label
stringclasses 2
values | text
stringlengths 27
16.4k
| full_label
stringclasses 2
values | date
stringlengths 19
19
|
|---|---|---|---|
1 | Noe som ofte slår en i lokalpolitikken, enten det er på kommune- eller fylkesplan, er hvor ofte de fleste partiene fraskriver seg ethvert kjennskap til sine partifeller i denne salen. Det blir sagt at «statlige myndigheter» har bestemt, «staten» har bestemt, som om ikke avgjørelser som er viktige for Kommune-Norge, blir tatt av deres egne partifeller her i Oslo. Jeg har ingen problemer med å vedkjenne meg SV. Årsaken til de andre partienes talemåter er åpenbare. I plassen for å styrke økonomisk det som partiene lover eller ønsker å få gjennomført lokalt, blir store midler brukt til å subsidiere de som allerede har det fett. Alle parti sier at skole og utdanning er viktig, ja, til og med det viktigste. I en reportasje i Stavanger Aftenblad for en tid tilbake ble kontrasten mellom de som har, og de som ikke har, vist tydelig gjennom situasjonen til to familiemedlemmer. En far, som jobbet i en bank, beveget seg i lyse, velutstyrte lokaler med plenty av plass. Avkommet satt i et overfylt klasserom med dårlig inneklima, en arbeidsplass uten nødvendige fagbøker og oppslagsverk, som er et «must» for å følge opp den ambisiøse læreplanen. Slik er situasjonen altfor mange plasser i Kommune-Norge. Skolene avgjør i disse dager hvilke elever de har råd til å kjøpe nye bøker til, og hvem som må klare seg med gamle, utdaterte læreverk. Kanskje skroter også banken eller oljeselskapene noe IT-utstyr, så det blir færre elever pr. maskin når tilfeldige smuler utdeles – et tankekors i forhold til det som skal skje av investeringer på Fornebu. For å finansiere viktige kommunale oppgaver er det f.eks. de som vasker, som nå skal bli melkeku. De sendes ut på anbud – disse lavtlønte, hardt arbeidende renholderne, som som regel er kvinner. Når jeg ser den lokale iveren som f.eks. Kristelig Folkeparti viser for at renholderne skal bli en ny inntektskilde, er jeg fristet til å foreslå at partiet oppretter en ny verdikommisjon – for renholdere. Da ville en kanskje få tydeliggjort hvor viktig deres innsats er, ikke minst i skolen, der de også er svært viktige omsorgspersoner. Jeg gremmes iallfall over den økonomiske utvikling i Kommune-Norge, som så lite verdsetter det helt grunnleggende, særlig for barn og unge. | Sosialistisk Venstreparti | 1999-06-16 00:00:00 |
0 | Jeg har et spørsmål til olje- og energiministeren: «Miljøvernminister Hareide sier i Dagsavisen 2. november i år at regjeringspartienes avtale for gasskraftverkene ikke opphører ved stortingsvalget neste høst, men at Sem-avtalen på dette området gjelder fram til 2008. Deler statsråden denne oppfatningen?» | Fremskrittspartiet | 2004-11-10 00:00:00 |
1 | La meg først si noe om de 4 mrd. kr. Jeg er klar over at det er et regneeksempel, men for øyeblikket er Fremskrittspartiet og Høyre omtrent to like store partier, og jeg går jo ut fra at regjeringsforhandlingene mellom Fremskrittspartiet og Høyre ikke er basert på at Høyre skal få det 100 pst. som de vil, og at Fremskrittspartiet i disse forhandlingene ikke skal få noen ting. I så fall er jo det en ganske interessant opplysning for Fremskrittspartiet. Man må jo anta at det i hvert fall ikke blir Høyres politikk alene som ligger til grunn. Med andre ord, med et kompromiss mellom Høyre og Fremskrittspartiet må det jo da bli en drastisk og vesentlig reduksjon av norsk bistand. Dette bringer da den norske borgerlige regjeringen helt i utakt med f.eks. den svenske borgerlige regjeringen, som har syntes det har vært viktig å opprettholde bistanden. Det kommer vi ikke under noen omstendighet bort fra i dette regnestykket, hva det nå enn måtte bli. Når det gjelder kvotetaket, er det en vanskelig avveining mellom det å ha en norsk landbrukspolitikk som sikrer bosetting i hele Norge, og det at det skal være utviklingsfremmende. Jeg er helt enig i at jo mer vi kan handle med utviklingsland på gode vilkår, jo bedre er det. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-12-03 00:00:00 |
1 | Jeg takker for svaret. Eksempelet fra Akershus som var gjengitt i Aftenposten, bekymrer meg veldig, ikke minst fordi den omfattende bruken av overtid er utbredt ved de fleste norske sykehus, noe helseministeren også bekreftet i sitt svar. Dette har mange negative konsekvenser. For det første vil bruken av overtid i et slikt omfang kunne gå ut over den enkelte arbeidstakers helse, og den kraftige økningen i sykefraværet i Akerhus tyder jo på det. For det andre vil dette måtte gå ut over kvaliteten på det arbeidet disse ansatte skal utføre overfor pasienter. Og for det tredje må det være en svært dyr og lite hensiktsmessig måte å drive sykehus på. Det er slik at mange sykepleiere som går i deltidsstillinger, ønsker å jobbe fullt, men får ikke utvidet sine stillinger. Hadde de fått anledning til det, ville etter min oppfatning åpenbart behovet for å bruke overtid blitt redusert. Hva kan helseministeren gjøre for å rette på dette? | Sosialistisk Venstreparti | 2002-05-29 00:00:00 |
1 | Det sa jeg jo i innlegget mitt. Jeg sa at jeg er glad for de endringene som er kommet nå. Det er stort sett å forskriftsfeste det som sto i stortingsmeldingen Barn på flukt, hvor vi slo fast at praksis var blitt for streng, og at man ønsket en praksisendring, men det var ikke mulighet til å få enighet i den regjeringen om å endre forskriftene. Så jeg er veldig glad for at det har kommet. Du må ha meg unnskyldt, president, men jeg har ikke opplevd verken Høyre eller Fremskrittspartiet som noen forkjempere for dette. For å si det sånn: Ikke i noen av de årene jeg har sittet på Stortinget, har jeg opplevd at de har vært noen forkjempere verken for de lengeværende barna eller for en mer human asyl- og flyktningpolitikk. Tvert imot, det har vært innstramming som har vært målet, og jeg opplever at Kristelig Folkeparti og Venstre har slåss en kamp og fått gjennom de liberaliseringene, mens Høyre og Fremskrittspartiet har fått til innstramminger. | Sosialistisk Venstreparti | 2015-04-30 00:00:00 |
0 | Nei. Som jeg sa i mitt innlegg, tror jeg faktisk det ville fått minimal betydning, med de eksemplene jeg brukte. Når det gjelder SVs kamp for like konkurransevilkår, kan jeg vise til nok av eksempler på at utenlandsk næringsliv faktisk har en rekke andre fordeler, f.eks. når det gjelder skattelette og forutsigbarhet, som jeg også har tatt opp med Regjeringen og her i Stortinget. | Fremskrittspartiet | 2008-06-06 00:00:00 |
1 | Nå tillot presidenten bare gaupe og Sørpolen. Vi kom over på jerv, men jeg går ut fra at det er anledning til å diskutere det også. Vi følger samme politikk for jerv som for gaupe, nemlig å legge Stortingets målsettinger til grunn og ha rovviltnemndene som det viktigste virkemidlet for å iverksette Stortingets vedtak. Det vil si at rovviltnemndene fastsetter hva slags jakt som skal drives, men de må operere innenfor rammen av Stortingets vedtak. Ellers vil vi komme i en umulig situasjon, hvor én del av landet praktiserer det på én måte, og en annen del av landet praktiserer det på en annen måte. Jeg tror også det etter hvert i så fall vil bli meget betydelig regional misnøye hvis man f.eks. skulle ha mange flere rovdyr i ett område enn i et annet, sammenlignet med Stortingets måltall. Når det gjelder gaupe, er vi nå etter vår oppfatning nær Stortingets bestandsmål, som er 65 familiegrupper. Det har vært en betydelig reduksjon siden 2009, hvor det ifølge våre målinger var 92 familiegrupper – igjen med den usikkerheten vi alle må innrømme er knyttet til dette. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-02-08 00:00:00 |
1 | Det forundrer meg at hver gang vi får nye tall på bordet om barnehageutbygging, blir statsråden overrasket over at så mange nye barnehageplasser blir spist opp av barn som ønsker heldagsplass. Hvorfor har ikke statsråden lagt inn en beregning av en økning i etterspørselen etter barnehageplasser når prisen går ned? Når prisen går ytterligere ned ved innføring av makspris trinn 2, til kr 1 750, vil behovet bli betydelig økt. Hvorfor har ikke statsråden sett at det er en sammenheng mellom pris og etterspørsel? Dette har vi fortalt statsråden mange ganger, og det vet vi også fra erfaringene i Sverige da man innførte makspris der. Foreldre i Norge vil nå ha rimeligere barnehager. De velger bort kontantstøtte, og det må statsråden snart ta innover seg. Hva vil statsråden gjøre for å få på plass det reelle behovet for barnehager i Norge? Hva er det reelle behovet når det gjelder utbyggingstakten? | Sosialistisk Venstreparti | 2005-03-16 00:00:00 |
1 | Først må jeg bare rydde av veien en liten sak som Tord Lien fra Fremskrittspartiet kom med. Representanten Serigstad Valen har ikke kommet med noe forslag om forbud. Han har sagt at vi må intensivere arbeidet med ny teknologi, og representanten har flertallet i komiteen bak seg på det. Norsk havbruksnæring har hatt – og har – stor betydning for landet. Næringa skaper store inntekter og mange arbeidsplasser, og som vi vet, har den også stor betydning for eksportinntektene våre. Det er vel og bra. Men slik næringa framstår i dag, vil jeg hevde at den ikke er bærekraftig. Hver og en av aktørene i oppdrettsnæringa er seriøse og skaper verdier for folk og for samfunn, men problemet er altså det samlede omfanget. Når det er så store volum i produksjonen, vil også en lav rømningsgrad føre til store problemer for villaksen. Norge har, som vi vet, et særlig ansvar for den norsk-atlantiske villaksen, og situasjonen er bekymringsfull. En tredjedel av bestandene er truet, og jeg tror det er 45 som har gått tapt. Og rømning, som den vi hadde på Trøndelagskysten, er – for å si det forsiktig – en uønsket hendelse i den sammenhengen. Det er dessverre ikke enestående. Gjennom flere år har vi sett flere rømninger, og det er altså sånn at når laksen rømmer, trekker den opp i elvene og blander seg med villaksen. I Sør-Trøndelag, der jeg bor, har vi to veldig viktige elver, det er Gaula og Orkla. Dette er kjente lakseelver som trekker folk fra hele verden til seg. Folk som bor langs elva og som har rettigheter, kan selge fiskekort og opplevelser, og det skaper ringvirkninger for hele lokalsamfunnet. Reiselivsnæringa har stor betydning. Vi ønsker jo å ta vare på disse tradisjonene. Den oppdrettsnæringa vi har i dag, er ikke bærekraftig. Villaksen blir nå truet, og reiselivet blir dermed også truet. Det er vanskelig for folk oppigjennom Gaula og Orkla å selge døgn til fiskerne når man vet at det er lite fisk å få. Vi ønsker og har en klar forventning om at oppdrettsnæringa setter i gang ei omstilling for ei framtid der man har rømningssikre anlegg, hvor man har kontroll på sjukdom og kontroll på miljøpåvirkninger. Det er bare sånn vi kan få en varig oppdrettsnæring som fortsatt kan bidra med viktig produksjon og verdiskaping langs kysten – og da snakker jeg om matproduksjon. Vi trenger fisken, men dette må skje på en måte som er bærekraftig. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-02-22 00:00:00 |
1 | Jeg registrerer at Venstre i sitt alternative statsbudsjett øker maksprisen betydelig og på den måten finansierer veldig mange andre viktige tiltak som Venstre er opptatt av. Det står Venstre selvfølgelig helt fritt til å gjøre. Vår regjering er opptatt av at vi skal ha en makspris som gjør det mulig for alle som ønsker det, å ha en barnehageplass. Vår generelle politikk for barnehager har jeg gitt uttrykk for i et tidligere svar, og det er den mest ambisiøse politikk på barnehageområdet noen regjering noensinne har hatt. Jeg registrerer også med en viss forbauselse at man i opposisjon mener noe annet enn det man gjorde i posisjon. Det var opposisjonspartiene som startet den store satsingen på barnehager under den forrige regjering – de gikk imot dette i Stortinget – men på tross av det fikk vi en start på det store barnehageløftet. Jeg er veldig stolt over at vår regjering nå skal sluttføre det. Det betyr at alle barn som ønsker det, skal få en barnehageplass til en rimelig pris og med høy kvalitet. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-11-22 00:00:00 |
1 | Jeg støtter den innstillingen som foreligger, og som regjeringspartiene naturligvis står samlet om. Det jeg har lyst til å komme med en del betraktninger om, er kvaliteten på og innholdet i fødetilbudet, og hva som er bestemmende for det. Jeg kan selv huske at da jeg begynte i turnustjeneste i Alta, der det er en fødestue med ca. 150 fødsler i året, hadde det kort tid før vært en setefødsel som gikk galt, og moren mistet barnet – barnet døde. Jeg vil tro at de foreldrene fortsatt tenker: Hvis barnet hadde blitt født på sykehus, hadde de da kunnet berge det? Alt tyder på det. Jeg vil tro at den legen som stod i den situasjonen, siden, gjennom hele sin karriere som lege, vil tenke igjennom: Hva var det jeg gjorde galt, hvordan kunne vi ha hindret dette? Det samme tror jeg jordmoren vil tenke. I en slik situasjon på et sted med relativt få fødsler må man naturligvis tenke igjennom nettopp det. Var det sånn at man i Alta den gang hadde grenseoppganger som var ufornuftige, slik at den fødselen rett og slett ikke burde ha skjedd i Alta? Hadde man for dårlige rutiner med hensyn til ultralyd? Dette er jo mange år siden. Man er nødt til å ha en type kvalitetskontroll som ikke bare går ut på at fordi fødselen skjer nært, er kvaliteten sikret, når det faktisk er noen som mister livet når den skjer nært. Gjennom de siste årene har jeg sett oppslag i media i Finnmark, to av dem spesielt knyttet til Kirkenes sykehus. Det var et oppslag om at under en fødsel forsvant fosterlyden – man var usikker på årsaken til det, og så ble også mor dårlig. Konsekvensen var at man ved Kirkenes sykehus opplevde en situasjon der både mor og barn døde. Dette er bare to år siden. Så får man en overskrift i Sør-Varanger Avis der det står at dette må ikke føre til en debatt om fødetilbudet ved Kirkenes sykehus. Så går det ett år, og så mister man ved Kirkenes sykehus et barn som skulle vært tatt med keisersnitt, fordi vikarierende gynekolog sannsynligvis ikke hadde kompetanse på keisersnitt, og dermed styrte klar av hendelsen ved å gå og ta seg lunsj i stedet. Det er klart at hvis man får en diskusjon om slike forhold som om det er et ikke-problem, er vi inne på en særdeles farlig linje. Vi er jo nødt til, som beslutningstakere, å ha oversikt over den typen hendelser. Vi er nødt til å ha innsyn i de vurderinger Statens helsetilsyn gjør, som gjør at vi når det kommer til stykket kan si: Denne kvaliteten er for dårlig. Dere kan rett og slett ikke videreføre dette fødetilbudet som det er i dag – vi er nødt til å stenge det. Man kan ikke skape debatter der man framstiller det som om ethvert tilbud i Norge i dag er godt nok, for det er det ikke. Vi har hatt diskusjoner om veldig små fødeavdelinger, der man framstiller det som om man sikrer kvaliteten for den gravide ved at de avdelingene videreføres. Det er ikke riktig. Mange av disse fødetilbudene har hatt et kvalitetsmessig for dårlig innhold, og det var helt riktig, som man påpekte i akuttmeldingen allerede i 2001, at de tilbudene ikke burde vært videreført. Så oppstår det reaksjoner i befolkningen – man kan ikke forvente at befolkningen skal ha en faglig innsikt i denne typen kvalitet – som blir understøttet, helt misforstått, av politikere, og som gjør at man viderefører en del tilbud som ikke burde ha vært videreført. Derfor er diskusjonen om fødetilbudet viktig. Trygve Slagsvold Vedum trakk fram Tynset. Han nevnte fødestuen der, som jeg også har vært og sett på, og som jeg tror er av veldig høy kvalitet. Men det man også bør understreke, er at det som var før på Tynset, var ikke en fødestue, men en fødeavdeling. Når man snakker med dem som jobber der, sier de at det var helt riktig å avvikle fødeavdelingen på Tynset, fordi man ikke kunne oppebære den kvaliteten man trenger på en fødeavdeling, og som også tilsier at man skal ha beredskap av gynekologer, anestesileger og annet personell for å kunne ta keisersnitt. Derfor tar man høyde for det på Tynset og prøver å hindre situasjoner der det kan skje. Derfor bør man også med tanke på en del steder der det i dag er fødeavdeling, si at det er ikke riktig at vi skal fortsette å ha fødeavdeling. Det burde være et annet tilbud. Det burde være en fødestue, slik at vi sikrer oss mot slike hendelser som de jeg har beskrevet ved Kirkenes sykehus, der man rett og slett risikerer livet, hvis man føder der. Slike diskusjoner er man nødt til å tore å gå inn i. Så kan man si: Ved å styrke det tilbudet, ved å sikre at man har vikarordninger, ved å sikre samarbeid med store avdelinger, kan man kanskje beholde kvaliteten. Men hvis vi ikke tør å være tydelig på det, kan det hende at vi lurer deler av befolkningen til å ta del i et tilbud som i dag er kvalitetsmessig for dårlig. | Sosialistisk Venstreparti | 2009-05-28 00:00:00 |
0 | La meg først få takke for spørsmålet. Deretter vil jeg si at jeg i grunnen er veldig stolt av det resultatet vi nå ser, bl.a. at Politiets utlendingsenhet nå er i stand til å sende ut flere personer enn noen gang tidligere. Det viser at politiske prioriteringer omsettes i praktisk handling, ved hjelp av dyktige fagetater. Retur av utlendinger uten lovlig opphold i Norge er et høyt prioritert område for regjeringen. I år har vi derfor gjennom budsjettbehandlingen sørget for at politiet gjennomfører minst 7 100 returer. Det er en økning på rundt 45 pst. sammenliknet med det Stoltenberg II-regjeringen foreslo i 2014. Satsingen gir gode resultater. Til og med oktober hadde politiet gjennomført 5 876 returer. Hele 33 pst. av disse er personer som har blitt ilagt straffereaksjon i Norge. Fordi det ikke utføres personkontroll ved kryssing av indre Schengen-grense, vet vi ikke hvor mange av de tvangsreturnerte som senere kommer tilbake til Norge. Den beste indikasjonen på antallet utlendinger som returnerer til Norge etter å ha blitt uttransportert, er derfor antallet utlendinger som anmeldes for brudd på innreiseforbudet. Politidirektoratet opplyser at det i 2013 ble anmeldt 448 saker for brudd på innreiseforbudet, og så langt i år er det anmeldt 370 saker. Det har vært en betydelig økning i antallet utvisninger. Det har også vært en betydelig økning i antallet anmeldelser for brudd på innreiseforbudet i en viss periode, og gjennom Prop. 181 L for 2012–2013 ble strafferammen for brudd på innreiseforbudet firedoblet. Det ble også lagt en føring på at normalstraffenivået ved førstegangsbrudd bør være fengsel i ett år. Proposisjonen ble sanksjonert i statsråd 10. januar i år. Tilbakemeldingene fra politiet er at økningen i antallet personer som blir anmeldt for brudd på innreiseforbudet, kan se ut til å ha stoppet noe opp – noe som kan vise at tiltaket har hatt effekt. | Fremskrittspartiet | 2014-11-26 00:00:00 |
1 | Jeg merket meg at da Jon Lilletun var ferdig med å lese opp innlegget sitt, hadde han behov for å understreke at dette selskapet skulle opptre stort sett internasjonalt. Jeg oppfatter at det var en del av indremedisinen, for jeg går ut fra, etter det som ligger i innstillingen, at dette selskapet skal opptre nasjonalt. Når Høyre snakker om tungetale, føler jeg sterkt at det er Høyre som driver med tungetale om et selskap som skal raide oppover langs kysten. Dette er en vekstnæring. Det er helt klart at i en vekstnæring vil det være sterke kapitalinteresser som står klare til å hoppe inn. Her står sterke kapitalinteresser klare til å kjøpe opp etter hvert som det blir mulighet til å skaffe seg markedsandeler innenfor dette området. Da regner jeg med og antar at Kristelig Folkeparti også mener at Statkorn Holding skal kunne brukes for å være med og strukturere på en fornuftig måte hvis det er behov for det, når sterke kapitalinteresser er på vei oppover langs kysten, for å prøve å samordne, for å prøve å utnytte fordeler som måtte finnes. Jeg synes det er viktig at Lilletun understreker dette, slik at det ikke bare fremstår som at dette er et selskap som skal opptre i Chile og i Canada, men at det også har og vil få en rolle innenfor norsk havbruksnæring. | Sosialistisk Venstreparti | 2000-11-17 00:00:00 |
1 | Det er eit mål for Regjeringa at norsk utdanning skal vere god, og det er òg eit mål for nasjonen å hevde seg i internasjonalt samarbeid. Internasjonaliseringa i skulen dreier seg i stor grad om å gje unge menneske den kompetansen dei treng for å lukkast i samfunnet i dag og i morgon. Internasjonalisering vil kunne føre til at elevane og lærarane utviklar solidaritet med elevar og lærarar i område med svakare føresetnader for å lukkast i den globale konkurransen. Målet om internasjonalisering, som inkluderer internasjonal forståing hos norske elevar og lærlingar, er heimla i opplæringslova og den generelle delen av læreplanen. I fleire stortingsmeldingar og i læreplanane for norsk grunnopplæring finn vi omtale av kor viktig det er med internasjonalisering. Vi ser på internasjonalisering av norsk utdanning som ein integrert del av norsk utdanningspolitikk. Den skal stimulere til den faglege utviklinga til elevane og lærlingane. Kompetanse i språk og kunnskap om framande kulturar er viktig for at samfunnet og spesielt næringslivet, som melder at å kunne berre engelsk ikkje er nok, skal kunne fungere i ein open verdsøkonomi. For at nyutdanna skal vere kvalifiserte for eit stadig meir internasjonalt samfunns- og næringsliv, trengst det endå meir kompetanse enn det ein får i dag. Vi er opptekne av god språkopplæring og av at fleire og fleire elevar skal velje å fordjupe seg i framandspråk i den vidaregåande opplæringa. Fordi vi er opptekne av internasjonalisering og god språkopplæring, har vi no slått saman programområda for språkfag, samfunnsfag og økonomi i den vidaregåande skulen for å få fleire til å velje språk. Andre tiltak vil verte drøfta i den komande språkmeldinga. Heldigvis vel fleire og fleire framandspråk i ungdomsskulen. Noreg tek del i EU sitt program for livslang læring, LLP. Det er eit program som vender seg m.a. til barn og unge i grunnopplæringa, inkludert barnehagane. Lærarar og elevar som har teke del i dette programmet, eller i dei tidlegare utdanningsprogramma på ein eller annan måte, t.d. gjennom utveksling, melder om auka motivasjon for læring og kunnskap om andre kulturar og folk. Til slutt vil eg igjen nemne at ei eiga stortingsmelding om språk snart vil verte lagd fram, og at det på eit seinare tidspunkt vil verte presentert ei melding som omhandlar internasjonalisering i utdanninga. Vi meiner at internasjonalisering og globale dimensjonar i opplæringa medverkar til at lista ligg høgt, og at dette vil kunne føre til auka respekt, openheit, toleranse og demokratisk sinnelag hos elevane, saman med ei styrking av den interkulturelle dialogen. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-01-16 00:00:00 |
1 | Jeg vet ikke hvor representanten Skjelstad har det fra at det ikke kan være sterke fagmiljøer i interkommunalt samarbeid. Erfaringen er at det kan det være. Det er helt riktig at barnevernet mange steder trenger å ha en mye større enhet enn en kommune, for der er man veldig avhengig av at man ikke blir for tett på. Det kan godt tenkes – og vi kan også godt diskutere det – at det f.eks. bør være en fylkeskommunal eller regional oppgave, fordi det har en annen karakter. Når det gjelder miljøkompetanse, er det en ordning som var i kommunesektoren før, og som har blitt fjernet. Der handler det ikke bare om at man skal ha noen som har den miljøkompetansen, men kommunene og fylkeskommunen må ha egne penger, slik at de både kan iverksette klimatiltak på sine områder, og at de kan iverksette de utrolig dyre tiltakene for klimatilpasning, slik at skadene på viktig infrastruktur ikke blir så store som de blir i dag når uværet kommer. | Sosialistisk Venstreparti | 2014-12-09 00:00:00 |
1 | Regjeringen deler Borghild Tendens hensikt, nemlig å få kommunene til å være mer aktive, gjøre mer i klimaarbeid og miljøpolitikk mer generelt. Vi tror det er positivt at det legges vekt på det, og som mange av talerne i debatten har sagt, er det jo lokalt og konkret utslippene foregår – ikke i en slags abstrakt verden der ute. En må ta tak i det der det foregår, og kommunene er veldig viktige aktører. Det pågår jo allerede en serie prosesser som har et skjæringspunkt mot det som her foreslås. Vi har programmet «Framtidens byer», hvor de 13 største byene er aktive – det gjøres mye der. Astrup hadde en god start på kommunevalgkampen med en gjennomgang av hva som gjøres i Oslo, men det gjøres mye bra arbeid både i Oslo og i de andre kommunene på mange områder. Vi har programmet «Livskraftige kommuner», hvor langt flere kommuner er med, og det er en serie andre tiltak. Det er sendt ut statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene, hvor veldig mange kommuner har fulgt opp med egne planer. Selv om det ofte er et betydelig antall kommuner som ikke er med, er det klart at de kommunene som er med, dekker den altoverveiende delen av befolkningen – og også av utslippene. Kommunene har stor innflytelse på en serie sider ved klimapolitikken: Arealplanlegging – jeg kommer tilbake til kjøpesentre ganske snart, men det er et eksempel på det – kollektivtrafikk er et annet eksempel. Energiforsyning, både kommunens egen energibruk og tilrettelegging for innbyggerne, er et annet område. Ganske snart kommer klimatilpasningsutvalgets innstilling, og kommunene vil få klare oppgaver der også. Til slutt vil jeg peke på et tema som jeg mener det er viktig å ta tak i. Det er at vi ikke kan ha det sånn at hver gang det kommer nye og viktige oppgaver, skal det nødvendigvis være slik at alle aktører skal gjøre alt de gjorde før, så kommer dette på toppen, og de skal ha nye penger for å gjøre det. Jeg hadde for ikke lenge siden en god meningsutveksling med noen av mine meget gode venner i Den norske kirke, der de erklærte at Den norske kirke skulle bli en veldig viktig klimapolitisk aktør. Men forutsetningen var at staten bidro med penger, slik at de kunne få noen stillinger for å gjøre dette. Det må være mulig for Den norske kirke, innenfor rammen av de svære bevilgningene de har, og alle de stillingene de har, å se på om ikke noe av det kan brukes på klimaområdet. Så gikk det ikke lenge før jeg møtte noen fra LO, og jammen var det akkurat det samme budskapet der også. LO skulle også bli veldig aktive på området – så sant de kunne få statlige bevilgninger til å gjøre noe. Treffer man folk fra næringslivet, er det langt fra sjelden å høre det samme, at også de skal gjøre en hel masse på klimaområdet så sant staten betaler for det – og nå er det kommunene. Det er altså ikke slik at klima kommer på toppen av alt annet man gjør her i verden, som en ny utfordring. Klima er en av de mest sentrale eller kanskje den mest sentrale utfordring som menneskeheten står overfor, helt avgjørende å ta tak i for alle, enten det er Kirken, fagbevegelsen, næringslivet eller kommunene. Det kan ikke være slik at man skal gjøre alt akkurat som før – på den gamle måten – og få ekstrabevilgning før man begynner å gjøre noe på klimaområdet. Når jeg sier dette, er det fordi vi må se på alle støtteordningene vi har, og hvordan vi kan bidra til at de blir mer effektive, og se på alle retningslinjene som kommer fra statlig hold. Men vi skal være forsiktige med å lage nye systemer som først og fremst har den effekt at ting man likevel ville ha gjort, blir gjort ved å sende søknad om nye penger. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-06-07 00:00:00 |
0 | Regjeringens og NATOs strategi er at ISAFs kampstyrker gradvis trekkes tilbake og skal være helt ute innen utgangen av 2014. Militær strategi er som sjakk, man må tenke flere trekk inn i fremtiden. Og hvis vi nå ser for oss at Taliban roer seg ned og bygger seg opp og vi får en kraftig opptrapping av kamphandlingene utover sommeren og høsten 2014, som gjør at det åpenbart er slik å forstå, når vi kommer så langt, at afghanske myndigheter fortsatt vil ha behov for militær tilstedeværelse fra det internasjonale samfunn, vil da regjeringen ta et initiativ til at det endelige exit-tidspunktet blir vurdert igjen, fremover mot utgangen av 2014? | Fremskrittspartiet | 2011-04-28 00:00:00 |
0 | Det er interessant at Senterpartiets Odd Roger Enoksen, som liten næringsdrivende i Distrikts-Norge, sier at det også er en strøm, kanskje en liten strøm, av små næringsvirksomheter som flytter til distriktene, og at det er industriledere som ønsker å etablere seg i distriktene. Dette viser at det her er en forskjell. En markedsliberalist som meg mener at det er bedriftene selv som skal avgjøre hvor det er attraktivt å starte virksomhet, utvide virksomheten og skaffe arbeidsplasser, og ikke, som i denne situasjonen, at det er politikere og byråkrater som skal avgjøre det, og som skal styre utviklingen. Dette er den store, prinsipielle forskjellen. Og det vil også gjelde andre veien. Det kan være bedriftsledere i Distrikts-Norge som ønsker å etablere seg i sentrale strøk av landet, og hvis alternativet kanskje er konkurs og nedleggelse, må det være mye bedre for verdiskapingen i Norge at bedriftene levere videre, bare det er innenfor landets grenser. Og jeg vil si til slutt, for tiden er knapp, at den distriktspolitikken som er ført i Norge etter krigen, der vi sprøyter inn 30-40 milliarder kr i forskjellige virkemidler til distriktene, har resultert i den største folkeflyttingen vi har hatt fra distriktene til sentrale strøk. Det som Enoksen her går inn for, alternativ 3, og som støtter opp om Regjeringen, betyr bare en videreføring av denne mislykkede distriktspolitikken, som vi snarest mulig må komme bort fra. | Fremskrittspartiet | 1999-02-18 00:00:00 |
1 | Det er et godt spørsmål fra representanten Høglund, for jeg tenker at det er viktig å slå fast at vi fra norsk side, og det oppfatter jeg at det er bred enighet om, har en nulltoleransepolitikk overfor korrupsjon, og at vi hele tiden er i dialog om hvordan vi kan klare å fremme den politikken. I Norge har det gjort at vi fra den rød-grønne regjeringens side har innført nye strenge kontrollrutiner, også standardiserte rutiner, ved alle ambassadene våre. Vi har opprettet en sentral kontrollenhet som fører bedre tilsyn, og som nå kjører saker. Vi har full åpenhet rundt dette, og på vegne av regjeringen skal jeg legge fram en ny åpenhetsrapport som vil gå igjennom alt arbeidet vi gjør mot korrupsjon. Så er det etter min oppfatning en viktig forskjell, og som vi godt kan diskutere videre. Det er en viktig forskjell mellom FN-organisasjoner og de organisasjonene som vi har, det er at de FN-organisasjonene der vi sitter i styrene, krever den samme typen åpenhet i organisasjonene for at de skal gjøre den jobben med å få tilbake penger som misbrukes. Der gjør vi jobben i organisasjonene istedenfor når det gjelder organisasjoner der vi ikke sitter i styrene. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-11-07 00:00:00 |
1 | Representanten Eirin Faldet var opptatt av at endringer i bidragsreglene har vist at veldig mange kommer opp i store økonomiske vanskeligheter. Jeg er veldig glad for at også Arbeiderpartiet begynner å se det etter hvert. Det er nye toner fra dem, for denne ordninga vi nå har, er jo basert på meldinga fra arbeiderpartiregjeringa. Blant annet innførte man en kostnadsmodell som om barn var en vare man setter pris på – og en ganske lav pris – bl.a. fordi man går ut fra SIFOs standardbudsjett. Det viser seg at dette budsjettet ikke gir rom for verken fritidsaktiviteter eller bøker i videregående skole osv., og at man ikke tar hensyn til store variasjoner i levestandard, slik at ungene ikke får muligheter til å ta del i begge foreldrenes levestandard. I tillegg har man da innført et gebyr på konflikt. Ser statsråden at dette er elementer i basisen for bidragsreglene som man må endre på? | Sosialistisk Venstreparti | 2003-05-14 00:00:00 |
1 | Jeg vil gi honnør til Regjeringa for at den har lagt fram to veldig viktige meldinger det siste året, som tar opp problemer vi sjelden diskuterer på en systematisk måte. Med St.meld. nr. 16 for 2006-2007, … og ingen sto igjen, og St.meld. nr. 20, som vi debatterer nå, tar Regjeringa tak i det faktum at Norge er et land med økende sosiale ulikheter som er systematiske, som er generasjonsovergripende, og som reproduseres. Dette er slik til tross for at vi har utviklet en relativt sterk og god velferdsstat, at vi nok en gang er kåret til verdens beste land å bo i, og til tross for at politikken gjennom mange tiår har vært preget av en likhetsideologi. Noen vil nok hevde at dette snarere har dreid seg om en likhetsretorikk, i alle fall i seinere år. Jeg tror at mange har en forestilling om at alle nordmenn har omtrent de samme mulighetene, at valgfriheten er rimelig likt fordelt, og at de fleste har det rimelig greit, tross alt. Mange hadde nok blitt mer enn sjokkerte hvis de var klar over at menn på vestkanten i Oslo i snitt lever 12 år lenger enn menn på østkanten. Vi finner sosiale helseforskjeller nesten uansett hvordan vi måler sosial posisjon, og nesten uansett hvilke mål på helse som benyttes. Sosiale ulikheter i helse er ikke bare et fattigdomsproblem. Sosialmedisiner og allmennlege Steinar Westin har påpekt at fattigdomsretorikken, som ofte har vært framtredende i politisk debatt, formidler et bilde av de sosiale ulikhetene i helse som et marginalt problem som vi best løser ved hjelp av målrettede tiltak. Men, sier han, forskningen gir på sin side best støtte til en modell som viser at de sosiale helseulikhetene har økt gjennom hele befolkningen, som en helsegradient. Det er blitt sagt en gang at det lureste en kan gjøre for å unngå å bli ufør er å bli professor. Sjansen for å ende opp som ufør i Norge er 30 ganger større for en med grunnskole enn for en med høyere utdanning. Sosiale ulikheter i helse danner en gradient gjennom alle inntekts-, yrkes- og utdanningsgrupper i befolkninga. Leger lever i snitt lenger enn lærere, som igjen lever lenger enn håndverkere, som igjen lever lenger enn renholdere. En helsefremmende politikk, som er rettet mot hele befolkninga, basert på tanken om at alle skal ha like muligheter, er den beste veien å gå for å redusere sosiale ulikheter i helse i de breie lag. Dette handler om rettferdighet. Vi kan ikke lykkes med å redusere helseforskjellene hvis vi tror at god eller dårlig helse bare er et spørsmål om individuelle livsstilsvalg. Om vi røyker mye, beveger oss lite, eller spiser usunt, er selvfølgelig i noen grad opp til oss sjøl. Men samtidig har sjansen for at mennesker f.eks. begynner å røyke nær sammenheng med sosiale bakgrunnsfaktorer som inntekt og utdanning. Sjansen for at hver enkelt tar de rette, helsemessige valgene er ikke jevnt fordelt i befolkninga. Sosiale strukturer i samfunnet er medbestemmende for hvilke valg folk tar. Derfor har vi også et kollektivt ansvar for å tilrettelegge samfunnet på en måte som gjør at det blir enklere og mer nærliggende for folk å ta de rette valgene. Like viktig er det at vi må skape et samfunn som forebygger dårlig psykisk helse, rusproblemer og helseproblemer som f.eks. har sammenheng med sosial utestenging eller en vanskelig oppvekst. Barndommen har stor betydning for hva slags helse vi får seinere i livet, faktisk større betydning enn vi var klar over. Det er også av den grunn utrolig viktig at Regjeringa gjør alt hva den kan for å sørge for nok gode og billige barnehageplasser og et aktivt og synlig barnevern. En god barndom varer hele livet, mens en vond barndom kan gjøre varig skade. En særlig tøff barndom kan gi 30 til 50 ganger større risiko for hjertetrøbbel, rusmisbruk, depresjon og sjølmord i voksen alder. Det viser den store ACE-studien, der nær 18 000 amerikanske kvinner og menn er med. Utenlandske studier blant kvinner som angir å ha erfart ulike former for misbruk eller mishandling som voksne, har vist at disse kvinnene, i tillegg til denne erfaringa, med svært stor sannsynlighet har to forhold til felles: For det første har de mange ulike helseproblemer og levevansker, for det andre har de også opplevd misbruk, mishandling og vanskjøtsel som barn. Den generasjonsovergripende effekten av kvinners voldserfaring og påfølgende helseproblemer er nå svært godt dokumentert. Forskninga på gutter og menn er dessverre mye mindre omfattende. Men ACE-studien fra USA, som jeg refererte til, omfatter også menn. Denne studien viser at oppvekstvilkår med vold og krenkelser er langt mer utbredt enn vi liker å tro. I USA ble de veldig overrasket over at tallet var så høyt, ikke minst fordi deltakerne i hovedsak er hvite, velutdannede personer fra middelklassen. Mange deltakere som hadde opplevd mishandling, omsorgssvikt eller overgrep som barn, hadde en sykdomshistorie preget av ekstrem overvekt, rusmiddelmisbruk eller røyking. Antakelig vil vi få en tilsvarende studie i Norge i nærmeste framtid. Vi må bruke den kunnskapen vi nå har, til å skape et helsevesen som i større grad forebygger helseproblemer og avdekker årsaksforhold. I tillegg må vi rette all vår energi mot å beskytte barn. Jeg er veldig glad for at en enstemmig komite ber Regjeringa bruke de kunnskapene vi har om forholdet mellom en tøff barndom og seinere helseproblemer, til å sørge for at sammenhengen mellom krenkelser og sykdom blir et vesentlig tema i helseutdanningene og i andre relevante utdanninger, i tillegg til at vi skal gjennomgå systemer og rutiner for å sørge for at barn blir fanget opp når de har det vanskelig. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-06-06 00:00:00 |
1 | Mitt inntrykk av Kristeleg Folkeparti er at Kristeleg Folkeparti er til å stole på når det verkeleg gjeld. For åtte år sidan i denne salen fikk vi faktisk det første fleirtalsvedtaket mot klasebomber. Det var lagt fram av SV, men takka vere Kristeleg Folkepartis dåverande parlamentariske leiar, Steensnæs – det var litt voteringsrot – og at Haakon Blankenborg frå Arbeidarpartiet slutta seg til, blei det faktisk eit fleirtal for det som i dag, åtte år etterpå, blir signert av 100 land. Så Kristeleg Folkeparti er til å stole på når det verkeleg gjeld dei viktige sakene her. Men kan vi rekne med Kristeleg Folkeparti i framtida når vi skal få til auka nedrusting, jobbe meir mot atomvåpen og sjølvsagt få ei meir human verd? Kan vi då rekne med Kristeleg Folkeparti i forsvarspolitikken? | Sosialistisk Venstreparti | 2008-12-04 00:00:00 |
1 | Det er en viktig sak som er tatt opp, men det blir lett en debatt på tomgang. Og det må kanskje bli slik når en fra regjeringspartiene stiller spørsmål til sin egen regjering, uten at det er kommet fram noen nye føringer, noen nye forslag, noen nye ideer. Den beskrivelsen som Falch Fladmark gir av situasjonen, er det bred enighet om: Vi har et problem. Det som er svaret, løsningen, er begrep som «koordinering, samarbeid og tverrfaglighet». Det har vi sagt, og det gjentar vi gang på gang uten at vi kommer noe særlig videre. Jeg tror det er flere grunner til at vi ikke lykkes bedre. Problemet ligger bl.a. i mangel på fagfolk. Rundt om i norske kommuner, rundt om i norske skoler, mangler vi en god del kompetanse til å løse den type problemer. Det er mangel på folk innenfor PP-tjenesten rundt om i kommunene. Når vi skal styrke førstelinjetjenesten, ser vi at mange kommuner sliter med rekrutteringen. Vi vet det også er problemer med å skaffe spesialpedagoger i en del av utdanningssektoren – der ligger også et av problemene. Jeg tror noe av det viktigste vi kunne prøve – og det vi vet at vi har gode erfaringer med – er de såkalte beredskapsteamene, som vi har i en del kommuner. Det er en del kommuner som har prøvd ordningen med beredskapsteam, som har med både folk fra utdanningssektoren, psykiatrien, PP-tjenesten og sosialtjenesten. Deres oppgave er å gripe fatt i problemene i det øyeblikket de oppstår, med sikte på en rask utredning, slik at nødvendige tiltak settes inn. Så jeg tror at i den grad vi kunne gjøre noe – og det kan vi sikkert – utover å bruke alle de vakre ordene som det er bred enighet om, burde en kanskje gi sterkere føringer overfor kommunesektoren om å gjøre noe med organiseringen, og gå inn med beredskapsteam som har en oppgave i forhold til dem som får problemer og trenger hjelp fra ulike etater. Om det bør lovfestes, eller hvorledes det bør gjøres, vet jeg ikke, men det bør iallfall komme klare signaler om at dette må organiseres på en annen måte. Helt til slutt: Det at vi ikke lykkes med slike ting, det at vi ikke får det til på en skikkelig måte, kan også skyldes at kommuneøkonomien ikke åpner for dette, at det er vanskelig å få ansatt nok fagfolk, det er problemer med økonomien, og da blir det denne delen av arbeidet som blir nedprioritert. | Sosialistisk Venstreparti | 1999-06-11 00:00:00 |
1 | Jeg leste avisen i går. Jeg synes det er fascinerende å se hvordan Tord Lien i Klassekampen utbasunerte at oljeprisen skal opp igjen, mens VG på sin side skrev hvordan oljeprisen nå har nådd et krakk, og at vi er i et krakk. Jeg skal la være å spørre oljeministeren om akkurat dette, og inviterer han heller til å komme i et senere innlegg og drøfte noen av de langsiktige utfordringene for oljeprisen og oljenæringen i Norge. Jeg vil heller spørre om en ting som har vært viktig for Stortinget det siste året. Det handler om elektrifisering av Utsira. Elektrifisering av Utsira var vedtatt av Stortinget at skulle skje innen 2022. Så vidt jeg har forstått, skulle Statoil ha valgt konsept i løpet av 2015 for hvordan man skal gå videre med dette, men det har ikke skjedd. Jeg vil derfor spørre Tord Lien: Hva gjør olje- og energiministeren for å sikre at Stortingets vedtak om elektrifisering innen 2022 blir fulgt opp, og for kvalifisering av elkjeler istedenfor gasskjeler? | Sosialistisk Venstreparti | 2015-12-18 00:00:00 |
1 | Jeg tror representanten Kjønaas Kjos må sette seg litt bedre inn i den innstillingen som ligger her, for der står det faktisk om Prosjekt servicehunder. Vi ber om at retningslinjene for det planlagte prosjektet vurderes på nytt. Det skal i gang, og brukerne skal være med i planlegging og evaluering av ordningen. Så der har det skjedd endringer i komiteen. Det tror jeg man skal kikke på. Så er det vel slik: Jeg hørte heller ikke at Fremskrittspartiet reiste rundt i valgkampen og forklarte velgerne sine om kutt f.eks. i uføretrygden, noe som de nå presenterer. Diskusjonen om hvor mye penger man har, kan være vond og vanskelig. Men det er klart at det er mulig for noen partier å sette opp budsjetter som ikke er beregnet – og problemet med Fremskrittspartiets budsjett er jo at det ikke er kalkulert. Man har beregnet hva de tiltakene man legger inn, koster, men man har sjøl funnet på hvor mye man sparer på det. Man har funnet på ganske mange milliarder, og da har man ganske mange milliarder å strø ut over mange gode ting. Jeg skulle ønske det var slik, men slik er det altså ikke! Alle partier har fått sine budsjetter beregnet av Finansdepartementet. Det har SV gjort så lenge jeg har sittet på Stortinget, og da må vi forholde oss til ordentlige tall. Dette er ikke ordentlige tall, og da blir dette et liksombudsjett som det er vanskelig for andre å forholde seg til. Det har vært snakket litt om arbeidsevnevurdering her, og det er noen som prøver å spre et inntrykk av at når vi innfører arbeidsevnevurdering, skal det ikke gjelde alle. Jo, det skal det. I loven, i forarbeidene og i det vi jobbet med i forrige periode, er det slik at det skal gjelde alle. Men det vi ikke gjør, men som Fremskrittspartiet gjør, er å tvinge folk som går på uføretrygd, til å gå til Nav og bli arbeidsevnevurdert, og f.eks. miste trygden hvis det viser seg at de har en liten restarbeidsevne. Hvor er det arbeidslivet som vil ta imot alle disse tusen uføretrygdede som Fremskrittspartiet med et pennestrøk i sitt budsjett har sagt skal ut i arbeidslivet? Det arbeidslivet fins ikke. Vi ønsker at folk med uføretrygd skal kunne komme til Nav og be om å få hjelp og tiltak for å kunne komme ut i arbeidslivet, og at de skal få beholde uføretrygden sin hvilende i ti år hvis de vil prøve seg i arbeidslivet. Det er dette vi ønsker. Så til diskusjonen om sykefravær: Det har vært mange gode forsøk rundt omkring. Mandal har vært nevnt. Tenketanken Manifest, som er venstresidas tenketank – i motsetning til den som representanten Røe Isaksen ofte refererer til, nemlig Civita – har jo trukket fram noen av disse eksemplene. Jeg kan nevne et annet, Harstad kommune – høyrestyrt – som har kjempeordninger med 3-3-turnuser på sykehjem, noe som har gjort at sykefraværet har gått rett ned, og hvor folk faktisk også har fått større stillinger. Jeg er ikke redd for å reklamere for det i det hele tatt. Alle disse positive tiltakene bør vi se på, og jeg oppfordrer også statsråden til å gjøre det. (Presidenten klubber.) Dette er bra tiltak som virker. | Sosialistisk Venstreparti | 2009-12-08 00:00:00 |
0 | La meg først på vegne av Fremskrittspartiets fraksjon i justiskomiteen ønske den nye statsråden velkommen til den første av forhåpentligvis mange debatter her i salen. Statsråden sa i sitt innlegg at ressursene i politiet må brukes godt. Det har vært enighet her i Stortinget over mange år om at bevilgningene til politiet skulle økes ganske dramatisk, slik de har blitt de siste årene. Statsråden peker på den kommende resultatreformen. Men jeg kunne tenke meg å spørre – fordi dette er ting som haster allerede nå, vi er nødt til å få mer politikraft ut på gatene nå, vi er nødt til å få fart i etterforskningskapasiteten: Hvilke tiltak ser statsråden for seg nå på kort sikt som kan bidra til at vi får mer ut av de politiressursene som vi har investert i politiet? | Fremskrittspartiet | 2011-11-24 00:00:00 |
0 | I proposisjonen som vi nå diskuterer, ligger det inne veldig mange forskjellige små, men viktige ting. Det ligger inne midler til å få gjort ting med ras som har gått i løpet av året, brannen i Gudvangatunnelen får vi bevilget penger til å fikse opp etter, og vi får midler til å gjenoppbygge Skjeggestad bru i Vestfold – mange slike ting som er viktige å få på plass for at infrastrukturen vår skal være så god som mulig. Jeg er helt enig med dem som tar opp ferjesituasjonen og kostnadsutviklingen som har vært der. Det er dog litt rart at Arbeiderpartiet gir inntrykk av at det er sene kontraktsinngåelser som nærmest er hovedgrunnen til at kostnadene går i været. Det vitner om en litt svartmalende tilnærming og lite realisme i forhold til hva som faktisk skjer. Det er også litt rart hvis en gir inntrykk av at det er veldig mange ferjeselskap i Norge, men at knapt noen av dem ønsker å by på kontraktene. Faktum er at det bare er ca. tre ferjeselskap som kan by. Dermed kan en ikke forvente at det er mange titalls selskap som stiller opp. Regjeringen har grepet fatt i den utviklingen som har vært. Vi er ikke bekvemme med at kostnadene går i været slik som de gjør – noe som ikke skyldes tiden for kontraktsinngåelse, men rett og slett et presset marked, og at det har kommet veldig mange nye krav som gjør at prisene går i været. Vi har derfor for lenge siden satt i gang et arbeid nettopp for å se på innkjøpskompetansen og hvordan vi kan koordinere ting for å få sterkere kjøpermakt, og ikke la det være et selgers marked. Vi har også sett på grep for å sørge for at når en stiller nye, strenge miljøkrav, skal en ha mulighet til å kunne bygge nye båter og inngå avtaler med verftene. Det er litt rart å få den kritikken fra Arbeiderpartiet, som bare for en uke siden hadde lyst til å begynne å kansellere allerede inngåtte kontrakter om å bygge nye ferjer. Da snakker en om hastverksarbeid og å bruke penger unødvendig. Vi finansierer de reformene som er igangsatt. Det er reformer som vil gi som resultat at en kutter kostnader og får bygd vei og jernbane raskere. Vi ser allerede resultat av de grepene som regjeringen og stortingsflertallet har gjort. Vi reduserer altså vedlikeholdsetterslepet på vei og jernbane for første gang på mange tiår. Gjennom organiseringen av vei- og jernbanesektoren vil en fortsatt sikre full statlig kontroll med det som skjer. Det er altså feil når Arbeiderpartiet sier at dette som skjer, er en privatisering. Men vi får samlet ansvaret på en bedre måte. Jeg hadde håpet at Arbeiderpartiet ville gå inn i jernbanereformen og lese hva vi faktisk foreslo, istedenfor å diskutere en reform som ingen i Stortinget har foreslått. I veiselskapet er det altså full framdrift på alle de veiprosjektene som skulle igangsettes. I tillegg får vi gjennomført reformen. Når Arbeiderpartiet gir inntrykk av at det er ting som forsakes her, er det faktisk ikke riktig. Innenfor luftfart skjer det også positive ting. Vi gir Avinor Flysikring AS fullmakt til å kunne konkurrere om oppdrag i utlandet. Det vil gjøre at de kan bruke sin kompetanse og sine flyveledere på en bedre måte, og skape inntekter og kunnskapsutvikling som vil styrke selskapet. Jeg er litt overrasket over å høre den debatten som nå drar seg opp når det gjelder flyplassen på Leirin. For kort tid siden var min statssekretær Aarset på Leirin og berettet om hvilke planer regjeringen hadde med tanke på den flyplassen. Lokalt ble han faktisk møtt med jubel. Det er da litt rart når enkelte stortingsrepresentanter for de rød-grønne partiene her prøver å gi inntrykk av at alt er svart og grusomt når de aktørene som faktisk har jobbet med dette, sier at dette gir oss et godt grunnlag nettopp for å utvikle charterturisme i dette området. Det var jo også en del av den debatten vi hadde i fjor, hvordan vi skal sørge for at vi får brukt denne flyplassen til det formålet som en nå lokalt mener en har en sjanse til å gjøre noe med, nemlig å utvikle charterturisme. Da sa en lokalt at det var rett rundt hjørnet. Vi gir en tre år til å fullføre dette, og så ser vi på veien videre. Men det er litt rart at Arbeiderpartiet mener at en skal opprettholde en flyrute som hadde tre passasjerer i snitt fordi en også hadde visjoner om å ha chartertrafikk der. Det er ikke god økonomi. Ikke at det overrasker meg at ikke Arbeiderpartiet forstår det, men det er faktisk misbruk av skattebetalernes penger. Derimot er det veldig målrettet det som flertallet nå istedenfor gjør, nemlig å gi lokale reiselivsaktører muligheten til å utvikle et chartertilbud som skal «serve» regionen, uten at vi trenger å bruke penger på å holde en flyplass åpen når det ikke er passasjerer der. Det er meningsløs bruk av skattebetalernes penger. Men jeg er glad for at stortingsflertallet gir oss støtte til den strategien vi har, innenfor både vei, jernbane og luftfart, som vi her har diskutert. Jeg ser fram til å vise resultatene fortløpende. | Fremskrittspartiet | 2015-12-14 00:00:00 |
0 | Med begrenset taletid er det klart at man har begrensede muligheter til å gjøre rede for europeisk asylpolitikk. Men jeg kan anbefale representanten å lese Fremskrittspartiets utredning på dette området. Det finnes svært mye stoff om dette, og det er veldig mye interessant som skjer rundt i Europa, for det er altså slik at de fleste europeiske land nå strammer inn asylpolitikken. Så til dette som sies, at asylsøkere i utgangspunktet ikke har gjort noe galt, og at man derfor ikke kan benytte lukkede asylmottak. Jeg vet ikke hvordan representanten Tørresdal vurderer det, men når man kommer til Norge og misbruker asylinstituttet, slik de fleste i dag dessverre gjør, uten å ha behov for legal beskyttelse, synes ikke jeg det er en fair og rettferdig fremgangsmåte, ikke minst med tanke på de personene som faktisk trenger beskyttelse. Så man må jo vurdere hvorvidt det er slik at alle som søker asyl i Norge, er uskyldige eller ikke. Poenget er at vi i dag har et system som åpenbart ikke fungerer, og vi har asylsøkertall som er noen av de høyeste i hele verden. Det er utfordringen. | Fremskrittspartiet | 2009-03-24 00:00:00 |
0 | Først av alt vil jeg takke interpellanten for å ta opp temaet, og det har interessante problemstillinger. Som nevnt er hovedstrategien for EFTA å skygge EU, for å sikre at norsk næringsliv får samme markedsadgang som konkurrentene i EU-landene. Men vi ser at EU i avtaler med land hvor EFTA var tidligere ute, har inngått mer omfattende avtaler, noe som skaper behov for oppgradering av våre avtaler. Vi ser også at EU er foran EFTA og Norge, f.eks. med USA. Videre har EU ratifisert frihandelsavtalen med Colombia, og det samme har USA, noe Norge ikke har, og noe som uten tvil vil ramme både norsk og colombiansk næringsliv. Dette mens våre konkurrenter i EU, og USA, har et konkurransefortrinn. Hovedmålsettingen med en frihandelsavtale er å skape verdiskapning og velstand i Norge gjennom handel, at det skal bli mer handel mellom avtalepartnerne. Derfor blir jeg faktisk noe bekymret når jeg registrerer at enkelte grupperinger og politikere ønsker at en frihandelsavtale skal inneholde mye mer av andre ting enn tollreduksjoner, tollfrihet, investeringsbeskyttelse og handel. Sterke krefter ønsker at frihandelsavtaler skal ta for seg miljøpolitikk, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og næringslivets samfunnsansvar osv. Jeg vil faktisk advare litt mot denne utviklingen. Vi ser jo allerede nå at noen land ikke aksepterer en slik innblanding i sitt lands innenrikspolitiske spørsmål. Blant annet er dette, slik jeg har forstått det, hovedgrunnen til at den underskrevne frihandelsavtalen mellom Norge, EFTA og Colombia, som ble skrevet under for fem år siden, ikke har blitt sendt til Stortinget for ratifisering – fordi enkelte sivilsamfunnsorganisasjoner ikke var fornøyd med avtalen fordi man bl.a. ønsket å referere til arbeidstakerrettigheter. Dette er en bra sak å jobbe for, noe jeg tror alle i denne sal er enig i, men skal det være et ultimatum fra norsk side å ha med dette i en frihandelsavtale og i alle framtidige frihandelsavtaler? Hva hvis motparten sier nei – skal det da ikke bli en frihandelsavtale? Hvem taper på det? Alle. Hvem vinner? Ingen, slik jeg ser det. Det minner meg litt om debatten vi har hatt i finanskomiteen og i denne sal flere ganger, om de etiske retningslinjene for vårt oljefond, at man f.eks. ikke skal ha aksjer i selskaper som kan skade miljøet og har kritikkverdige forhold med tanke på arbeidstakerrettigheter osv. Da var det ønskelig – og et krav – at man selger seg ut, noe vi i Fremskrittspartiet og jeg har advart mot, for hvem vinner på det? Det er jo bedre at man som medeier i selskapet kan ta opp disse utfordringene og kritikkverdige forhold på selskapets generalforsamling og foreslå endringer og sette det på dagsordenen. Hvis man ikke er medeier, har man ikke denne muligheten. Så tilbake til spørsmålet om en frihandelsavtale: Den skal altså skape mer handel mellom Norge og andre nasjoner, og som vi vet: Handel skaper fred. Det skaper mer dialog mellom næringslivet i hvert av landene og mellom politikere i hvert av landene. Handel får fattige ut av fattigdom, og handel skaper fred. Er det da smart å blande seg bort i innenrikspolitiske spørsmål og kreve det ene og det andre når man skal forhandle om en frihandelsavtale? Jeg mener ikke det, og jeg vil advare litt imot en slik utvikling. Vi har andre fora for slike spørsmål der man kan gjøre det. Avslutningsvis vil jeg ta opp dette med at EFTA også vurderer å åpne opp forhandlinger med land i Afrika, som Angola. Hva er egentlig tanken her, og hva skal tilbys fra norsk side? For mange av disse landene er det allerede full tollfrihet for alle varer inn til Norge, slik jeg har forstått det. Er det da slik å forstå at de andre EFTA-landene per i dag ikke gir disse afrikanske landene full tollfrihet? Er det da mer snakk om bilaterale investeringsbeskyttelsesavtaler? Hvis Norge og EFTA skal ha strenge krav til våre potensielle nye handelspartnere i frihandelsavtaler, blir det kanskje litt underlig at man ikke har samme krav til de fattigste landene i verden, som i dag har full tollfrihet inn i Norge. | Fremskrittspartiet | 2014-01-14 00:00:00 |
0 | I forbindelse med de sakene som vi har sett, snakker vi nå om bruk av tvang overfor enkeltmennesker og enkeltmennesker som har problemer med å ivareta sin egen interesse. Da blir det til at kommuner faktisk tvangsflytter mennesker sammen i institusjoner. I noen tilfeller er det helt klart at en del personer som i forbindelse med HVPU-reformen har blitt skrevet ut til ensomhet, kanskje ville hatt behov for et tilbud. Men det som vi ser nå, er faktisk at man bruker tvang for å kjøre disse personer sammen av hensyn til økonomien. I den forbindelse vil jeg spørre sosialministeren: Mener sosialministeren at dette ikke er et overgrep overfor enkeltpersoner? Hvis sosialministeren mener det, vil man ta initiativ til å sørge for at rettighetene til disse personene blir ivaretatt på en langt bedre måte? | Fremskrittspartiet | 2003-01-15 00:00:00 |
1 | SV og Senterpartiet vil sjølvsagt beklaga viss me skapar forvirring hos ein så erfaren stortingsrepresentant som Per-Kristian Foss, men viss han hadde fremma dette som eit forslag, så hadde jo det blitt nedstemt. No har presidentskapet moglegheita til å tyggja på det forslaget. Når svenskane har innført dette m.a. på forskingssida, burde det ikkje vera mogleg for presidentskapet her òg å drøfta den problemstillinga ved å nedsetja eit utval, slik som SV og Senterpartiet foreslår, med statsrettsvitarar, med politikarar, for å diskutera problemstillinga, bli klokare og mindre forvirra, og så koma tilbake til Stortinget viss ein meiner at dette er ei dårleg løysing, eller ei god løysing? Det me er ute etter, er jo nettopp å formalisera t.d. slike forlik som Per-Kristian Foss snakka om. I dette biletet framstår Framstegspartiet veldig rart. Dei er jo ikkje med – det gjeld stort sett alle forlik. Dei er altså uforutsigbare i forhold til stortingsfleirtalet. Me kan nemna klimaforliket, me kan nemna rovdyrfoliket, me kan nemna privatskuleforliket, me kan nemna pensjonsforliket – altså stabilitetsuttrykket som me ser politisk på Framstegspartiet, er jo nesten ikkje eksisterande. Og går me tilbake til historia då Framstegspartiet skulle forhandla med Per-Kristian Foss t.d. om budsjetta, var det jo ganske forvirrande når det galdt å vita kva Framstegspartiet eigentleg ville. Det var masse halloi og mykje bråk. Eg har full forståing for at Framstegspartiet i ein sånn situasjon burde disiplinera seg og ville bli disiplinert av sitt eige forslag viss det blei vedteke. Men når ein t.d. i forslag til vedtak VI i budsjettforhandlingane for 2005 foreslo at ein skulle sjå på å redusera sukkertøy- og sjokoladeavgifter for å konkurrera med Sverige, samtidig som ein i forslag til vedtak X foreslo at ein skulle ha ein nasjonal handlingsplan for diabetes, forstår ein kor stabiliteten i Framstegspartiet er når det gjeld desse spørsmåla. Så her meiner eg at det einaste som – for så vidt litt humoristisk sagt – kan sikra den stabiliteten som Framstegspartiet er ute etter, er ei fleirtalsregjering. Så då er det jo berre å gå ut og oppfordra veljarane til å stemma på ei raud-grøn fleirtalsregjering, sånn at me kan behalda den stabiliteten som næringslivet i dag seier dei har – iallfall seier to av tre i næringslivet at dei ikkje har noka dårleg konkurranseevne med dei rammevilkåra dei har i dag. Så det er kanskje det beste rådet til Framstegspartiet. Lat meg avslutta med å seia at eg synest ikkje at ein skal ta så lettvint på dette forslaget om utgreiing som Senterpartiet og SV gjer. Det er mogleg for presidentskapet å foreta ei vurdering av dette. Det er mogleg å sjå til Sverige, snakka litt med presidentskapet i Sverige, og skaffa seg meir kunnskap om problemstillinga for å sjå om det er aktuelt for Noreg å ha eit nivå mellom grunnlov og lov – òg i det norske parlamentet. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-01-11 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for svaret. Slik jeg ser det, vil departementets fremgangsmåte med forfordeling av Statoil ikke akkurat styrke norsk sokkels konkurransekraft, og heller ikke bidra særlig positivt når norske selskaper skal ut og hevde seg internasjonalt. Jeg vil derfor spørre statsråden: Hvor mye av de resterende 5 pst. bør en etter hans mening selge til Hydro og de andre selskapene? Og vil statsråden vurdere å ta i bruk auksjonsprinsippet ved salg av SDØE-andeler, for det er vel bare dette som kan få synliggjort de reelle verdiene av disse andelene? | Fremskrittspartiet | 2001-01-31 00:00:00 |
0 | Bare et tilsvar til statsråd Slagsvold Vedum og flere andre rød-grønne politikere som sier at hvis det blir regjeringsskifte, vil dette være dramatisk, det må ropes varsko, det blir store konsekvenser, og det er nedleggelse av hele landbruket. Det er etter min mening et bevis på at de innrømmer at deres politikk ikke fungerer, for i dag fungerer den ikke. Men, som jeg sa tidligere i dag: Dagens situasjon er at vi har for lite melk, for lite smør, for lite ribbe, for lite pinnekjøtt, vi har mat som er 64 pst. dyrere enn det dyreste EU-landet. Vi har altså tre bruk som legges ned hver dag – 21 i uken, til og med på søndagene – og for første gang i historien har vi under 10 000 jordbruksbedrifter. Vi har altså en nedgang på 70 000 dekar jord på ett år – det er med statsråd Slagsvold Vedum i regjering – og kjøttindustrien mangler råvarer, i verdens rikeste land. Det er den rød-grønne politikken i et nøtteskall. | Fremskrittspartiet | 2012-12-12 00:00:00 |
1 | Nordsjødykkerne var pionerer og helt nødvendige for at Norge kunne ta del i oljeeventyret. Uten nordsjødykkerne hadde vi ikke hatt f.eks. oljefondet, som bikka 5 000 mrd. kr her om dagen. De betalte dyrt. De betalte med sin fysiske helse og sin psykiske helse, og det gikk jo også ut over familiene. I går kom en viktig dom som gir dykkerne rett. I denne saken har Fremskrittspartiet og SV vært helt enige. Dykkerne fortjener noe helt annet, og jeg ser også at Fremskrittspartiets nestleder mener det samme. Der er vi helt enige. Vil statsråden bruke sin autoritet til å ta opp igjen det felles forslaget fra SV og Fremskrittspartiet fra 2005, som også Senterpartiet var med på, om å gi en økonomisk oppreisning og kompensasjon etter gjeldende erstatningsregler, som om staten hadde et rettslig ansvar for pionerdykkerne? | Sosialistisk Venstreparti | 2013-12-06 00:00:00 |
0 | Jeg må innrømme at jeg er relativt sjokkert over at dette er oppe til behandling i Stortinget i dag. For det første er ikke dette en fremdriftsplan som er omforent i finanskomiteen. Finanskomiteen mottok den på mail i går, som et utkast til ny fremdriftsplan. Det er helt vanlig at komiteene behandler dette først og så går videre til Stortinget med det. Som sekretær i finanskomiteen var jeg heller ikke på forhånd orientert om dette, noe jeg synes er relativt spesielt, i og med at ledelsen i komiteene som regel omforener den type ting før de legges frem. Jeg var altså helt ukjent med det før jeg mottok det på mail på lik linje med den øvrig komite. Det er også lagt opp til at opposisjonen skal svare så mye den makter innen kl. 23 lørdag kveld. Det betyr at vi ikke får mange timene på å se igjennom et muligens veldig omfattende forlik og ta stilling til det. I tillegg vet vi at departementet har antydet at de trenger 36 timer før de kan svare på spørsmål fra opposisjonen knyttet til dette. Og det sier seg selv at det vil være omtrent umulig for opposisjonspartiene å forholde seg på et saklig grunnlag til det eventuelle forliket. Så det er all mulig grunn til å være varsom med å presse dette gjennom, hvis man ønsker at denne salen skal kunne forholde seg til saker på normal, demokratisk måte. | Fremskrittspartiet | 2000-11-17 00:00:00 |
0 | Som vi vet er det de private barnehagene som har stått for den største tilførselen av nye barnehageplasser de siste årene. For en tid tilbake stod de tre regjeringspartiene sammen med Fremskrittspartiet i Stortinget om å foreslå skatteincentiver for arbeidsgivere som betalte operasjoner for sine ansatte. Kunne det tenkes at Regjeringen ville vurdere å tenke litt nytt også når det gjaldt barnehagetilbudet, slik at man kunne vurdere en skatteincentivordning for bedrifter som bygde barnehageplasser for barna til sine ansatte? | Fremskrittspartiet | 2001-12-19 00:00:00 |
0 | Jeg takker olje- og energiministeren for innlegget. La meg presisere et par ting. Denne debatten skal ikke dreie seg om å løse Norges energiforbruk på kort sikt – ikke det at energiministeren sa det, men bare slik at det er oppklart. Et forsknings- og utviklingsprosjekt, eventuelt med bygging av et testanlegg, vil gå over en tidsperiode på ca. 15–20 år. Så dette er langsiktig. Vi ser at det bygges kjernekraftverk i våre naboland, og selv om vi ikke ønsker at det skal bygges kjernekraftverk basert på uran i Norge – det ønsker ikke jeg heller – så vil faren for ulykker ved uranbaserte kjernekraftverk i våre naboland i høyeste grad være noe som vil påvirke vårt miljø i Norge. Da må en spørre: Hvordan kan vi bidra? Jeg mener at thoriumkraftverk faktisk er et bidrag som, selv om en ikke skal bygge noe som helst i Norge, vil være i vår egen interesse. Det er riktig at prognosene viser at fossilt brensel vil være det ledende framover, men det går an å prøve å få endret disse prognosene. Det kan komme andre typer teknologier som viser seg å være langt billigere og langt mer tilgjengelige enn det vi trodde da prognosene ble laget første gang. Jeg tror at prognosene som lages om ti år, vil vise at thoriumkraftverk har en mye større andel av verdens energiforsyning enn det en nå ser for seg. Det er interessant og bra mye av det som skjer når det gjelder CO2-rensing. Men rensing av CO2 fra kull- eller gasskraftverk bringer ikke mer energi inn på kloden – tvert imot, man bruker 15–20 pst. av den energien som er i kull og gass. Derfor er det et miljømessig poeng, men det har lite med å sikre energiforsyningen å gjøre. Det samme gjelder hydrogensamfunnet, som alle her er for. Skal man skape hydrogen, bruker man energi i prosessen. Fordelen er at man flytter utslippet og kan rense utslippet, men det bringer ikke mer energi inn på kloden. Solceller er kjempespennende. Det er verdt å merke seg at når Carlo Rubbia, som utviklet atomkraftverket, ikke fikk støtte politisk, gikk han over til å forske på solceller. Han sier at det er to ting som kan redde verdens energiforsyning: solceller og thoriumkraftverk. Det at han nå jobber med solceller, betyr ikke at han mener at thorium har blitt mindre relevant – snarere tvert imot. Så kan vi se litt på avfallsproblemet. Avfallsproblem er det også her, men det er langt mindre enn ved uranbaserte kjernekraftverk. Når vi ser at bare Kina og India planlegger 60 anlegg, bør vi se litt på forskjellen. Fem års drift ved thoriumkraftverk vil gi 3 tonn med avfall, tilsvarende en halv kubikkmeter i volum. Kun 180 kg av dette vil trenge langtidslagring, og da snakker vi om lagring i opp til 400 år. Vi snakker ikke om tusenvis av år lenger. Etter 400 år er radioaktiviteten fra det avfallet mindre enn tilsvarende radioaktivitet fra kullkraftavfall som har gitt samme energimengden. Det viser potensialet i dette, og det er derfor jeg spør igjen: Selv om vi ikke skal forplikte oss til å bruke én krone på dette, ville statsråden vært villig til i hvert fall å være med og arrangere en konferanse om temaet? | Fremskrittspartiet | 2006-11-15 00:00:00 |
1 | Nei, det er tvert imot Høyre som pleier å ta til orde for å senke skatter og avgifter for å hjelpe bransjer de hevder er i krise. Vi i SV er helt ærlige på at vi mener at nullmoms for pressen er et godt mediepolitisk virkemiddel, og vi har tatt til orde for et bredt forlik i Stortinget, der vi ønsker at flere partier skal være med på en sånn løsning. Jeg håper at Høyre også etter hvert blir det. Men så mener jeg selvfølgelig at vi bør ha et blikk på at mediebransjen er i krise når vi uansett diskuterer disse sakene. Det er jo ikke sånn at hverdagen i avisredaksjonene i norske lokalaviser, i Nationen og i Klassekampen, som ble nevnt som eksempler tidligere, er uavhengig av den økonomiske situasjonen ellers. Jeg mener at en av de viktigste formene for næringsliv vi kan ha i Norge, en forutsetning for demokrati og frihet, er en fri og uavhengig presse. Da er det selvfølgelig sånn at vi bør stille opp med det som trengs for å sørge for at den friheten er reell og ikke f.eks. kun prisgitt internasjonale mediekonsern med andre hensikter enn et godt offentlig ordskifte i Norge. | Sosialistisk Venstreparti | 2014-12-10 00:00:00 |
1 | For bare sju år siden avskoget Brasil noen og tjue tusen kvadratkilometer per år – nå er det kommet ned til 6 000. Vi håper å få det ytterligere ned. Hele verden, alle, anerkjenner dette som et helt fantastisk, enestående resultat. Å tro at det kan være mulig å avvikle avskogingen på ett år: Det kan eventuelt bare gjøres i den mest brutale form for politistat – som jeg ikke tror Fremskrittspartiet ønsker – å sende politiet ut og stoppe bønder som slår ned skog på noen kvadratmeter for å forsørge familien sin ut fra om de har kveg eller soya. Det er ikke mulig å gjøre dette på noen bedre måte enn Brasil gjør det, og de gjør det mye, mye bedre enn noe annet land. La oss anerkjenne det. Det er ikke slik at Brasils regjering ønsker å avskoge mer. De har en systematisk plan for å avskoge mindre, men det er et lovforslag i parlamentet som er blitt kritisert – med rette – av en god del, men det er slik at norske penger til Brasil kommer på basis av resultater. Går avskogingen opp, blir det mindre penger fra Norge. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-12-13 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for svaret nok en gang. De 3 000 som blir påkjørt, er 3 000 ulykker – altså ikke hvor mange som er skutt, men 3 000 elger som blir påkjørt i Norge av bil på forskjellige veier, og mange av veiene er i Hedmark. Men ikke alle elgene dør under påkjørselen, det blir skader både på materiell og på dyrene, og dermed får vi dyrelidelser. Ellers tror jeg nok at statsråden og undertegnede har en felles forståelse for problemet og ønsker at det skal løses. Det er forskjellige måter å løse det på, og statsråden har nevnt noe. Jeg tror personlig at f.eks. fôringsplasser er en god ting, slik at elgen har et sted hvor han kan få mat, som ikke er i nærheten av trafikkert vei. Jeg tror også kantrydding er viktig. Jeg tror godt vintervedlikehold er veldig viktig. Jeg tror det er bra med en oppfølging med viltnemnder, altså et samarbeid der. Jeg tror at lavere fartsgrenser i perioder på enkelte strekninger kan være riktig. Jeg tror at bedre skilting kan være riktig. Jeg tror at opplysning òg er viktig, og selvfølgelig også en del andre ting, og dette vil jeg at statsråden skal ta fatt i. | Fremskrittspartiet | 2012-02-15 00:00:00 |
0 | På vegne av representantene Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik, Åge Starheim, Gjermund Hagesæter og meg selv har jeg gleden av å sette fram forslag om snarest å sette i gang arbeid med heving av ubåten U-864 og fjerning av kvikksølvlasten på 67 tonn. | Fremskrittspartiet | 2011-02-02 00:00:00 |
1 | For så vidt over et døgn siden besøkte vi den rikeste Høyre-ordføreren i hele landet, og han gav faktisk oss i opposisjonen rett. Han sa at magasinene burde vært fullere da vi gikk denne vinteren i møte, og at det burde vært ført en politikk som sørget for at den kraften vi produserer her i landet, faktisk ville komme innbyggerne til gode. Det er ikke akkurat noen hjelp i at vi har et så dønn liberalisert kraftmarked som vi har, noe som faktisk innebærer at en del kraftverk spekulerte i – og dermed skapte utrygghet for folk – at det skulle regne senere på høsten. De gamblet med vanlige folks strømregning som de visste at de uansett kunne trekke inn igjen i form av økte priser senere på høsten. Jeg vil si én ting om den politikken som føres på stadig flere områder, på boligmarkedet og i strøm- og energimarkedet. Når man lar markedet styre, slik som Regjeringen – Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre – vil, blir det flere som faller utenfor. Det blir flere som kommer inn under Regjeringens slagord om å hjelpe dem som trenger det mest. Da må fellesskapet betale mer, penger som ikke går i lommene til dem som lider under høye boligpriser og under høye strømpriser, men som går i lommene til andre som tjener på de samme prisene. Da er spørsmålet: Synes statsråden det er greit at flere folk som har vært utenfor sosialsystemet lenge, kommer tilbake til sosialkontoret – som på sosialkontoret på Kongsvinger – som en følge av at vi velger markedsløsninger som støter flere folk ut, slik at de kommer i den posisjonen at de trenger hjelp mest? | Sosialistisk Venstreparti | 2003-02-20 00:00:00 |
0 | Det er litt rart å bli utfordret på ting som f.eks. bompenger der Arbeiderpartiet og Senterpartiet har protestert når regjeringen har foreslått å redusere bompenger, og så får jeg altså kritikk fra de samme partiene når jeg ikke gjennomfører reduksjon av bompenger. Så det hadde vært en fordel om opposisjonen kritiserte i tråd med den politikken de fører, og ikke kritiserte i strid med den politikken de selv fører. I bompengereformen har vi lagt til grunn at en i veiselskapet skal ha de bompengene som ligger i NTP, rett og slett fordi det er det vedtaket Stortinget har gjort. Når en da kommer til de endelige veiprosjektene, ser jeg for meg at vi gjør det samme som vi har gjort på E6 i Helgeland nord – fjerner bomstasjoner og reduserer bompengegjelden – men det gjør vi i det enkelte prosjekt når det fremlegges. Men for at Stortinget skal ha noe å forholde seg til når det gjelder porteføljen i veiselskapet, er det naturlig at vi legger til grunn den fordelingen av statlige midler kontra bompengemidler som Stortinget allerede har vedtatt, og så tar vi endringene. Så langt har det altså vært reduksjoner i bompengeandelen i en rekke veiprosjekter, rett og slett fordi vi har en ny regjering, som vil ha mindre bompenger. | Fremskrittspartiet | 2015-05-06 00:00:00 |
0 | Finansministeren viste til at han har vært opposisjonspolitiker tidligere, og hvis alt går etter min plan, kommer han snart til å være det igjen. Finansministeren sier også at jeg kommer fra nord, der vi er vant til opprørt hav. Det er helt rett: Jeg kommer fra nord, der vi er vant til opprørt hav. Det er sånn at når det er opprørt hav, legger vi til rette for framtiden. Det kan vi f.eks. gjøre sånn at vi slipper å kjøre over alle de fjellovergangene vi har i nord, som koster oss og næringslivet dyrt. Vi kunne gjort investeringer for framtiden, lagt til rette for næringslivet i nord og på Vestlandet som skal frakte varene sine inn til markedene, gjort store investeringer, fått satt ut store internasjonale prosjektanbud for å få bygd nye, ordentlige veier, sånn at vi hadde fått kostnadene og dieselforbruket ned og miljøutslippene ned. Det gjør man altså ikke. Man legger seg på en linje der man ligger 1,7 mrd. kr etter Nasjonal transportplan. Så er det sånn at det sies i budsjettet at man skal overføre 5,6 mrd. kr fra sykehusene i forbindelse med Samhandlingsreformen, og så øker man kommunebudsjettet med 5 mrd. kr. Betyr det at man ikke har en økning på kommunebudsjettet, eller betyr det at man kan legge de to summene sammen? Det klarte jeg ikke å lese ut av dette, men det hadde det vært interessant å få vite. | Fremskrittspartiet | 2011-10-06 00:00:00 |
1 | Hvis jeg kan komme med en liten visitt til Høyre først, som har endret tomtefesteloven på en sånn måte at mange hytteeiere har fått en festeavgift som er helt hinsides, vil jeg si at jeg synes kanskje representanten Sanner skulle gå litt stillere i dørene. Så til det konkrete spørsmålet når det gjelder våningshus. Det vår regjering har gjort, er å gi mulighet, som Sanner var inne på, til å ilegge eiendomsskatt i hele kommunen. Tidligere var f.eks. hytter unntatt, og det var ikke mulig. Det er et prinsipielt standpunkt som også tidligere regjering på prinsipielt grunnlag var enig i var en ryddigere måte å få det til på. Så er det sånn med våningshus at det er større forpliktelser forbundet med et våningshus enn andre tilsvarende boliger, og derfor skal de verdsettes lavere enn en tilsvarende bolig. Hvor mye mindre det vil utgjøre i forhold til markedsverdien, vil avhenge av lokale forhold, og derfor er dette overlatt til lokale myndigheter og kan ikke ankes til meg. Når det gjelder de beløpene som representanten Sanner nevner for hytter, synes jeg for det første at det er en betydelig overdrivelse det han antyder om hva slags nivå eiendomsskatten kan være på. Det er lokale myndigheter som avgjør dette. Det er god begrunnelse for at det skal være mulig å ilegge eiendomsskatt også utover sentrale strøk, bl.a. fordi mange hytteeiere jo benytter seg av kommunenes tjenester. Det ser vi som en stor utfordring i stadig flere kommuner som har store hytteanlegg i sin kommune. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-04-18 00:00:00 |
1 | Eg definerer ein open allmenning som noko heilt anna enn moglegheiter til å dra kokefisk! Når statsråden foreslår å stoppe inntaket i gruppe II, stengjer han i realiteten allmenningen. Då har ikkje folket langs kysten moglegheiter til å utnytte dei ressursane som er der. Det forslaget til forskrift som Fiskeridepartementet har sendt ut, er etter mi meining ei lovendring, ei endring av ein lov som har eksistert i 800 år, heilt sidan Magnus Lagabøter. Eg har lyst til å gjenta spørsmålet mitt til statsråden: Har statsråden i det heile tatt vurdert å sende dette forslaget via Stortinget, eller synest han at han er i sin fulle rett til å gjere lovendringar? | Sosialistisk Venstreparti | 2002-01-09 00:00:00 |
1 | SVs syn på denne saken skulle etter hvert være vel kjent. Vi deler ikke den innstilling som flertallet nå vil gå inn for. Det betyr allikevel ikke at vi ikke mener at mye av det som har skjedd her, er kritikkverdig. Jeg var en av dem som tok initiativet til den store etterutdanningsreformen i forrige stortingsperiode, og de fleste av oss har vel til tider bruk for både voksenopplæring og etterutdanning. Det er i grunnen en klok leveregel at man aldri har lært nok her i verden, at man stadig vekk kan lære mer, og ikke minst stadig vekk kan se at ting man har både sagt og gjort, nødvendigvis ikke bestandig var fryktelig klokt. Det er også en del av den store etterutdanningsreformen. Når jeg registrerer at statsråden har sagt det hun har sagt, må jeg si at hvis jeg hadde vært adm. direktør i et selskap som slik hadde fått passet påskrevet offentlig, så hadde jeg vel tatt det som en ganske sterk irettesettelse. Jeg ville sterkt ha vurdert hva dette egentlig betyr. Etter min vurdering er den oppfordring som har kommet fra representanter fra en rekke parti, svært riktig: Dette er uklokt og må korrigeres fra Stortingets talerstol! Det som er åpenbart, er følgende, helt uavhengig av hva SV måtte mene om børsnoteringen av Telenor: Telenor er ikke lenger en statlig forvaltningsbedrift, men et børsnotert selskap og dermed underlagt helt andre – skal vi si – kommersielle og lovmessige spilleregler enn de gamle forvaltningsselskapene var. Og det betyr at det er selskapets styre som er ansvarlig overfor departementet, og ikke selskapets adm. direktør. Grete Knudsen lever åpenbart i den villfarelse at det fremdeles er den gamle arbeiderpartikulturen som skal kunne styre disse selskapene. Det betyr at min svært innstendige oppfordring er, i likhet med mange andres her, at det ville være klokt av fru Knudsen å korrigere det inntrykket som er skapt gjennom disse intervjuene i avisene. | Sosialistisk Venstreparti | 2001-06-15 00:00:00 |
0 | Det er ganske spesielt å registrere at representanten Holmås kommer med et angrep på Fremskrittspartiet og påstår at de fattige i Norge ville fått det mye verre med Fremskrittspartiets politikk – dette kommer altså fra en representant for et parti som sa at man kunne fjerne fattigdommen i Norge med et pennestrøk, noe som finansministeren gikk til valg på: Jeg tror det var ganske mange fattige i Norge som fikk store forhåpninger da de rød-grønne inntok regjeringskontorene. Men ingen av disse menneskene kan i dag si at de har fått en mye bedre hverdag – fattigdommen er altså ikke avskaffet. Men la nå den debatten ligge. La meg konsentrere meg om ett forslag som går på dette, nemlig de 20 mill. kr Fremskrittspartiet foreslår til frivillige organisasjoner som yter hjelp til fattige – fattige som Regjeringen selv ikke har klart å hjelpe. Hvis dette forslaget er så sympatisk som representanten Holmås uttrykker det, hvorfor i alle dager kan man ikke stemme for det – et forslag på 20 mill. kr – når statsøkonomien går med et overskudd på 489 milliarder kr i inneværende år? | Fremskrittspartiet | 2008-12-18 00:00:00 |
0 | Fremskrittspartiet ser med bekymring på dagens utvikling av stadig mer aggressiv tigging. Gjennom medieoppslag og uttalelser fra politiet har det etter hvert blitt tydelig at tiggingen også fører med seg andre, mer alvorlige, forbrytelser, som innbrudd og grove ran. Da løsgjengerloven ble opphevet i 2005, var det med begrunnelse i at antall tiggere var blitt sterkt redusert over en periode. Videre begrunnet man opphevelsen med at tigging i større grad burde ha en sosialpolitisk oppmerksomhet mer enn en kriminalpolitisk. På dette tidspunktet var tigging noe som i stor grad utelukkende angikk norske borgere, noe som også saksordføreren var inne på i sitt hovedinnlegg. Åpningen av grensene mot Øst-Europa i 2005 har medført at dagens tiggere i større grad er tilreisende fra andre land. Rumenere utgjør en hoveddel av disse. Gjennom ulike medieoppslag har man sett at rumenere organiserer seg i grupper, der enkeltpersoner blir utplassert på ulike steder i byen og tigger der. Denne formen for organisert tigging utgjør ofte et skalkeskjul for andre, mer alvorlige former for kriminalitet. Innbrudd og grove tyverier er ikke en uvanlig konsekvens av tiggeproblematikken. Mindre alvorlige forhold, som nasking og lommetyverier, følger også i kjølvannet av det tilreisende tiggermiljøet. Gjennom medieoppslag har man den siste tiden sett hvordan antall lommetyverier har eksplodert både i byene generelt og i Oslo spesielt. Det er nødvendig å utnytte spillerommet i Schengen-avtalen bedre enn man gjør i dag. Økt oppmerksomhet på grensekontroll med hyppige stikkprøver også innad i Schengen vil kunne bidra til å hindre kriminalitet i norske byer. Jeg vil også påpeke at man har sett flere urovekkende eksempler på menneskehandel i forbindelse med det rumenske tiggermiljøet. En sak behandlet i Bergen tingrett for en tid siden omfatter både handel med og seksuelt misbruk av barn, og barna ble tvunget til både tyveri og salg av falske gullsmykker. Dessverre er realiteten at det norske straffenivået og fengselsvesenet – som vi diskuterte i forrige sak – ikke virker preventivt på personer med bakgrunn fra land med et vesentlig høyere straffenivå og en lavere fengselsstandard. Menneskehandel er en så alvorlig forbrytelse at det haster å få på plass tiltak. En økt politifaglig oppmerksomhet på menneskehandel kombinert med en umiddelbar heving av strafferammene for denne type forbrytelser vil være hensiktsmessige og forebyggende tiltak. I et forsøk på å få kontroll på tiggeproblematikken har en rekke kommuner i dag innført registreringsplikt for tiggere. Dette gir politiet mulighet til å bortvise tiggere som ikke har tillatelse til å tigge, og er således et lite skritt i riktig retning. Men denne løsningen er ikke tilstrekkelig og vil byråkratisere og vanskeliggjøre politiets arbeid sammenlignet med et generelt forbud. Det er også liten grunn til å tro at de store utfordringene knyttet til dagens tigging vil forsvinne selv om tiggerne påbys å ha en kommunal tiggetillatelse. Oslo kommune har gjentatte ganger forsøkt å gå enda lenger og ønsker å få gjennomført et lokalt totalforbud mot tigging. Dette har altså ikke vært mulig å gjennomføre etter dagens regelverk. Viljen til problemløsning i kommunene er generelt stor. Det vil derfor være klokt å utarbeide ordninger som lar kommunene selv innføre tiltak for bekjempelse av tigging. Et forslag til løsning her kan være kommunale bøter mot ulovlig tigging. Denne type ordninger vil kunne avlaste politiet samtidig som det lokale selvstyret styrkes. Politiet i Oslo har gått tydelig ut mot dagens ordning og ønsker et forbud. Kilder i Oslo-politiet har uttalt at situasjonen er vanskelig håndterbar uten en klar hjemmel for bortvisning av aggressive tiggere. Etaten har således sagt at man ønsker en slik lovhjemmel. Man bør derfor være meget varsom med å ignorere klare oppfordringer fra den etaten som arbeider med denne problematikken daglig. Dessverre velger altså regjeringen å vende det døve øret til. Tiggeproblematikken har nå blitt så omfattende at det haster å få på plass tiltak. Menneskehandel, utnyttelse av barn, lommetyverier og innbrudd er straffbare forhold som følger i kjølvannet av tiggevirksomheten. En handlingsplan mot kriminalitet i tilknytning til tiggermiljøet er nødvendig for å få kontroll på situasjonen, og med den kunnskapen man har i dag, taler sterke hensyn for at en slik handlingsplan – som Fremskrittspartiet har foreslått i sitt representantforslag – også omfatter et generelt forbud mot tigging. Jeg tar opp de forslag Fremskrittspartiet fremmer i innstillingen. | Fremskrittspartiet | 2013-06-10 00:00:00 |
0 | Jeg har to spørsmål om forvaltningsreformen – selv om vi skal behandle kommuneproposisjonen i morgen, går jeg ut fra at samferdselsministeren også har oppfatninger omkring det. Først til den ene nye milliarden i frie inntekter: Forholder det seg slik at vel halvparten forsvinner i en regning betalt til Statens vegvesen, som altså skal tjene to herrer, både statens gjenværende veier og fylkeskommunenes nyanskaffede veier? Forsvinner halvparten av milliarden til det? Det andre spørsmålet om samme forvaltningsreform er: Hvilke nasjonale føringer vil komme fra sentrale myndigheter? Nå har statsråden minnet om at bakgrunnen for reformen er at fylkeskommunene skal være regional utviklingsaktør. Men i andre sammenhenger der forvaltningsreformen er behandlet, har det jo vært understreket en viss bekymring og signalisert et ønske om nasjonale føringer, altså utover det regionale. Vil det komme nasjonale føringer omkring veistandard og ferjestandard? | Fremskrittspartiet | 2009-06-16 00:00:00 |
0 | Jeg håper det er næringsministeren som svarer, for jeg har større forhåpninger til et godt svar fra ham enn til et fra energiministeren. Dette handler altså om rammebetingelser for kraftforedlende industri. Jeg skal ikke bruke mange ord på å beskrive industrien. Vi er nok skjønt enige alle sammen om at det er en viktig næring, som foredler våre energiressurser på en god måte, som er viktig for sysselsetting og gir gode eksportinntekter. Jeg har besøkt mange av disse bedriftene, fra Lista i sør til Finnfjord i nord. Det er to hovedbudskap som generelt kommer fra de besøkene. Det ene er tilgangen på kraft til konkurransedyktige priser. Det andre er rammebetingelsene rundt CO2-utslipp. De to temaene er veldig viktige. Selv om også lønnskostnader og andre ting betyr mye, så er det ting vi kan hente inn igjen gjennom god organisering – god effektivitet på bedriften. Men for å sikre konkurranseevnen for den kraftforedlende industrien, så er kraft, pris og CO2-betingelser vesentlig. Det er noe en politisk kan gjøre noe med. Kraftforedlende industri er primært eksportrettet. Man møter en global konkurranse. Man lever på margin for foredlet råstoff og selger videre. Særnorske kostnader klarer vi ikke å hente inn med dagens marked. Det er altså ikke et eget marked for aluminium med lave CO2-utslipp kontra aluminium med høye CO2-utslipp. Alt omsettes samme sted. Når det gjelder kraft, har regjeringen ofte sagt som svar at de har levert et industrikraftregime. Det er vel og bra. Jeg utfordrer ikke det i det hele tatt, og jeg tror det har nærmest enstemmig støtte i Stortinget. Problemet er bare at for det første er det industrikraftregimet ennå ikke fungerende og for det andre er det altfor smalt i forhold til behovene. Faktum er at industrien er mer eksponert i kraftmarkedet i dag enn den var da denne regjeringen overtok. Gjennom hjemfallssaken i Stortinget ble industrien fratatt muligheten til å eie vannkraft sånn som de gjorde før. Det å sikre kontroll med vannkraftressurser for dermed å sikre kontroll med kraftprisene er ikke lenger mulig. Å kunne eie en tredjedel av et vannkraftverk må skje på helt kommersielle vilkår. Du kan ikke sikre deg at du leverer den strømmen inn til egen bedrift. Den må ut i markedet. Den linken som dermed tradisjonelt har vært mellom industri og energi, er brutt av dagens regjering. Med et arbeiderparti i spissen er det egentlig et paradoks. I tillegg har denne regjeringen redusert utleieordningen. Tidligere var den mer eller mindre ubegrenset. Svartisen kraftverk, som var et samarbeid mellom Vattenfall og Nordland fylkeskommune, ville ikke vært mulig i dag. Det er et kraftverk som er bygd ut med Vattenfalls kapital primært, men som Nordland fylkeskommune vil ende opp som eiere av til slutt. Det er på grunn av utleieordningen, som før varte mye lenger enn i dag. Nå er den begrenset til 15 år. Jeg er veldig klar over, og det er nok Arbeiderpartiet ennå mer klar over – at de skulle ønske at den var 30. Men det er en kamp som de ikke har villet ta, til tross for at de garantert har flertall for det i Stortinget. Men det betyr at på hjemfallssaken og på utleieordningen har industriens konkurranseevne blitt svekket som følge av regjeringens ideologiske tilnærming. Da hjelper det lite å ha et industrikraftregime som kan gi en liten øre i gevinst ved at du tar vekk risiko for selgere av kraft ved konkurser. Store bedrifter som Hydro har også sagt at industrikraftregimet ikke betyr noe for solide selskaper. Det står sågar i industrikraftregimets forutsetninger at ordningen ikke skal kunne gis til selskaper som sliter økonomisk. Ergo: Det er de solide bedriftene som i utgangspunktet heller ikke trenger veldig mye støtte, som den ordningen er laget for. Dagens politikk gjør at industrien heller ikke trenger å bruke krefter på å se på nye vannkraftprosjekter, fordi de vet at de ikke får lov til å realisere dem. Dermed er vannkraft i stor grad spilt ut av hendene på industrien. Alternativ som gass, som er det eneste andre som kan gi volum nok med energi som en kan kontrollere, er i utgangspunktet en god løsning. Vi er en stor gassnasjon. Vi eksporterer gass nok til 200 gasskraftverk. Men også her setter regjeringen dessverre foten ned. Næringsministeren har selv vært i Qatar og var svært positiv til at Hydro åpnet et stort aluminiumsverk med integrert gasskraft der nede. Han var svært stolt. Men når Alcoa kommer til Norge og vil bygge et nærmest identisk opplegg – med en investeringsramme på 15 mrd. kr, 500 arbeidsplasser direkte og gjerne 300 på leverandørsiden basert på gass fra Snøhvit – så sier igjen regjeringen nei. Dette er blitt avvist av både parlamentarisk nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, og de rød-grønnes fraksjonsleder i energi- og miljøkomiteen, Eirin Sund. Det er altså greit for denne regjeringen om Alcoa bygger et aluminiumsverk f.eks. i Frankrike, kjøper LNG-gass fra Snøhvit og brenner det i Frankrike. Men det er fullstendig ugreit om Alcoa sender penger, arbeidsplasser, kapital til Norge, men også brenner gassen i Norge. Da ser en seg blind på det nasjonale CO2-regnskapet framfor å se på de globale effektene. Så har enkelte sagt at Alcoa bare må få til CO2-rensing, så kan de bygge i Norge. Ja, men da er det nok å se på Industrikraft Møre, som har kommet med et prosjekt, har konsesjon, krav om rensing, får samarbeid med Siemens om å bygge et gasskraftverk med integrert rensing. Men da også snur regjeringen ryggen til. Prosjektet er skrinlagt, og Industrikraft Møre har i dag klaget saken inn for ESA fordi de mener det er forskjellsbehandling. Det sier litt om hvordan de aktørene som faktisk prøver å innfri regjeringens politikk, også blir møtt, og hvordan de ikke blir jublet inn, men tvert imot avvist. Regjeringen stiller ikke opp med noen bidrag tilsvarende som på Mongstad. Regjeringen bidrar heller ikke med noen form for infrastruktur til å transportere CO2 fra et renset gasskraftverk. Det er ingen som kan forvente at den enkelte industribedrift, verken stor eller liten, vil ha kapitalbase til å bære prosjekter som staten må ta på Mongstad. Og konsekvensene er skrinleggelse. Det synes jeg er utfordringer som jeg håper næringsministeren vil gripe fatt i. Jeg forventer ikke at næringsministeren her og nå vil si at problemene er løst, men jeg håper at han kan erkjenne, i motsetning til miljøvernministeren og energiministeren, at dette er problemstillinger som man ser på som uheldige for industrien. For det er et poeng, når industrien ønsker å etablere seg i Norge, når industrien ønsker å utvide sin virksomhet, at det altså er politiske vedtak som gjør det umulig – det er ikke mangel på kapital, det er ikke mangel på interesse for å utvikle norsk råstoff, men det er den politiske aksepten for at det kan skje her hjemme. Har vi blitt så rike at vi ikke lenger bryr oss om de arbeidsplassene som ny industri kan gi oss? En annen side av dette er også at de industrimiljøene, de ingeniørmiljøene, som skal være med på å videreutvikle bedre miljøløsninger, bedre produksjonsløsninger, som bruker mindre energi, som har mindre utslipp, og som er mer lønnsomme, svekkes ved at man ikke får investere mer i Norge. Så det at regjeringen tror at de gjør miljøet en tjeneste med å si at man ikke skal få bygge industri med CO2-utslipp i Norge, medfører bare at den kapitalen går andre steder, for det er etterspørselen etter aluminium som gjør at Alcoa vil investere i Norge. Den blir jo ikke lavere om staten sier nei til Alcoa i Norge. Det betyr bare at Alcoa realiserer produksjonskapasitet et annet sted for å dekke dagens behov. Det betyr at miljøene bygges opp et annet sted, det betyr at konkurranseevnen og klyngene flyttes gradvis. Det ser vi også på Hydro på Karmøy, der regjeringen nå gir inntrykk av at gjennom å gi kapital til Hydro, skal Hydro investere på Karmøy, mens arbeiderne på Karmøy i dag er ute på NRK Rogaland og sier at det er aldri det de har spurt om. Det de har spurt etter, er rammebetingelser, og det er rammebetingelsene jeg nå har utfordret regjeringen på. Jeg håper statsråden tar det seriøst. Det andre momentet som jeg nevnte innledningsvis, er kraftpris og CO2-påslag. Mange land i Europa jobber for å få ordninger som kompenserer CO2-kostnader i kraftprisen, fordi de ser at deres egen industri ikke vil være konkurransedyktig globalt når ikke alle land har CO2-kostnadene inkludert i kraftprisen. Dette har dessverre blitt avvist av næringsministerens kolleger. Både miljøvernminister Solheim og energiminister Riis-Johansen har tidligere avvist at man skal kunne kompensere noe som helst, fordi det er viktig at CO2 har en pris, og det å kompensere vil ødelegge poenget med klimapolitikken. Jeg mener det å flytte ut norsk industri, og dermed bare flytte utslippene, er en dårligere klimapolitikk. Jeg håper statsråden også vil gi et bidrag der. Til slutt: Når det gjelder de direkte CO2-kostnadene, er det et tema som jeg har brakt opp mange ganger tidligere. Jeg har oppfattet næringsministeren til å være ganske positiv til at man skal ha tildeling av CO2-kvoter på linje med det man har i andre land. Derfor skal jeg ikke utfordre ham på det – jeg vil bare be ham bekrefte at det faktisk er regjeringens politikk. For det er ikke lenger enn ett år siden at SV i denne sal sa at denne regjeringen ikke ville tildele en eneste kvote gratis etter 2013. Jeg håper statsråden kan bekrefte at det er feil. | Fremskrittspartiet | 2011-02-24 00:00:00 |
0 | Jeg vil få stille et oppfølgingsspørsmål til Dåvøy. Det har vært flere prosjekter enn Rikshospitalet og det som for øvrig har vært nevnt her, som egentlig – av en del i hvert fall – har blitt karakterisert som rene skandaleprosjekter. Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Har noen noen gang – slik statsråden ser det – blitt stilt til ansvar for de overskridelser og skandaler vi har sett i forbindelse med Statsbygg? Og også: Vil statsråden ta et initiativ til at man får et system slik at noen, når man får slike overskridelser og skandaleprosjekter innenfor Statsbygg-systemet, i fremtiden vil bli stilt til ansvar for de prosjektene som de legger fram? | Fremskrittspartiet | 2000-02-02 00:00:00 |
1 | Jeg takker for alle lykkønskninger det er mulig å gi. Den saken som representanten Flåtten tar opp, er en sak som så langt ikke har vært til vurdering verken i Skattedirektoratet eller i Finansdepartementet. Det er når den saken eventuelt kommer dit, at vi kan gå inn i avgrensningsspørsmål. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-11-08 00:00:00 |
1 | Lokaliseringsdebattar er ikkje enkle. Det viser denne saka godt. Men i motsetning til operadebatten klarar me i dag å avslutta denne lokaliseringsdebatten, sjølv om det er usikkert kor fleirtalet ligg, slik eg har forstått det. I SV har me vurdert om ein ikkje også i denne saka burde venta til regjering og storting hadde bestemt kva for eit forsvars- og tryggingskonsept Noreg skal ha, før me føretar desse endringane. Og det hadde nok vore betre å ha forsvarskonseptet klart, men vår konklusjon i denne saka er at det ikkje er nødvendig å venta. La meg starta med Midt-Noreg. Det er merkeleg at delar av sentrumspartia ser ut til å vilja legga ned Hysnes. Å halda på denne øvingsavdelinga har klare distriktspolitiske argument i tillegg til dei meir militærstrategiske. Og kystartilleriinspektøren avviser altså ikkje denne løysinga. Det er dessutan eit viktig poeng at Hysnes øvingsavdeling nyleg har renovert det meste av bygningsmassen. Ja, faktisk blei undervisningsbygg, kantine og velferdsbygg seinast renovert i 1998, altså for eit år sidan. Det må vera lov å seia at det vitnar om svært dårleg planlegging om ein nokre år etter å ha brukt mykje pengar på renovering, seier at dette har me eigentleg ikkje bruk for. Konklusjonen er altså at Hysnes ikkje bør bli lagd ned, og at Hysnes bør halda fram med å utdanna nærforsvarspersonell i like stor grad som i dag. Når det gjeld Sjøforsvarsdistrikt nord, er dette noko vanskelegare, men ut frå ei heilskapsvurdering, der også distriktspolitiske omsyn inngår, går SV inn for å legga sjøforsvarsdistriktet til Ramsund. I spørsmålet om Sjøforsvarsdistrikt sør skal eg ikkje argumentera for plassering i min eigen heimby – Stavanger – men her støttar SV ei plassering i Marvika, dette ikkje minst ut frå dei fagmilitæres klare og overtydande anbefalingar, ikkje minst frå øverstkommanderende i Sør-Noreg. Denne løysinga utnyttar dessutan eksisterande infrastruktur, samtidig som Marvika frå før har dei fleste anløpa frå dei allierte. Forsvaret er i endring, og det vil koma mange nye omstruktureringar og lokaliseringsdebattar. Og det vil nok bli mange omkampar også, slik me nå ser tendensar til når det gjeld Regionfelt Østlandet. Regionfeltsaka og delvis denne saka viser at me må få ein generaldebatt om kva slags forsvar me skal ha. | Sosialistisk Venstreparti | 1999-06-07 00:00:00 |
0 | Det snakkes om at en har en plan, men den planen er jo strengt tatt begrenset til Mongstad, ikke til det nasjonale som jeg prøver å få løftet blikket mot, nemlig å se på de andre mulighetene, potensialene, som er i Norge. Det som blir spørsmålet, er altså hva som er viktigst for denne regjeringen. Er det tid, eller er det sted? Fremskrittspartiet har vært veldig skeptisk til at vi skal vedta et tidspunkt for at en teknologi skal være utviklet. Men hvis aktører utenfor kommer med en teknologi som viser seg å være mer moden enn det en får til på Mongstad, vil det være naturlig å si at tid er viktigere enn sted. Hvis aktører for egen risiko sier at dette kan vi bygge, men hvis det ikke virker, skal vi ikke ta betalt, men virker det, må vi ha en gulrot i den andre enden: Da er tid viktigere enn sted. Er statsråden enig i en slik tanke? Eller er Mongstad så viktig for regjeringen at en automatisk vil velge vekk alle alternativer hvis det ikke skjer på Mongstad? | Fremskrittspartiet | 2010-12-16 00:00:00 |
1 | Nå er det sånn at flertallet på Stortinget er fornøyd med det tiltaket som er brukt som et eksempel her, fordi man faktisk har lyktes i forhold til målgruppene med et mye breiere og et mye mer sektorovergripende syn enn det statsråden nå legger til grunn. Jeg kan kanskje ikke stille et nytt spørsmål, men vil bare gjøre oppmerksom på at det er et flertall i Stortinget som kommer til å fremme et forslag og be statsråden om å foreta en slik regelendring. Mens alle disse nye tiltakene og nye forsøkene, som er veldig bra, utprøves, dør kanskje noen av de gamle som det hadde vært veldig riktig og viktig å beholde. Noe av det politiske problemet er at det faktisk er et flertall i Stortinget som har ønsket å opprettholde slike tiltak, og det kommer dette flertallet til å stå på. | Sosialistisk Venstreparti | 2001-04-25 00:00:00 |
1 | Jeg vil gjerne få stille et spørsmål til miljøvernministeren: «Samferdselsdepartementet har nå gitt grønt lys for etablering av sivil flyplass på Rygge. Det som nå kan hindre en etablering, er at det ikke gis utslippstillatelse. Statsråden er godt kjent med forurensningsproblemene i Vansjø og SFTs rapport om vassdragets tilstand, som beskrives som meget alvorlig. Kommunene rundt Vansjø har sagt ja til etablering hvis det blir nullutslipp til Vansjø. Kan statsråden forsikre kommunene at det blir nullutslipp ved etablering av sivil lufthavn på Rygge?» | Sosialistisk Venstreparti | 2004-12-01 00:00:00 |
0 | Som representanten Lånke avsluttet med, har Fremskrittspartiet lagt seg på en litt strammere linje. Men stort sett er vi svært fornøyd med at denne meldingen er lagt fram, og at det i hvert fall blir gjort vedtak i riktig retning. Fremskrittspartiet mener at dette er en meget viktig sak fordi det er et tema som er meget viktig for forvaltningens troverdighet – rett og slett. En skikkelig ryddighet i denne type problemstillinger er helt avgjørende for forvaltningens troverdighet og ikke minst uavhengighet. Som Lånke også var inne på i sitt innlegg, hadde vi flere uheldige tilfeller hvor ansatte i departementet har hatt en for nær tilknytning til regjeringspartiet, og hvor ansatte har byttet side fra den ene dagen til den andre. Slike overganger er meget uheldig og er med på å svekke forvaltningens troverdighet, og ikke minst omdømmet blant folk flest. At det nå innføres klare spilleregler mellom embetsverket og politikerne, er helt avgjørende for at folk skal ha tillit både til det politiske system og til forvaltningen. At det på en måte sitter mange gamle «partipamper» i viktige stillinger i departementene, vil kunne bidra til spekulasjoner om at vi kanskje har et politisk embetsverk. Å innføre et klart skille vil også være meget positivt for embetsverket selv, fordi de da ikke kan bli beskyldt for å ha en politisk tilknytning. Det vil sikre embetsverkets uavhengighet. Fremskrittspartiet mener, som sagt, at det bør innføres noe strengere regler enn det som resten av komiteen går inn for, særlig for overgang fra embetsverket til politiske stillinger i departementene og omvendt. Fremskrittspartiet vil påpeke at det i dag er forbud mot at ansatte i departementene kan stille til stortingsvalg etter Grunnloven § 62. Likevel er det fullt lovlig for disse å bli statsråd, statssekretær eller politisk rådgiver. Etter Fremskrittspartiets oppfatning er det vel så kritikkverdig at høyere embetsmenn i departementene går over til politiske stillinger som det er at de blir stortingsrepresentanter. Jeg ser heller ingen grunn til å utdype denne problemstillingen noe mer, og vil bare avslutte med å ta opp Fremskrittspartiets forslag. | Fremskrittspartiet | 2001-04-05 00:00:00 |
0 | Først vil jeg si at jeg er glad for at vi nå får en gjennomgang av arbeidsmiljøloven. Det er på høy tid. Men jeg kan nok ikke legge skjul på at jeg er en smule skuffet over Regjeringen og Høyre og Kristelig Folkepartis syn og holdning i denne saken, for det burde faktisk vært flertall for dette forslaget her i Stortinget i dag. Egentlig er disse partiene etter all sannsynlighet for nettopp de endringene i arbeidsmiljølovens bestemmelser om nattarbeid som Fremskrittspartiet her har foreslått. Det blir også unektelig noe forunderlig når regjeringspartiene ikke kan stemme for dette forslaget nå, fordi denne saken av en eller annen grunn absolutt skal behandles senere i en helhetlig gjennomgang av arbeidsmiljøloven, som det vises til skal foretas. Men denne helhetsbehandlingen av arbeidsmiljøloven gjelder altså ikke for Regjeringens egne forslag! Når man nå skal endre åpningstidsloven, ja da kan man allikevel endre arbeidsmiljøloven uten å vente på denne helhetlige gjennomgangen av loven, slik at butikkansatte nå skal få adgang til nattarbeid, mens de teknologiansatte må nå vente av en eller annen merkelig grunn. Fremskrittspartiets forslag om å myke opp bestemmelsene i arbeidsmiljøloven om nattarbeid, er ment å bedre rammevilkårene for enkelte norske teknologibedrifter, slik at disse skal få styrket sin internasjonale konkurransedyktighet ved at disse bl.a. får utnyttet dyrt produksjonsutstyr med kort levetid, døgnkontinuerlig. I teknologibedrifter er egentlig nattarbeid forbudt. Man må basere eventuelt nattarbeid der på dispensasjoner fra Arbeidstilsynet eller fra klubbledelse. Å basere en bedrift på avhengighet av dispensasjoner for nattarbeid er en usikker situasjon i lengden. Dette er ingen ønskelig situasjon, og bedriftene selv opplyser at noe må gjøres på dette området. Dessverre registrerer jeg at stadig flere teknologibedrifter nå flagger ut fra dette landet til land som tilbyr bedre rammevilkår for denne type bedrifter. Så sitter vi her på Stortinget og er, som sagt, sikkert enig i den saken som vi her omtaler, men vi makter allikevel ikke å gjennomføre selv de minste endringer for å skape bedre rammevilkår for de enkelte norske teknologibedrifter. Det skulle da ikke være noen god grunn til å vente med disse endringene det her er snakk om, bare fordi et utvalg absolutt skal se på denne saken en eller annen gang i fremtiden. Og dessuten vil dette ta for lang tid. Det tok jo ikke så lang tid med de butikkansatte, så hvorfor skal en vente når det gjelder de teknologiansatte? Jeg kan nevne at jeg nå i dag var i kontakt med aktuelle bedrifter innenfor teknologibransjen og opplyste dem om stoda her på Stortinget. De sa at dette haster for oss, at vi må få ordnet opp i disse forholdene. De sa at de neppe har tid til å vente noe særlig lenger. Nå går det på dispensasjon, men den dispensasjonen kan ryke når tid som helst, og da vil rammevilkårene deres bli så vesentlig forverret at de ikke ser noen annen utvei enn å flagge ut. Det er slik i de bedriftene jeg har hatt kontakt med, at både de ansatte, klubbene og ledelsen er enige om at det må bli større rom, større fleksibilitet, i arbeidsmiljølovens bestemmelser for nattarbeid. Så stoppes altså denne arbeidsplassvennlige handlingen som skulle bidra til å styrke norske arbeidsplasser og norske teknologibedrifters konkurranseevne. Den stoppes i dag her i Stortinget. For øvrig vil jeg få be om at Fremskrittspartiets forslag som jeg herved fremsetter, blir tatt opp til votering først, slik at vi subsidiært kan stemme for forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Da blir i det minste forslaget fra Fremskrittspartiet vedlagt protokollen. | Fremskrittspartiet | 2002-04-11 00:00:00 |
1 | På spørsmål om jeg kan forstå den fortvilelsen, er svaret veldig enkelt: Ja. Jeg har ikke noen problemer med å forstå den fortvilelsen. Jeg har ikke noen problemer med å forstå fortvilelsen hos f.eks. saueeiere i Hedmark, som jeg har møtt mange av, og reineiere fra Nord-Trøndelag og andre steder, som opplever at en del av deres husdyr blir drept av rovdyr. Jeg har ingen vanskeligheter med å forstå fortvilelsen. Ingen synes det er hyggelig å se sauekadavre eller døde hunder i norsk natur. Men igjen: Vi har en dobbelt målsetting, som også Høyre var enig i – jeg er veldig glad for at spørreren ikke går til angrep på den – om å få til begge disse tingene: både rovdyr og utmarksbeite. Når det gjelder det spesifikke om nødvergeparagraf for hund, ønsker vi nå å se veldig nøye på de svenske erfaringene med dette, og kommer tilbake til Stortinget med det spørsmålet etter at vi har studert de svenske erfaringene grundig. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-04-14 00:00:00 |
1 | Kristelig Folkeparti er fan av at Husbanken skal være en bank spesielt rettet inn mot førstegangsetablerere. Da synes jeg det er et paradoks at Kristelig Folkeparti ikke i større grad er med på å sørge for at tilskuddene som ligger i Husbanken, blir store nok til at nettopp ungdomsboliger og utleieboliger for ungdom og lavinnskuddsboliger for folk som faktisk ikke har råd til å betale de høye boligprisene, blir prioritert. For det er de høye boligprisene som er grunnen til at en del folk rett og slett ikke klarer seg med Startlånet, som er utmerket for dem som har råd, og for dem som bor utenfor de store byene, men som ikke hjelper nyutdannede førskolelærere eller sykepleiere i det hele tatt. Det er en annen ting jeg stusser på: Når vi nå har sørget for – og det er et veldig vellykket prosjekt – at kommunene har laget boligsosiale handlingsplaner og nå trenger penger til å følge opp disse, hvorfor vil da Kristelig Folkeparti ikke være med på å støtte at det lages en plan for å avskaffe bostedsløshet, som de stemte imot ved behandlingen av Innst. S. nr. 95? | Sosialistisk Venstreparti | 2003-04-10 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for en teknisk gjennomgang av saken, men hun berører jo egentlig ikke det som er essensen i den, og det er de konsekvensene dette får for berørte aktører. Man kan ikke gjemme seg bak at dette er en del av budsjettet, og at man ikke har hatt mulighet til å innhente informasjon om konsekvensene av dette tidligere, for statsråden peker i sitt innlegg nettopp på hvor lang tid man har brukt for å gjøre denne endringen. Med andre ord: Man hadde hatt muligheten, hvis man fra departementets side hadde ønsket det. La meg stille spørsmålet: Har statsråden vært klar over konsekvensene av lovendringen? Hvis statsråden svarer nei, har man ikke gjort en god jobb. Hvis statsråden svarer ja, har man vist arroganse overfor dem som er berørt. Jeg er spent på statsrådens svar. | Fremskrittspartiet | 2012-12-10 00:00:00 |
1 | Først må jeg si at jeg kjenner ikke til hvorfor denne saken har kommet til Stortinget så sent som den har. Jeg er helt overbevist om at Regjeringen har jobbet så raskt som det overhodet har vært mulig, og at det finnes begrunnelser for hvorfor saken har kommet sent. Som sagt, det kjenner ikke jeg til, og jeg kan godt slutte meg til representantens uttalelser om at det hadde vært ønskelig at saken hadde kommet før. La meg bare understreke det. Men som sagt, jeg sitter ikke i regjering og har ikke ansvaret for den biten av det, og vet heller ikke hvorfor saken har kommet så sent. Men jeg registrerer at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen underkaster saken en ansvarlig saksbehandling ved også å ta høstmåneder i bruk, og det synes jeg er en klok tilnærming. Jeg er enig i at å sluttbehandle denne saken på de korte ukene vi har nå fram til sommeren, ville vært for raskt. Til det er saken for stor, for kompleks, og man vil også ha bruk for høring og å innhente uttalelser utenfra. Så jeg er helt enig i det løpet og den behandlingen som kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har lagt til grunn av selve saken som sådan, og jeg vil anta, uten at jeg kjenner saken, at det vil være et bredt flertall i komiteen som sikkert står bak den saksbehandlingen. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-06-03 00:00:00 |
0 | Det er ikke bare flygeledere vi mangler i Norge. Vi mangler også tannleger, vi mangler leger, vi mangler jordmødre, vi mangler gynekologer, og ikke minst mangler vi flere varme hender innen omsorg. Det er klart at klarer ikke Regjeringen å nå målsettingen sin, vil dette bli en voldsomt stor politisk slitasje. Det er den ene siden. Den andre siden er at hvis man ikke når målsettingen, vil det være en tragedie for dem som faktisk trenger denne omsorgen. Vi har fra denne talerstolen mer eller mindre hatt en kontinuerlig politisk debatt i 15 år, som ennå ikke har løst disse problemstillingene. Noen tror at det offentlige ikke øker byråkratiet. Det var i 1984 ansatt i overkant av 400 000 mennesker i det offentlige. I dag har det vel blitt det dobbelte. Når noen angriper Fremskrittspartiet på grunn av at vi ønsker både private og offentlige innenfor omsorg, blir det fort slik at debatten dreier seg om hvem som skal utføre en tjeneste. Men for dem det gjelder, er det å få den tjenesten de har krav på, mye viktigere enn hva navnet på ryggen til dem som utfører tjenesten, faktisk er. Innenfor omsorg er det slik at i stor grad har vi den kompetansen som vi ønsker å ha, men vi er altfor dårlige til å utnytte den. Vi har mange stillinger som er brøkstillinger, som er halve stillinger, hvor folk ønsker seg over i full stilling eller i en høyere brøk. Dette koster penger, og da ikke som frie midler til kommunene, som selvfølgelig ønsker å bruke dem på det som der og da måtte være mest formålstjenlig. Jeg har stor forståelse for debatten om hvorvidt dette bør være øremerkede midler, eller om det burde være frie midler, og skal man nå fram til dem som trenger denne omsorgen, er det liten tvil om at man må gå veien om øremerking, dersom man skal ta dem det gjelder, på alvor. Derfor har vi i vårt budsjett foreslått like mye midler til kommunene som det Regjeringen har gjort, men vi har foreslått det som øremerkede midler. Den eneste årsaken til det er at vi tar dem denne mangelen gjelder, på alvor. Jeg tror vi vil oppleve en veldig debatt i Norge i tiden som kommer, om hvordan vi skal løse dette problemet. Men skal vi få ansatt flere mennesker innen Kommune-Norge for å ta seg av dem som trenger hjelp, tror jeg ikke vi kan komme utenom å øremerke disse midlene. | Fremskrittspartiet | 2005-12-19 00:00:00 |
0 | Representanten Sahl gav i en tidligere replikkrunde uttrykk for at han var bekymret for manglende bompengefinansiering i forhold til miljøtunnelene. I den forbindelse etterlyste han hvem som skulle søke om bompenger. Han nevnte sjøl at den eneste aktøren måtte være villreinen. Kristelig Folkeparti slutter seg jo ukritisk til alle bompengeprosjekt som kommer i salen. De bare stempler dem. Mitt spørsmål til representanten Sahl er først og fremst: Hvis villreinen nå skulle søke om bompenger, ville Kristelig Folkeparti da si ja? Nei, da – jeg skal utfordre Kristelig Folkeparti på det samme spørsmålet jeg hadde til representanten Halleraker fra Høyre. Sjøl om representanten Sahl er ganske tydelig når det gjelder å sikre ferjeforbindelsen Kvanndal–Utne–Kinsarvik, er mitt spørsmål ganske enkelt: Hvis bygging av bru medfører trafikknedgang på ferjeforbindelsen, vil da Kristelig Folkeparti stå oppreist og sørge for økte statlige bevilgninger for å opprettholde ferjeforbindelsen på dagens nivå? | Fremskrittspartiet | 2006-02-28 00:00:00 |
0 | Årets trontale følger det normale for trontaler, og etter en nøye studering kan ikke jeg i realiteten se at det er noen overraskelser eller noen planer fra Regjeringen om å ta tak i moderniseringen av Norge på lik linje med det som skjer i mange andre land. Ingen reformer er varslet, ingen omlegginger for å møte neste årtusens problemer, men for å være ærlig, det hadde jeg i realiteten heller ikke ventet fra den sittende regjering, som har videreføring av det bestående som en slags hovedretningslinje, og så se på hvilke initiativ som kommer fra andre, som den må ta stilling til. Det som imidlertid derfor er noe mer interessant, er utviklingen i Arbeiderpartiet, fordi der ligger, slik vi har det i norsk politikk, nøkkelen til om også vi i Norge skal begynne en modernisering med tilbakeføring av makt og ansvar til enkeltindivider og innføring av langt større grad av valgfrihet for det enkelte mennesket ved å erkjenne at enkeltindividets verdi er av stor betydning. I så måte har jeg tidligere fått bekreftet fra Thorbjørn Jagland fra denne talerstol at han fullt ut deler synspunktene til den engelske statsminister Tony Blair og den tyske kansler Gerhard Schröder som ble lansert i et meget viktig politisk dokument på vårparten. Nå foregår det en diskusjon i Tyskland om hvorvidt denne tredje vei er den riktige, fordi den i realiteten innfører en betydelig grad av markedsliberalistiske løsninger som Fremskrittspartiet lenge har tatt til orde for i norsk politikk. Det var spennende å lese Jaglands kronikk i Dagbladet «Snu pyramidene». Men som jeg sa i min replikk: Når kommer Arbeiderpartiet til å følge opp de synspunkter som Jagland i runde former gir uttrykk for? Det er jo det en del av oss venter på, at man tar konsekvensen av slagordene og synspunktene gjennom praktisk politikk. La meg gå inn på et par elementer i denne artikkelen. Når det gjelder skolepolitikk, som for Jagland er veldig viktig, sier han: «Utgiftene den enkelte kommune bruker pr. elev i grunnskolen, varierer fra om lag 29 000 i den kommunen som bruker minst til 115 000 kroner i den som bruker mest.» Da må det jo et eller annet sted være noe åpenbart galt – når forskjellen altså er fra 29 000 til 115 000 pr. elev. Da må det jo være store muligheter for rasjonaliseringsgevinster – sannsynligvis bruker den som bruker minst, for lite, men man kan få til et eller annet midt på treet. Så sier Jagland om dette: «Skolen må i langt større grad tilby undervisning på den enkelte elevs premisser.» Det har Fremskrittspartiet hevdet gjennom ca. en 15-årsperiode: Valgfrihet for den enkelte elev når det gjelder skole, større grad av frihet for den enkelte skole til selv å utforme sitt tilbud basert på det som er viktig for elevene som søker dit. Og Jagland skriver jo: «Det er blitt meg fortalt at i skolesektoren er det 18 kontrollinstanser fra den enkelte skole og opp til departementet. Hvor mye ressurser og kreativitet går ikke tapt på veien?» Da trenger vi en skolereform etter mønster av det Fremskrittspartiet har kjempet for: Større ansvar for den enkelte skole, større ansvar for elevene til å velge, større muligheter til desentralisering av makt. Dette er helt etter mønster av Tony Blair, men dette har Jagland hittil stemt imot. Jeg venter på samsvar mellom uttalelser og stemmegivning i denne sal. Når det gjelder eldreomsorgssektoren, skriver Jagland: «I noen kommuner får pleietrengende eldre som bor hjemme ned mot 10 timer hjelp i uka. I andre kommuner gis det over 100 timer. Egenandelen for en med inntekt rundt 100 000 kroner varierer fra 50 til 1000 kroner.» Hvorfor i all verden er da Arbeiderpartiet imot det som er vår løsning, nemlig en statlig direkte finansiering, når det er avdekket at det er enorme forskjeller i kommunene? Denne forskjellsbehandlingen av pleietrengende eldre vil ikke vi lenger akseptere. Vi vil ha likhet, og da må vi ha et statlig ansvar. Og nå syns jeg Thorbjørn Jagland må slutte å spre usannheter om sine politiske konkurrenter. Det er ikke den private lommebok som skal styre om man får de nødvendige eldreomsorgstjenester eller skoletjenester. Det er den offentlige finansiering som må følge opp. Hvis en som bruker eller kunde er misfornøyd med oppholdet på et sykehjem, skal vedkommende ha rett til å flytte til et annet, som selvsagt burde være vurdert og godkjent etter nærmere regler. Da først er det brukeren – kunden – som settes i høysetet. Det skal ikke være den private lommebok, men det skal være de offentlige midler som går til den skole, til den eldreomsorgstilbyder og til det sykehjem som den enkelte bruker selv velger. Det er nemlig konsekvensen av de fine ord som Jagland bruker, men som han ikke følger opp i praksis. Så er det gledelig at Jagland sier: «En naturlig følge av den teknologiske revolusjon vi er inne i, er også å ta diskusjonen om fylkeskommunens og fylkesmannens framtid.» Den har flere andre av oss tatt i mange, mange år. Men vi har konkludert med å ville avvikle fylkeskommunen, som er et helt unødvendig organisasjonsledd i Norge. Jeg lurer på når også Jagland i realiteten tar konsekvensen i praktisk politikk av de tingene han snakker om generelt. Så skriver Thorbjørn Jagland i denne kronikken: «Vi kan komme til å oppleve at vi om noen år må importere elektrisitet fra nederlandske gasskraftverk som får gassen sin i rør fra Norge. Da har vi satt oss selv i en latterlig situasjon både som industrinasjon og som miljønasjon. Og skylden må legges på handlingslammede politikere.» Hvorfor kunne han ikke skrive sannheten? Skylden må legges på handlingslammede politikere fra Arbeiderpartiet og meg selv! Fremskrittspartiet har i mange år vært klar til å fatte de nødvendige vedtak for å gi tillatelse til å bygge gasskraftverk. Det er Arbeiderpartiet som har ansvaret for dette. Det er Arbeiderpartiet som har handlingslammede politikere. Jeg ser da selvsagt også i denne sammenheng bort fra regjeringspartiene, som jeg ikke forventer vil komme med noen modernisering på noe område. Men når Arbeiderpartiets leder kritiserer andre, burde han i realiteten kritisere seg selv. Hadde Arbeiderpartiet villet, så ville utbygging av gasskraftverk allerede vært i gang. Så har det vært snakk – også fra Jagland – om boligpolitikk og studentboliger. Det har jo noe å gjøre med hvordan vi bruker våre arealer. Problemet er mangel på arealer til boligbygging. I Oslo vil 1 mål tomt i hvert fall koste 1 mill. kr, og en del mer enn det. Når vi ser hvordan vi bruker jorden, vil jeg koble dette til landbrukspolitikken, for dette er ganske interessante regnestykker. Den foreldede landbrukspolitikken kan vi ikke forvente at Senterpartiet og Regjeringen er med på å endre. Det er Arbeiderpartiet som har nøkkelen til en modernisert landbrukspolitikk, og til å bruke våre arealressurser på en måte som gir best avkastning. For eksempel: Hvis man, som normalt, på 1 mål dyrket mark produserer 400 kg bygg, har det en verdi på 764 kr. Hvis vi så foredler dette bygget til kjøtt, blir det 100 kg kjøtt. Disse 100 kg kjøtt selger nå landbruket til utlandet for ca. 7 kr, og da får vi altså at det har en verdi på 700 kr. Hvis man selger det til et normalt slakteri for norsk konsum, der man må betale mye mer, kan man få 3 000 kr. Hadde det arealet som det i dag gror bygg på i Sørkedalen eller andre steder, vært satt av til tomter, hadde vi fått en avkastning på 70 000 kr hvis tomteverdien var 1 mill. kr og man regnet 7 pst. rente. Det er jo dette som må gjøres for å få flere boliger – få arealer til boligbygging, slik at de som har problemer med å etablere seg, særlig unge i etableringsfasen, får muligheter til å skaffe seg en bolig. Jeg har merket meg at Regjeringen sier at når de først omsider har fått skaffet seg en bolig, da har de sikkert så god råd at man kan øke boligskatten med ytterligere 10 pst., som selvsagt er en hån overfor alle dem som er i etableringsfasen. Jeg nevnte energisektoren. Der roper Norge på en strukturendring. Vi har langt, langt over 100 selskaper som driver med dette. Vi har ikke behov for mer enn fem-seks energiprodusenter og energinett etter at vi fikk den nye energiloven. Denne sektoren roper på strukturrasjonalisering, med frigjøring av arbeidskraft til andre sektorer som man vet har det problematisk. Arbeiderpartiet holder på den foreldede konsesjonsordningen og hjemfallsretten istedenfor å være med på å få et moderne grunnrentebeskatningssystem som også er avhengig av prisen. Jeg venter på at Arbeiderpartiet moderniserer energipolitikken. Jeg tillater meg også å nevne et forslag vi vil fremme når det gjelder gass: «Stortinget ber Regjeringen legge forholdene til rette for produksjon av elektrisitet i Norge basert på gass fra kontinentalsokkelen». Da kan Jagland få lov til å vise at han nå begynner å bli handlingskraftig ved å stemme for det. La meg også nevne at Norge står overfor utfordringer når det gjelder integrering av våre innvandrere. Vi har hatt et program – «Rikets tilstand» – i TV 2 som har avdekket dramatiske kulturforskjeller og dramatiske virkninger for unge, norske statsborgere. Det er noe som de øvrige partier i realiteten har ønsket, og det står faktisk i trontalen fra Regjeringen: «Regjeringen vil gjennomgå Norges forpliktelser overfor nasjonale minoriteter og drøfte hvordan vi kan sikre disse gruppene like vilkår for samfunnsdeltagelse og bevaring av språk og kultur.» Fremskrittspartiet har hele tiden vært dypt uenig i dette. Vi ser ingen grunn til at vi skal medvirke til å bevare den kulturen som er avslørt gjennom programmet «Rikets tilstand» når det gjelder tvangsekteskap og mishandling av unge, norske statsborgere. Jeg vil fremme tre forslag i den forbindelse, som jeg kommer tilbake til. Det er imidlertid interessant nå å merke seg at Arbeiderpartiet i hvert fall på to områder kommer med fornuftige ting. For det første gjelder det kravet om retningslinjer for regulering av folketrygdens grunnbeløp. Fremskrittspartiet stod jo alene i trygdeoppgjøret på vårparten om å gå inn for at grunnbeløpet skulle reguleres i takt med den alminnelige inntektsutviklingen. Alle stemte imot. Nå har Arbeiderpartiet i sitt dokument med krav til Regjeringen fremmet et forslag om det samme, og jeg kommer til å fremme et forslag som er ordrett det kravet fra Arbeiderpartiet, slik at vi kan ta det ut av forhandlingene ved bare å vedta det i Stortinget, og at det kommer automatisk. Det samme kan vi gjøre for å få sikret lavtlønnede rett til sykelønn fra 1. januar 2000. Det er nemlig også noe som vi hele tiden har gått inn for. Så sa Jagland på slutten av sitt innlegg at Arbeiderpartiet vil stå på den avtale som eventuelt blir inngått om budsjettet. Det er jo hele budsjettet som blir gjenstand for avtalen, for Arbeiderpartiets leder har gjort det klinkende klart at Arbeiderpartiet ikke vil fremme noe eget budsjettforslag til votering, men stå sammen med regjeringspartiene om hele det totale budsjett. Og da er selvsagt også Arbeiderpartiet ansvarlig for hele det økonomiske opplegget for år 2000. Det betyr i praksis at Arbeiderpartiet i økonomisk-politisk forstand vil bli et støtteparti for Regjeringen. Det vil selvsagt stortingspresidenten sette stor pris på, fordi det da ikke vil komme hauger av spørretimespørsmål fra arbeiderpartirepresentanter om ting som har med den økonomiske politikken å gjøre, og som har med budsjettet å gjøre, og manglende bevilgninger på det ene eller annet område. Og det vil bli langt mindre arbeid for Regjeringen, fordi Arbeiderpartiet vil stå ansvarlig for hele den økonomiske politikken, i og med at det er gjort klart at man ikke vil fremme et alternativt forslag. Da vil det være umulig å skille mellom Arbeiderpartiets økonomiske politikk og Regjeringens, fordi de vil være sammensmeltet til en enhet. Det er den store og dramatiske endringen – og der er jeg enig med Jagland – i forhold til det som er skjedd de to foregående år, hvor Høyre og Fremskrittspartiet gjennom subsidiær stemmegivning har sikret landet et budsjett som vi på mange områder sa at vi ikke var enig i, og som vi ikke likte, men for dog å sikre et budsjett. Arbeiderpartiet går altså nå inn for, hvis det blir forhandlingsløsning, en ganske annen linje. Men jeg har fremdeles liten tro på at det blir en slik forhandlingsløsning. Jeg kan vanskelig se at Arbeiderpartiet egentlig vil innta rollen som et lojalt støtteparti i all økonomisk politikk for den sittende regjering, for da blir det selvsagt vanskeligere å drive valgkamp neste gang. Og det er vel også grunn til å tro at det ikke er sikkert at det vil medføre at lederdebatten i Arbeiderpartiet forstummer. | Fremskrittspartiet | 1999-10-12 00:00:00 |
1 | Det har vært et renn av Høyre-folk på talerstolen, så jeg følte meg kallet til å ta ordet en gang til, særlig etter Ine Marie Eriksens innlegg tidligere i dag. En rekke representanter har nå harselert veldig over disse globaliseringskritiske bevegelsene, som visstnok bare består av hvit middelklasseungdom som stiller seg i veien for de fattige landenes delegater når de skal inn i internasjonale handelsforhandlinger. Det er jo en pussig framstilling av den reelle situasjonen i verden, når vi ser på hvem som utgjør kjernen i disse bevegelsene: Det er de internasjonale småbrukerorganisasjonene som representerer millioner av småbønder fra nettopp fattige land verden over. Det har vært de landløses bevegelser i Sør-Amerika og de kasteløses bevegelser i India, som Ine Marie Eriksen selv snakket om, og det har vært representanter nettopp for de fattigste og de mest undertrykte i u-landene som har stått helt sentralt. Forestillingen om at disse menneskene står på utsiden av globaliseringen og derfor må inkluderes igjen, har vært gjentatt en rekke ganger. Hvis vi ser på f.eks. India, er de 200 millioner kasteløse der en forutsetning for at det kan være så lukrativt med IT-boomen i India og for en rekke internasjonale selskaper å investere der. Man har 200 millioner mennesker som gjør samfunnets drittarbeid gratis og sørger for at det er profitt å hente i andre sektorer. Når representanten Eriksen går gjennom ulike indikatorer for vekst i en verden med fattigdom, er det jo riktig at mange mennesker er blitt løftet ut av fattigdom de siste ti årene. Men man må ha svært mørkeblå briller og litt tunnelsyn for å tolke tallene så ensidig som Ine Marie Eriksen gjør. Hvis man ser på UNDPs tall, ser man at det er flere fattige i verden i dag enn noen gang tidligere, at forskjellene øker på en dramatisk måte, og at de land som har greid å løfte flest ut av fattigdom, nettopp er de land som ikke har ført en typisk liberalistisk økonomisk politikk, men land som India og Kina, som har ført en politikk basert på statlig aktivitet og regulering av viktige økonomiske sektorer. Når man hører Høyres representanter i dag, skulle man tro at dagens frihandelssystem var virkelig frie markeder, der alle – hvis de bare fikk sjansen til å delta – stilte på like vilkår. Flere ganger i dag er Thomas Friedman, som er en amerikansk kommentator fra The New York Times, blitt nevnt. Han har oppsummert markedets usynlige hånd og hvordan den fungerer, på en veldig god måte, som jeg har lyst til å avslutte med: «Den usynlege handa til marknaden kan aldri fungere utan ein usynleg knyttneve. McDonald’s kan ikkje bløme utan McDonnell-Douglas, fabrikanten av F 15. Og den usynlege knyttneven som gjer verda trygg å vere i for teknologien til Silicon Valley, heiter US Army, Air Force, Navy og Marine Corps.» Det synes jeg er godt sagt. | Sosialistisk Venstreparti | 2004-03-05 00:00:00 |
0 | Jeg ønsker å knytte to kommentarer til statsråd Storbergets innlegg tidligere i dag. Han sa bl.a. at når Fremskrittspartiet kutter på toll- og avgiftsetaten, vil det gå ut over grensekontrollen. Da har han dessverre heller ikke lest merknaden fra Fremskrittspartiet, hvor vi påpeker at grensekontrollen skal styrkes, den skal ikke rammes av Fremskrittspartiets kutt. Men det statsråden sier – at det ikke finnes muligheter til å kutte i administrasjon og stillinger i toll- og avgiftsetaten – det er helt feil. Hver eneste år vokser antall ansatte. Og det gjør det ikke bare der, men i alle andre etater. Fremskrittspartiet er det eneste partiet som påpeker at det må være mulig å redusere offentlig administrasjon, så også i toll- og avgiftsetaten. Grunnen til at beløpet er stort der, er at beløpet i utgangspunktet er enormt – det er enormt som går til administrasjon i toll- og avgiftsetaten. Potensialet for å kutte der er stort. Så til den andre kommentaren til statsråd Storberget. Han snakket om at Fremskrittspartiet kutter i integreringstiltak for innvandrere – våre nye landsmenn, som Storberget sa det. Ja, det er riktig, det. Men det som er oppsiktsvekkende, er uttalelsen til Storberget. Han sier nemlig at dersom man ikke har tilstrekkelig med integreringstiltak for våre nye landsmenn, så er de potensielle lovbrytere. Det er å stigmatisere våre innvandrere. Fremskrittspartiet ser ikke på våre innvandrere som potensielle lovbrytere. De skal fungere i vårt samfunn, og det å stigmatisere innvandrerne på den måten tar Fremskrittspartiet avstand fra. Integreringstiltak i vårt alternative budsjett skal gå til dem som kommer hit. Vi vil kutte i antall innvandrere som kommer hit. Derfor trenger ikke vi å bruke flere milliarder kr til integreringstiltak, som Storberget mener er veldig viktig. Integreringstiltak skal jo ikke være for å hindre dem i å utføre kriminelle handlinger, men for å integrere dem, lære dem norsk, slik at de fungerer, har muligheten til å konkurrere på det norske arbeidsmarkedet – ikke for at de ikke skal slå ned en annen innbygger i Oslo by eller Kristiansand by eller Drammen by, slik Storberget antyder. Vi tror ikke innvandrere er potensielle lovbrytere, vi tror faktisk at de er lovlydige i utgangspunktet, akkurat som alle andre som er i dette landet, og de trenger ikke spesielle tiltak slik at de unngår å utføre kriminelle handlinger. | Fremskrittspartiet | 2006-12-07 00:00:00 |
1 | Komiteens leder, representanten fra Fremskrittspartiet, sa i sitt innlegg at debatten oppleves som god jul og godt nytt år. Det er riktig, det gjorde den inntil innlegget nå fra representanten Tetzschner – helt betimelig – og jeg har tenkt å ta de to tingene opp. Det er sånn at Fremskrittspartiet, som er motstander av datalagringsdirektivet, DLD, mener at personvernhensyn er veldig viktig. Man gikk til kamp mot datalagringsdirektivet for at menneskers privatliv skal beskyttes. Så gjør Fremskrittspartiet en u-sving i denne saken og fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sørger for at PST og andre relevante politienheter får tilgang på alle registrerte opplysninger om ankomne innvandrere.» Spørsmålet ble stilt nå av representanten Tetzschner om hva som her menes med «innvandrere». Jeg våger denne påstanden: Innvandrere, ut fra Fremskrittspartiets tidligere historie, vil bety annerledesutseende. Men jeg er villig til å høre en annen forklaring på det. Det viser at mennesker som er annerledesutseende, skal behandles annerledes og gjerne, som jeg opplever det, er mindreverdige. De har ikke samme rettigheter i Norge, samme personvernbeskyttelse som andre mennesker. Det samme kommer også fram når Fremskrittspartiet ønsker at innvandrere skal registreres, og at også deres DNA-profil skal registreres. Her behandler man igjen annerledesutseende mennesker annerledes og som mindreverdige. Dette er et menneskesyn som jeg ikke liker, for å si det veldig mildt. Jeg tror at måten å bekjempe organisert kriminalitet på, er å gjøre politiet mer robust, å øke politiets kompetanse på det flerkulturelle Norge og å øke tilliten til politiet nettopp i det flerkulturelle Norge. Der er ett av tiltakene: gjøre det slik at politiet gjenspeiler befolkningens sammensetning. I Oslo har nå bortimot 27 pst. av befolkningen en annen bakgrunn. Da er det viktig og riktig at politiet gjenspeiler befolkningens sammensetning, og at det er folk med minoritetsbakgrunn i politiet. Det vil øke kompetansen. Det vil også øke tilliten blant befolkningen med minoritetsbakgrunn, som er viktig for bekjempelsen av kriminalitet. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-05-05 00:00:00 |
1 | Det vi ber om i dag, er Stortingets tilslutning til at vi skal begynne å investere i eiendom, men vi forbereder samtidig Stortinget på at det gir oss noen utfordringer. Det ene er kompetansen til å gå inn på en investeringsportefølje, som vi tidligere ikke har vært inne på. Det krever andre typer kunnskaper. Det andre er at det gir noen utfordringer når det gjelder hvordan man håndterer de etiske retningslinjene koblet til dette. Det er disse to tingene vi selvfølgelig skal klare å kombinere, fordi vi mener at vi av hensyn til risikospredning av fondets midler er tjent med å åpne for dette og begynne å skaffe oss erfaring i eiendomsmarkedet. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-06-12 00:00:00 |
1 | Som statsråden påpeker, kom Statens helsetilsyn med en rekke påbud den 26. januar, etter at det kom varsel om påbud i desember. Det er naturlig å spørre på rent prinsipielt grunnlag: Ser ikke statsråden behov for en eller annen form for sanksjonsmuligheter når man opplever at Statens helsetilsyn kan komme med påbud som i hvert fall på kort sikt ikke blir fulgt opp? Det som ellers fort kan skje, er at man får en undergraving av tilliten til Statens helsetilsyn og de påleggene som Statens helsetilsyn kommer med, hvis man ikke på regjeringshold eller på andre måter har muligheter for sanksjoner som en konsekvens av den typen påbud. | Sosialistisk Venstreparti | 2001-05-16 00:00:00 |
1 | Ein kan ikkje berre hive ut ein påstand om at eit anna parti har vore danna på eit forsvar for Sovjetunionen og så seie at det får historikarane bestemme. Representanten Halleraker, stortingsrepresentant, leia sitt partis fraksjon i utanrikskomiteen. Han får dokumentere det og ta kontakt, eller så får han leggje påstanden død og makteslaus – som den meiningslause utsegna det var. Så har vi eit forklaringsproblem i bistandspolitikken, som representanten Sandberg sa. Eg synest vi har mykje å vere stolte av, eg synest vi har fått til mykje, med 1 pst. til satsing på helse, likestilling og klima, som vert vidareført av denne regjeringa. Vi varsla ei opptrapping av utdanning, som regjeringa har gjort til eit stort prosjekt. Alt er veldig bra. OECD gjev god kritikk til politikken – andre evalueringar, det same. Er det eit forbetringspotensial? – Definitivt, det er det alltid. Men lat meg i ein forsonande tone seie at dersom dette er eit teikn på eit stort prosjekt som alle kan se – eller om det vert vanskeleg å sjå eit stort prosjekt, som eg sa – får tida vise. Det er opp til regjeringa å dokumentere at det, forhåpentlegvis, er ei stor satsing. | Sosialistisk Venstreparti | 2014-03-27 00:00:00 |
0 | Det kunne være interessant å høre hvorfor det går an med 58 nautiske mil noen steder, men ikke andre steder. Men jeg ønsker å fokusere på noe annet. Dette var noe alle var enige om i valgkampen, også Fremskrittspartiet. Allikevel får ikke Regjeringen det til. Men farledsbegrensning kan sammen med skikkelig slepebåtberedskap redusere muligheten for forlis og akutte oljeutslipp. Vi har imidlertid behov for å ha noen til å rydde i strandsonen når uhellet skulle inntreffe – et svært arbeid, og et kompetansekrevende arbeid. Villmarksfondet er i disse dager i ferd med å utdanne frivillig personell til å ta seg av disse oppgavene. Dette mener Regjeringen er så viktig at den setter av 80 000 kr. Av et budsjett på 1,3 mill. kr til Villmarksfondet gir Regjeringen 80 000 kr til dette prosjektet. Dette er Regjeringens økte satsing på oljevernberedskap. Er miljøvernministeren fortrolig med dette? | Fremskrittspartiet | 2006-05-10 00:00:00 |
1 | Saksordføraren heldt eit godt og offensivt innlegg for Regjeringas politikk. For to år sidan stod stortingsrepresentant Jon Lilletun på denne same talarstolen og fremma forslag om å evaluere gjeldande einingskvoteordning før ein eventuelt skulle utvide ordninga. Og Kristeleg Folkeparti stemte mot lovheimelen då denne evalueringa ikkje vart gjennomført. I den innstillinga vi har på bordet i dag, erkjenner fleirtalet behovet for å evaluere ordninga etter ei stund. Då er mitt enkle spørsmål til saksordføraren: Korfor evaluerer ein ikkje dei ordningane som ein allereie kjenner konsekvensane av, men som vi ikkje har fått dokumentert konsekvensane av, før ein set i verk nye tiltak? | Sosialistisk Venstreparti | 2003-06-16 00:00:00 |
0 | Ikke overraskende har jeg et spørsmål til samferdselsministeren. I en tid da knapphet på bevilgninger til veibygging nesten tvinger samtlige lokalsamfunn til å benytte seg av bompenger, og Regjeringen nesten fraskriver seg alt finansieringsansvar for veibygging i Norge, registrerer jeg at statsråd Navarsete nå imøtekommer sitt eget ønske fra tiden som gruppeleder i fylkestinget i Sogn og Fjordane i 2005, nemlig ved å love nærmere 1 milliard kr til å bygge ei bru i hjemfylket som ikke har tilstrekkelig trafikkgrunnlag for bompenger, og hvor fylket ikke skal forskuttere, slik det blir krevd av andre fylker og kommuner. Statsråden har altså til hensikt å godkjenne statlig forskuttering uten bompenger til veiprosjekter i eget fylke. Ut fra tidligere praksis, både fra denne statsråden og den forrige statsråden, er dette et klart brudd på vanlig praksis, noe som er svært interessant å merke seg, særlig i forhold til de distriktene som ikke har en egen statsråd innenfor samferdsel. Mitt første spørsmål blir derfor: Er det tilfeldig at statsråden nå plutselig lover nesten 1 milliard statlige kroner til eget fylke til en bro med årsdøgntrafikk på 45 biler, altså med et meget svakt trafikkgrunnlag, og som fylkesrådmannen i Sogn og Fjordane har frarådd fordi fylket ikke har råd til det? Mitt andre spørsmål er: Hvor skal disse midlene hentes fra i neste periode? Er det Sogn og Fjordanes egne rammer til øvrige riksveier som skal benyttes, eller er det den generelle stamveipotten som skal brukes, og da på bekostning av andre viktige prosjekter innenfor veibygging? | Fremskrittspartiet | 2007-03-07 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden nok en gang for et svar. Det er klart at i og med de avgiftene som er i dag, og med den dårlige lønnsomheten, har vi en forholdsvis gammel lastebilpark i Norge. Det var Øst-Europa som hadde den dårligste parken før, men de har nå faktisk mye nyere og bedre biler enn oss. Hvis ikke vi klarer å fornye vår bilpark, klarer vi heller ikke å få biler som bruker mindre drivstoff, som er mer effektive, altså med større kapasitet, bedre arbeidsmiljø, etc., etc. Det er bl.a. det dette handler om. I Hedmark er lastebilnæringen den næringen hvor man har den nest største etterspørselen etter mer arbeidsfolk. Det er 100 personer som man ønsker skal kjøre lastebil. Det er kun ett yrke der man ønsker flere, og det er tømreryrket, med 150. Men det er usikkert å begynne i lastebilnæringen, og derfor ønsker ikke så mange å begynne i den, dessverre. Med et varsel om 15 kr literen for drivstoff, f.eks., er det klart at da er man skeptisk, og jeg ser ikke bort fra at vi vil få en slik aksjon som vi hadde for seks år siden, da lastebilnæringen sa at nå er nok nok. Og det må statsråden ta inn over seg. | Fremskrittspartiet | 2006-05-24 00:00:00 |
0 | Mitt spørsmål går til den ærede sosialminister, som besvarer det i stedet for helseministeren: «Riksrevisjonen har uttalt sterk kritikk for oppfølgingen av psykiatriplanen i departementet. Det er dokumentert at de psykiatriske poliklinikkene kun behandler fra 0,8 til 1,4 pasienter pr. dag, og ventelistene bare øker. Vil statsråden nå pålegge foretakene større faglig aktivitet ved de psykiatriske poliklinikkene?» | Fremskrittspartiet | 2002-10-23 00:00:00 |
0 | Takk for svaret. Som nemnt foreslo Framstegspartiet 300 mill. kr. til satsing i Midt-Noreg nettopp for å møte dei straumutfordringane ein er oppe i, og som tiltak i ei tid då det var fornuftig å bidra med offentlege tiltakspakker for å halde hjula i gang. I dag ser vi at denne ekstrainnsprøytinga kunne ha bidrege til at løysinga på denne store utfordringa som mangelen på straum utgjer, hadde komme eit viktig skritt vidare. Vi ser i media at også statsråden sine partikollegaer i Møre og Romsdal Senterparti krev ei løysing gjennom å oppheve Midt-Noreg som eige prisområde og sørgje for lik straumpris i heile landet. Dette forslaget heng også Senterpartiet i Trøndelag seg på. Skulle ein gå til ei slik løysing, så er det, slik mange beskriv det, som å stikke hovudet i sanden og tru at problemet er vekk. Men i tillegg klarer Møre og Romsdal Senterparti å mistenkjeleggjere hjørnesteinsbedrifter gjennom følgjande kraftsalve: «Vi kan ikke risikere at hjørnesteinsbedrifter stenger ned, og sender ansatte til Nav, for så å ha en økonomisk gevinst gjennom kraftsalg.» Kva for planar har Regjeringa for å møte denne utfordringa, også etter at kraftlina Ørskog–Fardal er ferdig? For sjølv då har ein ikkje dekt energibehovet i Midt-Noreg. | Fremskrittspartiet | 2010-03-03 00:00:00 |
0 | Høyre har blitt en veldig varm forkjemper for at nå skal alt løses ved hjelp av kollektivtrafikken. Fremskrittspartiet går faktisk inn for å styrke kollektivtrafikken i Bergen. Men vi har sagt at vi ikke går inn for et slikt stort luftslott som den såkalte bybanen. Vi har sagt at problemene i Bergen kan løses ved hjelp av buss, som er et bra alternativ. Så har begge Høyre-representantene vært veldig ivrige og snakket om at det nå er så dårlig luft i Bergen, den er nesten så dårlig at snart er det ingen som er i stand til å leve i den byen lenger. Men da må jeg bare få minne Høyre om alle de ideene som Fremskrittspartiet har, og spørre hvorfor de ikke går inn for dem – slik som f.eks. økt vrakpant på biler så vi får skiftet ut bilparken. Lavere strømavgifter fikk de anledning til å være med på nå i forbindelse med budsjettet. Da hadde folk kanskje fyrt med strøm istedenfor å gå over til ved, koks e.l. Løsningene ligger der også for Bergen, selv om Bergen nå liksom har blitt både pest og kolera når det gjelder luftforurensningen. Det er også én ting til når det gjelder busser. Når de legger ut bussruter på anbud, eller de får noen som vil kjøre kollektivt, hvorfor setter ikke da bystyret i Bergen krav om euro 2 standard på bussene? Det er ikke vanskeligere enn det. I dag kan de nye, moderne bussene stort sett gå uten utslipp. Det er ikke noen fæle spyer av noen gamle busser som kjører i dag. Man har nye, moderne busser, og de er like bra som den såkalte bybanen til Høyre. | Fremskrittspartiet | 2002-12-17 00:00:00 |
0 | Det som statsråden sier nå, står lite grann i kontrast til det kulturministeren uttalte i Aftenposten den 11. januar. Der sier kulturministeren at hun er positiv til et slikt samarbeid, kulturministeren ber faktisk om at partene intensiverer arbeidet, og hun utelukker ikke, ifølge den artikkelen, at staten skal gå inn med offentlige midler til å finansiere et slikt digitalt bakkenett. Problemet med et slikt samarbeid mellom disse partene er selvsagt, i motsetning til det statsråden sier nå, at det vil begrense konkurransen. Det vil rett og slett ikke bli frekvenser ledig for andre aktører som ønsker seg inn på markedet når det gjelder bakkenett, verken for nye norske eller for utenlandske. Det bekreftes også i et oppslag i Dagens Næringsliv, der Telenors juridiske rådgiver, britiske Sullivan & Cromwell, konkluderer med at denne mediegiganten blir uspiselig for EU rett og slett ut fra konkurransehensyn. Resultatet av dette vil sannsynligvis på sikt bli at denne mediegiganten vil få fullt monopol, slik at man snevrer inn og kontrollerer alt kunden får se. Vil statsråden stoppe disse planene, og hvis ikke, når vil Regjeringen orientere Stortinget om disse planene? | Fremskrittspartiet | 2001-01-17 00:00:00 |
0 | I begynnelsen av denne stortingsperioden var det betydelig – nesten enorm – interesse for å få renten ned i vårt land. Snakk om press i økonomien og stramme budsjetter nettopp for å få renten ned, var det som var in. Takket være bl.a. – bl.a. – de to første budsjettene i denne perioden, som Fremskrittspartiet og Høyre gav subsidiær tilslutning, er renten kommet ned på et normalt nivå. Men nå i dag varsler sentralbanksjefen, som i mellomtiden i praksis har endret pengepolitikken til å være styrt mer etter et inflasjonsmål, og det syns vi er fornuftig, at det er mulig med renteoppgang. Han henviser bl.a. til økningen i inflasjonen – den økte oljepris slår også i Norge, til tross for at vi er en meget betydelig oljeeksportør, direkte inn på inflasjonen. En prosentenhet av prisveksten sier sentralbanksjef Gjedrem at oljeprisøkningen medfører. Det kan ikke andre land gjøre noe med, men Norge kan. Vi kan i dette hus gjennomføre en reduksjon i både diesel- og bensinavgiften og derved få inflasjonspresset ned ved å senke prisstigningen med denne ene prosentenheten. Da ville – for øyeblikket i hvert fall – faren for renteøkning, som vil ramme mange vanlige mennesker i vårt land, være over. Kan vi forvente at statsminister Stoltenberg og den nye regjering nå vil begynne å tenke på den vanlige kvinne og mann i dette land – og ikke bare salte ned penger til Jagland og jeg blir pensjonister – ved nettopp å bruke noe av overskuddet til å redusere bensin- og dieselavgiften, slik at vi unngår en renteøkning? | Fremskrittspartiet | 2000-03-23 00:00:00 |
0 | Kirken er også representert og tilgjengelig for nordmenn i utlandet. Sjømannskirkens tjenester blir stadig mer etterspurt, og komiteen poengterer enstemmig i en merknad at Sjømannskirken har fått økte personalkostnader utover ordinær prisutvikling knyttet til endringer i skatte- og pensjonsforhold for arbeidstakere i utlandet. Komiteen ber på denne bakgrunn Regjeringen vurdere en full dekning av merkostnadene. Jeg vil tro at ministeren også er minister for Den norske kirke i utlandet, eller Sjømannskirken, og med bakgrunn i det blir spørsmålet: Vil kirkeministeren sørge for å imøtekomme dette? | Fremskrittspartiet | 2009-12-09 00:00:00 |
0 | Jeg vil få takke utenriksministeren for svaret. Hvilke mål man har med FN, har noe med hvilket rom man har for å komme med kritikk. Og jeg stiller meg litt undrende til det. På mandagens Frokost-TV var utenriksministeren intervjuet. Han sa at vi ikke skal overlate kritikken til dem som vil ha mindre FN, og at vi ikke skal overlate den til dem som er skeptiske til «ideen FN». Nå ble det hengende litt i luften om han tilla Fremskrittspartiet de synspunktene – men jeg mener at det blir en voldsom forenkling av debatten hvis alle som uttaler seg skeptisk til internasjonalt samarbeid, til internasjonale organisasjoner, blir tillagt holdninger som ikke stemmer. Jeg vil i hvert fall på det sterkeste avvise at Fremskrittspartiet ønsker et irrelevant FN. Jeg vil spørre utenriksministeren om det ikke er legitimt igjen å ha denne debatten. Det blir nærmest som om statsministeren og den norske regjering setter handlingsrommet for debatten, og at Fremskrittspartiets kritikk her er korrekt. | Fremskrittspartiet | 2007-03-07 00:00:00 |
0 | På vegner av representantane Siv Jensen, Per Sandberg, Per Erik Monsen og meg sjølv vil eg fremje forslag om at delar av selskapsskatten skal tilfalle kommunar der selskapa er etablerte. | Fremskrittspartiet | 2003-04-30 00:00:00 |
0 | Jeg vil på vegne av stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen, Christopher Stensaker og meg selv fremme et forslag om refokusering av norsk utenrikspolitikk og modernisering av utenrikstjenesten. | Fremskrittspartiet | 2005-04-14 00:00:00 |
1 | Vi har en diskusjon om noen av de forslagene fra Senterpartiet og SV som er lagt fram til avstemning her i dag. Forsvarsministeren har svart imøtekommende når det gjelder forslagene nr. 3 og 4, men jeg kunne tenke meg å utfordre forsvarsministeren og si at det som dreier seg om de økonomiske konsekvensene av dette, bør legges fram i den saken, som ikke er en budsjettsak, der Stortinget får selve avtalen tilbake til behandling. Det kan ha betydning for mange budsjetter framover å se på hva man forplikter seg til økonomisk. Når det gjelder forslag nr. 2, vil jeg for det første oppfordre forsvarsministeren til å sørge for at Stortinget får seg forelagt de vurderingene som Regjeringen selv får når det gjelder spørsmål i forhold til Grunnloven. For det andre vil jeg oppfordre til at man også konsulterer miljøer utenfor departementene, fordi det kan ha betydning for hvilke betraktninger og vurderinger Stortinget gjør. Hvis ikke kan jo situasjonen bli den at Stortinget må be om sine egne betraktninger rundt dette når saken kommer til behandling. | Sosialistisk Venstreparti | 2004-12-03 00:00:00 |
0 | Muligens er det en forskjell i måten å tenke på fra denne regjering og til tidligere regjeringer. Jeg synes det er viktig å iverksette tiltak ut fra de områdene som etterspørres av partene i arbeidslivet og av næringslivet – for å demme opp for økt ledighet, for å omstille, for å gjøre næringslivet og arbeidsplassene mer lønnsomme, for å legge til rette for at man kan omstille og skape nye arbeidsplasser. Jeg vet ikke om det er riktig – hvis det er sånn å forstå at representanten Andersen mener det – at man skal sette inn flere ressurser nå på et tiltak, fordi man selv foreslo det i 2009, som ikke etterspørres. Jeg stiller spørsmål ved det. Da mener jeg det er bedre å bruke ressursene inn mot det som etterspørres. I revidert nasjonalbudsjett har vi styrket bevilgningene på det området, som gjør at man faktisk kan bruke dette tiltaket mer, så det er en åpning også for økt etterspørsel etter det, hvis det skulle være ønske om det. | Fremskrittspartiet | 2015-06-03 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for svaret, som på en måte var greit nok. Jeg tolker finansministeren dithen at han er enig med sentralbanksjefen, som, i tillegg til å ha oppfattet forskriften om å bringe kursen tilbake til utgangsleiet, også vil at det skal legges vekt på kostnadsnivå og prisstigning, og dermed de facto har endret forståelsen av pengepolitikken i forhold til den forståelse den tidligere sentralbanksjef hadde og gav uttrykk for en rekke ganger. Jeg har to tilleggsspørsmål til finansministeren: Synes ikke han, i og med at det ikke er noen i de forskjellige markeder som nå oppfatter og egentlig vet hva norsk pengepolitikk er – altså hva den er de facto, og ikke hva som står – at det kunne være formålstjenlig med en ny forskrift som presiserer og klargjør for markedet hva norsk pengepolitikk består i? Og det andre spørsmålet er: Hvor lenge må den nye kursen som er etablert, vare før man aksepterer at det de facto er en stabil ny kronekurs? | Fremskrittspartiet | 1999-01-27 00:00:00 |
0 | Først vil jeg takke for et meget godt spørsmål. La meg få lov til å skryte av det samarbeidet vi har hatt med Kristelig Folkeparti og Venstre, som også har gitt nye verktøy i verktøykassa, med ny og bedre lønnstilskuddsordning, som trer i kraft fra 2016, en ny og bedre oppfølgingsavtale, flere tiltaksplasser, som vil gjøre at langtidsledige ungdommer og innvandrere lettere får muligheten til å få kompetanse og komme seg inn på arbeidsmarkedet, og at vi får et nytt utdanningstiltak. Så er Nav fullstendig klar over – for de følger situasjonen svært nøye – hvordan ledigheten utvikler seg rundt omkring i landet, og er også beredt til å bruke disse verktøyene, disse virkemidlene, inn mot de områdene der det trengs mest. I tillegg har jeg allerede sendt ut et brev og invitert de åtte største kjedene i Norge til å bli med på en felles arbeidsdugnad for å få flere av de ungdommene som står utenfor arbeidslivet, inn i arbeidslivet. Det møtet vil mest sannsynlig finne sted den 15. oktober. Det er iallfall da de er invitert til å komme på et sånt møte. | Fremskrittspartiet | 2015-10-05 00:00:00 |
1 | Eg trur vi kan gjere det så kort som å seie at eg ser fram til denne gjennomgangen. Eg kjem til å følgje det sjølv og håper at det vil skje i eit rimeleg tempo også. I tillegg til dei ulike offentlege myndigheitene som må involverast, håper eg at det kan skje ei involvering av dei gruppene blant NS-barn som er opptekne av dette, dei enkeltpersonane som har historier å fortelje, og at dette kan føre til både større merksemd om situasjonen til NS-barna, og – etter kvart – kanskje òg at myndigheitene godkjenner dette meir formelt, i form av ei orsaking. | Sosialistisk Venstreparti | 2015-06-01 00:00:00 |
1 | Til liks med dei føregåande talarane vil eg takke representanten Werp for at han har teke opp eit viktig og dagsaktuelt spørsmål. Som Werp peika på, er skogen ein viktig ressurs. Han er fornybar. Skogen er viktig for verdiskapinga. Samtidig er han ein arena for rekreasjon, han er viktig for klimaet, og han varetek på mange område eit viktig element i det biologiske mangfaldet. For å sikre verdiskaping og miljø er det viktig å utvikle eit berekraftig og kunnskapsbasert skogbruk. Desse spørsmåla vil vi kome grundig tilbake til i landbruksmeldinga, som no ligg til behandling i Stortinget. Representanten Werp tek også opp spørsmålet om vidareforedling. Skog har mange bruksområde. Regjeringa har i ei tidlegare stortingsmelding peika på trevirke som eit viktig byggjemateriale, og det er viktig at vi følgjer opp satsinga på trevirke som byggjemateriale. Som statsråden var inne på i si innleiing, er det ganske spennande og morosamt å sjå at vi har brukt lokalt trevirke på eit av dei største signalbygga i min heimby, kulturhuset Kilden. Ein stor del av skogen går elles til treforedlingsindustrien. Den industrien står overfor store utfordringar, som vi kan lese om i media stadig vekk. Marknaden for volumprodukt, som avispapir, har lenge vore vanskeleg. Den turbulente økonomiske situasjonen i Europa gjer ikkje situasjonen enklare. Mange bedrifter slit, og enkelte har lagt inn årene. Det er behov for å lyfte treforedlingsindustrien i Noreg, og regjeringa har sagt at ho vil sjå på utfordringane. Det er mykje som tyder på at vi har behov for omstillingar i bransjen. I annan prosessindustri og i delar av foredlingsindustrien har det alt gått føre seg ei viktig omstilling. Den typen omstilling vi snakkar om her, er omstilling bort frå volumprodukt og over til meir spesialprodukt med ein høgare pris per vekteining. Det er ein prosess som eg har vore med på i annan prosessindustri. Det vi har lært når vi har drive med omstilling til meir høgprisprodukt i annan prosessindustri, er at det er viktig å satse på utvikling, det er viktig å satse på forsking, men det er faktisk òg viktig å satse på perioden etter forsking, nemleg pilotanlegga. Så det å ha gode ordningar som gjer at vi kan drive ei viss risikoavlasting gjennom støtteordningar for at vi skal få utvikla nye prosessar og nye produkt, trur eg er det grepet som er viktig å ta om vi skal få lyfta fram prosessindustrien til å vere ein framtidsretta industri, bygd på ein veldig viktig ressurs som, som mange har vore inne på, har betydd mykje for Noreg i tidlegare tider. Men det kan også bety mykje for Noreg i framtida viss vi klarer å gjere dei nødvendige omstillingane, og, som sagt, bl.a. leggje vekt på støtteordningar og risikoavlasting for pilotisering av prosessar og nye produkt. Så kan vi seie at ei av dei ordningane som har vist seg å fungere godt i forhold til den typen tiltak, er den miljøteknologiordninga i Innovasjon Noreg som har vore nemnd før her i dag. Det er nettopp ei ordning som har eit volum som gjer at ein kan lyfte litt større prosjekt, og ta skrittet frå forsking til produksjon. Eg synest det å sjå på tilsvarande støtteordningar, forbetringar av eksisterande ordningar innanfor støtte til prosessutvikling og produktutvikling, bl.a. med eit miljøfokus, vil vere viktige element i arbeidet vidare. Så var representanten Gunnar Gundersen inne på noko som eg har teke opp ved eit par anledningar, og det er faren for at vi får eit todelt næringsliv i Noreg. På den eine sida har vi ein oljesektor, offshoresektor, som verkeleg går på høggir, og som etterspør mykje arbeidskraft. På den andre sida har vi annan eksportindustri som slit sterkt på grunn av vanskelege marknader og eit kostnadsnivå som bl.a. oljeindustrien er med på å skape. Her trur eg vi treng fleire diskusjonar om korleis vi skal unngå å få eit veldig einsretta næringsliv i Noreg, og eg ser fram til diskusjonar i denne salen om korleis vi skal skape eit robust, breitt og allsidig næringsliv i Noreg. Eg vil absolutt arbeide for at treforedlingsindustrien med nye produkt skal bli eit viktig element i det framtidsretta mangfaldige næringslivet i Noreg. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-01-19 00:00:00 |
0 | Jeg takker nok en gang for svaret. I Norge er det enkelte kommuner som har vennskapskommuner i Litauen, slik som f.eks. Os kommune, som jeg nevnte. Der er det samlet inn mye penger gjennom årene bl.a. til barnehjem. Spørsmålet mitt gjelder om det kanskje hadde vært mer riktig at de innsamlede midlene, fra f.eks. Os kommune og Kommuneforbudet, heller kunne gått til sånne ting ved at boten bortfaller, altså de 3 000 kr pr. tyttebærplukker. | Fremskrittspartiet | 2001-11-07 00:00:00 |
1 | Det er fristende å følge opp dette sporet. Mens mange av oss i Norge ble skremt av den mobiliseringen for «family values» som tydeligvis har skjedd i den amerikanske presidentvalgkampen, var det statsråd Høybråten som i Dagsrevyen sist fredag sa at han følte seg inspirert av denne verdikampen. Jeg holder ikke statsråd Høybråten ansvarlig for den amerikanske presidentens politikk, men jeg lurer på hva det er som har inspirert. For det er nemlig to trender som man nå kan sette fingeren på som bakgrunn for denne verdimobiliseringen i USA. Det ene er en ekstrem kamp mot retten til selvbestemt abort, som får så grove utslag at kvinner som går på klinikken, mobbes på trappa. Det andre er en homofobisk kamp mot homofiles rett til å inngå partnerskap. Begge disse standpunktene deler Kristelig Folkeparti i sitt program. Jeg lurer bare på: Hvordan er statsråd Høybråten inspirert av den amerikanske verdivalgkampen? | Sosialistisk Venstreparti | 2004-11-10 00:00:00 |
0 | Mitt spørsmål er til miljøvernministeren. Tidligere ble politisk behandlede saker fra kommunene behandlet i fylket av fylkespolitikerne. Det er ikke tilfellet nå. Nå har vi en sak særlig om strandplanen i den kommunen og regionen jeg bor i. Jeg lurer på om statsråden vil se litt på dette, om det ikke er feil at byråkrater skal sitte og avgjøre viktige saker som har fått bred politisk støtte i kommunene. Hvis svaret ikke er ja, at han vil gå inn for å se på dette og myke opp litt, tror statsråden da at byråkratene enten hos Fylkesmannen, fylkeskommunen eller departementet er så mye bedre skikket enn lokalpolitikerne til å ta en avgjørelse om saker som virkelig berører den enkelte borger i kommunene? | Fremskrittspartiet | 2012-05-09 00:00:00 |
1 | Jeg syns det er mye kritikk mot finansministeren på avgiftssiden, så jeg har tenkt å ile til med litt støtte. Jeg vil bare si at jeg vil gratulere finansministeren med innføring av en flyseteavgift – det er bra for miljøet – og ønske finansministeren god jul. | Sosialistisk Venstreparti | 2015-12-14 00:00:00 |
0 | I denne sal har alle partier – ikke bare i vår komité, men også i andre komiteer, og da særlig i arbeids- og sosialkomiteen – gjentatte ganger understreket viktigheten og nødvendigheten av gode rehabiliteringstilbud. Riktig rehabilitering til riktig tid har for veldig mange vært det helt avgjørende for å kunne stå i arbeid og har således også store samfunnsøkonomiske gevinster. I tillegg er rehabilitering helt avgjørende for mange med hensyn til å bli mest mulig selvhjulpen og til å lære seg å leve med sin nye situasjon. Da min datter i fjor plutselig mistet evnen til å gå, var det mye som måtte læres. Vi fikk etter mye fram og tilbake tilbud om et opphold på Sunnaas, noe vi er veldig takknemlige for i dag. Opplegget på Sunnaas var mye mer hensiktsmessig enn det tilbudet hun først hadde. Selv om hun sannsynligvis aldri vil bli som før igjen, førte oppholdet på Sunnaas til at hun i dag greier seg selv og er i full jobb. Uten rehabilitering hadde hun ikke vært der hun er nå. Rehabilitering har tapt mot andre formål når budsjettene har blitt lagt fram de siste årene. Riksrevisjonens granskning av rehabiliteringsfeltet for perioden 2005–2010 bekrefter at det ikke er mulig å måle noen styrking, og det er derfor vanskelig å se at regjeringspartiene faktisk mener det når de sier at riktig rehabilitering til riktig tid er viktig. Dagens situasjon er lange ventetider og bærer i liten grad preg av å finne det mest optimale tilbudet. Jeg har altfor mange ganger truffet folk som forteller at de riktignok fikk noe opptrening og oppfølging etter alvorlig skade eller sykdom, men at de er fortvilet over at samfunnet har brukt mye penger på vedkommende for å gi et tilbud som egentlig ikke var det riktige. Resultatet for mange er at veien tilbake blir unødvendig lang og dermed unødvendig dyr for samfunnet. I mange tilfeller påpeker disse at de sitter med en følelse av at systemet er mer opptatt av å ha gitt et tilbud enn av at tilbudet faktisk er det riktige. Slik kan vi ikke ha det. Det er gledelig å konstatere at hele komiteen innser at rehabiliteringsfeltet trenger å styrkes. At Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet nå endelig innrømmer dette, er et viktig skritt på veien. Men fellesmerknader alene gir ikke bedre tilbud. Statsråden sier i sitt brev av 28. mars: «Jeg mener det ikke er hensiktsmessig å innføre en ordning med fritt valg av tilbud i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner da dette ikke vil bidra til å sikre helhetlige og sammenhengende tjenester (…)» Påstanden er direkte oppsiktsvekkende – for det første fordi man med dette påstår at folk flest ikke aner hva de trenger, og for det andre fordi statsråden ikke på en god måte begrunner sin påstand eller har noen forslag. Vi sitter atter en gang igjen med den samme konklusjonen som regjeringen har hatt i syv år: ingenting. Dette er dårlig nytt for pasientene. Igjen er vi vitne til en regjering som i valgkampen sier én ting, men som overhodet ikke følger opp i praktisk gjennomføring. 6. september 2011, i kommunevalgkampen, var statsrådens sekretær, Ragnhild Mathiesen, på besøk hos Ringen Rehabiliteringssenter. Da uttalte statssekretæren til Ringsaker Blad: «Det er også slik at vi bruker private i helsevesenet hver eneste dag. Ikke minst i forbindelse med rehabilitering. Og den nye reformen handler mye om nettopp rehabilitering. Det er viktig å få fram at vi er opptatt av forutsigbarhet og de private aktørene er en viktig del av helsevesenet.» Dette synes å sammenfalle lite med det faktum at statsråden i sitt brev til komiteen skriver: «Det er ikke lagt opp til en godkjenningsordning for private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner.» Tall viser en nedgang i bruk av private aktører, og regjeringspartiene avviser valgfrihet for pasientene. En samlet opposisjon er opptatt av kvalitet, valgfrihet, tilgjengelighet og ikke minst en styrking og forbedring av rehabiliteringsfeltet og fremmer derfor forslag for å få dette til. Jeg tar med dette opp mindretallets forslag i innstillingen. | Fremskrittspartiet | 2012-05-15 00:00:00 |
1 | Jeg er 110 pst. enig med Siri A. Meling i at den frivillige innsatsen som gjøres av utrolig mange mennesker i Norge, av kjærlighet til den bygningen eller det kulturminnet de har tett på seg – ofte i respekt for tidligere generasjoner som har bygd det opp – er en helt avgjørende forutsetning for å få det til. Vi vil aldri komme dit hen at alt liksom skal skje over de offentlige budsjetter. Uten den gnisten, den «driven», fra enkeltmennesker ville vi aldri klare å få det til – og vi bør gjøre hva vi kan for å stimulere den både i form av penger og selvsagt også i form av ære, anerkjennelse og respekt. Trine Skei Grande var inne på et vesentlig poeng her: Det er klart at det økonomiske fundamentet, f.eks. for en stor gård, var der kanskje for hundre år siden, men det er ikke der på samme måten i dag. Så det er en svær oppgave å ta vare på – la oss si – et stort våningshus som en gang i tiden kunne finansieres av gården. Jeg har ikke noe annet svar på det enn at det viktigste er å få treffsikre offentlige virkemidler, slik at de som gjør noe her, får kompensasjon. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-06-10 00:00:00 |
1 | Eg takkar utanriksministeren for svaret. Den tsjetsjenske verdskongressen som var samla i København, samla seg heilt om å fordømme terrorhandlingar, også gisseltakinga i Moskva. Etter SVs syn er dette eit signal frå tsjetsjenarane om at ein ønskjer sterkt å få slutt på overgrepa i Tsjetsjenia. Noreg får Putin på besøk snart. Det er då naturleg å ta opp Tsjetsjenia-spørsmålet og andre dokumenterte brot på menneskerettane i Russland. På kva måte vil utanriksministeren gjere dette? | Sosialistisk Venstreparti | 2002-11-06 00:00:00 |
1 | SV hadde den store ære og glede å ha valgkampboden sin ved siden av Kristelig Folkepartis valgkampbod borte på Karl Johan i valgkampen. Da oppstod den interessante situasjonen at Kristelig Folkeparti stod og bød fram kollektivtrafikken, som skulle gå hele døgnet og i tillegg skulle være 25 pst. billigere. Vår kampkandidat, Heidi Sørensen, måtte stå ved bua ved siden av å forklare hvorfor SV ikke kunne love 25 pst. billigere kollektivtransport, fordi vi mente det var viktigere først å satse på et bedre tilbud. Jeg tror faktisk at Kristelig Folkeparti skal gå en liten runde når det gjelder løftene sine. Jeg synes det er oppsiktsvekkende at statsministeren i løpet av en trontale egentlig frir til alle kanter: En runde til Fremskrittspartiet, en runde til Arbeiderpartiet, ja, til og med en knakk på døra til oss kunne tydeligvis være innenfor rekkevidde. Men jeg tror at statsministeren har glemt at han ikke lenger leder en sentrumsregjering. I det øyeblikket man inngikk et regjeringssamarbeid med Høyre, og kom i posisjon med Carl I. Hagens hjelp, er det en sentrum–Høyre-regjering. Da kan man ikke late som om man ikke har noen føringer på den politikken som skal drives. Jeg er ikke spesielt flink til å bake, og før jul står det alltid slike oppskrifter i alle ukebladene: Lag én deig og få sju slag. Det er slikt som har appell til de av oss som ikke er verdensmestre i husmorkunster. Dette har jeg på følelsen av at Kjell Magne Bondevik var i nærheten av – en nøytral deig som med en liten dæsj av det ene eller det andre krydderet eller konditorfarge enten kunne bli noe i retning Høyre, i retning Arbeiderpartiet eller i retning Sosialistisk Venstreparti, en liten basis som man kan gjøre hva man vil med. Men det er jo feil. Kristelig Folkeparti har jo gjort dette med åpne øyne. Dette er ikke en skjebne som har vederfaret dem. De har valgt med åpne øyne et samarbeid med Høyre og hjelp fra Carl I. Hagen. De har svart på alle spørsmålene. De har godtatt at Fremskrittspartiet bestemte hvem som skulle være statsminister. Nå har vi den situasjonen at mens Høyres statsråder gløder og smiler, ja, de liker til og med å stramme inn og skjære ned – Erna Solberg er jo på sitt beste når hun skal forklare akkurat det, og gjør det med rak rygg – så sitter de fra Kristelig Folkeparti blekere og blekere og mer og mer betenkt over at det er vanskelig for velgerne å kjenne igjen Kristelig Folkeparti før valget og etter valget. | Sosialistisk Venstreparti | 2002-10-10 00:00:00 |
0 | Jeg takker for svaret. Det er meget hyggelig å høre at justisministeren garanterer oss at det vil bli foretatt et avhør i nær fremtid. Jeg har fulgt denne saken et års tid. I går var det faktisk tre år siden den kvinnelige taxisjåføren ble utsatt for denne voldsepisoden. Det er tre år som har vært preget av mye korrespondanse, mange møter, flere bytter av etterforsker og flere tips om hvor gjerningsmannen har vært å påtreffe – også lokale observasjoner – men minimalt med handling fra politiet. Man har, som det fremgikk av svaret, ikke fått brakt ham inn. Når det gjelder fartsboten, har man imidlertid vist betydelig grad av handling, med et krav om fengsling. Mitt spørsmål til statsråden er om han ser at det for et vanlig enkeltmenneske som utsettes for en så grov voldsepisode, kan være vanskelig å skille mellom politiets handlemåte i disse to sakene. | Fremskrittspartiet | 2003-03-19 00:00:00 |