare for å bli ranet, til helseklinikker som kanskje er stengt. Et tilleggsproblem er at vaksinen må oppbevares kjølig, og mange familier har ikke kjøleskap. Problemene fører til at de i stedet tyr til tradisjonelle healere, og barna kommer først på sykehus når situasjonen er blitt kritisk, ifølge Manitra Rakotoarivony i Madagaskars helsedepartement. To tredeler av barna i landet er ikke vaksinert, og mange har bare fått den første dosen, som hittil har vært gratis. Madagaskar planlegger nå å starte et program for å gi barn begge dosene.

Hvor mange mennesker døde av meslinger i 2017?

45_376_377

Energikilde Skjematisk fremstilling av verdens energikilder i 2010 Kilde: REN21 Renewables 2012 Global Status Report Verdens totale primære energiproduksjon (rød kurve med skala til venstre) og de fem områdene i verden med høyest produksjon (skala til høyre). (Kvadrillion Btu. 1 Btu 1055 J.) Kilde: International Energy Statistics Energikilde eller energikjelde, eller energiressurs, er et begrep for alle de tilgjengelige primære og sekundære former av energi som kan utnyttes til menneskelig aktivitet. Primære energikilder er energiformer som finnes i naturen og som ikke har blitt omdannet eller transformert. Sekundære energiformer er derimot energi som er blitt omdannet eller transformert (foredlet) for et formål. Begrepet brukes innenfor energiteknikk og i samfunnsvitenskapelige sammenhenger der en arbeider for å gjøre tilstrekkelige energimengder tilgjengelig for å møte samfunnets behov. Energiproduksjon er basert på konvensjonell energi, alternativ energi og fornybar energi, samt gjenvinning av spillvarme og generell gjenbruk av energi. Energisparing og forbedring av virkningsgraden ved energiproduksjon og i prosesser (industri, produksjon, oppvarming og lignende) er viktige bestrebelser for å utnytte energikilder. Reduksjon av virkninger av energibruk kan ha fordeler for samfunnet på grunn av kostnadsreduksjoner og mindre miljøbelastning. Moderne industrisamfunn bruker primære og sekundære energikilder for transport og vareproduksjon. I industrilandene er det stort omfang av kraftproduksjon og tjenesteyting for energidistribusjon og nyttiggjøring for sluttbrukere. Denne energien blir nyttiggjort av mennesker med en levestandard som gjør at de kan tilpasse seg ulike klimatiske forhold ved oppvarming, ventilasjon og/eller air conditioning, til transport og indirekte ved kjøp av varer og tjenester. Forbruket av energi er forskjellig både mellom nasjoner og mellom mennesker i samme land, og er avhengig av faktorer som inntekt, ønske om bekvemmelighet, effektiviteten i energibruken, nivået av trafikkaos, forurensning og tilgjengeligheten av energikilder til bruk i husholdningene. Den konvensjonelle energisektoren omfatter oljeindustrien (oljeselskaper, petroleumsraffinerier, transport av drivstoff og sluttbrukersalg av bensin), gassindustrien (utvinning av naturgass, produksjon, samt distribusjon og salg) og elektrisitetssektoren (kraftproduksjon for distribusjon og salg av elektrisk kraft), kullindustrien, og kjernekraftindustrien.

Hva kalles energiformer som er blitt transformert for et formål?

6_36_37

Første verdenskrig Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept. Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet Det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele økonomien; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet, mens mennene var ved fronten. Blant de viktigste årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller. Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer dynamiske, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Våren 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Hvor mange døde under første verdenskrig?

489_2059_2062

30 år uten Berlinmur Berlinmuren falt ikke, den ble revet av mennesker som ikke lenger ville leve bak stengsler. FOTO: GERARD MALLE/NTB SCANPIX Det heter at muren falt. Som om den tumlet over ende av utmattelse i kamp mot tidas tann. Men Berlinmuren falt ikke, den ble revet av mennesker som ikke lenger ville leve bak stengsler. Tida for kommunistiske dinosaurer var ute. Ungarere og polakker hadde samme høst vist vei. Polen hadde i august fått ikke-kommunistisk statsminister, den første i Øst-Europa på 40 år. Sovjetunionens nye leder Mikhail Gorbatsjov hadde skrudd termostaten opp i verden, og under DDR-regimets 40-årsjubileum tidlig i oktober 1989 hadde han gitt østtyskernes forhatte leder Erich Honecker dødskysset ved å si at «Livet straffer de som kommer for sent». Honecker hadde sovet i timen. Hendelsene i 1989 er blitt kalt slutten på historien. Slutten på den politiske og sosiokulturelle evolusjonen. Verden var på en måte i mål. Vestens måte å tenke på hadde vunnet fram. Tilbake sto ett system, den demokratisk styrte kapitalismen. Tida har vist at spådommen om historiens slutt var gal. I de 30 årene som har gått har det vokst fram nye motsetninger. De geopolitiske spenningene som virket så forløst i 1989, er på mange måter tilbake. Mellom USA og Russland, og USA og Kina, er det urovekkende kaldt. Igjen bygges det murer, både mentale og fysiske, for å skille mennesker fra hverandre. Mest for å beskytte de som har fra dem som ikke har. Den tøylesløse kapitalismen som stormet fram etter 1989 fikk sitt ektefødte barn i globaliseringen. Kloden ble ett marked, der produksjonen gjøres der det er billigst. Dette har gitt rimeligere varer og en forbruksspiral som nå truer klodens eksistens. Det er også en arv fra Berlinmurens fall. Symbolikken i Berlinmuren er fortsatt sterk. Vi håper kinesere og iranere, tyrkere og palestinere, og alle andre som lever i ufrie regimer, finner håp i historien om folkets riving av muren.

Hva sa Gorbatsjov til Honecker i 1989?

200_2729_1347

Warholm nøyer seg antagelig en en VM-distanse Karsten Warholm har vært på plass i Doha i noen dager. – Jeg tror det er veldig stor sannsynlighet for at det bare blir én øvelse, sier Warholm til NTB. Fredag starter 23-åringen sitt VM med innledende heat på 400 meter hekk. Semifinalen er lørdag, mens finalen går mandag kveld. Dagen etter starter 400 meter flatt-konkurransen, en øvelse Warholm også har hevdet seg i. Den er han ikke innstilt på å satse på, med mindre noe uventet skulle skje, som for eksempel en tidlig exit på favorittdistansen. – Med all sannsynlighet så blir det ikke en dobling, nei. God følelse Den regjerende verdensmesteren har hatt en fantastisk sesong. Det toppet seg med tidenes nest raskeste løp da han kom i mål på 46,92 i Zürich. Verdensrekorden er på 46,78 og ble satt av Kevin Young for 27 år siden. – Jeg har en god følelse. Jeg har egentlig hatt en god følelse hele sommeren, og den har jeg klart å holde på ganske bra. Det er dét det handler om for min del, så dette tror jeg skal bli veldig fint, sier Warholm. Kan ikke forvente gull Warholm stiller til start på 400 meter hekk som regjerende verdensmester. For to år siden fikk han sitt store internasjonale gjennombrudd med gull i London. Bildene av en forbløffet Warholm i målområdet gikk verden rundt. Som regjerende mester følger også forventninger om nytt gull. – Forventningene har jeg lært meg litt å leve med. Jeg tror egentlig at jeg er veldig rasjonell akkurat på det punktet. Det er naturlig at folk tenker på gull, men det synes jeg aldri man kan forvente, siden det er så ufattelig vanskelig å gjøre det. Jeg må uansett være fornøyd med medalje eller topplassering så lenge man har gjort det beste, sier han. VM-gullet fra London betyr ingenting nå. – Det som har mer å si for min del er hva jeg har gjort i det siste. Det jeg har gjort i det siste har vært gode indikatorer. Det at jeg er regjerende mester er egentlig ikke noe stress for meg, sier Warholm.

Hvordan er Karsten Warholm når det kommer til forventninger?

33_203_203

Elektrisk strøm Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse. I elektriske kretser består strømmen av ladningsbærere, for eksempel i form av elektroner i en metallisk leder. SI-enhet for elektrisk strøm er ampere. Elektrisk strøm måles ved hjelp av et amperemeter. Sammenhengen mellom strøm og spenning i en metallisk leder er gitt av Ohms lov. Metaller er foretrukne ledere i elektriske kretser. I metaller er ett eller flere elektroner løst bundet til atomene, og de kan dermed bevege seg fritt rundt i metallet. Disse elektronene kalles for ladningsbærere, men er ikke de eneste formene for ladningbærere. Når det settes på en spenning fra en spenningskilde over en elektrisk leder, vil det elektriske feltet drive ladningene i én retning gitt av deres polaritet. Lederen overfører da elektrisk energi. Elektrisk strøm fører til oppvarming som for eksempel skaper lys i en glødelampe eller tap av energi i en kraftlinje. Den genererer også et magnetfelt, som kan nyttiggjøres i elektriske motorer, spoler, transformatorer og generatorer. I andre stoffer enn metaller finnes også andre typer «ledningsmekanismer». I vakuum kan det dannes en stråle av positivt og negativt ladde ioner, elektroner og andre elementærpartikler. I andre ledende materialer kan det gå en elektrisk strøm på grunn av flyt av både positivt og negativt ladede ladningsbærere på samme tid, og i halvledende materialer ved forskyvning av manglende ladninger. Strømmen i en elektrolytt forårsakes av positivt eller negativt ladede ioner, og det finnes elektrolytter hvor det samtidig finnes både positive og negative ioner. I en vanlig blyakkumulator er den elektriske strømmen sammensatt av positive hydrogenioner (protoner) som strømmer i én retning og negative sulfationer som strømmer motsatt vei. I strømmen i en elektrisk lysbue eller i plasma er det elektroner såvel som positive og negative ioner som er ladningbærere. I is og i visse faste elektrolytter er den elektriske strømmen helt forårsaket av strømmende ioner.

Hva består strømmen av i blyakkumulatorer?

117_916_917

Fedme Fedme er en medisinsk tilstand der overflødig kroppsfett har samlet seg slik at det kan ha en negativ effekt på helse og kan føre til redusert levealder og/eller helseproblemer. Kroppsmasseindeks (BMI), en måling som sammenligner vekt og høyde, definerer mennesker som overvektige når BMI er mellom 25 kg/m2 og 30 kg/m2, og svært overvektige når BMI er større enn 30 kg/m2. Fedme øker sannsynligheten for ulike sykdommer, spesielt hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, pusteproblemer under søvn, visse typer kreft og slitasjegikt. Fedme er oftest forårsaket av en kombinasjon av inntak av for mange kalorier, mangel på fysisk aktivitet og genetisk mottakelighet, selv om noen få tilfeller først og fremst skyldes gener, endokrine sykdommer, medisiner eller psykisk lidelse. Det er begrenset dokumentasjon som støtter det syn at noen overvektige mennesker spiser lite, men likevel går opp i vekt på grunn av en langsom metabolisme. Overvektige mennesker har vanligvis et større energiforbruk enn tynne mennesker på grunn av energien som kreves for å opprettholde en økt kroppsvekt. Den primære behandling for fedme er slanking og fysisk trening. For å supplere dette, eller om slanking/trening ikke har effekt, kan anti-fedme-medikamenter tas for å redusere appetitten eller hemme fettopptaket. I alvorlige tilfeller kan kirurgi utføres, eller en intragastrisk ballong kan settes inn for å redusere magevolum og/eller tarmlengde, noe som fører til tidligere metthetsfølelse og redusert evne til å absorbere næringsstoffer fra maten. Fedme er en viktig forebyggbar dødsårsak i hele verden. Forekomsten øker hos voksne og barn, og myndighetene ser fedme som et av de mest alvorlige folkehelseproblemer på 2000-tallet. En tredjedel av Jordens befolkning er overvektig; 5 prosent av barn og 12 prosent av voksne er meget overvektige, i henhold til en global undersøkelse av 68,5 millioner mennesker i 2015. Mellom 1980 og 2015 har utbredelsen av overvekt doblet seg i 73 land. Fedme er stigmatisert i store deler av den moderne verden (særlig i den vestlige verden), men ble allment oppfattet som et symbol på rikdom og fruktbarhet tidligere i historien, og blir det fortsatt i enkelte deler av verden.

Når defineres folk som overvektige?

188_2652_1269

La Nydalen få sin park Boliger i Nydalen. FOTO: FREDRIK VARFJELL / NTB SCANPIX. Aksjonsgruppen «Ja til stor park i Nydalen» krever i et opprop på Min Sak.no at Oslo kommune omregulerer eller kjøper tilbake den såkalte T-banetomten i Sandakerveien, slik at det kan anlegges en park på tomten. Oppropet har i skrivende stund mottatt nesten 2500 underskrifter, og aksjonistene har også betydelig politisk støtte lokalt. Nestleder i Nordre Aker bydelsutvalg, Ingeborg Briseid Kraft (V), sier til Aftenposten at hun «støtter forslaget 100 prosent», mens Terje Olav Moen (AP), leder for bydelens miljø-, plan- og samferdselskomité, hevder overfor Nordre Aker Budstikke at «dette er det tverrpolitisk enighet om». Så er da også aksjonistenes krav svært forståelig. Nydalen er et av hovedstadens tettest bebygde og hurtigst voksende områder, med 3150 leiligheter og studenthybler, samt 3000 nye boliger under oppføring eller planlegging, men har ikke ett eneste større, offentlig grøntareal. I en lokal barnehage leker barna på «gress» av plast, mens Fernanda Nissen skole, som åpnet i 2016, har mindre enn en tredjedel av anbefalt uteareal til rådighet, og muligheten for utegym er begrenset. Dette er selvsagt ingen holdbar situasjon. Det er det private eiendomsutviklingsselskapet Avantor som eier T-banetomten. Den er per i dag regulert til industriområde, men selskapet ønsker omregulering til boligformål. Administrerende direktør Øystein F. Thorup mener et kommunalt oppkjøp ville være «feil bruk av offentlige midler», og hevder dessuten at «en vesentlig del av behovet» for grøntarealer i området dekkes av Avantors egne planer for tomten. Dét framstår ikke som noen troverdig påstand. Avantor har stått for store deler av utviklingen i Nydalen de siste årene, og har prioritert å bygge høyt og tett. Uansett er ikke dette en sak hvor kommunen kan abdisere. Innbyggernes lovfestede rett til tilgang på rekreasjonsområder er alt for viktig til å overlates til private aktører. Byrådet må ta ansvar for at Nydalen får sin park.

Hvem eier i dag T-banetomten i Sandakerveien?

100_776_777

The Phantom of the Opera (2004) The Phantom of the Opera er en amerikansk filmmusikal fra 2004, regissert av Joel Schumacher. Filmen bygger på Andrew Lloyd Webber og Charles Harts musikal The Phantom of the Opera fra 1986, som igjen bygger på romanen Operafantomet av Gaston Leroux (1910). I hovedrollene er Gerard Butler i tittelrollen som det mystiske Operafantomet, Emmy Rossum som ungpiken Christine Daaé, Patrick Wilson som greven Raoul, Miranda Richardson som den hemmelighetsfulle Madame Giry og Minnie Driver som primadonnaen Carlotta Giudicelli. Handlingen dreier seg om Christine, som blir en besettelse for et vansiret musikalsk geni som bor under operahuset i Paris under navnet Operafantomet. Han tvinger operahusets eiere til å gjøre henne til den nye frontsopranen i huset. Samtidig blir Christines barndomsvenn Raoul forelsket i henne, men det vil Operafantomet sette en stopper for. Christine dras frem og tilbake mellom en mystisk affære med Operafantomet og et trygt kjærlighetsforhold med barndomsforelskelsen Raoul. Planene for filmen ble offentliggjort allerede i 1989, men produksjonen ble ikke realisert før i 2002. Hele filmen ble spilt inn i Pinewood Studios, med miniatyrer og datagrafikk på den største og vanskeligste scenografien. Rossum, Wilson og Driver hadde musikkerfaring, mens Butler måtte få sangopplæring. The Phantom of the Opera hadde première i Storbritannia 10. desember 2004 og norgespremière 26. desember. Filmen tjente inn 154 millioner amerikanske dollar på verdenbasis, men fikk blandet omtale blant kritikere. De roste scenografien og skuespillet, men kritiserte manuskriptet og Schumachers regi. The Phantom of the Opera ble nominert til tre Oscar-priser under utdelingen i 2005; beste scenografi, beste kinematografi og beste sang («Learn To Be Lonely»). Den vant imidlertid ingen av dem. Låten «Learn to Be Lonely» var en ny sang som ble skrevet av Andrew Lloyd Webber utelukkende til denne filmen. Ellers var filmen også nominert til beste musikal eller komedie under den 62. Golden Globe-utdelingen.

Hvem skrev romanen om Operafantomet?

181_2612_1228

Fyrverkeri inne på buss i Oslo – én anholdt Tirsdag skal det på ny skytes opp fyrverkeri for å markere det nye året, men allerede mandag var det noen som ivret etter å komme i gang. – Noen har kastet fyrverkeri inn i en buss på Holmlia. Det skal ikke ha vært mange personer i bussen, og verken buss eller personer er skadd, sier operasjonsleder Tor Jøkling i oslopolitiet til NTB mandag kveld. Han sier at da politiet ankom stedet, hørte de mer fyrverkeri i nærheten. – Da fikk vi los på tre stykker og innhentet den ene. De to andre er ute og løper fortsatt, sier Jøkling. Han sier at de mandag har mottatt mange meldinger om uvettig bruk av fyrverkeri og at de stort sett sentrerer seg rundt knutepunkter som kjøpesentre, T-banestasjoner og bussholdeplasser. Politiet understreker overfor NTB at det så langt ikke er meldt om noen personskader i sammenheng med fyrverkeribruken. Fyrverkeri i stall Rundt klokken 21.30 skriver politiet på Twitter at noen har fyrt av fyrverkeri inne i en stall på Stovner i Oslo og skremt både hester og ansatte. Rett etter melder politiet om ungdommer som sender fyrverkeri fra en bro og ned mot bilene under ved Bjørndal. Ved Sandvika Storsenter tok vektere mandag ettermiddag kontroll på barn i alderen 12 – 13 år som skal ha sendt fyrverkeri mot mennesker og kjøretøy. Foreldrene ble varslet av , og det ble opprettet barnevernsmelding. Også i resten av landet I Kristiansand fikk mandag kveld melding om at ungdommer kastet fyrverkeri mot et spisested i Markens gate. Politiet har varslet foreldrene til sju ungdommer de mener var involvert. Da brannvesenet ankom, var «det ingen røyk å se», skriver de på Twitter. Tidligere på kvelden måtte politiet rykke ut til Mandal, der ungdommer skjøt fyrverkeri mot hverandre og forbipasserende. Det kom også meldinger om bruk av fyrverkeri i Vanse sentrum, Evje, Vågsbygd, Flekkerøy og Vennesla. Hovedregelen er at det er forbudt å sende opp fyrverkeri på andre dager enn nyttårsaften mellom 18.00 og 2.00. (©NTB)

Når er det ikke tillatt å sende opp fyrverkeri?

16_110_110

Vinter-OL 1952 Vinter-OL 1952, offisielt kjent som de sjette olympiske vinterleker, ble arrangert 14.–25. februar 1952 i Oslo i Norge. Oslo fikk retten til å arrangere lekene i 1952 etter konkurranse med italienske Cortina d’Ampezzo og Lake Placid i USA. Samtlige øvelser ble avholdt i Oslo og omegn med unntak av alpint, som ble avholdt på Norefjell i Buskerud nå i Viken fylke, 113 km fra byen. Et nytt hotell ble bygget for å huse presse og offisielle personer i tillegg til tre hybelhus som huset deltagerne – den første moderne OL-landsby. Kostnadene ved arrangementet ble båret av Oslo kommune i bytte mot inntektene lekene genererte. Totalt 694 utøvere fra 30 land deltok i lekene, fordelt på 22 øvelser i 6 idretter. Japan og Tyskland var tilbake i vinterolympisk sammenheng etter å ha vært utestengt fra lekene i St. Moritz i 1948 som følge av annen verdenskrig. Det var imidlertid betydelig diskusjon i Norge om hvorvidt man skulle invitere tyskerne i forkant av lekene. For Tyskland konkurrerte bare vesttyske deltagere, ettersom Øst-Tyskland nektet å delta under samme flagg. Portugal og New Zealand debuterte i vinter-OL, og for første gang fikk kvinner delta i langrenn. Norge ble beste nasjon med totalt 16 medaljer, hvorav 7 i gull. Hjalmar «Hjallis» Andersen vant tre av fire øvelser hurtigløp på skøyter og ble dermed utøveren med flest medaljer fra lekene. Tyskland gjenopptok sin dominans i bobsleigh med seier i to- og firemannsøvelsene. Amerikanske Dick Button gjennomførte det første trippelhopp i en internasjonal konkurranse og forsvarte med det sin OL-tittel i kunstløp fra fire år tidligere. Bandy var eneste demonstrasjonssport i 1952, men bare Finland, Norge og Sverige deltok. Det ble for første gang arrangert fakkelstafett i forkant av vinterlekene; ilden ble tent i Morgedal til minne om skipionéren Sondre Norheim. Under avslutningsseremonien ble det introdusert et flagg som ble gitt videre fra en arrangørby til den neste. Dette flagget, som ble kjent som «Oslo-flagget», har vært utstilt i arrangørbyen under samtlige vinterleker siden.

Hvor ble de olympiske leker avholdt i 1952?

161_1239_1240

El Alamein El Alamein (, al-ʿAlamain, bokstavelig «De to flagg») er en by i nordlige Egypt, beliggende ved kysten av Middelhavet, 106 km vest for Alexandria og 240 km nordøst for Kairo. Per 2007 hadde byen en befolkning på 7 397 innbyggere. Den er administrert i guvernementet Matruh, en region nordvest i Egypt mot grensen av Libya. Byen huskes særlig for å ha vært en viktig del av krigen om Nord-Afrika under den andre verdenskrig. To store slag ble utkjempet i byen, begge i 1942. Ved begynnelsen av 1900-tallet besto El Alamein av en liten stasjon med noen få hus i området. Oljeforekomster ble funnet i 1966 og har blitt boret etter siden 1968 og ført til en økonomisk vekst i området. I tillegg har det vært en rekke turister og besøkende som har opprettet store krigskirkegårder for falne på begge sider. Dens lystbåthavn har på 2000-tallet gjort stedet til et feriested ved kysten. Historie Antikken Solnedgang ved kysten av El Alamein. Det området som nå kalles Marina El Alamein og er en ferieby omtrent 6 km øst for El Alamein og 800 meter fra kysten ble i antikken i gresk-romersk tid kalt for Leukaspis eller Antiphræ. Den besto av en havn og en hovedsakelig gresk-romersk befolkning på opp til 15 000. Byens sentrum hadde en basilika og et rådhus som i kristen tid ble omgjort til kirke. Den var antagelig en viktig handelssenter mellom Egypt og Libya, og synes å ha vært et betydelig senter for import av varer fra Kreta. Bosetningen, som med nabobyen Alexandria, ble ødelagt i 365 e.Kr. da et jordskjelv utenfor kysten av Kreta skapte en tsunami, en stor flodbølge, som la byen øde. Byen ble ikke gjenoppbygd, delvis grunnet at Romerriket allerede var i ferd med å gå i oppløsning. Leukaspis var tapt fram til 1986, da bygningsarbeid avslørte antikke bygninger og graver. Et større område er utpekt til vernet, arkeologisk område, og undersøkelsene begynte på 1990-tallet. Før oppdagelsen hadde haveområdet allerede blitt ødelagt ved utbyggingen av en moderne lysthavn. Levningene av den antikke bosetningen er en av Egypts viktigste nekropolis, særskilt grunnet dens store mangfold. I tillegg er dette det nordligste stedet hvor de såkalte mumieportrettene er blitt funnet.

Hvorfor ble Leukaspis og Alexandria ødelagt i 365 e.Kr?

178_2595_1211

Han kan bli den første åpent homofile presidentkandidaten i USAs historie Pete Buttigieg (37) offetliggjorde onsdag at han undersøker mulighetene til å stille som demokratenes presientkandidat i 2020, melder CNN. Om han skulle vinne nomineringen, vil han i så fall ikke bare bli den yngste som stilller som presidentkandidat noensinne for Demokratene, han er også åpent homofil. Skulle han vinne nominsajonskampen vil det være første gang en åpent homofil stiller som presidentkandidat i USA, skriver NBC News. Pete Buttigieg er nå borgermester i småbyen South Bend i Indiana, en jobb han fikk da han var 29 år. Pete Buttigieg tjenestegjorde i marinen under krigen i Afghanistan. «Frihet, sikkerhet og demokrati» Pete Buttigieg kunngjorde sitt plattform i en video der han påpekte at han vil ha endringer i samfunnet sentrert rundt stikkordene «frihet, sikkerhet og demokrati». Han har nå som flere andre demokrater, annonsert at han lanserer sin «exploratory committee», eller undersøkelseskomité. Dette er er vanlig i USA, både for å sondere mulighetene sine og for å samle inn penger. Det samme har senatorene Kirsten Gillibrand, Elisabeth Warren og Kamala Harris gjort. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Gårsdagens politikk Buttigieg pekte i en video på at det er ny generasjon stemmer som vokser fram i USA, som snur ryggen til gårsdagens politikk. – Vi er klare for en ny start, sier Buttigieg. Han innrømmer samtidig at han har oddsene mot seg om hans kandidatur skulle ende i en full nasjonal kampanje. – Jeg undersøker mulighetene fordi jeg kan tilby en annen erfaring og et annet perspektiv enn andre, sier Buttigieg. Mange Det er forventet at mellom det blir et stort felt med håpefulle demokrater, et sted mellom 15 og 30, som vil kjempe om å bli partiets presidenkandidat i 2020. Fra før har Senatoren Kamala Harris (54) annonsert at hun vil bli USAs neste president, og er dermed en av mange som er forventet å stille opp i kampen om å bli partiets presidentkandidat i 2020. Senator Elisabeth Warren har tidligere kunngjort at hun stiller som kandidat til Demokratenes nominasjonsvalg. Det samme har senator Kirsten Gillibrand. Det spekuleres også høyt i amerikanske medier om senator Bernie Sanders og tidligere visepresident Joe Biden også vil stille til valg, skriver NTB.

Hva jobber Bernie Sanders som for tida?

265_2987_1607

- Engasjement og humør kjennetegnet Ingrid Hele Arbeiderpartiet er i dyp sorg, skriver leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre på sin Facebook-profil. Foto: Skjermdump - Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om at vår kjære venn og partikollega, ordfører i Malvik Ingrid Aune, sammen med Eivind Olav Kjelbotn Evensen mistet livet i en båtulykke utenfor Namsos natt til i dag. Våre tanker går til deres nærmeste familie, skriver Gahr Støre på sin Facebook-profil. - En dyktig politiker - Ingrid var en dyktig politiker med et smittende engasjement for politikk og medmennesker. Hun var både ung og erfaren og stilte til gjenvalg som ordfører i Malvik kommune i Trøndelag. Hennes iherdige innsats for å sikre hele og faste stillinger er blitt til et forbilde for lokalpolitikere i Arbeiderpartiet over hele landet. Ingrid hadde stor kunnskap om internasjonale spørsmål, og hun var levende opptatt av kampen for nedrustning og internasjonal solidaritet, skriver han videre. - Lidd et stort tap - Engasjement og humør kjennetegnet mennesket og politikeren Ingrid Aune. Familien og en stor vennekrets over hele landet har lidd et stort tap av et varmt medmenneske. Arbeiderpartiet har mistet ett av sine største politiske talenter. - Hele Arbeiderpartiet er i dyp sorg over at vår gode partikamerat Ingrid Aune har gått bort så altfor tidlig, avslutter Gahr Støre. - Ufattelig og trist Også tidligere statsminister Jens Stoltenberg har torsdag skrevet et innlegg på sine Facebook-sider. - Ufattelig og trist. Med Ingrid Aune har vi mistet et stort politisk talent, skriver Stoltenberg. - Ingrid ga seg aldri når hun kjempet for det hun trodde på. Hun gjorde det som ordfører i Malvik da hun kjempet mot ufrivillig deltid, og hun gjorde det som politisk rådgiver i Utenriks- og Forsvarsdepartementet da hun kjempet for en mer solidarisk og trygg verden. Alltid blid og sprudlende. Alltid imøtekommende og varm. Ingrid vil bli dypt savnet, skriver han.

Hvor ligger Malvik?

137_1072_1073

Finland Finland (finsk: Suomi, svensk: Finland), offisielt Republikken Finland (finsk: Suomen tasavalta, svensk: Republiken Finland) er et nordisk land, nordøst i Europa, og grenser til Norge i nord, Sverige i nordvest og Russland i øst. Landet har også en lang kystlinje mot Østersjøen, som kan deles inn i Bottenvika i vest og Finskebukta i sør. Sør for Finskebukta ligger Estland. Finland er noe over 338 400 km² stort, og det er med sine 5,5 millioner innbyggere et av de tynnest befolkede landene i Europa. De fleste bor sør i landet, hvor det er nokså flatt med få høytliggende områder. Landskapet er skogkledd og preget av flere tusen innsjøer. Ut mot kysten er det fruktbare leirsletter. I hovedstaden Helsingfors og omegn bor det over 1,4 millioner mennesker. Andre store byer er Tammerfors, Åbo, Uleåborg, Jyväskylä, Lahtis og Kuopio. 88,7 % av landets befolkning er etniske finner, som snakker det uralske språket finsk. 5,3 % er finlandssvensker, som snakker svensk. Landet har også en samisk befolkning. 7 av 10 finner er medlemmer av den lutherske kirken, men samfunnet er overveiende sekulært. Det har vært menneskelig bosetting i Finland siden isens tilbaketrekning omkring 9 000 år f.Kr. Landbruket ble sannsynligvis først innført i kystområdene i Sør-Finland omkring 3 000 f.Kr. Fra bronsealderen drev de utstrakt handel med både Skandinavia og Baltikum. Fra slutten av 1200-tallet ble Finland gradvis integrert i det svenske riket. Etter finskekrigen måtte Sverige i 1809 avstå sine østlige riksdeler, som heretter ble Storfyrstedømmet Finland, en delvis selvstyrt del av Det russiske keiserdømmet. Etter den russiske revolusjon i 1917 erklærte Finland sin uavhengighet. I 1918 førte sterke nasjonale motsetninger og støtte fra utenlandske makter til den finske borgerkrigen. Under den andre verdenskrig forsøkte Sovjetunionen å invadere den unge republikken. Finland klarte å forsvare sin uavhengighet, men mistet store deler av Karelen og andre grenseområder til sovjetrusserne. Sovjetunionen kom til å øve en viss innflytelse på finsk utenrikspolitikk under den kalde krigen.

Hvor ligger Republikken Finland?

19_155_156

Sommer-OL 2008 Sommer-OL 2008, de 29. olympiske sommerleker, ble avholdt i Beijing i Kina fra 8. til 24. august 2008. Totalt 11 029 utøvere fra 204 nasjoner deltok i 302 øvelser i 31 idrettsgrener. Kina ble den 22. nasjonen som arrangerte et OL, og den 18. til å holde et sommer-OL. Det ble det tredje OL som ble holdt i Asia, etter Tokyo i Japan i 1964 og Seoul i Sør-Korea i 1988. Dette OL ble det tredje gjennom tidene der det er blitt konkurrert i to stater, da hestesportkonkurransene ble holdt i Hongkong. Beijing ble tildelt lekene på IOK-kongressen 13. juli 2001, etter å fått absolutt flertall i andre stemmerunde. Kinas regjering promoterte lekene, og investerte store penger i nye arenaer og transportsystem. Totalt ble 37 arenaer brukt til å arrangere lekene, inkludert tolv helt nye arenaer for bruk kun til OL. Den offisielle logoen ble kalt «Dancing Beijing», den kalligrafiske karakteren jīng (京, som betyr hovedstad), med referanse til vertsbyen. Medier rapporterte om en enestående publikumsinteresse for lekene, og dette OL hadde det største TV-publikum i OL-historien. Det ble satt tilsammen 43 nye verdensrekorder, og 132 nye olympiske rekorder under lekene, og 86 forskjellige nasjoner vant medaljer. Kina vant flest gullmedaljer med 51 og tilsammen 100 medaljer, mens USA vant flest medaljer med 110. Michael Phelps satte ny rekord for flest gull i ett og samme OL, da han vant åtte gull i svømmeøvelsene. Usain Bolt sikret seg den tradisjonelle tittelen som «verdens raskeste mann», da han satte ny verdensrekord i både 100 meter og 200 meter. Valget av Kina som vertsnasjon ble sterkt kritisert fra flere politikere og ikke-statlige organisasjoner, da de var bekymret for Kinas brudd på menneskerettighetene. Kina og andre sa på sin side at man ikke skal blande politikk og de olympiske leker. Under avslutningsseremonien uttalte IOK-president Jacques Rogge at det hadde vært «virkelig eksepsjonelle leker», etter tidligere å ha sagt at IOK ikke hadde noen anger på å ha valgt Kina som vertsnasjon.

Hvilken del av sommer-OL ble organisert i Hongkong?

503_2143_2146

I dag går May av etter tøffe år British Prime Minister Theresa May delivers a speech during the Royal British Legion’s commemoration ceremony to commemorate the 75th anniversary of D-Day, at the Commonwealth War Cemetery in Bayeux, France, June 6, 2019. REUTERS/Pascal Rossignol (Foto: PASCAL ROSSIGNOL) May har ikke varslet at hun skal tale fredag, men det er ventet at hun bekrefter avgangen i et brev. 62-åringen kunngjorde sin avgang i forrige måned i en tårevåt tale. – At jeg ikke klarte å levere brexit, vil for alltid være noe jeg angrer over dypt, sa hun da. May ble britenes statsminister en snau måned etter at brexitdommen falt i Storbritannia i 2016. Hennes budskap etter avstemningen var klart. Det Storbritannia trenger, sa hun, er sterke ledere som kan lose landet gjennom vanskelige tider, forhandle fram en så god avtale med EU som mulig, forene et splittet folk og mane fram en positiv visjon for framtida. Tøffe år Men May møtte motstand av harde brexit-forkjempere i eget parti og EU-vennlige konservative, noe som gjorde veien til en ryddig avskjed med EU vanskeligere. I 2017 holdt hun nyvalg, en beslutning som omtales som en av hennes største tabber. 62-åringen tapte flertallet i Parlamentet, noe som gjorde at hun heller søkte samarbeid med det nordirske unionistpartiet DUP. Snaut tre år senere er fasit at brexit er utsatt, avtalen med EU forkastet tre ganger i Underhuset, og britiske velgere virker enda dypere splittet enn før. Veien videre Mays farvel er startskuddet for det som ligger an til å kunne bli en tøff lederkamp i det konservative partiet. Valgprosessen vil vare til langt ut i juli, deretter skal den nye lederen overta som statsminister. Forhåndsfavoritten er Boris Johnson, den lysluggede tidligere utenriksministeren som var en av frontfigurene i kampen for å få Storbritannia ut av EU. Han er nå den klart mest populære kandidaten på grasrota i partiet. Den neste lederens viktigste oppgave vil bli å nøste opp i en brexitprosess som har floket seg fullstendig for britene. EU-skilsmissen er nå utsatt til 31. oktober, men kan fort bli forskjøvet på nytt hvis ingen ny løsning kommer på plass.

Når ble Brexit bestemt i Storbritannia?

70_392_396

Leiegårdene i Oslos historiske murby Leiegårdene er en dominerende del av Oslos historiske murby, bygget mellom 1840 og 1910. Å bo i leid leilighet i murgård på tre til fem etasjer ble vanlig for både arbeiderklasse, den nye middelklassen og borgerskapet, og begrepene kvartal, leiegård, leilighet, leieboer, bakgård og gårdeier ble del av språket om det å bo for et stort flertall. Murbyen som bebyggelsesform omfatter leiegårder, fabrikker, forretningsgårder og offentlige bygninger som skoler og kirker, lagt i rette kvartaler mellom 12 til 15 meter brede gater. De første moderne leiegårdene kom i 1840-årene, bygget for velstående leieboere, mens gjennombruddet som alminnelig boligform kom i 1860-årene. Da andre bebyggelsesformer overtok rundt 1910, bodde minst to tredeler av befolkningen i Kristiania i leiegård, og murbyen omfattet da mer enn 40 000 leiligheter. I løpet av murbyperioden ble klasseskillene i byen knyttet til en geografisk todeling: østkanten og vestkanten, og leiegårdene ble utformet etter leieboernes betalingsevne. Med leiegårdene fikk arbeiderklassen tidlig tilgang til moderne goder: tørre boliger med innlagt vann og avløp fra rundt 1860, organisert renovasjon og toaletter, gass og elektrisitet, brolagte gater, sporvei, godt brannvesen og politioppsyn. Den voldsomme tekniske utviklingen i perioden og den tette bebyggelsen gjorde dette mulig uten at kommunens økonomi ble overbelastet. Murgårdene ble bygget med tegl (murstein av brent leire) i alle yttervegger, rundt trapperom, i den bærende veggen mellom ytterveggene (hjerteveggen) og i gesimsene (overgangen mellom tak og vegg). Kjellermurer og fundamenter var i stein, mens tre ble brukt i takkonstruksjonen, etasjeskillene og ikke-bærende innervegger, ofte også under fundamentene – mange murgårder står på tømmerflåter i leire. Fasadestilen var historisme, det å gjenbruke elementer fra tidligere epoker. Fra 1840 var senklassisk stil (også kalt nyklassisisme) dominerende, med rolige fasader der dekorelementene ikke hadde noen fremtredende plass. Fra 1880-årene dominerte nyrenessanse, med kraftigere markeringer av vinduer og etasjeskiller, og rene dekorelementer (pynt). Elementer av nybarokk og nygotikk stil forekom i leiegårder, men var sjelden, fra 1900 kom noen gårder i jugend. Hvite murgårder var forbudt, og de vanlige fargene var gyllen og gulgrå, ofte som etterligninger av stein. Vinduene var mørk brune, fra rundt 1890 også mørk grønne. Kalkmalingen fremhevet murens materialkvaliteter og skapte liv i fasadene.

Hvor stor andel av Kristianias innbyggere bodde i leiegård på begynnelsen av 1900-tallet?

15_118_119

Sjakk Sjakk er et brettspill for to spillere. Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Kongen er da «sjakk matt». Sjakk er et av verdens mest populære spill og det er anslått at over 600 mill. mennesker spiller sjakk på verdensbasis. Sjakk spilles på et kvadratisk sjakkbrett med 64 felter som er vekselvis lyse og mørke. Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker, mens den andre har 16 mørke brikker. Spilleren med de hvite brikkene starter partiet, deretter veksler motstanderne på å utføre trekk. I tillegg til ved «sjakk matt», kan spillet bli vunnet ved at den ene spilleren gir opp. Et parti kan også ende med «remis» (uavgjort) på flere måter. Sjakkspillet deles gjerne inn i tre faser: åpning, midtspill og sluttspill. Selve spillereglene i sjakk er relativt enkle, men sjakk gir rom for svært avansert taktikk og strategi. Sjakk antas å ha oppstått i Asia før år 600. Nøyaktig hvor er usikkert, men mulige steder er Kina, India og Persia. Sjakk kom via araberne til Europa, og dagens spilleregler antas å ha oppstått i Spania på slutten av 1400-tallet. På 1800-tallet ble sjakk som konkurranseform utviklet, og Wilhelm Steinitz ble den første verdensmester i 1886. Etter andre verdenskrig har sjakk blitt dominert av spillere fra det tidligere Sovjetunionen som Mikhail Botvinnik, Vasilij Smyslov, Mikhail Tal, Tigran Petrosian, Boris Spasskij, Anatolij Karpov, Garri Kasparov og Vladimir Kramnik. Spillere som har utfordret er bl.a. Bobby Fischer fra USA, Veselin Topalov fra Bulgaria, Viswanathan Anand fra India og Magnus Carlsen fra Norge. Fra 1950-årene har datamaskiner blitt programmert til å kunne spille sjakk. Sjakkprogrammene har blitt stadig sterkere, og i 1997 ble Deep Blue den første maskinen som slo en regjerende verdensmester i sjakk i en match over flere partier. Siden 2000-tallet finnes det sjakkprogram som er vesentlig sterkere enn verdens beste sjakkspillere.

Hvor kan sjakk ha oppstått?

114_892_893

Rudolf Vrba Rudolf Vrba (født Walter Rosenberg 11. september 1924, død 27. mars 2006) var en kanadisk farmakolog av tsjekkoslovakisk opprinnelse. Han var professor ved University of British Columbia. Han ble kjent da han og en venn, Alfréd Wetzler, i april 1944 klarte å rømme fra utryddelsesleiren Auschwitz og ga informasjon til de allierte om massemyrderiene som fant sted der. De 32 sider med informasjon de to mennene dikterte til jødiske ledere i Slovakia ble kjent som Vrba-Wetzler rapporten. Rapporten kom Howard Elting, amerikansk konsul i Bern, i hende. Han overbragte rapporten til jødiske organisasjoner og til USAs utenriksdepartement. En kortversjon av Vrba-Wetzler-rapporten ble telegrafert til utenriksdepartementet i London 4. juli 1944. Det var den første detaljerte informasjonen de allierte mottok som de aksepterte som troverdig. Skisse over deler av Auschwitz-komplekset, engelsk versjon av rapporten. Detaljer fra rapporten ble kringkastet av BBC den 15. juni 1944 og trykket den 20. juni av avisen The New York Times, noe som fikk verdens ledere til å appellere til Ungarns diktator, Miklós Horthy om å stoppe deporteringen av ungarske jøder til Auschwitz, som da skjedde i et antall på rundt 12 000 om dagen. Deportasjonene ble stoppet den 9. juli, etter at 475 000 hadde blitt deportert, det reddet 200 000 jøder fra deportasjon. Tidspunktet for rapportens publisering er fortsatt omstridt. Rapporten ble gjort tilgjengelig for ledere i Ungarn og andre steder før deportasjonene startet, men utløste ikke handling før flere uker etter. Vrba trodde at flere liv kunne vært reddet hvis rapporten hadde blitt offentliggjort tidligere. Om Ungarns jøder hadde visst at de skulle myrdes, og ikke forflyttes, som de ble fortalt, ville de kanskje ha valgt å rømme eller å kjempe i stedet for å gå ombord i deportasjonstogene. Vrba hevdet at rapporten ble holdt tilbake med hensikt av den jødisk-ungarske «hjelp og redningskomiteen» for ikke å forstyrre komplekse, men til sist hensiktsløse forhandlinger mellom komiteen og Adolf Eichmann.

Hvem var amerikansk konsul i Bern i 1944?

50_292_292

Parker i Oslo Parker i Oslo utgjør en viktig del av bylandskapet. Oslo karakteriseres som en grønn by mellom grønne åser; byens lave tetthet er utnyttet til treplantning i gatene, forhager, små grøntanlegg der anledningen byr seg, og drabantbyer med mye vegetasjon. Et nett av turveier binder parkene sammen og knytter byen til marka. Av byens befolkning var det i 2006 vel fem prosent som ikke hadde et grønt område innen 300 meter fra egen bolig, mens vel 11 prosent ikke hadde et grønt område av minst 10 dekar størrelse innen samme avstand. Oslos parkhistorie følger hovedtrekkene fra en rekke andre store vestlige byer: Fra byens vekst skjøt fart midt på 1800-tallet ble det sikret områder til parker, de fleste i landskapsstil, noen med flott plassering på høydedrag. I mellomkrigstiden etablerte kommunen mange nye parker, turveier, lekeplasser, helhetlig planlagte, grønne boligområder, og forhagene fikk støtte. Tiden fra 1945 til cirka 1990 var preget av utflytting fra bykjernen til villaforsteder og drabantbyer, og boligstrøkene i den indre, tette byen fikk liten oppmerksomhet og ble hengende etter. Oslo utmerker seg i denne perioden med sine grønne drabantbyer nær marka. Fra cirka 1990 fører den nye interessen for byliv, med innflytting av mange unge voksne i indre by, til økt bruk av parkene, og kommunen bruker parkpolitikken i satsingen på indre øst. Økt boligbygging skaper debatt om ansvar og plan for å sikre nye grønne lunger til den voksende befolkningen i indre by. Fjordbyen, områdene mot Oslofjorden, der havn og skipsverft tidligere stengte sjøfronten, er under omarbeidelse og skal blant annet by på en sammenhengende havnepromenade med flere parker mot sjøkanten. Enkelte av parkene har en spesiell plass i byens liv og historie: * Frognerparken med Vigelandsanlegget, en av Norges mest besøkte attraksjoner * Eidsvolls plass og Studenterlunden langs Karl Johans gate * Slottsparken, til rekreasjon og sentrale gangveier som knytter sentrum til sentrum nord

Hvor flyttet Oslo-folk hen fra 1945 til rundt 90-tallet?

192_2684_1302

Talentene trigger Lagerbäck Erling Braut Haaland (t.v.) og landslagstrener Lars Lagerbäck på tirsdagens trening på Ullevaal. Ungt, talentfullt og fremtidsrettet. Det er de tre ordene som frister Lars Lagerbäck til å fortsette som norsk landslagssjef, enten vi kommer til neste års EM-sluttspill eller ikke. To kamper, seks poeng – Ja, det er klart. Dette laget har veldig mye fremtid i seg. Så får vi se om jeg føler meg for gammel, sier Lars Lagerbäck foran årets siste landskamp på hjemmebane. Færøyene kommer fredag kveld til en arena svensken aldri har tapt på som sjef for Norge. Han har kun tapt der som sjef for Island. Og det er ikke tema å tape for Færøyene. Tvert i mot, han skal ha seks poeng mot Færøyene og Malta (mandag), så er sannsynligheten stor for at det ikke holder til avansement og da venter playoff i slutten av mars. Ny sentrallinje Men Lagerbäck må se lenger enn det også. Og grunnene til at han er blitt så glad i dette laget er all ungdommen han har rundt seg. I Kristoffer Ajer, Sander Berge, Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland ser han en ny sentrallinje vokse fram. Når EM er over, starter kvalifiseringen inn mot VM i Qatar i 2022. Når det mesterskapet spilles er Lagerbäck 74 år. – Bare et tall, er beskjeden han har fått fra blant andre Joshua King. – Jeg lover et svar snart, men nå må vi ta disse to kampene først, sier Lagerbäck. Han må klare seg uten Martin Ødegaard, men han kan kanskje få se målmaskinen Erling Braut Haaland score sitt første mål på A-landslaget. Han har hamret inn scoringer i østerriksk liga og mesterligaen. Og på det norske U21-landslaget. Men Lagerbäck minner om at det er hard kamp om spissplassene. – Vi skal prøve å få til tingene som gjør at vi kan lykkes i omspillet, sier han. Og Haaland er med i de planene. Kampstart Norge - Færøyene fredag er 18.00 på Ullevaal stadion.

Hvor gammel er den nåværende landslagstreneren i 2022?

199_1514_1515

Helse Nord Helse Nord RHF er et av den norske stats fire regionale helseforetak (RHF). Helse Nord er den offentlige spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge og på Svalbard. Administrasjonen i Helse Nord ligger i Bodø. Cecilie Daae er foretakets administrerende direktør og Renate Larsen er foretakets styreleder. Formålet til Helse Nord RHF er å sørge for at befolkningen i Nord-Norge og på Svalbard får nødvendige spesialisthelsetjenester. Helse Nord er organisert i seks helseforetak. Foretakene har egne styrer og er selvstendige rettssubjekter. * Finnmarkssykehuset * Universitetssykehuset Nord-Norge * Nordlandssykehuset * Helgelandssykehuset * Sykehusapotek Nord * Helse Nord IKT HF De regionale helseforetakene i Norge ble stiftet 1. januar 2002 da staten overtok ansvaret for den offentlige spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene. Helse Nord skal være en regional institusjon med en tydelig nordnorsk profil. Helse Nord velger samarbeid mellom enheter og nivåer som hovedstrategi. Helse Nord RHF skal oppfylle målsettinger gitt av nasjonale myndigheter. Helse Nord RHF skal samordne virksomheten i de helseforetakene det eier, med sikte på en samlet sett hensiktsmessig og rasjonell ressursutnyttelse. Helse Nord RHF skal fastsette hvilke virksomheter som skal løse de enkelte hovedoppgavene innenfor områdene: * helsefremmende og forebyggende arbeid * helsemessig og sosial beredskap * rehabilitering og habilitering * somatisk (fysisk) helsetjeneste * psykisk helsevern * tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk * laboratorie- og radiologiske tjenester * syketransport, ambulansetjeneste og nødmeldetjeneste * apotektjeneste på sykehus Hovedoppgavene som Helse Nord RHF skal legge til rette for, planlegge, organisere og fremme innenfor regionen er: * pasientbehandling * utdanning av helsepersonell * forskning * opplæring av pasienter og pårørende * utvikling av medisinsk praksis, pleie og kompetanseutvikling Samarbeid Helse Nord RHF skal sørge for at det etableres nødvendig samarbeid med og veiledning overfor kommunene slik at pasientene sikres et helhetlig helse- og sosialtjenestetilbud. Det samme gjelder i forhold til samarbeidspartnere som blant annet det statlige barne- og familievern, samt øvrige aktuelle statlige ansvarsområder.

Når ble de regionale helseforetakene i Norge stiftet?

117_914_915

Fedme Fedme er en medisinsk tilstand der overflødig kroppsfett har samlet seg slik at det kan ha en negativ effekt på helse og kan føre til redusert levealder og/eller helseproblemer. Kroppsmasseindeks (BMI), en måling som sammenligner vekt og høyde, definerer mennesker som overvektige når BMI er mellom 25 kg/m2 og 30 kg/m2, og svært overvektige når BMI er større enn 30 kg/m2. Fedme øker sannsynligheten for ulike sykdommer, spesielt hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, pusteproblemer under søvn, visse typer kreft og slitasjegikt. Fedme er oftest forårsaket av en kombinasjon av inntak av for mange kalorier, mangel på fysisk aktivitet og genetisk mottakelighet, selv om noen få tilfeller først og fremst skyldes gener, endokrine sykdommer, medisiner eller psykisk lidelse. Det er begrenset dokumentasjon som støtter det syn at noen overvektige mennesker spiser lite, men likevel går opp i vekt på grunn av en langsom metabolisme. Overvektige mennesker har vanligvis et større energiforbruk enn tynne mennesker på grunn av energien som kreves for å opprettholde en økt kroppsvekt. Den primære behandling for fedme er slanking og fysisk trening. For å supplere dette, eller om slanking/trening ikke har effekt, kan anti-fedme-medikamenter tas for å redusere appetitten eller hemme fettopptaket. I alvorlige tilfeller kan kirurgi utføres, eller en intragastrisk ballong kan settes inn for å redusere magevolum og/eller tarmlengde, noe som fører til tidligere metthetsfølelse og redusert evne til å absorbere næringsstoffer fra maten. Fedme er en viktig forebyggbar dødsårsak i hele verden. Forekomsten øker hos voksne og barn, og myndighetene ser fedme som et av de mest alvorlige folkehelseproblemer på 2000-tallet. En tredjedel av Jordens befolkning er overvektig; 5 prosent av barn og 12 prosent av voksne er meget overvektige, i henhold til en global undersøkelse av 68,5 millioner mennesker i 2015. Mellom 1980 og 2015 har utbredelsen av overvekt doblet seg i 73 land. Fedme er stigmatisert i store deler av den moderne verden (særlig i den vestlige verden), men ble allment oppfattet som et symbol på rikdom og fruktbarhet tidligere i historien, og blir det fortsatt i enkelte deler av verden.

Hva kalles en medisinsk tilstand der overflødig kroppsfett har samlet seg på en sånn måte at det kan ha en negativ effekt på helsen og kan føre til redusert levealder og/eller problemer med helsen?

31_266_267

Regjeringskvartalet Kart over Regjeringskvartalet, fra informasjonssøyle ved Akersgaten. R6 ligger utenfor kartområdet. Regjeringskvartalet er en samling bygninger i kvartalene langs og mellom Akersgata og Grubbegata i Oslo sentrum som huser en rekke regjeringskontorer. «Kvartalet» består av ni bygninger på ca. m². med ca. 4 430 arbeidsplasser, medregnet R6, byggetrinn 6 med adresse til Teatergata og Keysers gate, som ble tatt i bruk i juni 2012. Den sentrale delen av det nåværende Regjeringskvartalet ble inntil 1883 brukt av Rikshospitalet, som samme år flyttet til nye bygninger ved Pilestredet. Rikshospitalets gamle bygninger ble etter hvert tatt i bruk til regjeringskontorer, først hovedbygningen, hvor Justisdepartementet holdt til inntil den nye Regjeringsbygningen (Høyblokken) var ferdig. Staten besluttet i 1885 å benytte hele Rikshospitalets tomt til regjeringskontorer. Den første bygning oppført for dette formålet ble fullført i 1906 – nå brukt av Finansdepartementet. Etter at Høyblokken sto ferdig i 1958, har den ekspanderende statsadministrasjonen utvidet bygningsmassen med et nytt byggetrinn om lag hvert tiende år. Planer for en samlet utbygging fra 1890-årene og igjen rundt annen verdenskrig er aldri gjennomført fullt ut. Utbyggingshistorien spenner fra det store, monumentale kvartalet i nyrenessansestil som ble planlagt fra 1887, hvorav bare en sidefløy, Gamle regjeringsbygning i nasjonalt preget jugendstil, ble realisert, via 1930-årenes funksjonalisme med oppløsning av den gamle bystrukturen, høye bygninger «svevende» over et parklandskap (Høyblokken og Y-blokken henholdsvis 1958 og 1970 på tomten der Empirekvartalet ble revet), til det femte byggetrinnet i 1990-årene (R5), med tilpasning til gammelt gateløp, kvartalsstruktur og byggehøyde mot gaten, og fasadebevaring av en gammel bygård som del av det nye anlegget. Betegnelsen «Regjeringskvartalet» brukes også om regjeringskontorene som organisasjon, en fellesbetegnelse på departementene. Flere av bygningene i kvartalet ble påført store skader under terrorangrepet den 22. juli 2011, og har ikke vært i bruk siden. I juni 2013 var ca. m² i bruk. Det har senere vært en omfattende offentlig debatt om hvorvidt noen av dem bør rives og erstattes med nye bygninger. På oppdrag fra regjeringen la konsulentselskapene Opak, Metier og LPO arkitekter 27. juni 2013 frem fem forslag til fremtidig regjeringskvartal (konseptvalgutredningen), og anbefalte å rive Høyblokken, S-blokken og R4-bygget og erstatte dem med nye bygninger. Riksantikvaren anbefaler i sin utredning av 11. oktober 2013, på oppdrag av Miljøverndepartementet, å verne Y-blokken og Høyblokken, og det går frem av utredningen at behovene for sikkerhet og moderne lokaler kan dekkes også ved vern. En ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen som ble framlagt i februar 2014 stilte spørsmål ved det faglige grunnlaget for konseptvalgutredningens anbefaling om riving av Høyblokken. Regjeringen bestemte 25. mai 2014 å foreslå at det såkalte «Konsept Øst» skal være hovedmodell for nytt regjeringskvartal, men regjeringen bevarer H-blokken. S-blokken, Y-blokken og R4 rives, og det bygges nytt på begge sider av Grubbegata, på østsiden helt opp til Kristparken. I tillegg vil Utenriksdepartementet flytte fra Victoria terrasse til Regjeringskvartalet. Rivingen av S-blokken startet i oktober 2014.

Hvor ligger R6?

35_300_301

Ganymedes (måne) Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner. Den er den syvende månen og den tredje galileiske månen utover fra Jupiter. Månen fullfører et omløp på 7,15 jorddager og har 1:2:4-baneresonans med månene Europa og Io. Diameteren på  km gjør Ganymedes til den største månen i solsystemet; 2 % større enn Saturns største måne Titan, som er nest størst. Massen er 2,02 ganger massen til månen. Ganymedes er 8 % større enn planeten Merkur, men massen er kun 45 % av Merkurs. Ganymedes er sammensatt av omtrent like mengder av silikatstein og vann i en fase av is. Månen er fullt differensiert med en jernrik flytende kjerne. Et saltvannshav antas å eksistere nær 200 km under overflaten, klemt mellom lag av is. Overflaten er sammensatt av to hovedtyper av terreng. Mørke regioner mettet med nedslagskratre er datert til fire milliarder år siden og dekker ca. en tredjedel av overflaten. Litt yngre, lysere regioner med avskjærende fordypninger og åsrygger dekker den resterende overflaten. Det lyse terrengets geologi skyldes trolig tektonisk aktivitet forårsaket av tidevannsoppvarming. Ganymedes er den eneste kjente satellitten i solsystemet med en magnetosfære, sannsynligvis dannet gjennom konveksjon i den flytende jernkjernen. Magnetosfæren er begravd i Jupiters mye større magnetfelt og er koblet til det gjennom åpne feltlinjer. En tynn atmosfære av oksygen inkluderer , og muligens (ozon) og en mindre bestanddel av hydrogen. Det er ukjent om en ionosfære er forbundet til atmosfæren. Ganymedes kan ha blitt observert av den kinesiske astronomen Gān Dé (甘德) sommeren 365 f.Kr. Den første sikre observasjonen ble gjort av Galileo Galilei den 7. januar 1610. Månens navn ble raskt foreslått av astronomen Simon Marius, og hentyder til den mytologiske Ganymedes, munnskjenken for de greske gudene og Zevs elsker i Olympos. Pioneer 10 var i 1973 det første romfartøyet som undersøkte Ganymedes i detalj, og det er blitt etterfulgt av seks andre romsonder.

Hvor på Ganymedes finner vi et saltvannshav?

89_689_690

Kleopatra Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus.

Hva betyr Kleopatra?

51_421_422

Storfyrstedømmet Finland Storfyrstedømmet Finland (også Autonomitiden, Ryska tiden, Kejsartiden) er den perioden i Finlands historie da landet var en delvis selvstyrt del av det russiske keiserdømmet. Finland hadde vært en integrert del av Sverige i mer enn 600 år, men etter flere kriger erobret Russland alle de finske områdene. Storfyrstedømmet Finland ble opprettet og underlagt tsarens overherredømme, men fikk en stor grad av autonomi som førte til at Finland oppsto som en selvstyrt enhet. Perioden varte fra 1809 til 1917 og i løpet av disse 108 årene gjennomgikk Finland tre faser: Fra 1809 til 1863 ble personalunionen konsolidert, og de finske myndighetene fikk beholde den gustavianske forfatningen. Gjennom denne fasen lyktes finnene gradvis å overbevise russerne om sin lojalitet til dem. I perioden 1863 til 1906 fikk Finland økende uavhengighet, hvor særlig lantdagen ble reetablert. Finsk ble også et offisielt språk på linje med svensk, og handelen med omverden økte sterkt som følge av økonomisk liberalisering og valutareform. Finland gjennomgikk en industriell revolusjon fra 1860-årene, drevet fram av skogindustrien. Økonomisk var landet sterkt knyttet til Russland, og den økonomiske politikken innebar bare en begrenset liberalisering av markedene. I den siste fasen, i årene 1906 til 1917, forsøkte russerne å russifisere Finland, men dette mislyktes og forsøket viste seg å bli ødeleggende for Finlands senere forhold til Russland og Sovjetunionen. Mot slutten av perioden gikk landet inn i dype kriser med sterk inflasjon, og mye industri ble helt eller delvis overtatt av Staten. I kjølvannet av den russiske revolusjon opplevde Finland også for første gang massearbeidsløshet med sterke sosiale og politiske spenninger. Fra finsk side ble forholdet til Russland betraktet som en personalunion, og da tsaren abdiserte under oktoberrevolusjonen i 1917, benyttet finnene sjansen til å erklære landet selvstendig. En riksdag, som etter de hvites seier i den finske borgerkrigen midlertidig var uten sosialdemokratiske representanter, valgte den tyske prinsen Fredrik Karl av Hessen til konge i det tiltenkte Kongeriket Finland, men etter det tyske nederlaget under første verdenskrig sa han fra seg tronen før han hadde tiltrådt. I 1919 vedtok den nyvalgte Riksdagen i stedet en ny konstitusjon med en sterk presidentmakt.

Hvem ble valgt til konge i det planlagte Kongeriket Finland?

253_2936_1555

Uholdbar forskjellsbehandling i fotballen Fotballmamma Elisabeth Høidal. reiser en viktig debatt om likestilling i norsk fotball. Forskjellene mellom tilbudet for unge gutter og jenter på kretslag er for stort. Nå må fotballforbundet rydde opp, skriver Adresseavisen på lederplass. Foto: Espen Bakken Elisabeth Høidal er mamma til en fotballjente på 13 år. Høidal gikk mandag ut i Adresseavisen og kritiserte den urimelig forskjellsbehandlingen som foregår mellom jentenes og guttenes tilbud på kretslagene i trøndersk fotball. Gjennom organisasjonen Norsk Toppfotball gis guttene langt bedre vilkår for å drive sin idrett, sammenlignet med tilsvarende lag på jentesiden. Det er prisverdig at Høidal roper varsku. Norsk idrett kan ikke leve med slike forskjeller. Her må det ryddes opp. Norsk Toppfotball er en interesseorganisasjon for Eliteserien og Obos-ligaen, de to øverste divisjonene innen herrefotball. På kvinnesiden finnes en tilsvarende organisasjon, Toppfotball Kvinner. På herresiden finnes det mye mer penger, siden TV-rettighetene sørger for enorme summer til organisasjonen som står bak herrefotballen. En del av pengene herfra brukes til å betale for at kretslaget til 14-årige gutter får delta i en nasjonal liga. For jentenes kretslag finnes det ikke et slikt tilbud på samme nivå. Kritikken som reises mot forskjellene, handler ikke om lønnsforskjellene mellom kvinne- og herrefotballen i Norge, men om en situasjon der unge talenter gis et ulikt tilbud. Kritikken handler heller ikke om at enkelte guttelag får sove på hotell når de er på turneringer finansiert av Norsk Toppfotball. Dette handler om at jenter som satser på fotball, får et dårligere tilbud fordi de er jenter. Det kan ikke fortsette. Norsk fotball kan ikke leve med en situasjon der Norsk Toppfotball bruker sine sponsorkroner til å øremerke tilskudd til guttelagene, mens jentene står uten tilsvarende tilbud. Det er Norges Fotballforbund (NFF) som må sørge for ordninger som forhindrer en slik skjevfordeling. Selv om NFF Trøndelag forsøker å gjennomføre tiltak som forsterker opplegget for jentene, sender dagens ordning tydelige signaler om at fotballmiljøet satser mer på guttene enn på jentene. Det er mye penger i norsk fotball. De som sitter på toppen, må skape likeverdige tilbud, uavhengig av kjønn.

Hva slags tilbud må de på toppen lage?

158_1219_1220

Biologisk mangfold Biologisk mangfold eller biodiversitet er mangfoldet av levende organismer. Som oftest viser biologisk mangfold til antall arter, men det kan også vise til genetisk mangfold. Artsmangfoldet angir antall arter i et område, samt hvordan antallet individer fordeler seg på de artene som finnes i området. Biologisk mangfold er et begrep som omfatter alle variasjonene av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr og mikroorganismer, arvestoffet deres og det samspillet de er en del av. Mangfoldet i naturen finner vi på tre ulike nivåer: * Artsmangfold er summen av alle arter eller den variasjonen av arter som fins i et område. Et vanlig brukt mål er tallet på arter. Et mer presist mål er «taksonomisk mangfold», der en i tillegg tar hensyn til bredden av arter. F.eks. vil ei øy med to fuglearter og én pattedyrart ha større mangfold enn ei øy med tre fuglearter og ingen pattedyr. Ofte er artsmangfoldet størst i områder som har fått utvikle seg fritt over lengre tid, som for eksempel urskogsområder. Stort artsmangfold kan også finnes i kulturpåvirkede områder, blant annet gamle slåtteenger. Hittil har vitenskapen beskrevet ca. 1,8 millioner arter på jorda. Det totale antallet arter antas å ligge langt høyere; kanskje på 13 millioner. Det største artsmangfoldet finnes i tropiske strøk, særlig i regnskogen. Tropisk regnskog dekker 6,5 % av jordas overflate, men regnes for å huse halvparten av artene. Forskere knyttet opp til FN, hevder at regnskogene er hjemmet til mellom 50 og 80 % av jordas arter. * Genetisk mangfold vil si den genetiske variasjonen i arvematerialet innenfor en art – enten variasjon mellom populasjoner eller variasjon innenfor samme populasjon. Alle individer har sine særlige egenskaper, og det finnes ikke to spurver eller to maur som er helt like. Den genetiske variasjonen er avgjørende for artens evne til å overleve og tilpasse seg miljøendringer.

Hvor finner vi det største artsmangfoldet på jorda?

487_2041_2044

Rapport: Norge vil tjene mer enn Australia på oljeboring i Australbukta Equinors planlagte oljeleting i Australbukta er møtt med protester både i Norge og Australia. Tankesmia anslår at den norske stat kommer til å tjene nær 8,1 milliarder australske dollar, i underkant av 51 milliarder kroner, på Equinors olje- og gassproduksjonen i Australbukta. Den australske stat vil ha rundt 4,4 milliarder kroner mindre enn dette i skatteinntekter fra produksjonen på feltet, som antas å være drivverdig i 40 år, ifølge rapporten. Australia Institute, som omtales som en progressiv tankesmie, har lenge markert seg som en uttalt kritiker av Equinors prosjekt i South Australia. Ikke bra – Uansett hvordan man ser på dette, så er ikke prosjektet bra for Australia. Utenlandske oljeselskap står i kø for å rykke inn i vårt dyrebare marine miljø, utsette det for risiko og deretter stikke av med størstedelen av overskuddet, sier tankesmias leder Noah Schultz-Byard i en pressemelding. Samtidig med rapporten fra Australia Institute, krever det australske petroleumstilsynet NOPSEMA nå mer informasjon om de miljømessige sidene ved Equinors planlagte virksomhet i Australbukta. Equinor har fått tildelt to letelisenser i Australbukta. Planen er å begynne å bore en letebrønn ved årsskiftet 2020/2021, men en miljøplan må først bli godkjent før de kan starte arbeidet. Le også: Flaut å være norsk i Australia Nytt krav NOPSEMA var ikke fornøyd med de første miljøplanen, og i juni fikk Equinor beskjed om å legge fram mer informasjon om hvilken mulig risiko som er knyttet til leteboringen. En oppdatert miljøplan ble levert i midten av september, men NOPSEMA er fortsatt ikke fornøyd. om å gjennomføre ytterligere endringer i planen. NOPSEMA etterlyser blant annet mer informasjon om risikoen for utslipp og har gitt selskapet 21 dagers frist til å vurdere dette. Dette innebærer ikke at miljøplanen som ligger på bordet er avvist, men er en normal del av NOPSEMAs vurdering av slike miljøplaner, understrekes det. (NTB)

Hvor er det motstand mot oljeleting i Australbukta?

460_1865_1867

BT: Kampflyregningen har steget med 16 milliarder kroner F-35. Totalregningen for kampflyinvesteringen ligger på rundt 16 milliarder kroner mer enn regnestykket i 2012, ifølge beregninger. I årets statsbudsjett har Forsvarsdepartementet fjernet et ord om styringsmålet som var til stede senest i fjorårets budsjett, nemlig at målet skal «fastholdes». Programdirektør i Forsvarsdepartementet, generalmajor Morten Klever, erkjenner overfor Bergens Tidende at sannsynligheten er lavere for å nå styringsmålet satt i 2012, men understreker at det ikke betyr at styringsmålet er lagt til side. Aps forsvarspolitiker Martin Kolberg reagerer på at regjeringen sitter med kunnskap om at styringsmålet muligens ikke kan nås, uten at Stortinget har blitt orientert. Han får støtte av andre rødgrønne politikere. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! – Skandale Sps forsvarspolitiske talsperson, Liv Signe Navarsete, sier saken er urovekkende. – Nå må vi trekke i nødbremsen og stoppe bestillingen av de siste flyene, sier SV-leder Audun Lysbakken til avisa. På Twitter utdyper partilederen og kaller avsløringen svært alvorlig. – Vi har lenge advart mot at kjøp av for mange kampfly er en prisbombe som truer forsvaret vårt. Nå må regjeringen legge kortene på bordet, og videre flykjøp må stanses!, Lysbakken. Også hans partifelle Kari Elisabeth Kaski tar til . Hun kaller utgiftsøkningen «en skandale av dimensjoner». Stemmer ikke Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) framholder at flyene ikke er blitt dyrere – snarere at de holder seg godt innenfor kostnadsrammen Stortinget er informert om. – Stortinget er godt kjent med kostnadsutviklingen og endringene i valutakursen. Dersom valutakursen hadde holdt seg på samme nivå som i 2012, ville vi vært godt under styringsrammen. Fortsatt ligger vi godt under kostnadsrammen. Det er også Stortinget informert om. Derfor er jeg uenig med dem som snakker om en kostnadssprekk for F-35, sier statsråden til NTB. Også Forsvaret bestrider deler av framstillingen. De framholder blant annet at rundt 2,7 milliarder kroner som skal brukes på å oppgradere bygningsmassene på Ørland og Evenes, ikke er direkte relatert til kampflyanskaffelsen, men er kostnader som følger av Ørlands eksistens som flyplass.

Hvilken SV-politiker mener at kostnadsøkningen for kampflyinvesteringen er en skandale av dimensjoner?

34_293_294

Italias samling Italias samling (på italiensk kjent som Risorgimento, «gjenoppstrømningen», eller Unità d'Italia) betegner den politiske og sosiale prosessen som førte til at de forskjellige statene på den italienske halvøy ble forent til kongedømmet Italia. I denne sammenhengen er gjerne ytterpunktene Wienerkongressen i 1815 og Romas tilknytning til Italia i 1870 naturlige. Imidlertid er perioden før og til dels etter også relevante for å forstå Italias samling. Slik kan perioden defineres fra 1796, da den italienske halvøy ble invadert av franske styrker og det første italienske kongerike ble opprettet til traktaten i Saint-Germain etter første verdenskrig, der Trentino-Syd-Tirol ble gitt til Italia. Italias samling forstås her som den politiske, og ikke den kulturelle, samlingen. Tanken om et samlet og moderne Italia dukket først opp som et resultat av Napoléons erobring og omorganisering av Italia. Med Napoléon kom også moderne og til dels antiklerikalsk tankegods inn i Italia. Tanken om et i det minste delvis samlet Italia ble til etter at Den cisalpinske republikk, og andre fransk-etablerte italienske stater ble dannet under Napoléons erobring. Risorgimento startet imidlertid særlig i 1815, da Napoléon og hans politikere og kongelige ble kastet ut av Italia. En rekke politiske bevegelser, flere hemmelige av nødvendighet, dukket opp. Etter flere mislykkede opprør ble det etter hvert mer fokus på å finne en politisk retning som flest mulig italienere kunne samle seg bak. Det var i hovedsak tre som dominerte: den radikale republikken, den kristne konføderasjonen og det konstitusjonelle kongedømmet. De tre retningene var teoretiske frem til revolusjonsåret 1848. I Italia startet det med at opprørere i Milano kastet ut østerrikske styrker, men Østerrike svarte brutalt på disse og andre opprør. Det ble nå klart at radikale nasjonalister ikke på egen hånd kunne løsrive Italia. Pavestatens begrensede støtte til Den første italienske frigjøringskrig gjorde også at den kristne konføderasjonen ikke virket særlig lovende. Dermed var tanken om det konstitusjonelle monarkiet under De to sicilier det eneste alternativet som sto som relativt støtt.

Når begynte Risorgimento?

24_200_201

Alzheimers sykdom Alzheimers sykdom er en tilstand karakterisert av et gradvis, jevnt og irreversibelt tap av nerveceller i hjernebarken. Nedbrytningen av nerveceller resulterer i nedsatt hukommelse, svekkelse av andre kognitive funksjoner og endringer i personligheten. Sykdommen er den vanligste årsaken til demens. Omtrent halvparten av alle pasienter med demens har Alzheimers sykdom. Lidelsen ble først beskrevet i 1906 av den tyske psykiateren og nevropatologen Alois Alzheimer og er oppkalt etter ham. De fleste som diagnostiseres er over 65 år. Den mindre utbredte tilstanden Alzheimers sykdom med tidlig debut, også kalt «presenil demens», oppstår langt tidligere. I 2006 var det 26,6 millioner mennesker som led av sykdommen på verdensbasis. I 2050 vil mer enn én prosent av verdens befolkning kunne ha sykdommen. Selv om forløpet av Alzheimers sykdom er unikt for hver enkelt, er det mange felles symptomer. De tidligste symptomene blir ofte feilaktig antatt å være aldersrelaterte bekymringer eller uttrykk for stress. I de tidlige stadiene er det hyppigst observerte symptomet en manglende evne til å huske noe nytt, og vedkommende har vanskelig for å erindre nylig observerte fakta. Ved mistanke om Alzheimers sykdom blir diagnosen vanligvis søkt bekreftet gjennom vurderinger av atferd og kognitive tester (forstandstester), eventuelt med tillegg av billeddiagnostikk av hjernen. Etter hvert som sykdommen forverres, tilkommer symptomer som forvirring, irritabilitet og aggresjon, humørsvingninger, dårligere språkferdigheter og nedsatt langtidshukommelse. Pasienten trekker seg gjerne mer og mer tilbake etter hvert som sansene svekkes. Det er vanlig at pasienten blir deprimert av å oppleve at ferdigheter og funksjoner forsvinner, og av at pasienten derfor kan bli behandlet med lite verdighet av pårørende, pleiepersonell og andre. Gradvis går kroppsfunksjonene tapt, noe som til slutt har dødelig utgang. Prognosen for enkeltpersoner er vanskelig å vurdere. Alzheimers sykdom utvikler seg i en tidsperiode av ukjent lengde, før symptomene blir åpenbare. Lidelsen kan forbli udiagnostisert i mange år. Utviklingen av sykdommen er langsom til å begynne med og får et stadig akselererende forløp. Den gjennomsnittlige levealderen etter at diagnosen er stilt er rundt sju år. Færre enn tre prosent av pasientene lever mer enn 14 år etter at de fikk diagnosen.

Hvem led av Alzheimers sykdom i 2006?

229_1678_1680

Helge Hurum Helge Hurum (født 1. august 1936) er en norsk jazz-musiker (saksofon, fløyte), komponist, arrangør og orkesterleder, kjent for å ha ledet flere av landets ledende storband som Universitetet i Oslos storband (1969–74), Radiostorbandet (med Thorleif Østereng, 1970-90), sitt eget Helge Hurum Storband (1965–70), med Clark Terry (Montreux Jazz Festival, 1971), EBU's storband (1973), Chateau Neuf storband og i den senere tid, Oslo Storband. Hurum var utdannet ved Norges musikkhøgskole, og har ellers et utstrakt autodidakt virke innen komposisjon blant annet for Oslo-Filharmonien (Concentus ad Libitum, 1979), samt for ulike korps og orkester. Hans Fata Morgana (1984) og Canto for Solo Piccolo og Strykekvartett (1985) ble kåret til «Årets verk» av NOPA. Verket Vind fer vide fikk førstepris av EBU (1987). Likeså med konsertmarsjen Blåsere i høyfjellet i 1985. Hans Peer Gynt suite ble fremført på Vinter-OL på Lillehammer (1994), og nå senest fremført av Oslo Storband (der Hurum også er leder) og Elin Rosseland, til Oslo Jazzfestival (2006) i anledning Ibsenåret. Han har også en betydelig verksliste med kammermusikk for blåseinstrumenter. En rekke korps og ensembler har gjort innspillinger av hans musikk. Han ga ut platene Opus (1982) og Fata Morgana (NOPA, 1987). Som musiker kan nevnes at han spilte fløyte til Pompel og Pilt, og deltok som fløytist i bandet Convivium (1969–) som ga ut Convivium (1971). Hurum har med jevne mellomrom fremført sine egne komposisjoner med sine ensembler ved jazzfestivalene i Kongsberg og Molde og ved Montreux Jazz Festival i 1971. I Montreux opptrådte han med Clark Terry Big Band i 1970 og ledet Den europeiske kringkastingsunions Storband i 1973 med sitt eget bestillingsverk This Time Oslo. I tillegg til et stort antall komposisjoner for jazzensembler, har Hurum laget flere større verk. I 1976 komponerte han Tre akter for korps, et bestillingsverk/pliktnummer for NRK til NM for janitsjar. Komposisjonen Pulsare var bestillingsverk/pliktnummer til NM i 2001. Jazzmessen Hear Thou Our Prayr ble komponert på bestilling fra O.R. Antonsen ved Toneheim Folkehøgskole. Verket ble urfremført med den engelske sangruppen Swingle Singers i 1978. Concentus ad libitum for jazzkvintett og symfoniorkester bør også nevnes som et av hans mest kjente komposisjoner. Verket ble urfremført med Oslo Filharmonien og Jan Garbarek som solist i 1979. For Det Norske Teateret og Riksteateret skrev Hurum musikken til teaterforestillingene Georg sit du godt, Jungelens herre og Jorden rundt på 80 dager. I 1992 utga OPUS 82 en innspilling med musikk av Helge Hurum. Bestillingsverket Vind fer vide for blandet kor og korps, er valgt som tittel på utgivelsen. Samme år skrev han også Tellus, et bestillingsverk til musikklinjen ved Foss videregående skole. I 1994 arrangerte han Edvard Griegs Peer Gynt Suite for storband og solister. Dette arrangementet ble opprinnelig skrevet i anledning OL på Lillehammer og ble fremført under åpningen av fjellhallen på Gjøvik og senere under de olympiske leker på Maihaugen. I 2008 arrangerte han en konsertutgave av Johan Halvorsens musikk til Reisen til julestjernen for symphonic band.

Hvem kåret Hurums Canto for Solo Piccolo og Strykekvartett til "årets verk" i 1985?

16_113_113

Vinter-OL 1952 Vinter-OL 1952, offisielt kjent som de sjette olympiske vinterleker, ble arrangert 14.–25. februar 1952 i Oslo i Norge. Oslo fikk retten til å arrangere lekene i 1952 etter konkurranse med italienske Cortina d’Ampezzo og Lake Placid i USA. Samtlige øvelser ble avholdt i Oslo og omegn med unntak av alpint, som ble avholdt på Norefjell i Buskerud nå i Viken fylke, 113 km fra byen. Et nytt hotell ble bygget for å huse presse og offisielle personer i tillegg til tre hybelhus som huset deltagerne – den første moderne OL-landsby. Kostnadene ved arrangementet ble båret av Oslo kommune i bytte mot inntektene lekene genererte. Totalt 694 utøvere fra 30 land deltok i lekene, fordelt på 22 øvelser i 6 idretter. Japan og Tyskland var tilbake i vinterolympisk sammenheng etter å ha vært utestengt fra lekene i St. Moritz i 1948 som følge av annen verdenskrig. Det var imidlertid betydelig diskusjon i Norge om hvorvidt man skulle invitere tyskerne i forkant av lekene. For Tyskland konkurrerte bare vesttyske deltagere, ettersom Øst-Tyskland nektet å delta under samme flagg. Portugal og New Zealand debuterte i vinter-OL, og for første gang fikk kvinner delta i langrenn. Norge ble beste nasjon med totalt 16 medaljer, hvorav 7 i gull. Hjalmar «Hjallis» Andersen vant tre av fire øvelser hurtigløp på skøyter og ble dermed utøveren med flest medaljer fra lekene. Tyskland gjenopptok sin dominans i bobsleigh med seier i to- og firemannsøvelsene. Amerikanske Dick Button gjennomførte det første trippelhopp i en internasjonal konkurranse og forsvarte med det sin OL-tittel i kunstløp fra fire år tidligere. Bandy var eneste demonstrasjonssport i 1952, men bare Finland, Norge og Sverige deltok. Det ble for første gang arrangert fakkelstafett i forkant av vinterlekene; ilden ble tent i Morgedal til minne om skipionéren Sondre Norheim. Under avslutningsseremonien ble det introdusert et flagg som ble gitt videre fra en arrangørby til den neste. Dette flagget, som ble kjent som «Oslo-flagget», har vært utstilt i arrangørbyen under samtlige vinterleker siden.

Hvorfor fikk ikke Tyskland og Japan delta i OL i 1948?

187_2645_1262

Ja til EU Den norske EU-debatten er død. Den har i praksis vært helt fraværende siden 28. november 1994, mener Dagsavisen. Foto: NTB scanpix Det har gått 25 år siden Norge tok stilling til EU. Det norske folk sa nei. Dagsavisen/Arbeiderbladet har vært for et europeisk fellesskap siden 1962, og har stått for det gjennom to folkeavstemninger. Det har til vår store overraskelse ikke hjulpet. Vi står på det samme ja-standpunktet. Den norske EU-debatten er død. Den har i praksis vært helt fraværende siden 28. november 1994. Selv de største ja-partiene, våre to såkalte styringspartier Høyre og Arbeiderpartiet, har lagt det bort som ambisjon. Europabevegelsen kan skimte et lite håp i en ny meningsmåling gjort for Klassekampen og Nationen. 60 prosent av oss sier at de i dag ville stemt nei til EU-medlemskap. Altså betydelig flere enn i 1994. 28 prosent ville sagt ja. Det betyr likevel at EU-tilhengerne står sterkere enn på åtte år. Det er dog håpløst. Det er rasjonelt fornuftig ikke å bruke krefter på å piske en dau hest. Tallene er så tydelige. Det norske selvbildet så godt. Oljeformuen så stor. Men verden er i rask endring. Behovet for å være del av et fellesskap er i dag langt, langt større enn det var i 1994. Kampen står ikke lenger om EU, men om EØS. Landet ulmer av EØS-motstand. Norsk venstreside, sterke krefter innen fagbevegelsen og landets mest fremadstormende brems – Senterpartiet – ønsker en annen tilknytning til EU enn gjennom dagens EØS-avtale. Valgresultatet ved høstens kommunevalg ga EØS-skeptikerne vind i seilene. Sp, Rødt og SV mer enn matcher EØS-garantisten Arbeiderpartiet i styrke. Folket er heldigvis klokt. 61 prosent svarer at de ville stemt ja til EØS-avtalen dersom det var folkeavstemning i dag. Bare 20 prosent ville stemt nei. En reell debatt om EØS virker å være like håpløs som en debatt om norsk medlemskap i EU. Vi må ha sterke bånd til Europa. EØS-avtalen sikrer oss det.

Hvor stor andel av den norske befolkning ville i dag ha stemt imot norsk EU-medlemskap?

101_791_792

Audrey Hepburn Audrey Hepburn, opprinnelig Audrey Kathleen Ruston, (født 4. mai 1929 i Ixelles i Brussel, Belgia, død 20. januar 1993 i Tolochenaz i Sveits) var en britisk skuespiller, modell, danser og filantrop. Hepburn var aktiv i Hollywoods gullalder i 1950- og 1960-årene og har etablert seg som et ikon i flere medier. I 1999 ble hun kåret til tidenes tredje viktigste kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. Hun tilbrakte oppveksten i Belgia, England og Nederland. I Amsterdam studerte hun ballett før hun flyttet til London i 1948 for å fortsette utdanningen der. Hun opptrådte senere som korpike for flere oppsetninger på West End. Hepburn startet skuespillerkarrièren med små roller i flere filmer, før hun fikk hovedrollen i teaterstykket Gigi på Broadway i 1951. Gjennombruddet kom da hun spilte hovedrollen i den romantiske komedien Prinsesse på vift (1953). Hepburn ble den første skuespillerinnen som vant Oscar, Golden Globe og BAFTA-prisen for én enkelt rolle. Hun vant også Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle for rolletolkningen i teaterstykket Undine (1954). De neste årene hadde Hepburn suksess med filmer som Sabrina (1954), Nonnens historie (1959), Frokost hos Tiffanys (1961), Charade – Hvem svindler hvem? (1963), My Fair Lady (1964) og Alliert med mørket (1967), og hun vant flere priser for disse rollene. Hun vant blant annet tre BAFTA-priser for beste britiske kvinnelige hovedrolle. Hepburn er blant de få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Emmy, Grammy, Oscar og Tony). Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame og ble belønnet med en Cecil B. DeMille Award, en Lifetime Achievement Award fra BAFTA-akademiet, en Screen Actors Guild Life Achievement Award og en æres-Tony. Etter at hun avsluttet filmkarrièren arbeidet hun som goodwillambassadør for UNICEF. Hun hadde arbeidet for organisasjonen siden 1952, og i perioden fra 1988 til 1993 arbeidet hun i noen av de fattigste landene i Afrika, Sør-Amerika og Asia. I 1992 ble Hepburn tildelt Presidentens frihetsmedalje for arbeidet med UNICEF og i 1993 ble hun også belønnet med en Jean Hersholt Humanitarian Award. Skuespilleren døde av magekreft i januar 1993, 63 år gammel.

Hvilken veldedig organisasjon var Hepburn ambassadør for?

169_1296_1297

Anakonda :For den amerikanske skrekkfilmer fra 1997, se Anaconda Grønn anakonda (vitenskapelig navn Eunectes murinus) er en kvelerslange og hører til Boaslangenes familie (Boidae). Anakondaen er verdens tyngste slange, og kan veie over 100 kg. Den blir mellom seks og ni meter lang. Anakondaen oppholder seg i sumper omkring Amazonasfloden. Den lever for det meste i vann, og graver seg ned i grøfter når det er tørke. Når den tar et bytte, drar den det med seg ned i vannet og drukner det. Den spiser imidlertid også fisk. Vanlige bytter er flodsvin, hjorter, og kaimaner. De er også kjent for å være kannibaler. Hunnen er gravid i sju måneder og føder opp til 80 levende unger. En anakonda kan leve i opptil 60 år, og de vokser nesten hele livet. Den største registrerte anakondaen hadde en lengde på 11,36 meter, men det finnes ingen bevis for at dette er sant. Det finnes også rapporter om anakondaer som har vært opp mot 13 meter. Ifølge Guiness World Records var det største eksemplar av en Eunectes Murinus 8,46 meter lang, og er regnet ut til å veie rundt 227 kg (500 lbs). Den var også hele 1,13 meter rundt livet, og ble skutt i Brasil i 1960. Det er et 10 meter langt skinn fra en slange i Instituto Butantan i São Paulo, og skal ha kommet fra en anakonda som var 7,6 meter lang. Men skinn regnes ikke som pålitelig bevis fordi det kan øke størrelsen opp mot 50%. Den lengste og tyngste pålitelige eksemplar av en grønn anakonda var 5,21 meter lang og veide 97,5 kg, men denne slangen ble fanget i Los Llanos i Venezuela, der slangene er mindre enn i regnskogen. En anakonda dreper effektivt ved å kveile seg rundt byttet sitt forså å kvele det med en kraft på opp til 90 PSI. Den har tenner, men disse brukes til å holde fast byttet. En anakonda, som alle andre slanger, svelger byttet sitt helt. En anakonda jakter som oftest annenhver måned , dvs at den bruker lang tid på å fordøye byttene sine. I filmen "Anaconda" sies det at anakondaen gulper opp byttet sitt for å jakte på nytt. Dette er ikke sant. En anakonda kan derimot gulpe opp byttet dersom den føler seg truet eller stresset.

Når gulper en anakonda opp sitt bytte?

539_2354_2360

Se Stjernens skrekkfall: – Har vært litt redd Videoopptaket av Andreas Stjernens fall i Lahti er sluppet av hopplandslaget. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Det skjer etter at trønderen selv har sett videoklippet av fallet fra prøveomgangen 9. februar. Lenge vegret han seg for å ta en titt. Det var ikke TV-bilder fra treningen, men landslaget filmet det hele. På trenertribunen snudde landslagstrener Alexander Stöckl og alle hans trenerkolleger seg bort for å slippe å se Stjernens brutale møte med unnarennet. – Jeg må være ærlig og si at jeg har vært litt redd, det er bra å si det, da vet man det selv i alle fall. Da går det an å jobbe litt med det, sier Stjernen til NRK etter at bildene er delt med omverdenen. Mandag kveld delte Hopplandslaget videoen på sosiale medier. Første gang Veteranen har tidligere sagt til NTB at han var glad for at prøveomgangen ikke ble TV-produsert. Dermed slapp familien hjemme å se skrekkfallet fra sofaen. – Jeg var såpass heldig at det ikke gikk på TV, så de rakk vel ikke å bli så skremte, sa 30-åringen under VM i Seefeld. Inntil fallet i Lahti hadde han vært forskånet for stygge rundkast. – Det er vel første gang, og en gang må være den første. Vi får håpe det blir den siste også, sa Stjernen. I helgen gjorde Sprova-hopperen det kjent at han legge opp etter Raw Air. Trolig blir karrierens siste konkurransesvev på toppnivå på hjemmebane i Granåsen. Det betyr at han i så fall står over skiflyvningen i Vikersund kommende helg. Preget Etter søndagens renn i Holmenkollen innrømmet Stjernen at episoden i Lahti fortsatt preger ham. – Jeg tror dette preger meg mer nå enn det gjorde tidligere. Etter fallet var jeg ganske målrettet og skulle komme meg i form til VM, og da VM var over gikk lufta litt ut av ballongen. Jeg hoppet ikke på nesten en uke, og da vi begynte igjen her, kjente jeg at jeg ikke var helt der jeg pleier å være mentalt, sa han. Mandag fikk han en opptur med 136,5 meter og 6.-plass i kvalifiseringen på Lillehammer. (©NTB)

Hvorfor snudde landslagstrener Alexander Stöckl og alle hans trenerkolleger seg bort på filmen av Stjernens fall?

217_1615_1616

Guangxu-keiseren Guangxu-keiseren (kinesisk: 光緒, pinyin: Guāngxù, født 14. august 1871, død 14. november 1908 i Beijing – keiser fra 25. februar 1875, født Zaitian 載湉; posthume navn: 同天崇運大中至正經文緯武仁孝睿智端儉寬勤景皇帝, Tongtian Chongyun Dazhong Zhizheng Jingwen Weiwu Renxiao Ruizhi Duanjian Kuanqin Jing; tempelnavn: 清德宗, Qing Dezong), var den niende i rekken av de Qing-keisere som regjerte i Kina. Han stammet fra en sidelinje i Qing-dynastiet, men ble, som ledd av av en plan klekket ut av en av hoffets rivaliserende prinser, adoptert av sin tante Cixi som fikk igjennom at han etterfulgte hennes sønn Tongzhi på keisertronen. Han besteg dragetronen som treåring i februar 1875. Guāngxù var en sykelig og viljesvak gutt, og det sies at det var svært vanskelig for fremmede å oppfatte hva han sa, grunnet hans alvorlige lungesykdom. Hans regjeringstid varte fra 1875 til 1908, men i praksis var hans innflytelse liten. Frem til han ble myndig var enkekeiserinnen Cixi keiserrikets regent, skjønt i vesentlig grad dirigert av mektige krefter ved hoffet, men også etter det utøvet hun betydelig innflytelse. Han regjerte mer eller mindre reelt kun mellom 1889 (da han ble myndig) og 1898. Et av de få betydelige initiativer som keiseren selv tok, var den såkalte hundredagersreformen i 1898. Men reformene kom både for brått på i et Kina som fremdeles var fast forankret i neokonfucianismen og andre tradisjonselementer, men kom også på kollisjonskurs med enkekeiserinnen. Mange mandariner som var blitt vraket som udugelige av Guangxu, tryglet Cixi om hjelp. Selv om Cixi ikke gjorde noe for å hindree reformene, ble det klart at hennes eneste sjanse til å bevare sin innflytelse var ved statskupp. Guangxu ble klar over at en slik plan forelå, og bad reformistene om å tenke ut mottrekk. De bestemte seg for å søke hjelp fra Yuan Shikai som kommanderte en svært modernisert hær, om enn bare på 6000 mann. Cixi på sin side satte sin lit til Ronglus hær i Tianjin.

Hvem var keiser i Kina før Guangxu-keiseren tok over i 1875?

85_655_656

Haakon Lie :For forstmannen og forfatteren med samme navn, se Haakon Lie (forfatter). For informatikeren, se Håkon Wium Lie. Haakon Steen Lie (født 22. september 1905 i Kristiania, død 25. mai 2009) var en norsk politiker og partisekretær for Arbeiderpartiet 1945–69. Han kom med i kretsen rundt Martin Tranmæl i 1921, og deltok særlig aktivt i partibyggingen før og etter andre verdenskrig. Lie var medstifter av Arbeidernes Opplysningsforbund hvor han var sekretær 1932–40, og sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet 1945–69. Hans hovedengasjement var i forsvars- og utenrikspolitikken. Lie deltok frivillig på republikkens side i den spanske borgerkrig og mistet en bror i motstandskampen mot nazistene under andre verdenskrig, etter at han selv i 1941 rømte til England og ble tilknyttet LOs London-kontor. Lie arbeidet etter krigen utrettelig for å styrke forsvaret og partiets forankring vestover, både av overbevisning og for å kompensere for sosialdemokratiets skjebnesvangre pasifisme i møtet med Hitler i mellomkrigstiden. Han ble senere sekretær i Europabevegelsen fra 1970 til 1973. Mens han var politisk aktiv, gjorde Lie seg særlig kjent for sin uforsonlige linje mot kommunistene og venstresiden i sitt eget parti, og spilte en viktig rolle i forbindelse med overvåkningen av disse miljøene i etterkrigstiden. Han var en ivrig tilhenger av NATO og EF, og ivret for at Norge fortsatt skulle opprettholde tette sikkerhetspolitiske bånd til Storbritannia og USA. Lie ivret for solidaritet med Israel og det israelske arbeiderpartiet gjennom sin personlige venn David Ben-Gurion, landets første statsminister. Lie tok også i 1952 initiativ til norsk utviklingshjelp som en mulighet til utløp for radikalt engasjement. Men uforsonligheten i den nasjonale forsvars- og sikkerhetspolitikken ble derimot for mye for mange partifeller, og den innenrikspolitisk orienterte partilederen Einar Gerhardsen tok for åpen scene et oppgjør med Lie på landsmøtet i Arbeiderpartiet i 1967. Det bunnet i frustrasjon over partisekretærens motstand mot åpen sikkerhetspolitisk debatt i sentralstyret, og hører blant de mest dramatiske øyeblikkene i norsk etterkrigspolitikk. Etter dette oppgjøret var Lie svekket i partiet, og satt kun to år til som partisekretær.

Hvordan døde broren til Haakon Lie?

499_2116_2119

Nytt våpen i kampen mot tjuvfiske Kong Harald åpner den nye antennestasjonen hos satellittleverandøren KSAT på slettene utenfor Punta Arenas ved å trykke på en knapp. (Foto: Heiko Junge / NTB scanpix.) I sterk vind tok kongeparet seg lørdag ut på slettelandskapet utenfor Punta Arenas helt sør i Chile, hvor det norskeide selskapet KSAT har bygget en ny stasjon. Marin overvåking Ved å trykke på en liten grønn knapp, satte kongen i gang maskineriet som skal brukes til å hente ned informasjon fra satellitter. – Hovedsakelig skal stasjonen brukes til jordobservasjon og kommunikasjon. Den henter også data fra radarsatellitter, noe som også gjør at man kan se selv om det er mørkt og når det er skyer. Dette er veldig godt egnet til marin overvåking og kan brukes til å overvåke båter og oljesøl, sier direktør Rolf Skatteboe i KSAT (Kongsberg Satellite Services). Selskapet er halvt eid av Kongsberg Defence og halvt eid av Space Norway. Skatteboe viser fram et satellittbilde og forklarer hvordan systemet brukes til å avsløre ulovlig fiske. Bildet viser et område utenfor kysten på grensen mellom Peru og Chile. – Her ser vi båtene. De blir lysende prikker på bildet. Dette setter man sammen med annen informasjon. Alle båter skal ha det automatiske identifikasjonssystemet AIS, som sier hvor de befinner seg. Hvis en båt dukker opp på satellittbildet, men ikke har på AIS blir den en rød prikk. Hvis ikke blir den grønn. Kamp mot tjuvfiske Dersom en båt er langt ute fra kysten uten å ha på AIS, kan det tyde på at den har noe å skjule. Dermed kan kystvakten rykke ut og borde skipene for å inspisere dem. På den måten gjør satellittsystemet det vanskeligere å være tjuvfisker. – Systemet brukes av myndighetene i mange land, forteller Skatteboe. Kongeparet er på et seks dagers langt statsbesøk som avsluttes søndag med et besøk i verdens sørligste by, Puerto Williams.

Hvor har KSAT bygget en stasjon?

169_1297_1298

Anakonda :For den amerikanske skrekkfilmer fra 1997, se Anaconda Grønn anakonda (vitenskapelig navn Eunectes murinus) er en kvelerslange og hører til Boaslangenes familie (Boidae). Anakondaen er verdens tyngste slange, og kan veie over 100 kg. Den blir mellom seks og ni meter lang. Anakondaen oppholder seg i sumper omkring Amazonasfloden. Den lever for det meste i vann, og graver seg ned i grøfter når det er tørke. Når den tar et bytte, drar den det med seg ned i vannet og drukner det. Den spiser imidlertid også fisk. Vanlige bytter er flodsvin, hjorter, og kaimaner. De er også kjent for å være kannibaler. Hunnen er gravid i sju måneder og føder opp til 80 levende unger. En anakonda kan leve i opptil 60 år, og de vokser nesten hele livet. Den største registrerte anakondaen hadde en lengde på 11,36 meter, men det finnes ingen bevis for at dette er sant. Det finnes også rapporter om anakondaer som har vært opp mot 13 meter. Ifølge Guiness World Records var det største eksemplar av en Eunectes Murinus 8,46 meter lang, og er regnet ut til å veie rundt 227 kg (500 lbs). Den var også hele 1,13 meter rundt livet, og ble skutt i Brasil i 1960. Det er et 10 meter langt skinn fra en slange i Instituto Butantan i São Paulo, og skal ha kommet fra en anakonda som var 7,6 meter lang. Men skinn regnes ikke som pålitelig bevis fordi det kan øke størrelsen opp mot 50%. Den lengste og tyngste pålitelige eksemplar av en grønn anakonda var 5,21 meter lang og veide 97,5 kg, men denne slangen ble fanget i Los Llanos i Venezuela, der slangene er mindre enn i regnskogen. En anakonda dreper effektivt ved å kveile seg rundt byttet sitt forså å kvele det med en kraft på opp til 90 PSI. Den har tenner, men disse brukes til å holde fast byttet. En anakonda, som alle andre slanger, svelger byttet sitt helt. En anakonda jakter som oftest annenhver måned , dvs at den bruker lang tid på å fordøye byttene sine. I filmen "Anaconda" sies det at anakondaen gulper opp byttet sitt for å jakte på nytt. Dette er ikke sant. En anakonda kan derimot gulpe opp byttet dersom den føler seg truet eller stresset.

Hvorfor regnes ikke skinn som pålitelig bevis for størrelsen på en slange?

17_117_117

Dampmaskin En dampmaskin er en varmekraftmaskin som omformer varmeenergi til mekanisk arbeid med vann som arbeidsmedium. Virkemåten til en stempeldampmaskin er at damp under trykk fra en dampkjele virker med en kraft på stemplene og setter disse i bevegelse. Bevegelsen overføres via veivstenger til en veivaksling, det gir en roterende bevegelse som kan drive propellen på et skip, hjulene på et lokomotiv eller en generator i en kraftstasjon. Ofte er dampmaskinen utformet slik at vann i gass- og væskeform sirkulerer i en lukket krets. Den ideelle termodynamiske syklusen som brukes for å analysere denne prosessen kalles Clausius–Rankine-prosessen. I denne syklusen blir vann oppvarmet og forvandles til damp i en kjele som arbeider ved høyt trykk. Når dampens varmeenergi benyttes til å drive en stempelmaskin eller turbiner, skapes mekanisk arbeid. Dampen får redusert trykk og temperatur på veg gjennom dampmaskinen. Etter at dampen forlater dampmaskinen, strømmer den ut i kondensatoren, der den kondenseres til vann som pumpes tilbake i kjelen. Bruk av kokende vann for å produsere mekanisk bevegelse har vært kjent siden oldtiden, men tidlige maskiner var ikke særlig praktiske. Den spanske oppfinneren Jerónimo de Ayanz y Beaumont (1553–1613) fikk i 1606 det første patent på en dampmaskin. I 1698 patenterte Thomas Savery (1650–1715) en damppumpe som virket etter et prinsipp der damp kom i direkte kontakt med vannet som skulle pumpes. Saverys damppumpe anvendte kondensering av damp for å skape et vakuum. Dette førte til at vann ble trukket inn i et kammer, hvoretter det ble påført trykksatt damp for å drive vannet ut. Thomas Newcomens (1664–1729) atmosfæriske dampmaskin var den første anvendbare dampmaskinen som brukte et stempel. Den ble tatt i bruk i 1712 for å pumpe opp vann fra en gruve. I 1781 patenterte James Watt (1736–1819) en dampmaskin som ga kontinuerlig roterende bevegelse. Watts maskin på ti hestekrefter (hk) ble benyttet til å drive mange forskjellige arbeidsmaskiner. Dampmaskinen var selve drivkraften bak den industrielle revolusjon, blant annet ved at fabrikker som ikke hadde tilgang på vannkraft, kunne drives med dampmaskiner. De atmosfæriske maskinene som Newcomen konstruerte, var svært store i forhold til hvor mye effekt de kunne produsere; derimot var dampmaskiner som opererte med høyt trykk, lette nok til å kunne installeres på kjøretøy som lokomotiver. Denne typen dampmaskiner der dampens trykk driver stemplene ble introduserte Richard Trevithick (1771–1833) og Oliver Evans (1755–1819), og ble etter en tid enerådende.

Hva produserer en dampmaskin?

88_675_676

Schizofreni Schizofreni er en psykisk lidelse preget av psykose (vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser, enkeltvis eller i kombinasjon), uorganisert tale og «negative symptomer». Med negative symptomer menes avflatede følelser, mangel på vilje, manglende evne til nytelse, oppmerksomhetssvikt, utarmet tale og språk, og stereotyp atferd (hensiktsløs, repeterende atferd). Symptomene må være til stede over en periode på minst 1 måned og være knyttet til minimum en 6-måneders periode med nedsatt fungering. Lidelsen kommer som oftest til uttrykk som auditive hallusinasjoner, som innebærer at pasienten hører stemmer, paranoide eller bisarre vrangforestillinger, eller desorganisert tale og tenkning, og ledsages av betydelig sosial eller yrkesmessig dysfunksjon. Symptomene oppstår vanligvis i ung voksen alder, med en total livstidsprevalens på rundt 1 %. Diagnosen baseres på pasientens selvrapportering av opplevelser og på observert atferd, om nødvendig supplert med informasjon fra pårørende. Det finnes ingen laboratorieprøver som kan påvise schizofreni. Genetikk, oppvekstmiljø, nevrobiologiske, psykologiske og sosiale prosesser synes alle å være viktige, medvirkende faktorer. Enkelte narkotiske stoffer og reseptbelagte legemidler ser ut til å kunne utløse eller forverre symptomene. Psykiatrisk forskning har fokusert mye på nevrobiologiens rolle, uten at denne forskningen har kunnet isolere en enkeltstående, organisk årsak. Som et resultat av de mange mulige kombinasjonene av symptomer, er det omdiskutert om diagnosen beskriver én enkelt lidelse, eller om det er snakk om flere, adskilte syndromer. Det er funnet uvanlig høy dopaminaktivitet i det mesolimbiske området av hjernen hos mennesker med schizofreni. Grunnpilaren i behandlingen av schizofreni er antipsykotiske medisiner. Denne typen medikamenter fungerer primært ved å undertrykke dopaminaktiviteten i hjernen. Dagens dosering av antipsykotika er generelt lavere enn den var i de første tiårene disse stoffene ble tatt i bruk. Psykoterapi og yrkesrettet og sosial rehabilitering er også viktig. I mer alvorlige tilfeller, der pasienten kan være en fare for seg selv og andre, kan tvungen sykehusinnleggelse være nødvendig, selv om sykehusopphold nå er kortere og mindre hyppige enn tidligere.

Hva betyr negative symptomer ved shcizofreni?

253_2930_1549

Uholdbar forskjellsbehandling i fotballen Fotballmamma Elisabeth Høidal. reiser en viktig debatt om likestilling i norsk fotball. Forskjellene mellom tilbudet for unge gutter og jenter på kretslag er for stort. Nå må fotballforbundet rydde opp, skriver Adresseavisen på lederplass. Foto: Espen Bakken Elisabeth Høidal er mamma til en fotballjente på 13 år. Høidal gikk mandag ut i Adresseavisen og kritiserte den urimelig forskjellsbehandlingen som foregår mellom jentenes og guttenes tilbud på kretslagene i trøndersk fotball. Gjennom organisasjonen Norsk Toppfotball gis guttene langt bedre vilkår for å drive sin idrett, sammenlignet med tilsvarende lag på jentesiden. Det er prisverdig at Høidal roper varsku. Norsk idrett kan ikke leve med slike forskjeller. Her må det ryddes opp. Norsk Toppfotball er en interesseorganisasjon for Eliteserien og Obos-ligaen, de to øverste divisjonene innen herrefotball. På kvinnesiden finnes en tilsvarende organisasjon, Toppfotball Kvinner. På herresiden finnes det mye mer penger, siden TV-rettighetene sørger for enorme summer til organisasjonen som står bak herrefotballen. En del av pengene herfra brukes til å betale for at kretslaget til 14-årige gutter får delta i en nasjonal liga. For jentenes kretslag finnes det ikke et slikt tilbud på samme nivå. Kritikken som reises mot forskjellene, handler ikke om lønnsforskjellene mellom kvinne- og herrefotballen i Norge, men om en situasjon der unge talenter gis et ulikt tilbud. Kritikken handler heller ikke om at enkelte guttelag får sove på hotell når de er på turneringer finansiert av Norsk Toppfotball. Dette handler om at jenter som satser på fotball, får et dårligere tilbud fordi de er jenter. Det kan ikke fortsette. Norsk fotball kan ikke leve med en situasjon der Norsk Toppfotball bruker sine sponsorkroner til å øremerke tilskudd til guttelagene, mens jentene står uten tilsvarende tilbud. Det er Norges Fotballforbund (NFF) som må sørge for ordninger som forhindrer en slik skjevfordeling. Selv om NFF Trøndelag forsøker å gjennomføre tiltak som forsterker opplegget for jentene, sender dagens ordning tydelige signaler om at fotballmiljøet satser mer på guttene enn på jentene. Det er mye penger i norsk fotball. De som sitter på toppen, må skape likeverdige tilbud, uavhengig av kjønn.

Hvor gammel er Elisabeths datter som spiller fotball?

240_2894_1513

Erlandsen skal trene de finske seriemesterne KuPS Arne Erlandsens neste trenergjerning blir for de finske seriemesterne KuPS. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix. Klubben presenterte Arne Erlandsen som sin nye hovedtrener på egne nettsider fredag. Nordmannen tar over for Jani Honkavaaralta. Erlandsen har signert en ettårskontrakt med opsjon på ytterligere ett år. Han får med seg Pasi Tuutti i trenerteamet. – Jani Honkavaara satte standarden med sin solide kompetanse, og vi innså raskt hvor vanskelig det ville bli å finne en finsk hovedtrener som kunne fortsette hans arbeid. Som et resultat siktet vi oss inn på å finne en trener i utlandet som kunne videreføre vår måte å spille på, sier KUPS-direktør Jarmo Heiskanen om ansettelsen. Lang erfaring Arne Erlandsen har trent en rekke klubber etter at han la opp som aktiv spiller i 1993. Han ledet blant annet Lillestrøm i to perioder, den siste fra 2016 fram til han ble løst fra kontrakten midtveis i forrige sesong. I 2017 førte han kanarifuglene til cuptriumf. Han har også tidligere vært trener i den svenske storklubben IFK Göteborg, HamKam, Ull/Kisa, Moss og Fredrikstad. Som spiller tjente han Lillestrøm gjennom store deler av karrieren, men hadde også korte opphold i Strømsgodset og svenske Djurgården. Mesterligakvalifisering KuPS ble sist helg finske seriemestere i fotball. Forrige sesong hadde Kuopio-klubben til slutt to lag foran seg på tabellen. Neste sommer skal Erlandsen og hans mannskap ut i kvalifisering til mesterligaen. KuPS har tatt seks seriemesterskap og tre cuptitler i sin innholdsrike historie. Kun to ganger tidligere har klubben hatt en utenlandsk trener. Sist var da polske Boguslaw Hajdas ledet laget fra 1983 til 1985. Arne Erlandsen er i godt norsk trenerselskap i den finske eliteserien. Tor Thodesen har det sportslige ansvaret i hovedstadsklubben HIFK, som ble nummer ni i grunnspillet denne sesongen. Det ga videre spill i nedrykksgruppen, som HIFK til slutt vant og berget plassen på øverste nivå med god margin. (©NTB)

Hvem er direktør i KuPS?

129_1012_1013

RMS «Titanic»s forlis RMS «Titanic»s forlis fant sted da passasjerskipet RMS «Titanic» kolliderte med ett isfjell i Atlanterhavet om kvelden 14. april og sank tidlig om morgenen 15. april 1912. Skipet hadde lagt ut på jomfruturen fra Southampton fire dager tidligere, og var på vei til New York City. «Titanic» var på dette tidspunktet verdens største passasjerskip i drift, og om lag 2 224 mennesker var ombord da hun traff isfjellet klokken 23.40 (skipstid) søndag 14. april 1912. To timer og 40 minutter senere sank skipet (skipstid 02.20 mandag 15. april) og over 1 500 mennesker mistet livet. Forliset er en av verdens største skipskatastrofer i fredstid, målt i antall tapte menneskeliv. «Titanic» fikk seks varsler om isfjell 14. april, men seilte likevel med maksimumsfart da mannskapet fikk øye på isfjellet.Grunnet sin høye fart var dermed skipet ute av stand til å svinge raskt nok unna og kollisjonen med isfjellet lagde en 90 meter lang flenge langs skroget på styrbord side,dette skapte en åpning i 5 av 16 vanntette rom. «Titanic» var bygget for å flyte med 4 av de 5 rommene overfylt og mannskapet innså derfor raskt at skipet ville komme til å synke. Mannskapet brukte nødbluss og radiotelegrafistene sendte ut radiomeldinger med morsenøkkel for å oppnå kontakt med andre skip mens passasjerene ble satt i livbåtene. Skipet hadde imidlertid for få livbåter til alle ombord, til tross for at det var flere livbåter enn den gjeldende lovgivningen krevde og mange av båtene ble ikke fylt opp til full kapasitet på grunn av dårlig ledet evakuering og at man trodde at livbåtene ikke ville tåle vekten av passasjerene,enda de hadde blitt testet med vekten av 70 menn. Skipet forliste med over tusen passasjerer og mannskap fortsatt ombord. Nesten alle som hoppet eller falt i vannet, døde av hypotermi etter noen få minutter. RMS «Carpathia» ankom rundt en halvannen time etter forliset og reddet de siste overlevende i livbåtene klokken 09.15 15. april, litt mer enn ett døgn etter at «Titanic»s mannskap hadde fått varsler om isfjellet.

Hvor mange mennesker omkom da Titanic forliste i 1912?

171_2554_1170

Phil Neville – en gentleman SJEF: Phil Neville samler spillerne sine etter hver kamp. Men hvorfor fikk han jobben? FOTO: JEAN-PAUL PELISSIER/NTB SCANPIX Ikke hadde han trent noe lag, ikke hadde han søkt på jobben, ikke visste han stort om kvinnefotball. Hvordan kunne det engelske fotballforbundet plukke ham som landslagssjef? På grunn av navnet. Og potensialet. Og evnen til å tenke litt annerledes. Ingen fotballbrødre har flere landskamper for England enn brødrene Gary og Phil Neville. De var United-legender som tilhørte den erkemaskuline delen av fotballen. I kveld leder Phil Neville England mot Norge i den første kvartfinalen i VM. Han er mesterskapets mest profilerte manager. Fordi han kommer der han kommer fra. Han har kopiert dresskoden til herrelandslagets manager Gareth Southgate etter oppfordring fra jentene. Og han har fullført UEFAS høyeste trenerutdannelse Men utnevnelsen av ham i januar i fjor vakte sterke reaksjoner. Noe tilsvarende kunne ikke skjedd med herrelandslaget. Det første han gjorde var å konferere med sin tvillingsøster Tracey, som er landslagssjef i netball (en form for basketball) etter å ha hatt en lang aktiv karriere i sporten, som er en populær idrett på de britiske øyer. «Jeg spurte henne om det var annerledes å trene jenter». «Glem det», var svaret, forteller han i et intervju med The Guardian. Broren Gary fikk 85 landskanper for England, Phil 59. Han fikk 263 kamper for United og 242 for Everton før han la opp i 2013. Da Ole Gunnar Solskjær avgjorde mesterligafinalen i 1999, satt Phil Neville på benken mens Gary spilte høyreback. Opplevelsen i Barcelona den maikvelden sitter for evigheten. Da drømte han ikke at han 20 år senere skulle lede England i VM. Nå elsker han den ferske jobben sin. Mange holder England som favoritt mot Norge, men gentleman Phil har respekt for Norge. Og England har variert mye i kvalitet i de kampene de har spilt til nå. Årets fotball-VM er uansett utfall et veiskille i sporten. Aldri har det vært større oppmerksomhet, aldri heftigere TV-tall. Og i England pøses det nå inn ressurser i kvinnefotballen. Det er blant annet som resultat av Phil Nevilles suksess med landslaget. Får han en ny finaleopplevelse 20 år etterpå?

Hvilken del av fotballen tilhørte brødrene Phil og Gary Neville?

111_606_613

Kong David David (hebraisk: – Dāwiḏ eller – Dāwîḏ, «elsket»/«onkel»; gresk: – Dauíd; arabisk: دَاوُود – Dāwūd) var den andre kongen av det forente kongedømme Israel i henhold til Bibelen. Han er beskrevet som rettskaffen konge, skjønt ikke uten feil, dessuten også etter sigende en stor kriger, musiker og poet, tradisjonelt tilskrevet mange av salmene som er gjengitt i Salmenes bok. David skal ha hersket i 44 år. Hans liv og styre er beskrevet i Samuelsbøkene og Første krønikebok. I Andre Samuelsbok fortelles det at Gud var så tilfreds med David på slutten av hans liv at han lovet at Davids ætt skulle vare evig. Innen jødedommen mener man at Messias vil være av denne ætten. David er således en av de viktigste personene i Israels historie. I Det gamle testamente brukes begrepet «messias» om den salvede konge av Davids hus, utvalgt og innsatt av Gud og som skal etablere kongedømmet slik Gud har planlagt for Israel. Begrepet representerer en kjent nærorientalsk kongeideologi, muligens av egyptisk opprinnelse, i det gamle Israel. Ifølge Det nye testamente tilhører Jesus Kristus Davids ætt og beskrives som han arvtager, «løven av Judas stamme» og «Davids rotskudd». Edwin R. Thiele har datert Davids liv til ca. 1040 – 970 f.Kr., han regjerte over kongedømmet Judea i tiden ca. 1010 – 1003 f.Kr. fra sin første hovedstad Hebron, og da han ble konge over det forente kongedømme Israel ca. 1003 – 970 f.Kr, flyttet han hovedstaden til Jerusalem. Samuelsbøkene er den eneste kilden til informasjon om hans liv og regime, skjønt Tel Dan-stelen nedtegner eksistensen av et israelittisk kongelig dynasti på midten av 800-tallet f.Kr. som ble kalt for «Davids hus». Beretninger fra Davids liv har en sentral plass i jødisk og kristen, og islamsk kultur. I islam er David en profet og konge av en nasjon foruten å være en ung kriger som drepte Goliat før han fikk all makt og styrte sitt kongedømme. Han er husket for å være veltalende og for sin vakre fremsigelser av Guds ord. Davids biografi er den mest utfyllende i Det gamle testamente. Her beskrives innfløkte politiske hendelser, episke slag og omfattende persondrama. Davids regime ble senere sett tilbake på som en gullalder, bare overgått av Salomos kongedømme med byggingen av Tempelet i Jerusalem, og tradisjonene om hans styre har utviklet seg i flere stadier.

Omtrent når døde kong David ifølge Edwin Thiele?

88_487_491

Birkebeinerne Birkebeinerne (norrønt: birkibeinar) var en politisk gruppering i borgerkrigstiden i Norge. De startet som en opprørsflokk rundt tronpretendenten Øystein Møyla i midten av 1170-årene, med basis i Trøndelag. Med kong Sverre Sigurdsson kom birkebeinerne til makten i 1184, men fikk ikke full kontroll over landet før valget av Sverres sønnesønn, kong Håkon Håkonsson i 1217. I borgerkrigstiden var det strid om hvem som skulle være norsk konge. Til grunn for kampene lå også klare økonomiske interesser: etter vikingtoktenes slutt ble sysler og embeder den viktigste inntektskilden for aristokratiet. I denne situasjonen ble økonomisk maktkamp utspilt gjennom å støtte et nytt kongsemne som kunne begunstige sine støttespillere med jord og embeder. Birkebeinerne kjempet mot en rekke andre grupper som stilte seg bak sine egne kongsemner. Birkebeinernes mest kjente motstandere var Lendmannspartiet, Baglerne og Ribbungene. Sistnevnte fulgte etter de mindre kjente Kuvlungene og Øyskjeggene, og ble etterfulgt av Vårbelgene – også dette opprørsflokker fra Østlandet. Kampene mellom birkebeinerne og de andre flokkene – birkebeinernes aktive periode – foregikk over et tidsrom på rundt 40 år. Lendmannspartiet med kong Magnus Erlingsson ble nedkjempet i 1184, hvorpå kuvlungene reiste seg i Viken samme år. Biskop Nikolas organiserte baglerne i 1196, som etter lang tids borgerkrig overgav seg til birkebeinerne i 1218 ved et forlik som skapte nye opprørsflokker. Under kongsemnet Sigurd Ribbung vant ribbungene sterkt fram på Østlandet fra 1221, men led nederlag i 1227. Et siste opprør av Håkon Håkonssons svigerfar Hertug Skule, støttet av opprørsflokken Vårbelgene på Agder, mislyktes i 1240. Dette regnes vanligvis som slutten på borgerkrigstiden. Birkebeinerne og deres etterkommere satt med makten til 1319, da Norge og Sverige inngikk kongefellesskap etter Håkon V Magnussons død. Birkebeinerne var kristne, men stod i et motsetningsforhold til makthaverne innenfor kirken, som på denne tiden vokste fram som en maktfaktor i hele Europa. Birkebeinerkongen Sverre Sigurdsson lå i strid med både den norske erkebiskopen Øystein Erlendsson og pave Innocens III – og birkebeinernes fremste motstandere, baglerne, var ledet og støttet av de norske biskopene. Striden bygde på uenighet om kongen eller erkebiskopen skulle bestemme over kirkens gods, embeder og skatteinntekter. Sverre og birkebeinerne ville ha en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en selvstendig kirke der erkebiskopen kun stod i underordningsforhold til paven. Sverre anerkjente riktignok at erkebiskopen utnevnte biskopene, men det skulle skje sammen med folket, og Kongen skulle ha et avgjørende ord sammen med erkebiskopen. Andre viktige stridstema vokste fram da erkebiskop Øystein døde og hans ønskede etterfølger Eirik Ivarsson angrep Sverre og birkebeinerne med et klassisk gregoriansk kirkeprogram som hevdet Kirkens makt over Kongens. Særlig etter 1188 gikk striden over i en type maktkamp mellom konge og erkebiskop som mange steder kom i kjølvannet av den opprivende investiturstriden i høymiddelalderens Europa. Slik var utviklingen parallell med forhold i Danmark, hvor Kirke og kongemakt utkjempet mange av de samme konfliktene i paveperioden til Innocens III.

Når ble Lendmannspartiet bekjempet?

75_591_592

Metallica Metallica er et Grammy-belønnet amerikansk heavy/thrash metal-band som ble stiftet i Los Angeles i USA 28. oktober 1981. Siden 1991, og den til da største salgssuksessen Metallica (The Black Album), har det kommersielt sett vært et av de mest suksessfulle bandene i heavy metal-historien. Med 57 millioner solgte album i USA (ifølge RIAA-tall) og tilnærmet det samme i resten av verden, er det totale antallet solgte album rundt 100 millioner (2007) . Metallica plasseres per 2011 som nummer 7 på listen over mestselgende artister i amerikansk historie. Bandet ble rangert som nummer fem på VH1s 100 Greatest Artists of Hard Rock. I 2009 ble Metallica innvotert i Rock and Roll Hall of Fame. Etter å ha bygget opp en lojal fanbase gjennom sin rolle i utviklingen av thrash metal på 1980-tallet, fikk de et merkbart bredere publikum tidlig på 1990-tallet da de begynte å spille en moderne form for heavy metal. Som en kontrast, kom Metallicas kommersielle suksess i kjølvannet av en stilforandring som fikk mange til å beskylde dem for å «selge ut». Til tross for at de siste albumene har solgt meget godt, mente deler av fanbasen at Metallica hadde distansert seg for langt fra sine thrash metal-røtter. I tillegg ble Metallicas syn på og sentrale deltakelse i saken mot fildelingsprogrammet Napster i 2001/2002 for kontroversiell for mange fans. I 2003 ble det åttende studioalbumet, St. Anger, utgitt. Det var en samling av de mest aggressive låtene og musikken som de hadde skrevet på lenge. Albumet splittet kritikere og fikk ikke fullt så gode salgstall sammenliknet med tidligere album. Derimot, på grunn av Metallicas suksess som startet på 80-tallet, var det meste av den påfølgende «Madly in Anger with the World»-turneen utsolgt. 12. september 2008 ble det niende studioalbumet deres, Death Magnetic, utgitt i hele verden. En påfølgende turné skal starte 21. oktober i USA. Mange fans og kritikere har klaget på at miksingen på albumet er altfor høy og at det er et resultat av the loudness war. Til tross for disse påstandene gikk albumet til topps i mange land, inkludert USA, hvor det solgte ca. 500 000 kopier, selv om det ble sluppet på en fredag, istedenfor mandag som er vanlig.

Hva heter det åttende albumet til Metallica?

22_182_183

Asteroidebeltet Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter. Beltets utallige irregulært formede legemer kalles asteroider eller småplaneter. Det kalles også «hovedbeltet» for å skille det fra nærjordsasteroider og trojanske asteroider. De fire største asteroidene Ceres, 4 Vesta, 2 Pallas og 10 Hygiea, har en gjennomsnittsdiameter på over 400 km, og utgjør omkring halvparten av beltets masse. Ceres, asteroidebeltets eneste identifiserte dvergplanet, har en diameter på 975,6 km. De gjenværende legemene varierer i størrelse ned til støvpartikler. Materialet i asteroidebeltet er så spredt at sannsynligheten for at en romsonde skal kollidere med en asteroide er mindre enn én til én milliard. Så langt har 12 ubemannede romsonder passert gjennom det uten kollisjoner. Kollisjoner mellom større asteroider har likevel dannet asteroidefamilier med beslektede baneegenskaper og sammensetning. Omtrent en tredjedel av asteroidene tilhører en asteroidefamilie. Av mellom 20 og 30 kjente familier kan nevnes Flora, Eunomia, Koronis, Eos, Themis, Vesta, Hungaria og Phocaea-familiene. Kollisjonene har frembragt det fine støvet som danner en stor del av zodiakallyset. Enkeltasteroider kategoriseres etter spekteret, og de fleste er karbonholdige (C-type), silikate (S-type) og metallrike (M-type). Et lite fåtall er basalte (V-type), diogenitter (J-type) eller har andre sammensetninger. Oppdagelsen av asteroidebeltet ble utløst av observasjonen av et tilsynelatende mønster i planetenes avstander fra solen. I 1766 ble Titius–Bodes lov formulert som et matematisk forsøk på å definere en sammenheng mellom avstandene. Formelen viste et «gap» eller en manglende planet mellom Mars og Jupiter, og i 1801 ble deretter Ceres oppdaget. Loven betraktes idag vanligvis som en tilfeldighet, og ingen modell for avstandene er generelt akseptert. I 1802 ble det også formulert en teori om at beltet er restene av en ødelagt planet. Heller ikke denne teorien har allmenn støtte idag. Den rådende teorien er at asteroidebeltet ble dannet fra den opprinnelige soltåken som en gruppe av planetesimaler, forløperne til protoplanetene og deretter planetene. Mellom Mars og Jupiter ble protoplanetene for mye påvirket av baneenergi fra kjempeplanetens gravitasjonskraft til å samles til en planet. Kollisjonene ble for kraftige, og i stedet for å slå seg sammen ble planetesimalene og de fleste av protoplanetene spredt. Det meste av asteroidebeltets masse er derfor forsvunnet siden dannelsen av solsystemet. Noen fragmenter fant veien inn i det indre solsystemet som meteorittnedslag på de indre planetene. Asteroidebanene påvirkes fremdeles når omløpsperioden rundt solen danner en baneresonans med Jupiter. Ved disse baneavstandene oppstår et kirkwoodgap når de føres inn i andre baner.

Når påvirkes asteroidenes baner?

148_763_771

Mann hentet opp av sjøen i Oslo Nødetatene ved Tjuvholmen i Oslo der de plukket opp en person som lå i sjøen. Vedkommende ble erklært død. En mann er kritisk skadd etter å ha blitt hentet opp av sjøen ved Tjuvholmen i Oslo. Politiet vet foreløpig ikke hva som har skjedd. Politiet fikk melding om at en person lå i sjøen rett utenfor Astrup Fearnley Museet på Tjuvholmen klokken 18.31 fredag kveld. – Vi varslet umiddelbart alle nødetatene. Han ble tatt opp av vannet av en politibåt, og det ble iverksatt livreddende førstehjelp, sier operasjonsleder Tor Grøttum i Oslo politidistrikt til NTB. Politiet meldte på Twitter klokken 19.06 at mannen var død, men klokken 20.10 melder de at mannen er kritisk skadd og at han er under behandling på sykehus. – Politiet beklager feilinformasjonen, men den var basert på informasjon fra politi og helse som jobbet med den tilskadekomne, skriver politiet. Mannens pårørende er ikke varslet, og politiet vil derfor ikke gi noen opplysninger om mannen. Det skal ikke være fartøy involvert, og politiet har heller ikke opplysninger som tilsier at det kan ha vært noen andre i vannet. Politiet vet ikke hvor lenge mannen hadde ligget i sjøen før han ble hentet opp. – Vi vet ikke hva som har skjedd, men vi jobber nå med å få tak i vitner som har sett hendelsen. Det er også en del videoovervåking i området, så vi vil forsøke å få tak i dette materialet, sier Grøttum. Vedkommende som lå i sjøen, er nå erklært død. Utover at dette er en mann, vil det ikke bli gitt noen opplysninger om avdøde før pårørende er varslet. Det skal ikke være fartøy involvert. Vi jobber med å sjekke hva foranledningen er og det innebærer bl.a. avhør av evt. vitner. — OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) 20. desember 2019 En rettelse på tilstanden til vedkommende som ble funnet livløs i sjøen. Vedkommende er ikke død, men kritisk skadd. Politiet beklager feilinformasjonen, men den var basert på informasjon fra politi og helse som jobbet med den tilskadekomne. Han er nå under behandling på sykehus. — OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) 20. desember 2019

Hva innebærer det å sjekke foranledningen til dødsfallet?

201_2732_1350

– Klimaendringene gjør oss mer utsatt for allergi Pollen i vannet ved Skjærsjødammen i Nordmarka i Oslo, tatt i 2017. Kraftig pollenspredning kan føre til at flere enn normalt vil kunne kjenne plager under årets pollensesong. – Klimaendringer gjør at vi er mer utsatt for allergi enn tidligere, og mye tyder på at pollensesongen i år kan bli lengre og dermed mer plagsom, samt påvirke flere av oss enn tidligere, sier Sverre Steinsvåg, avdelingsleder for øre-nese-hals-avdelingen ved Sørlandet sykehus og professor ved Universitetet i Bergen. Ekspertene har lenge varslet om at antall allergikere er økende i Norge. Ifølge en undersøkelse gjennomført av analysebyrået YouGov på vegne av Allergiguiden, oppgir 1,2 millioner nordmenn at de har, eller tror de har pollenallergi. Det er en økning på 20 prosent fra da samme undersøkelse ble gjennomført i 2017. Undersøkelsen viser også at én av fem ikke behandler allergien, og at forekomsten av selvmedisinering er stor. Steinsvåg oppfordrer derfor alle som opplever plager om å oppsøke lege. – Dette gjelder også for dem som lurer på om det er allergi eller en ordinær vårforkjølelse de er plaget av, sier han. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Dette må du vite om pollenallergi: * Pollenallergi, også kjent som høysnue, er en overreaksjon fra kroppens immunforsvar mot noe ufarlig. * Typiske symptomer er tett nese, røde og hovne øyne. Kløe i svelg og hoste. * Andre allergier gir ofte de samme symptomene, som for eksempel middallergi og allergi mot dyrehår. Pollenallergi kommer imidlertid på samme tid hvert år. * Pollenmengden i luften varierer med årstidene. De ulike plantene frigjør sitt pollen i ulike perioder på våren og sommeren. * Pollenutslippet varierer også med hvor i landet du oppholder deg. * Pollen fra gress, bjørk og burot er de allergenene som fremkaller allergiske symptomer hos flest. * Det finnes flere behandlingsformer som tabletter, spray og øyedråper. Noen kjøpes reseptfritt, mens andre må foreskrives av lege. * Ta hensyn til egen allmenntilstand, og vask ansikt og hender når du har vært ute. Skyll hår og skift putevar før leggetid. Kilde: Helse-Norge, Allergiguiden Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hvor jobber Sverre Steinsvåg som professor?

188_1435_1436

Åsbygda :Se Åsbygda (Stange) for Åsbygda i Stange kommune Åsbygda i Ringerike kommune. Åsbygda skole i Ringerike, nedlagt i 2007. Salem i Åsbygda. Åsbygda er ei bygd i Ringerike kommune i Viken. Bygda, som er navngitt etter åsen som reiser seg mot Nordmarka, ligger i nordvest-skråningen opp mot marka, øst for Randselva og Knestangåsen ved Viul, og strekker seg langs elva og begge sider av fylkesvei 241 fra Damåsbekken ved Bølgen til kommunegrensen mot Jevnaker. Bygda preges av små og mellomstore gårdsbruk og villaer. Åsbygda sokner til Haug kirke i Haug prestegjeld, men adressene har av praktiske årsaker postnummer 3520 Jevnaker. Den gamle barneskolen i bygda, Åsbygda skole (tidligere også kalt Kyta skole etter plassen der skolen står), ble nedlagt fra skoleslutt i juni 2007. Skolebygget har siden september samme år fungert som barnehage. Elevene ble overflyttet til Vang skole i nabobygden Haugsbygd. Ungdomsskoletrinnet sokner til Haugsbygd ungdomsskole. Honerud gård (gnr. 108) har lange tradisjoner med gi vanskeligstilt ungdom et praktisk tilbud. I senere år har Ringerike kommune hatt en forsterket enhet der fra ungdomsskolene ved Hov og Haugsbygd. Åsbyda hadde tidligere også flere kolonialbutikker, men alle har blitt nedlagt. Gjennom bygda går også den gamle bergenske kongeveien, og en kort strekning (avvikende fra fylkesveien) mellom tidligere Åsbygda skole og fylkesgrensen (lokalt kalt «Delet») har fått navnet Gamleveien og er, bortsett fra det asfalterte dekket, ganske så identisk med den opprinnelig smale og bølgende kongeveien. Området langs Gamleveien benevnes som Almgrenda, etter den gamle storgården Alm (gnr. 117). Alm er i dag blant annet vert for Ringerike Steinerskole (en fådelt skole) og Camphill Landsbystiftelse Solborg (et leve- og arbeidsfellesskap både for mennesker med psykisk utviklingshemning og medarbeidere). Likeledes går pilegrimsleden, den såkalte ringeriksleden, gjennom bygda. Bygda fikk hard medfart under andre verdenskrig, da kampene på Ringerike raste igjennom bygda. Flere hus ble brent ned til grunnen og mange liv gikk tapt. Mange rømte inn over Nordmarka.

Hvor har bygda Åsbygda navnet sitt fra?