label
stringclasses 2
values | text
stringlengths 27
16.4k
| full_label
stringclasses 2
values | date
stringlengths 19
19
|
---|---|---|---|
1 | Jeg ser at Fremskrittspartiet og Høyre strever litt med rollefordelingen i det regjeringssamarbeidet som de prøver å lansere. I de alternative budsjettene kan det se ut som om Fremskrittspartiet prøver å bruke Høyre som stuntmann i skattepolitikken. Det er Høyre som skal framføre de halsbrekkende og upopulære skattelettene for de rike, mens de plutselig ikke er å finne i Fremskrittspartiets alternative budsjett. Men ifølge programmet og en rekke uttalelser fra ledende politikere fra Fremskrittspartiet er Fremskrittspartiet fortsatt for de samme skattelettelsene til de rike som Høyre går inn for, ikke minst når det gjelder å fjerne formuesskatten. Derfor lurer jeg på hva Siv Jensen vil gjøre for å forhindre at en fjerning av formuesskatten fører til at noen av de rikeste i Norge blir nullskattytere. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-11-27 00:00:00 |
1 | Jeg hørte også komitélederens innlegg, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hørte det samme som representanten Trine Skei Grande, som hun nå har gjentatt to ganger i debatten. Det jeg hørte, var en meget ansvarlig komitéleder som viderefører det som Regjeringen nå arbeider med, en veldig viktig føring for budsjettarbeidet framover, nemlig at det blir trangere tider, det blir generelt strammere rammer. Vi vet ingen ting ennå om hvordan vi kan klare å håndtere det på de ulike områdene, men vi må alle være forberedt på at strammere rammer kan føre til at vi vil se andre resultater i noen sektorer av samfunnet. Men det er ingen diskusjon om at dette skal gå ut over noen spesiell sektor. Det er en veldig generell og viktig politisk diskusjon hvordan vi skal klare å styre landet med høy kvalitet på de tiltakene vi har, og med gode muligheter for alle Regjeringens viktige mål, hvordan vi skal klare det når vi ikke lenger har så mye penger å rutte med som vi har hatt i 2009. Det er det store spørsmålet som Regjeringen må ta ansvar for, og som jeg håper at også opposisjonen tar ansvar for. Jeg skal kjempe for mitt – selvsagt. | Sosialistisk Venstreparti | 2009-12-09 00:00:00 |
1 | Først vil jeg gjerne takke representanten Svein Flåtten fordi han er en meget ivrig spørrer overfor finansministeren, og vi har et slags fast møtetidspunkt her hver onsdag. Finansdepartementet har et stort ansvarsområde, og jeg er veldig glad for den interessen som vises fra Stortinget. Som kjent ble det fra 1. juli 2001 innført en ordning med redusert merverdiavgift på næringsmidler. Den reduserte satsen er i dag på 13 pst. Næringsmidler som inngår i omsetning av serveringstjenester, anses imidlertid ikke som omsetning av næringsmidler og skal dermed belastes med merverdiavgift på 25 pst., som er full sats. Ordningen med ulik sats ved omsetning av næringsmidler og serveringstjenester har nå eksistert i flere år. Tilsvarende system gjelder også i en del andre land, f.eks. i Sverige. Avgiftsmyndighetene har gitt flere tolkningsuttalelser på dette området. Bransjen burde derfor være godt kjent med regelverket og den nærmere praktiseringen. Jeg vil imidlertid framheve at det er et grunnleggende prinsipp at merverdiavgiften i minst mulig grad skal virke konkurransevridende, og at omsetning av like varer og tjenester skal behandles likt. Vi har for kort tid tilbake fått innspill fra reiselivsnæringen om at det kan være problemstillinger på det området som representanten Flåtten viser til. Departementet har bl.a. på grunnlag av dette tatt opp saken med Skattedirektoratet og bedt direktoratet vurdere den nærmere utforming og praktisering av regelverket. Direktoratet er også bedt om å vurdere om det kan være hensiktsmessig å iverksette kontrolltiltak for å sikre etterlevelse av regelverket og konkurransenøytralitet. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-03-29 00:00:00 |
1 | Jeg takker statsråden for svaret, men er litt usikker på hva statsråden egentlig sa – om det var aktuelt å se på et bedre beredskapssystem enn det vi har i dag, eller om det ikke er aktuelt å gjøre det. Jeg regner med at statsråden er kjent med at det ligger til behandling i Stortinget saker som går på nettopp disse temaene, at det oppstår både kompetansemangel, som gjør at flyktningene ikke får et godt mottak, og konflikter rundt etablering, som vi helst ville unngå. I tillegg til det vet vi at det er en del kommuner som faktisk har ønsket å ha en viss beredskap for dette. Hvordan dette skal gjøres i praksis, er statsråden usikker på, sier han. Det er også spørsmålsstilleren. Det er jo nettopp derfor spørsmålet blir stilt, om det ikke nå med de erfaringene vi nylig har høstet, er på tide å se på dette beredskapssystemet på nytt, slik at vi er bedre budd på en situasjon der det kommer et økt antall flyktninger. Slik som verden ser ut, ser det ut til at vi vil oppleve det også i framtida. | Sosialistisk Venstreparti | 1999-05-05 00:00:00 |
1 | Hver uke får jeg telefoner fra elever, studenter og foreldre som møter uoverstigelige problemer i skolesystemet fordi de har lese- og skrivevansker. De fleste opplever dette som så trasig og stigmatiserende at de ikke vil ha navnet sitt fram offentlig. Unge mennesker slåss mot uvitenhet, fordommer, mistrivsel og utstøting for å få tilgang til det vi forteller dem er det aller viktigste de kan bruke tida og kreftene sine til, nemlig skole og utdanning. Lese- og skrivevansker er et gammelt problem, det er et stort problem for dem som rammes, og det har tatt altfor lang tid å få gjort noe med dette. Et moderne kunnskaps- og kompetansesamfunn kan ikke håndtere samfunnets viktigste ressurs, barn og ungdom, på denne måten. Det er dårlig samfunnsøkonomi, det er sløsing med menneskelige ressurser og det er diskriminering av enkeltpersoner. Det mangler et regelverk som sikrer elever med lese- og skrivevansker rett til tilpasset eksamen. Det mangler systematisk arbeid for å finne fram til gode evaluerings- og eksamensmetoder som sikrer både tilpassing og kvalitet. Nå rår tilfeldighetene. Noen skoler har både god innsikt og godvilje, andre har ingen av delene. Man må på en måte sjekke lurt når man skal velge skole, slik at man finner en avdeling, en lærer eller en skole som har forståelse og kompetanse på dette området. En konkret sak har nå gjort det mulig å få satt lys på saken. En student ved BI har opplevd tilfeldighetene og tatt den personlige risikoen det er å gi et ansikt og en personlig historie til saken. Skolen tar opp elever med dokumenterte lese- og skrivevansker, men verken internt reglement eller milde henstillinger fra utdanningsmyndighetene hjelper når de fine løftene om å få gjennomført studiene skal praktiseres. Det blir en kamp fra eksamen til eksamen for å få nødvendig tilrettelegging. Det blir vist til praktiske problemer med å skaffe sensor f.eks. Studenten står på og skaffer sensor sjøl, allikevel klarer ikke skolen å få det til. I ettertid, når medias søkelys blir ubehagelig og inntrykket av en skole som bare tenker penger og ikke gir et moderne og oppdatert tilbud til alle elever, fester seg, forsøker man å rette opp, men bare halvhjertet. Ved framtidige eksamener kan man få tilpassede eksamener, men gamle eksamener som man ikke har klart fordi man ikke har fått dem tilpasset, må tas opp igjen på den gamle måten. Da lager man et nåløye som man må vite det ikke lar seg gjøre å passere for dem som har slike problemer. Det er her holdningene kommer tydeligst opp i dagen. I utgangspunktet skal man lage tilpassede opplegg, men skolen stoler tydeligvis ikke på sin egen kvalitetssikring av tilpasset eksamen. Det skinner igjennom at man mener at en tilpasset eksamen er en slags eksamen light, ikke streng nok eller ikke god nok. Derfor forlanger man en skriftlig, gammeldags eksamen først, for så å komme videre i systemet for å få tilpasset eksamen i framtida. Det er ikke noe poeng å henge ut en skole eller BI, som dette dreier seg om, spesielt, for jeg tror ikke de er verken verre eller bedre enn andre. Jeg tror faktisk at de på enkelte områder er bedre, i hvert fall på enkelte avdelinger. Det som er annerledes med BI, er at de tar seg godt betalt av studenter som må gå om igjen fordi de ikke har fått den muligheten de skulle ha fått til å gjennomføre et studietilbud de har kommet inn på og som de har betalt for. BI har som sagt andre avdelinger som har kommet langt i dette arbeidet, og de kan ha utrolig mye å lære av seg sjøl hvis de hadde dette høyere opp på agendaen. Jeg har flere andre saker liggende fra offentlige høgskoler og fra universiteter, så hovedproblemet her ligger slett ikke i om det er en offentlig eller en privat skole, hovedproblemet er at man ikke har et system for å håndtere disse sakene på en ordentlig måte. For 40-50 år siden visste vi lite om hva lese- og skrivevansker var. I dag vet vi mye mer, men fordommene lever i beste velgående. Og for å slå det fast: Det finnes folk med svært lav IQ som kan lære å lese og skrive aldeles utmerket. På samme måte finnes det folk med svært høy IQ som ikke er i stand til å løse koden. Og den koden er det svært viktig å klare å løse i vårt samfunn. Likeså lever gamle læremetoder og gamle eksamens- og prøveformer videre. Metoder utvikles, men tas i for liten grad i bruk. Grunnleggende opplæring i lesing og skriving tilhører grunnskolens basisoppgaver. Allikevel har det altfor liten plass i lærerutdanningen. Enhver som besøker et klasserom vil legge merke til hvor påfallende forskjellige barna er, til tross for at de er like gamle. Forutsetninger, temperament, motorikk, interesser, modenhet – alt er forskjellig. Alle er spesielle. Men det er på ett område vi er like, og det er i behovet for å lykkes, for å få noe til. Da vokser vi og blir sterke og trives. Elever som mislykkes i dette systemet, får det ikke lett. Og det er ingen enkel oppgave å legge til rette for at skoledagen både faglig og sosialt skal bli like god for alle, men det er helt avgjørende at vi får det til, både for den enkelte og for samfunnet. I et moderne kunnskaps- og kompetansesamfunn blir det viktigere enn noensinne å sørge for at alle får muligheten til å utvikle sine evner og talenter ut fra sine forutsetninger. For den enkelte vil dette være nøkkelen til inkludering i sosiale fellesskap, til arbeid, til å kunne ha mest mulig styring over sitt eget liv og ikke havne i avmakt og marginalisering. For samfunnet er menneskene den viktigste og kanskje også den eneste ordentlige ressursen. En tilrettelagt eksamen skal altså ikke være en lettere eksamen. Jeg ønsker å slå det fast. Den skal ha samme krav til fag, til innsikt og kompetanse som tradisjonelle skriftlige eksamener. Å sikre kvaliteten blir helt avgjørende. Tilretteleggingen dreier seg ikke om å kompensere for lærevansker ved å gjøre kravene til kunnskap lavere. Det er forholdene rundt eksamen og metodene som brukes for å teste nivået på kunnskapen, som skal tilrettelegges. Nye metoder som er egnet for gruppen med lese- og skrivehemmede, trengs å utvikles. Men det kan også vise seg at disse metodene kan være veldig velegnet, like egnet og kanskje noen ganger bedre enn tradisjonelle metoder som har vært brukt gjennom flere år. Så en skikkelig satsing på et utviklingsarbeid på dette området tror jeg kan komme hele skolesystemet til gode. Det er langt igjen før våre evaluerings- og eksamensmetoder er i takt med hva man skal prestere når man skal fungere i arbeidslivet. I et moderne samfunn må disse metodene endres i takt med hva vi ønsker å måle – det forandrer seg jo også svært – om det er reproduksjon av fakta eller om det er arbeidsmetode, innsikt og forståelse som skal måles. Det er klart at da er det helt andre målemetoder som skal inn. I et moderne samfunn vil våre sosiale ferdigheter være av stor viktighet. Det krever også at man kan evaluere på en annen måte enn i dag. Spørsmålet jeg ønsker å stille til ministeren i dag, er altså ikke om vi skal få dette til, men når? Jeg håper at statsråden kan være ganske konkret på det, for jeg er tålmodig, men jeg opplever at man har ventet altfor lenge med å få løst slike spørsmål. Jeg har konsultert regelverket om hvordan dette skal foregå, og oppfatter at det, slik det er nå, er altfor tilfeldig, og at man lar det være opp til den enkelte skole om de synes de har råd, om de synes de klarer det, om de synes de har kompetanse og om de synes at dette er viktig. Det er viktig å få dette til, fordi vi har plikt til det i forhold til den enkelte elev som har krav på å få brukt sine evner og anlegg, og fordi samfunnet ikke har råd til å sløse med de viktige ressursene våre. Jeg håper at statsråden i dag kan gi et klart svar på når vi kan få løst disse oppgavene. | Sosialistisk Venstreparti | 2000-03-02 00:00:00 |
1 | Det er klart at alle framskrivinger av den typen som Statistiske sentralbyrå har gjort i denne sammenhengen, er usikre. Her har man altså prøvd å lage et bilde av utviklingen fram til år 2100, og det er lang tid. Det er mange stortingsperioder fram til det. Jeg tror likevel at utvalgets arbeid kan gi oss viktig innsikt i hvilke utfordringer vi må løse framover, og det er det jeg mener utvalget har gitt oss et godt oppspill til. Alle vi som er for det flerkulturelle samfunnet, som er for innvandring, bør bruke det nettopp til det. Utvalget har verken anbefalt mindre innvandring eller dramatisk omlegging av vår velferdsmodell eller integreringspolitikk, men de har gitt oss konkrete råd om hvordan vi kan legge til rette for bl.a. økt yrkesdeltakere fra flere. Så ser vi at når det gjelder arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa, er det bl.a. flere som tar med ektefelle. Det er flere som havner utenfor arbeidslivet, og der er det en utfordring. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-05-18 00:00:00 |
1 | Hva som skjer i Paris, vil også kunne påvirkes ganske kraftig av at rike land som Norge gjør sin del av oppgaven hjemme, og viser at det er mulig. Det er bra med statistikk og fakta – det må til hvis kommunene skal kunne gjøre denne jobben. Men de må også, slik som det står i NOU-en fra 2010 om klimatilpassing, ha nødvendig plankapasitet og kompetanse for å kunne gjennomføre dette, både når det gjelder klimatilpassinger, og når det gjelder klimagassreduksjoner. Derfor foreslo det utvalget en øremerket ordning til slik plankapasitet. Det er også nødvendig å få på plass krav om kompetanse i hver kommune hvis de skal kunne gjennomføre de nødvendige klimagassreduksjonene og klimatilpassingene. Vil regjeringen støtte et krav om at kommunesektoren må ha kompetanse som kan nyttiggjøre seg disse tilskuddsordningene på en riktig og planmessig god måte? | Sosialistisk Venstreparti | 2015-12-02 00:00:00 |
1 | Jeg er som regel enig med representanten Gunn Karin Gjul. Det er jeg i denne debatten også. La meg få lov til å påpeke én ting: Fremskrittspartiet har en tendens til å gjøre alle integreringsdebatter til en debatt om asylsøkere, om folk med flyktningbakgrunn eller om folk som har innvandret fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. De aller fleste innvandrere som kommer til Norge i dag, kommer fra EØS-området, også de fleste kontantstøttemottakerne. Det har Fremskrittspartiet nå tatt konsekvensen av – i motsetning til i debatter tidligere i år – og erkjent at en sånn regelendring også vil måtte gi kontantstøtte til EØS-borgere. Men det avslører Fremskrittspartiets retorikk i integreringsdebatten, fordi man opptrer som om integreringsutfordringene kun er knyttet til gruppen med flyktningbakgrunn, mens vi vet at kanskje det viktigste for integreringspolitikken de neste årene er å lykkes med integreringen av de østeuropeiske arbeidsinnvandrerne. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-12-01 00:00:00 |
1 | Som jeg nevnte i innlegget mitt tidligere, mener jeg ikke at det er en absolutt sammenheng mellom myndighetsalder, stemmerettsalder og valgbarhetsalder. Det er også forskjellig praksis fra land til land når det gjelder dette. Derfor synes vi dette ikke er avgjørende. Hvis det er slik at representanten Lodve Solholm ville ha støttet forslaget vårt dersom vi hadde endret det noe, er jeg sikker på at vi ville ha vært villige til å gjøre det i neste omgang. Så til det praktiske: Stemmerettsalderen her i landet er 18 år, myndighetsalderen er 18 år, og for å kunne bli valgt til Stortinget må man være 18 år. Men det er ikke veldig mange 18-åringer på Stortinget – for å si det forsiktig. Det er ikke nødvendigvis en sammenheng her. At Stortinget ikke lenger ville være befolket av menn på over 50 år, men av «en haug» med 18-åringer eller 16-åringer, er ikke spesielt sannsynlig. Det tror jeg også representanten er enig i. I tillegg: Det er en rekke mennesker i dag som bor på hybel. De har flyttet hjemmefra fordi de skal gå på skole i en annen del av landet. Ikke i Oslo, men i store deler av Distrikts-Norge er det et helt vanlig fenomen. Så jeg tror ikke det vil være det som velter denne saken – verken i den ene eller i den andre retningen. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-05-31 00:00:00 |
0 | Et av de største problemene som kommer som følge av denne saken, eller en av de største flaskehalsene, er den store mangelen på sykehjemsplasser og den type tilbud i Norge. Vi har i en rekke kommuner meget lange køer for å få sykehjemsplass. Og da er spørsmålet mitt til statsråden: Er ikke statsråden enig i at hvis denne ordningen skal kunne fungere tilfredsstillende, må vi også sørge for at køene for å få sykehjemsplass i landets kommuner forsvinner, slik at man har en reell mulighet til å flytte, at man har en reell mulighet for å få en sykehjemsplass? Det er nemlig ikke tilfellet i en rekke kommuner i dag. | Fremskrittspartiet | 1999-12-02 00:00:00 |
0 | Fremskrittspartiets modell for finansiering av sykehusene burde være velkjent. Vi ønsker at det skal være et prinsipp at pengene følger pasienten fra trygdekontoret – som er styrt fra Oslo, men det er lokale trygdekontorer over det ganske land selv om toppledelsen er i Oslo – til det sykehuset pasienten selv velger. Om det er et privat eller offentlig sykehus, skal det være den samme betalingen. Da vil det være pasientenes valg som styrer hvilke sykehus som fortsetter. Vi har også gjort det klart at vi ikke aksepterer noen nedleggelse av noe sykehus, hvis begrunnelsen er å spare penger. Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å slette en god del av sykehusenes gjeld. Det hadde styrket deres økonomi. Det er vårt syn at det kun er en automatisk finansiering av sykehusene, ved at de får betalt for det de gjør, som vil være løsningen på lang sikt. Da spiller det ingen rolle hvorledes eierskapet er, og hvorledes systemene er styrt. Det vil være den lokale situasjonen som er avgjørende, for det er der pasientene bor, og der vil de bli behandlet med vårt opplegg. Det er den eneste garantien for at de vil få det sykehuset de trenger. | Fremskrittspartiet | 2004-10-04 00:00:00 |
0 | Jeg ønsker å rette et spørsmål til finansministeren. La meg først benytte anledningen til å ønske finansministeren et godt nytt år. Jeg tror det kommer til å være et krevende år i forhold til finansministerens virke og laden og ikke minst for alle de bedrifter og enkeltpersoner som kan bli rammet av det som er den omtalte finanskrisen. Vi kommer nok til å se større krusninger som følge av den krisen i inneværende år enn vi så på slutten av fjoråret. Jeg har registrert at Regjeringen har varslet en krisepakke, som skal komme 26. januar. Men sånn jeg ser det, har Regjeringen valgt å skusle bort noen muligheter som den allerede har hatt til å gjøre ting annerledes, til å være mer proaktiv og sette i verk tiltak på et tidligere tidspunkt framfor å vente til 26. januar. Man har hatt statsbudsjettet, hvor man altså kunne kommet med flere tiltak enn det Regjeringen valgte å komme med. Regjeringen og flertallspartiene i Stortinget valgte å stå ved det budsjettet som Regjeringen hadde lagt fram, som var laget før man kunne se hva som ville skje ved den nedkonjunkturen som kom. Vi har hatt nysalderingen i Stortinget, som var den siste saken vi behandlet før juleferien, hvor man hadde mulighet, og hvor opposisjonspartiene fremmet forslag til å møte finanskrisen. Men Regjeringen valgte heller ikke å benytte den anledningen. Spesielt ser vi at bygg- og anleggsbransjen nå rammes hardt. Hele 74 pst. av bedriftene innenfor bygg og anlegg varsler nedbemanning i første kvartal. Tiltakspakken skal altså komme 26. januar – og så skal den gjennom Stortinget, som også vil ta en liten stund, før man da skal prosjektere og implementere en eventuell pakke. Og når så mange innenfor f.eks. bygg- og anleggssektoren varsler om betydelig nedbemanning, ser finansministeren at Regjeringen kunne handlet raskere og annerledes når det gjelder tiltak for å demme opp mot den økte arbeidsledigheten? | Fremskrittspartiet | 2009-01-07 00:00:00 |
0 | Fremskrittspartiet synes det er veldig positivt om vi får en børsnotering og private eiere inn i Statkraft. Det vil gjøre kompetansen i styrene bredere, og det vil gi tilgang på kapital. Dette selskapet har vært utsultet. Men den faktiske situasjon er at det vil være betydelig kapital som må inn. Derfor har vi flere enn én tanke i hodet samtidig. Vi ønsker å etablere forskjellige ordninger der vi bruker statens kapital som et konkurransefortrinn i norsk næringsliv, men der en på rent forretningsmessig grunnlag og med vanntette skott til statsmakten ved egne vedtekter skal være med og konkurrere om disse verdifulle bitene. Det vil være til fordel for selgerne, kommunene, for de får flere tilbydere. Og det vil da være en fordel for norsk eierskap, fordi hovedkontor og utviklingsavdelinger fortsatt kan ligge i Norge. Det er det Fremskrittspartiet ønsker. | Fremskrittspartiet | 2004-06-14 00:00:00 |
0 | Jeg vil gjerne ønske representanten Serigstad Valen god jul tilbake. Men jeg opplever egentlig ikke at denne debatten har handlet så veldig mye om kritikk. Det har vært overordnet bred tilnærming til behovet for å gjøre det norske skattesystemet mer konkurransedyktig, og det er faktisk det aller viktigste vi diskuterer i dag: omleggingen av selskapsskatten i en tid hvor vi trenger økte investeringer for å skape nye arbeidsplasser for fremtiden. Det er noe av det aller viktigste vi gjør. Gjennom den skatteomleggingen som regjeringen har foreslått for Stortinget, rydder vi samtidig opp i noen av skatteartene. Det er en naturlig del av en skattereform at man rydder opp i helheten. Det mener jeg vi har klart å gjøre på en god måte. Samtidig smører vi med betydelige lettelser både for næringsliv og for vanlige folk. Men god jul til representanten Serigstad Valen. | Fremskrittspartiet | 2015-12-14 00:00:00 |
1 | Då skal ikkje eg bruka ordet «bløff» om Framstegspartiet, men berre visa til det som står i merknadene, og som nestleiaren i Framstegspartiet er litt irritert over at me tek opp, nemleg dei faktiske forholda knytte opp mot kva ein har gjort i Oslo FrP, der m.a. Siv Jensen er medlem. Der har ein altså, saman med dei andre partia i Oslo, bedt Stortinget om å endra lovverket sånn at det er mogleg å nytta bompengar til drift av kollektivtransport. Det har Framstegspartiet i Oslo vore med på å be om, og det har då eit fleirtal på Stortinget, inklusiv regjeringspartia, støtta og meint var ei god sak. Det faktiske forholdet er altså at det er byrådet i Oslo, i samarbeid med Akershus, som har kome med ein søknad til Regjeringa om å endra lovverket. Det har Framstegspartiet vore med på. Dei har i Oslo vore med på at ein skal kunna bruka bompengar til drift av kollektivtransporten, og det er bra. Men det vil altså ikkje Sandberg vedkjenna seg. Så til historia om budsjetta. Det kan godt vera at Sandberg har rett i det, men uansett er det iallfall to budsjett der Framstegspartiet hadde kunna gått til Bondevik og sagt at no skal me forhandla budsjett, det er eit krav frå oss, og det kravet er så sterkt at me vil ikkje vera med på noko budsjett med dykk om me ikkje får det gjennomført. Bommane i Noreg skal vekk. Me skal ikkje flå bilistane lenger. Me skal ikkje driva med landevegsrøveri. Dette er ei så viktig sak at dette må me faktisk få på plass i budsjettet. Men det skjedde ikkje. Ein bad ikkje om 5 milliardar kr. Ein fekk skarve 1 mill. kr i auke på vegvedlikehaldet i budsjetta ein behandla. Ein kan ikkje vera særleg stolt av det om ein meiner alvor med å vera rein og rank på bompengefronten. Så blir det referert til bybane, klimaproblematikk og rushtidsavgift. Det er heilt riktig at det i klimaforliket står at ein må redusera biltrafikken for å få pengar frå belønningsordninga. Og ein effektiv måte å gjera det på, viser det seg, er det som ein gjer i Stockholm. Så sa eg i mitt innlegg at NHO – Bedrifts-Noreg – ber om dette, men Framstegspartiet er ikkje eit bedriftsvenleg parti, så dei er imot dette. Dei vil at bilistane skal stå i bilkø og tapa pengar. Dei vil at næringslivet skal stå i timevis og sleppa ut klimagassar, og altså tapa pengar på å stå i bilkø. Det er ein vilja politikk. For det som verkar, vil ein ikkje gjera. Bybana er ei veldig viktig sak for regionen. Eg er glad for at det er stor tilslutning på Stortinget til dette, og eg håper at det som SV foreslo i 1993, snart blir realisert. | Sosialistisk Venstreparti | 2009-05-26 00:00:00 |
1 | Nei, jeg mener at vi har funnet en god balansegang i dette. Det er jo også slik at det er en del av de personopplysningene som tidligere var offentlige, som vi nå har fjernet. Det gjelder f.eks. fødselsdato, det gjelder gateadresse, og det gjelder skatteklasse. Nå er det skattyters navn, poststed, fødselsår, formue, inntekt og utlignet skatt som framgår. Med denne balansegangen mener jeg at man har funnet et system som gjør at det er mulig å holde en kvalifisert samfunnsdebatt om hvordan skattesystemet faktisk fungerer, men hvor en holder tilbake personopplysninger for nettopp å klare å ta personvernhensyn også. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-05-28 00:00:00 |
1 | Jeg har nå hatt tre timer til å tenke igjennom svaret, og jeg er likevel ikke sikker på om jeg er blitt så veldig mye klokere. Det kan skyldes meg, men det kan jo også skyldes svaret. Her velger jeg faktisk å tro at det skyldes svaret. Statsråden var stort sett opptatt av det fysiske arbeidsmiljøet, og han viste til tidligere vedtak der dette på mange måter var i fokus. Det var et godt fysisk arbeidsmiljø som var utgangspunktet for debatten og vedtaket i 1995. Det er for så vidt greit nok, men hvis vi ser arbeidsmiljølovgivningen generelt i dette landet, er det en sammenheng mellom det fysiske arbeidsmiljøet og medbestemmelse. Hvis vi tar utgangspunkt i arbeidsmiljøloven, er det lagt opp til at partene, arbeidstakerne, skal velge sine ombud, de skal ha sine utvalg og på den måten utøve medbestemmelse. Jeg ser for meg at de bestemmelsene vi skal ha på utdanningssektoren, skal bygge på den samme lesten. Det betyr at det må etableres en del organer der elevene og studentene er representert, der de utøver sin medbestemmelse, og der de også har muligheten til å ta opp saker, til å anke og til å øve innflytelse på sitt eget arbeidsmiljø. Det forslaget som ligger ute til høring, har jo ikke tatt opp i seg noe av dette. Det er en formulering om at elevene og studentene skal få lov til å mene noe, de skal få lov til å uttale seg, men utover det er det ikke lagt opp til noen aktiv deltakelse eller medvirkning fra elever og studenters side. Og det må være en hovedsak, et kjernepunkt, hvis vi skal få en sånn ting til å fungere. Hvis en lov skal bli en brekkstang i arbeidet for elevene, må det etableres organer hvor elever og studenter er representert. Det går jeg ut fra statsråden også er enig i. Dette handler jo også om opplæring i demokrati, om å ta ansvar og å se sammenhenger. Så var statsråden opptatt av sanksjoner, at det er litt uklart hva slags sanksjonssystem som eventuelt skal etableres, eller om det skal være noen sanksjoner. Innenfor arbeidsmiljølovgivningen generelt har vi jo Arbeidstilsynet som et organ. Jeg vil tro at Arbeidstilsynet også må kunne få et ansvar i forhold til arbeidsmiljølovbestemmelser for elever og studenter. Så det bør ikke være vanskeligere enn som så: at en bruker det etablerte systemet også i forhold til denne arbeidsmiljølovgivningen. | Sosialistisk Venstreparti | 2001-05-31 00:00:00 |
1 | Vi i SV setter stor pris på utviklingsministerens gode vilje. Men det ser altså ut til at det internasjonale samfunn står maktesløst overfor Israel, som tar seg til rette i strid med alle FNs krav og med folkeretten og fortsetter byggingen av muren på palestinsk grunn. Dette skaper en enorm frustrasjon hos palestinerne. Som Terry Boullata sa til Dagbladet i går: «… vi er lei av trøstende ord fra politikere og andre besøkende. Vi vil ha handling. Vi vil ha slutt på overgrepene, » Hva mener utviklingsministeren kan gjøres nå, rent konkret, for å presse Israel til å stanse byggingen av muren, og få denne skammens mur revet? Eller står utviklingsministeren helt uten råd? | Sosialistisk Venstreparti | 2004-02-11 00:00:00 |
1 | Denne saken har også sin bakgrunn i et forlik om fjorårets statsbudsjett som Høyre ønsker en omkamp om. Jeg skal for så vidt ikke gå inn på om dette var en klok del av budsjettforliket. Men det som iallfall er ganske åpenbart, er at Høyre ønsker denne saken opp på nytt fordi man ønsker at skatt skal bli en sentral del av valgkampen. Det er for så vidt helt legitimt. Men hvis man ser bort fra de rent partiegoistiske hensyn og ser hva denne saken faktisk dreier seg om, dreier den seg altså om en premiss som er gitt for en helt ny skattereform. Hvis man tenker på den prosessen som lå foran skattereformen av 1992, var det en svært omfattende prosess over mange år. Det som man har foreslått i budsjettforliket, er en skattereform av et veldig omfang, og som har en hastighet som er helt uforsvarlig. Man hadde altså tenkt at dette skulle gjennomføres fra neste år. Biter av et så omfattende skattesystem skulle legges fram for Stortinget og ha virkning, antar jeg, allerede fra 2002. Det er i seg selv en meget uansvarlig form for behandling. Det vi har i Stortinget gjentatte ganger, er jo den typen omkamper vi stadig får, ved at det hele tiden dukker opp nye skattehull. Det er mange grunner til å se på vårt skattesystem. Ikke minst er det store urettferdigheter i vårt skattesystem som med fordel bør rettes opp. Men hvis man ønsker å lage et skattesystem som er mer rettferdig, ikke minst når det gjelder beskatning av kapital og arbeid, krever det selvfølgelig at man har den nødvendige tid til rådighet for å nå de mål som er satt. Det betyr at jeg oppfatter det tempo som det er forsøkt lagt opp til her, som helt uansvarlig. Det vil bety at vi vil få en liten bit av en skattereform som i seg selv selvfølgelig vil være så mangelfull at det vil være gefundenes fressen for alle mulige slags skatteadvokater, og det vil altså igjen medføre mange nye hull og nye problemer. SV er ikke uenig i at vi skal gjennomgå skattereformen av 1992. Den har vi i utgangspunktet heller aldri stått bak. Ikke minst dette som går på rettferdighet i skattesystemet, er for SV helt sentralt. Men skal vi oppnå det, krever det en lengre høringsrunde. Det krever omfattende utredninger for å nå de mål man ønsker satt. Det betyr at vi – bare for å ta et lite eksempel – må ta opp hele spørsmålet om grønn beskatning, som jo ikke er tatt inn i premissene for denne skattereformen. Men hvis man ser på en tidligere debatt i dag om en redegjørelse om Nordisk Ministerråds strategi for hvordan man skal implementere nye miljøgreier i Norden, betyr det at hvis man ikke tar med den grønne beskatningen også av næringslivet, vil det i utgangspunktet bli en mangelfull reform. I framtida er det all mulig grunn til å tro at en vesentlig del av beskatningen av næringslivet ikke vil være direkte inntektsbeskatning, men grønn beskatning for å vri forbruket i mer miljøriktig retning. Og det er bare for å ta ett eksempel på hvilke premisser som ikke ligger her, men som selvfølgelig må inn. Alt som går på miljøavgifter, alt som går på avgifter i sin alminnelighet, som også næringslivet skal betale, er ikke med i premissene. Det betyr at man har valget mellom enten å lage en liten reform som er minimalisert, som betyr at man egentlig ikke endrer spesielt mye på skattesystemet, eller så har man den varianten å si at dette faktisk er umulig. Og den varianten oppfordrer jeg Finansdepartementet til å velge. Det betyr at dette budsjettforliket, som er lagd i en sen nattetime, og som ikke nødvendigvis er veldig godt konstruert, som andre saker Stortinget har behandlet, trenger lengre tid. Det som også er viktig, som det er sagt av representanten fra Høyre, er at det i slike spørsmål som dette faktisk er et visst poeng å ha et bredest mulig grunnlag i Stortinget. Og det betyr at en omfattende utredning og behandling av denne saken er nødvendig hvis man skal nå de mål som også SV delvis er enig i når det gjelder en del av disse premissene. Bare et lite tilleggspoeng som går på aksjebeskatningen som er innført fra i år. Den største svakheten ved reformen av 1992 var jo at man gav skatteamnesti for aksjonærer. Heldigvis har Finansdepartementet etter åtte-ni års kamp fra SV innsett at dette var urimelig, og stortingsflertallet har også vedtatt en endring for dette inntektsåret. Nå signaliserer man at dette skal fjernes til fordel for en mer uklar modell. Og la meg for en gangs skyld si at representanten fra Høyre har et godt poeng, for den modellen som her antydes, er etter mitt skjønn ikke spesielt god. Derimot er beskatning på aksjonærens hånd, som nå er innført, en meget treffsikker skattemodell. Den treffer altså akkurat de menneskene vi ønsker å treffe. Over 90 pst. av aksjeutbyttet i Norge er det de 10 pst. rikeste som mottar. Hvis man er opptatt av rettferdighet i skattesystemet, er beskatning av aksjeutbytte den mest treffsikre modellen for å dra inn penger fra dem som med fordel burde ha bidratt mer. Og det betyr altså at den har en sosial profil som er svært god. Det betyr at denne premissen i dette budsjettforliket er svært uheldig, og jeg vil også sterkt oppfordre finansministeren til å se på om ikke faktisk alt det han nå gjennom det siste året har sagt om hvorfor det er riktig med skatt på aksjeutbytte, også videreføres i dette nye skatteforliket – eller hva man måtte ønske. Vi har i innstillingen sammen med Venstre fremmet et forslag som går på dette med grønn beskatning, og jeg tar herved opp det forslaget. | Sosialistisk Venstreparti | 2001-03-01 00:00:00 |
0 | Jeg forstår at statsråden ikke vil forstå hva jeg sier. Det jeg sier, er at gjennom Vestfold, på 78 km, har det vært seks planleggingsprosesser – seks forskjellige prosjekter. Hvis man hadde gjort planleggingen én gang, hadde man kanskje sluppet med fem færre runder i fylkeskommune, kommuner og alle de prosessene som går der. Det ville betydd noe for planleggingstiden. For eksempel OPS-prosjektet Grimstad–Kristiansand er 38 km – det er én planprosess, og det går mye raskere både å planlegge og bygge veien fordi man ser på nye muligheter. Jeg begynner nesten å lure på om jeg må overrekke disse rapportene som har kommet, som jeg har her, som er klare, konkrete forslag til hvordan man skal løse og redusere planleggingstiden. Jeg håper snart at statsråden kommer tilbake – ikke bare prater om planleggingstid og å redusere den, men faktisk kommer med konkrete tiltak som vil redusere planleggingstiden. | Fremskrittspartiet | 2012-11-28 00:00:00 |
1 | Det er like hult enten Fremskrittspartiet griner krokodilletårer for seg sjøl fordi det er synd på dem, eller de griner for dem som har dårlig råd. Hvis det hadde vært noe hold i det Fremskrittspartiet nå er bekymret for, hadde de ikke lagt fram en skattepolitikk der det bare er de med de aller største inntektene og formuene som får skattelette. SV har lagt fram en skattepolitikk der alle med inntekt under 600 000 kr får flere tusen i skattelette. Det er den veien vi må gå, for det er det som er riktig og rimelig, enten det gjelder lønnstakere eller pensjonister. Det har vært veldig lite trøkk i det som liksom skal hete regjeringens omstillingspakke. Det er fordi det er veldig lite tiltak der. Det ene er at denne skattepolitikken virker ikke. Det andre er at mange ungdommer nå har verken skoleplass eller arbeid, og nå hørte vi jo at kunnskapsministeren mente at studieplass skulle de ikke ha. SV har fremmet forslag om at alle unge uten skoleplass eller arbeid skal få rett til det, at de ikke skal gå ledige. Ikke sånn som regjeringen har foreslått, at det skal være tvangsarbeid for sosialhjelp, men hvor de ikke har lagt inn én krone til å gjennomføre tiltak i kommuneøkonomien. Sånt blir det mer ungdomsledighet av. Den ungdommen får ta smellen for den vanskelige situasjonen på arbeidsmarkedet vi har nå, og det kommer de til å dra med seg. Det er fullt mulig å legge penger på bordet sånn at den ungdommen ikke blir gående ledig, og det gjør SV. Det er behov for en omstillingspakke, særlig på skog. Alt du kan lage av olje, kan du lage av tre. Det er behov for en omstilling både på tradisjonell bruk av tre og på industriell bruk av tre. Det må en langsiktig innsats til, slik at ikke den råvaren nå bare blir eksportert ut og gir arbeidsplasser i andre land. Vi må få del av den. Det foreslår SV. Til slutt: Regjeringen gir til de store og sterke og rike og tar fra de små. De sørger heller ikke for en god distriktspolitikk. For eksempel fikk vår regjering på plass et stort prosjekt for arkivsatsing på Tynset – mange arbeidsplasser, varige, mange arbeidsplasser i oppstartsfasen. Nå har denne regjeringen lagt fram mange budsjett. Prosjektet er ferdig. Det har ikke kommet noen ting nå heller, men spekulasjonene går selvfølgelig på om regjeringen egentlig har tenkt å legge dette prosjektet et annet sted og svikte de løftene som Stortinget har gitt, og som regjeringen har gitt. Jeg forventer at regjeringen nå løser saken, og at arkivsatsingen på Tynset kommer i gang. | Sosialistisk Venstreparti | 2015-06-19 00:00:00 |
1 | Jeg vil gi mitt svar i tre punkter. For det første har vi i årets budsjett prioritert nye studieplasser. Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen som representanten gir av situasjonen for universitetene og høgskolene. Vi mener det er viktig å satse på nye studieplasser, og vi har bevilget rundt 300 mill. kr til for å følge opp det vi allerede bevilget i revidert nasjonalbudsjett i år for å være tidlig ute med å møte denne nye utdanningsbølgen. Når det gjelder bygninger og vedlikehold, er jeg veldig klar over situasjonen, både på universitetet i Ås og andre steder, og jeg kan fortelle representanten at for 2010 utgjør midlene til ulike byggeprosjekter om lag 1 milliard kr, samlet sett. Det er under Statsbygg, stort sett, og på Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett. Men for meg har det vært en viktig oppgave, når vi fikk løsnet byggekøen, for å si det sånn, og fikk i gang byggeprosjekter flere steder, at vi også kan bruke penger til både hardt tiltrengte nybygg og til viktig vedlikehold. Så jeg vil følge opp med de rammene jeg har, og jeg er veldig klar over situasjonen i Ås. | Sosialistisk Venstreparti | 2009-10-21 00:00:00 |
1 | Det er mulig Erna Solberg har vært ute av salen i noen timer. Denne debatten har faktisk handlet ganske mye om skatt. Men hvis det er slik at man ønsker en liten repriserunde på slutten, stiller jeg meg gjerne til disposisjon. Det er riktig at den forrige regjering hadde lagt fram et forslag til å gjennomføre skattereformen, med store lettelser på topp lønnsinntekt. Begrunnelsen for det var at man ønsket å utjevne forskjellen når det gjelder marginalskatt, mellom kapitalinntekter og arbeidsinntekter. Den skatteletten halverte vår regjering, slik at når Erna Solberg tror at det er et meget godt argument mot den rød-grønne regjeringens skattepolitikk, er det altså slik at hvis den forrige regjeringen hadde vunnet, hadde det vært over 20 000 kr i skattelette på denne type høye inntekter. Jeg og SV har respektert at dette er en del av et forlik i Stortinget. Så gjorde vi det vi kunne for å få til en mer rettferdig fordeling. Vi har samtidig sagt at vi ikke skal avvikle formuesskatten, men tvert imot gjøre fordelingen av den mye mer rettferdig, gitt ut lettelser i bunnen og skjerpet på toppen. Det betyr at summen av det som har skjedd når det gjelder inntektsskatt og formuesskatt, er en skjerpelse på de inntektene som er på topp. Nå må vi rydde litt i argumentene. Det er ikke slik at det ikke finnes noen dynamiske effekter ved å gjøre endringer i skatt. Det har jeg ikke sagt. Tvert imot har jeg i tidligere innlegg sagt at det kan være en effekt. Antakelig ville den største effekten være å gi skattelettelser i bunnen, fordi vi vet at f.eks. mange lavtlønte kvinner jobber i 70-80 pst. stilling og ser på hva de har igjen i forhold til hvor mye de betaler i skatt. Antakelig ville det vært mer dynamisk å fjerne kontantstøtten for en del av disse kvinnene. Men det er jo ikke det vi diskuterer når vi diskuterer den dynamiske skattepolitikken - med strek under - for da diskuterer man et politisk poeng som høyresiden har hatt, nemlig at det man gir ut i skattelette, det får man igjen - ikke bare én gang, men mer enn det, fordi det har så veldig dynamiske effekter i sum. Og det fins det altså ikke noen dekning for. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-06-20 00:00:00 |
0 | Statsministeren har tidligere i denne sal lovet å følge opp det som er klare ønsker fra Stortingets side. I Budsjett-innst. S. nr. 11 står det: «Dette flertallet finner at den foreslåtte produksjonsveksten på fra 1 til 2 pst. er satt for lavt...» Det er fra 2001 til 2002. Og hva skriver så Regjeringen i brev til helseforetakene den 28. desember i fjor: «Det skal styres med sikte på å ikke øke den gjennomsnittlige aktiviteten i pasientbehandlingen ut over det nivå som er etablert i løpet av 2001.» Med andre ord gjør Regjeringen det stikk motsatte i styringsinstruksen til landets helseforetak. I stedet for å følge flertallets pålegg om å ha en økning – 1 til 2 pst. er for lavt – så gir de styringsinstruks om ikke å øke pasientbehandlingen, stikk i strid med stortingetsflertallets ønsker og stikk i strid med det som det norske folk skulle ønske, nemlig mer sykehusbehandling. Hvordan forklarer statsministeren dette forhold til det norske folk, at han unnlater å følge et klart pålegg fra stortingsflertallet? | Fremskrittspartiet | 2002-03-06 00:00:00 |
0 | Jeg vil også takke for en god debatt, men det er et par ting jeg ønsker å kommentere. Representanten Tore Hagebakken la mye vekt på at han mener at Fremskrittspartiet har mistro til kommunene, og at vi svartmaler situasjonen. Men det Fremskrittspartiet har gjort i denne debatten, er jo faktisk å poengtere de harde fakta, som at sykehuskøene har økt med 20 000 hvert eneste år under denne regjeringen, til totalt nesten 280 000. Vi har poengtert flere av manglene og utfordringene vi står overfor, da vi ønsker å løse dem. Vi har poengtert at det har vært en stor usikkerhet ute i befolkningen rundt lokalsykehusene. Dette er jo ikke å svartmale situasjonen. Dette er å konstatere fakta, og det er da viktig at vi må kunne ta tak i de utfordringene vi fortsatt har innenfor Helse-Norge, for å få løst dem. Som jeg sa tidligere i dag, ser vi at den medisinen som har blitt gitt gjennom mange år, ikke virker. Vi registrerer at den medisinen dagens regjering har tatt i bruk, ikke virker. Da er det jo underlig at mens sykehuskøene øker, benytter vi oss ikke av alle de gode kreftene, også de private. Det er også underlig at man ofte skyver ansvaret over på kommunene. Jeg har stor tiltro til at kommunene ønsker det beste for sine innbyggere. Det handler også om at vi må kunne gi lokalpolitikerne muligheten og ikke minst økonomien for å få dette til. Så må jeg også si at det er et paradoks når man på nyhetene kan høre at i Polen holder det med 8 mil til nærmeste sykehus, mens i Norge skal det være 15. Det er et paradoks. Avslutningsvis: Representanten Geir-Ketil Hansen var på nytt opptatt av Fremskrittspartiets politikk og skattelette. Han satte også skattelette opp mot en god helsepolitikk, som om de to områdene var de eneste i statsbudsjettet. Det hadde vært fristende å stille et spørsmål til Sosialistisk Venstreparti, om all skattelette betyr dårligere helse. For jeg registrerer også at regjeringen, som Geir-Ketil Hansens parti er en del av, gladelig gir skattelette til sine støttespillere. | Fremskrittspartiet | 2011-06-14 00:00:00 |
1 | Ja, det kan jeg love. Nå snakker en totalavholdsperson, så jeg skal holde meg edruelig. Jeg er enig med Engeset i én ting, og det er at det er grunn til å sette noen spørsmålstegn ved om norsk alkoholpolitikk har vært vellykket på alle områder, for det er store alkoholproblemer her i landet. Men jeg er veldig forundret over at løsningen da skal være at man skal slippe opp, slik at det blir enda enklere å få tak i alkohol til alle døgnets tider og helst så billig som mulig. Hvordan skal det løse noen problemer? Engeset sier at han av og til skjemmes over nordmenns oppførsel i Syden. I og med at jeg har holdt meg edru i de fleste sammenhenger, har jeg også vært edru på fester i Norge. Jeg må nok si at jeg ikke alltid er like imponert over oppførselen i dette landet heller, så det virker som om det kanskje er noe med holdningene til alkohol generelt og ikke prisen og tilgjengeligheten som, for å si det sånn, påvirker det norske forbruket mest. Så til diskusjonen om polet. Det kan være interessant å diskutere det. Jeg tror at noe av begrunnelsen for å utvide polordningen er at nettopp der er den mest kontrollerte omsetningen av alkohol som finnes. Så er det sikkert noen voksne som kjøper alkohol på polet også og omsetter det til dem som ikke skulle ha hatt det, men det er vel ikke noe sted der det blir kontrollert så mye som der. Så reagerer jeg også på at man nå prøver å skyve folk med dårlig råd foran seg for at man skal få lov til å kjøpe øl kl. 23 om kvelden. Alkohol er så tilgjengelig i dette landet at jeg liksom ikke kan begripe hva som er problemet for dem som ikke greier å få tak i det innenfor de åpningstidene vi har. Da er også prisen på øl den samme, så vidt jeg vet. Det er også noen som til og med går til det skritt å argumentere med at hvis ikke ungdommen får kjøpt øl kl. 23 om kvelden, kommer de til å bruke hardere stoffer. Jeg har aldri hørt på maken når det gjelder å gi noen en unnskyldning for å gå over til hardere stoffer. Det skal være et sånt kjempebehov for å kjøpe en flaske øl kl. 23 om kvelden, og når man ikke får det, har man en unnskyldning til å gjøre noe annet. Nei – da synes jeg heller man får ta et oppgjør med den ruskulturen som ligger bak dette. Så til slutt noe om dette at vettet er jevnt fordelt. Nå var representanten fra Fremskrittspartiet her oppe sjøl og sa at det partiet gjerne vil stramme inn på veldig mange områder der de mener at kommunene ikke skal ha et slikt ansvar som de har i dag. På dette området må jeg innrømme at vi mener at vi skal ha en sterk nasjonal politikk. Det står jeg for, og det skjemmes jeg ikke over i det hele tatt. | Sosialistisk Venstreparti | 2006-12-04 00:00:00 |
0 | Det er og har vært en praksis gjennom mange år at endringer i skolen og den høyere utdanning synes å være nødvendig for at stadig nye statsråder skal framstå som velprofilerte og handlingsdyktige. Dette betyr at nye reformer kommer før den forrige endringen har fått virke, slik at nødvendig evaluering har funnet sted. En slik praksis kan gi gevinst for et parti, men det gir også uforutsigbarhet for brukerne. Denne store iver gir grobunn for spekulasjoner blant folk flest om hva man egentlig driver med i politikken. Det er to forhold som bekymrer Fremskrittspartiet i denne anledning. Det er rettighetselever som avtjener straff for lovbrudd, og det er den spesialpedagogiske tiltakskjeden, med det statlige støttesystemet for opplæringen av barn, unge og voksne med særskilte behov. I våre anstalter sitter det i dag stadig flere unge lovbrytere med stadig lengre straffer. Dette er en utvikling som ingen liker, men som synes å være umulig å stoppe med de virkemidlene et flertall på Stortinget anser for tilstrekkelige og rettferdige. Det er et faktum at mange rettighetselever i norske fengsler ikke får det opplæringstilbudet de har krav på, og dette kan være en medvirkende årsak til at disse ofte blir gjengangere i fengselssystemet. Mulighetene til fast arbeid, bolig og familieliv er små. Å ta fra rettighetselevene retten til et likeverdig opplæringstilbud i soningstiden er dobbel straff. Det er ikke akseptabelt. Fengselsundervisning må som første prioritet ivareta rettighetselevene. Mange av disse har ikke nødvendige lese- og skriveferdigheter, og opplæringen blir fort meningsløs når disse ferdighetene ikke er på plass hos brukerne. Derfor må fengselsopplæringen først gjøre den jobben som den normale skolen tidligere har forsømt seg grovt i forhold til. Videre har vi et annet stort antall barn, unge og voksne med særskilte behov knyttet til rettigheter i forhold til opplæring. Disse menneskene har ofte kompliserte og sammensatte hemninger. Det kan dreie seg om alt fra medfødte hemninger til resultater av sykdom og ytre vold, forhold som har ført til tap av ferdigheter. Det alle disse har felles, er at det kommunale og fylkeskommunale apparatet verken har kompetanse eller et omfang som gir en garanti om et tilfredsstillende tilbud i forhold til elementære kunnskaper og ferdigheter. Dette fagfeltet ligger under kap. 243 i budsjettet. Fremskrittspartiet vil vise til St.meld. nr. 23 for 1997-98 og Innst. S. nr. 228 for 1997-98, som nå er fem år gamle, og som handler om spørsmålene omkring omorganiseringen av spesialundervisningen, et eksempel på et skolepolitisk område der de gode hensikter og forespeilinger ikke alltid er fulgt opp i praksis med tilfredsstillende tilbud om tilpasset opplæring. Det ble fremmet et forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre den gang om at Regjeringen skulle legge fram en melding for Stortinget som skulle sette den spesialpedagogiske tiltakskjeden inn i en større sammenheng og bl.a. ta opp forholdet til habiliteringstjenesten og andre tilbud som overlapper tiltakskjeden, og tiltak som kan virke forebyggende og redusere behovet for tradisjonell spesialundervisning. I forbindelse med Innst. S. 214 for 1998-99, ett år etter, gjentok disse partier sin bekymring og fremmet på ny forslag om at det skulle oppnevnes et utvalg til å foreta en bred vurdering, osv. Høyre er i regjering og har statsråden på dette feltet, men ingen av disse forslagene har blitt behandlet av denne regjering på en måte som vi i Fremskrittspartiet kan godta. Vi ser snarere en strategi for en fortløpende reduksjon av midlene og en rekke organisatoriske rammetiltak uten materielt innhold for brukerne. Dette er sterkt beklagelig. Budsjettrammen for Statsped er nå redusert med ca. 30 mill. kr på grunn av nedbemanning ved Vestlandet kompetansesenter, redusert internatdrift – 30 mill. kr, som betyr at også andre sentre måtte redusere sin virksomhet. Videre ble det overført 14,5 mill. kr fra kapittel 243 til kapittel 202 fordi sekretariatet skulle integreres med Læringssenteret. Ved budsjettforliket ble kapitlet ytterligere redusert med 30 mill. kr, med begrunnelsen «effektivisering på grunn av omlegging». Jeg tør minne om at Fremskrittspartiet er mot de omorganiseringer som har ført fram til det vi kaller Læringssenteret. Vi er også mot de grep som tas nå, fordi vi ikke har noen tro på at disse organisatoriske tiltakene vil endre de faktiske forhold ved Læringssentret. | Fremskrittspartiet | 2003-12-12 00:00:00 |
1 | Når det gjeld balansen mellom vår felles innsats innafor petroleumsretta forsking og det fornybare, bruker Noreg per i dag rundt 5,7 mrd. kr på petroleumsretta forsking, som da utgjer 11 pst. av den totale norske forskingsinnsatsen. Til samanlikning går 3 pst. av den totale innsatsen til fornybar energi. Det betyr at den balansen er veldig skeiv og da mest på petroleumsretta forsking. I statsbudsjettet som regjeringa har lagt fram for 2016, foreslår dei at den største enkeltsatsinga, Demo 2000, som er petroleumsretta satsing, skal aukast med 100 mill. kr – og er da den aller største. Spørsmålet mitt er igjen: Korleis skal ministeren få betra balansen mellom den petroleumsorienterte og den fornybare forskinga? | Sosialistisk Venstreparti | 2015-12-02 00:00:00 |
0 | Takk for spørsmålet. Regjeringen tar dommen til etterretning. Det innebærer at vi ikke anker dommen. Det innebærer at man utbetaler den oppreisning som dommen har gitt nordsjødykkerne på 8 000 euro. Både regjeringen og jeg sa i går at det er viktig at man nå får satt seg godt inn i dommen, og så skal vi i regjeringen vurdere hvordan vi skal behandle de ulike spørsmålene og den videre prosessen i saken. | Fremskrittspartiet | 2013-12-06 00:00:00 |
1 | Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til utanriksministeren: «I skuggen av den såkalla krigen mot terror ser vi fleire eksempel på brot mot menneskerettane verda over. Russlands krigsovergrep mot Tsjetstjenia er eit slikt eksempel. Gisselaksjonen i Moskva viser at terroren spreier seg snarare enn gjev seg, trass i stor aktivitet i krigen mot terror. Tsjetsjenarane ønskjer forhandlingar med Russland via sin forhandlingsleiar. Kva for initiativ tek Regjeringa for å få i stand forhandlingar mellom Russland og den folkevalde tsjetsjenske presidenten, Aslan Maskhadov?» | Sosialistisk Venstreparti | 2002-11-06 00:00:00 |
0 | Den 7. juni 2007 kunne ein lese i Aftenposten at arbeidet med ei gassmelding var i full gang under statsråd Enoksen. Ei veke seinare, torsdag 14. juni 2007, var saka om utbygginga av Gjøa og Vega oppe til behandling i Stortinget, og ordførar for saka var stortingsrepresentant Ola Borten Moe. Han avslutta innlegget sitt med: «Jeg har lyst til å benytte anledningen til å spørre statsråden om når han ser for seg at en slik melding kan legges fram.» Statsråd Enoksens svar var: «Arbeidet med en slik helhetlig gjennomgang pågår nå og vil bli forelagt Stortinget i løpet av neste år, altså 2008.» Denne meldinga blei altså sett i gang i juni 2007 og ligg an til å setje noregsrekord, rett nok ein svært tvilsam noregsrekord. Arbeidet blei ikkje ferdig under Odd Roger Enoksen, ikkje under Åslaug Haga og ikkje under Terje Riis-Johansen. Har sitjande statsråd, som etterlyste meldinga i 2007, tenkt å bryte mønsteret og sørgje for at meldinga blir lagd fram for Stortinget? | Fremskrittspartiet | 2013-06-19 00:00:00 |
1 | Det finnes det til sjuende og sist bare én målestokk på. Det er om de drastisk øker innsamlingsgraden. Her kan man alltid diskutere på desimalen, ikke sant, men vi vet at innsamlingsgraden er veldig lav i dag. Den må drastisk økes. Det vi vet litt mindre om, er hvor all småelektronikken blir av, om folk f.eks. gjemmer mobiltelefonene hjemme fordi de er redde for å gi dem fra seg fordi det kan være personopplysninger og slikt i dem, eller om man bare kaster dem i søpla fordi de er så små at de kan gå rett i en vanlig søppelbøtte. Disse tingene vet vi mindre om. Men det vi vet, er at det per dags dato er en veldig lav innsamlingsgrad på mobiltelefoner og en god del andre former for småelektronikk. Den må vesentlig opp, ellers må vi vurdere andre tiltak, og det er det vi da eventuelt kommer tilbake til Stortinget med. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-03-21 00:00:00 |
1 | Dersom SVs forslag blir vedtatt, vil vi ikke se det som nødvendig at denne saken kommer tilbake til Stortinget. Men faller forslaget fra SV, er min tilråding at vi subsidiært støtter komiteens innstilling. | Sosialistisk Venstreparti | 1998-11-26 00:00:00 |
1 | Verdiskapingsprogrammet for landbruket er viktig, ja, jeg vil si at det er svært viktig, fordi det er nødt til å skje forandringer innenfor norsk landbruk. Og det er innenfor disse områdene som verdiskapingsprogrammet peker på, det er viktig å få det til. Norge kan aldri bli billigst på store kvanta og bulk. Jeg er enig med landbruksministeren i at det er der vi er ennå. Problemet er at det ikke går fort nok å utvikle nye produkter. Det har hittil vært en litt halvhjertet strategi. Og jeg er nok litt forundret over at landbruksministeren er så pass avvisende til at folk stanger i systemet når han er landbruksminister, men når andre er det, er det ikke måte på hvor mye problemer bedriftene møter. Jeg ønsker at vi kunne være litt mer åpne på det. Noen av de konklusjonene landbruksministeren trakk, pekte vel også i retning av at man måtte gjøre dette enklere. For at dette skal lykkes, må det være en helhjertet strategi som må peke mot at gevinsten skal ligge igjen lokalt. Nisjer er ikke nødvendigvis noe smått. Jeg skulle ønske at vi snakket mer om kvalitetsprodukter, for det er det dreier seg om, og det tror jeg det er et langt større marked for enn det som blir brukt i dag. Jeg tror også at markedsordningene er undervurdert. Jeg har sagt dette før fra denne talerstolen, men jeg gjentar at jeg har prøvd å leke «Frøken Detektiv» noen ganger for å finne bl.a. økologiske produkter og andre produkter, og jeg finner dem ikke. Det er altså altfor lite satsing på å få dette fram til forbruker når det først er blitt lagd. Her tror jeg det er mange som er nødt til å gå i seg selv, og jeg tror ikke Landbrukssamvirket akkurat har vært de viktigste pådriverne for å få dette fram i tide. Her må det altså en massiv satsing til dersom man skal få opp volumet og få produktene fram til forbrukerne, slik at disse blir kjøpt. De satsingene vi har, må fungere slik at både produsentene og forbrukerne må merke det fort, og det må synes. Markedet for matvarer er altså slik at det som vi ikke ser, og det som ikke blir presentert ganske sterkt for oss, det får ikke noe særlig plass. Så til den delen som gjelder slakterier. Jeg er veldig enig i at fokuseringen på matvaretrygghet sjølsagt er det viktigste. Men jeg vil minne om at det i denne sammenhengen også bør fokuseres på dyrevelferd. Det bør også telle med at det her er snakk om dyr som transporteres over svært lange avstander, i tillegg til at det her kanskje er noen regler som blir ridd vel langt for at dette skal bli forferdelig vanskelig. Så gleder vi oss over at SND nå skal få ta en større risiko i forbindelse med verdiskapingsprogrammet. Det er helt nødvendig, og det er det dette dreier seg om. | Sosialistisk Venstreparti | 2003-01-27 00:00:00 |
0 | La meg først slutte meg til alle dem som også har funnet lyspunkt i kommunesektoren. Selvfølgelig er det mange kommuner som har gjort en veldig god jobb. Det synes jeg vi skal dra fram i større grad. Jeg pekte i mitt hovedinnlegg på en liten kommune, Krødsherad, som startet en slanke-/spareprosess i 2003, hvor resultatet er blitt veldig bra, uten at en kan se at tjenestetilbudet for øvrig til innbyggerne har blitt noe særlig redusert. 14,5 årsverk ble fjernet fra Krødsherad kommune. Jeg husker tilbake til den gang jeg selv var kommunestyrerepresentant – det er jeg for øvrig ennå, men jeg får ikke tid til å møte. Da kom arbeiderpartiordføreren fram i media og var stolt av at han i løpet av ett år hadde fjernet 45 årsverk fra Levanger kommune. Han var stolt av det. Egentlig skulle han ha vært flau, for da det ble fjernet 45 årsverk, var det ingen i kommunen som merket det. For meg var det en bekreftelse på at Levanger kommune i mange, mange år hadde hatt 45 årsverk for mye, noe som hadde gått på bekostning av tjenestetilbudet. Og det er det vi ser resultatet av nå, at flere og flere kommuner har innsett dette og tatt krafttak for å komme i balanse. Derfor er det så beklagelig når en også i den type debatter som vi har nå, særlig fra Arbeiderpartiets side, både hovedtaleren og andre i Arbeiderpartiet, bruker uttrykk som at det nå kuttes i kommunale budsjetter. Nå kuttes det i budsjettene! Det er jo ikke det som er realitetene. Det er jo prioriteringene det gjelder. Det flyttes på midler innenfor et budsjett. Hvis det hadde vært slik at man kuttet i budsjettene, hadde budsjettene sannsynligvis blitt redusert, men det er ikke det faktiske forhold. De øker i alle kommuner. Når en bruker det uttrykket, får en inntrykk av at økonomien er så elendig at det må mangle noen penger der. Jeg vil også benytte anledningen til å svare Senterpartiet og Meltveit Kleppa som beskyldte Fremskrittspartiet for å ha vært med i forlik i forbindelse med kommuneproposisjoner tidligere, og ikke fulgt det opp i budsjett. Det har vi gjort. I samtlige sammenhenger der vi har inngått forlik i forbindelse med en kommuneproposisjon, har vi fulgt det opp. Jeg kan vise til i fjor. Da gikk vi lenger enn til å følge opp: Vi kompenserte med 2,2 milliarder kr bare i tapte skatteinntekter, pluss at vi fikk på plass 800 mill. kr ekstra til kommunene. Jeg tror alle nå er tjent med at vi får en edruelig debatt om kommunene, både når det gjelder økonomi, og når det gjelder struktur. Jeg vil bare avslutte med at den eneste og beste løsningen er Fremskrittspartiets modell. Det er bare beklagelig at det tar så lang tid før den får innpass i andre partier, og en får en bekreftelse på at det er den rette medisin. | Fremskrittspartiet | 2005-06-16 00:00:00 |
0 | Representanten Sanner uttalte at statsbudsjettet var utdatert med hensyn til prognoser. Det er helt korrekt. Jeg lurer da på om Høyre vil fremme egne forslag om satsing på infrastruktur, eller om de bare skal fortsette å klage over at prognosene er gale, og at de ikke vil legge frem alternative forslag om satsing på infrastruktur, oppussing av skolebygg, osv. Høyre er ofte gode på retorikk, men det er sjelden vi ser konkrete forslag – eller de stemmer mot Fremskrittspartiets forslag når vi fremmer den type forslag her i Stortinget. Så mitt andre spørsmål til representanten: Sanner hevdet at det var helt umulig å underskrive en avtale om bonusstopp for finanstoppene, fordi avtalen da ville bli forsinket. Hva kommer det av at ikke finansinstitusjonene kunne skrive under en slik avtale, parallelt med at man drar nytte av ordningen? Er det noe spesielt prinsipielt som gjør at det må ta lang tid før de kan slutte seg til en slik begrensning av bonuser? | Fremskrittspartiet | 2008-10-24 00:00:00 |
0 | Jeg hører statsråden begrunne særrettigheter for samer i Norge og definisjonen som folkegruppe med at de bodde der da grensene ble trukket midt på 1700-tallet – hvis jeg ikke husker feil. Problemstillingen er at det bodde flere folkegrupper innenfor Norges grenser da disse ble trukket. Kvenene var en av dem. De innvandret tidlig til Norge og har bodd i Norge gjennom flere århundrer, på lik linje med samer og andre nordmenn. Så dette skjønner jeg ikke helt. Kan statsråden gjøre rede for forskjellen mellom det at kvenene flyttet og bodde innenfor norsk territorium da grensene ble trukket, og at samer gjorde det samme? Hvorfor skiller man mellom de to gruppene? Hvorfor definerer man i så fall ikke kvenene som et eget folk? Dette er ikke logisk. Kan statsråden klargjøre dette? | Fremskrittspartiet | 2011-12-20 00:00:00 |
1 | Representanten Gundersen har rett i at dette er et så positivt svar som det overhodet lar seg gjøre å gi, uten at jeg skal overta den behandlingen som ligger i Skattedirektoratet, og det har jeg ingen intensjon om å gjøre. Det handler om at vi har en unntaksmulighet i skatteloven som nettopp dreier seg om ideelle organisasjoner. Selv om man går med overskudd, selv om det skulle være et betydelig overskudd, er det en åpning i skatteloven for å gjøre unntak for den typen virksomhet så lenge det går tilbake til annen ideell aktivitet. Jeg vil at denne saken skal behandles ordinært, som saker skal behandles, og det betyr at det er Skattedirektoratet som nå behandler den håndteringen som er gjort lokalt. Men jeg åpner også for å vurdere utfallet av denne saken, eventuelt komme tilbake med endringer i loven dersom ikke intensjonen følges, slik jeg oppfatter at det er bred enighet om i Stortinget. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-05-28 00:00:00 |
1 | I år har vi over 100 000 arbeidsledige. Til neste år skal det stige ytterligere, til over 100 000 arbeidsledige, og deretter skal vi fremdeles ha over 100 000 arbeidsledige. Det betyr at den politikken Regjeringen har, har lagt til rette for at arbeidsledigheten skal være høy og permanent. Man skriver i nasjonalbudsjettet at man håper at ledigheten skal gå ned, i en ukjent framtid. Regjeringen har hatt en medisin for dette, den går på skattelettelser, den går på at vi må ha ned renten, og vi må fri til Norges Bank, slik at man kan styre kronekursen uavhengig av politisk påvirkning. Alt dette har altså ikke fungert. Dette har vært høyresidens medisin i land etter land for hvordan man skal bli kvitt ledigheten, og ledigheten har steget. Men det som forbauser meg, er at statsministeren ikke ser at vi i disse tider må ha en mye mer aktiv stat, bruke musklene for å spre optimisme, for å spre håp og investeringslyst igjen. Det vi nå ser, er at dette ikke skjer, og Regjeringen legger til rette for en stigende arbeidsledighet framover. Den berømte økonomen Keynes sa: «In the long run, we’re all dead.» Det ville da betydd at han hadde ønsket tiltak nå, og mitt spørsmål til statsministeren må da være: Hvorfor kan ikke Regjeringen møte Stortinget i dette med tiltak for å skaffe ledige jobber til ledige hender? | Sosialistisk Venstreparti | 2003-10-22 00:00:00 |
0 | Hvis en skreller av retorikken og de billige poengene mot Fremskrittspartiet i det foregående innlegget, blir det ikke mye igjen. Representanten Aasland var her oppe og forsøkte å fraskrive seg sin støtte til 26-metersveien. Det er litt underlig. Han hevdet til og med at det var Fremskrittspartiet som hadde tatt initiativet til at stortingsbenkene skulle få invitasjonen til å gi en støtteerklæring. Det er feil. Jeg gjorde også rede for det i innlegget mitt, hvor jeg sa at det var ordføreren i Larvik – som ikke er fra Fremskrittspartiet, men fra Høyre – som tok dette initiativet. Jeg trodde at stortingsrepresentanter som var med på denne typen opprop, faktisk mente det de skrev under på. Men jeg registrerer at representanten Aasland er av en annen oppfatning. Når det gjelder representanten Gullvåg, sier han at han ikke ønsker å fravike veinormalene. Han sier til og med at Fremskrittspartiets forslag er for et innfall å regne. Men så er det dette brevet til ordføreren i Larvik igjen, da, som jeg er nødt til å komme tilbake til. Her står det da vitterlig at representanten Gullvåg ønsker å fravike veinormalen for E18 vest for Larvik. Men det var 28. mars. Nå er det 13. juni – ting går i bølger. | Fremskrittspartiet | 2006-06-13 00:00:00 |
1 | Eg tek først opp SVs forslag i denne saka – eit forslag som vil spara utbygginga av naturskjønne og verneverdige fossefall for framtidige generasjonar, slik alle ungdomsorganisasjonane i partia har kravd, minus FpU. SVs forslag grip fatt i den verkelege utfordringa i energipolitikken, nemleg å få ned forbruket og å vera meir energieffektiv. SVs forslag inneber det miljørørsla og tidlegare miljøvernminister Thorbjørn Berntsen har forstått, nemleg tiltak som til saman utgjer 25 Sauda-utbyggingar. Alle dei andre partia gjer det som slett ikkje hjelper. Dei raserer norsk natur, dei øydelegg naturopplevingar for våre barn og barnebarn, utan at det hjelper noko særleg i det heile på energisituasjonen. Det gjer dei for å sikra amerikanske aksjespekulantar større inntekter til sitt luksusforbruk. Partia slåst med nebb og klør for Elkem, Elkem som i 1997 lovde Sauda gull og grøne skogar. Selskapet skulle gjera alt for Sauda, sa dei. Dei skulle til og med byggja ein ny eddiksyrefabrikk. Det fekk dei fleirtalet til å tru på, og dei fekk fallrettane. Det var berre SV og Arbeidarpartiet som var imot dette. To år etterpå – kva gjorde dette selskapet? Jo, dei selde fabrikken! Dei som hadde lovt å satsa på Sauda, selde fabrikken! Og no er det slik at eit fleirtal her i dag skal løna dei for det sviket dei gjorde. Dette høyrest ikkje bra ut. Arbeidarpartiet sin situasjon er veldig spesiell. Frå å vera imot at Elkem skulle få byggja ut og få fallrettane i 1997, har dei no framstått som den største pådrivaren for at amerikanske aksjonærar skal få rasera mest mogleg av Sauda sin natur og Sauda sine fossar og bekkar, dette etter at dåverande statsminister Stoltenberg i sin nyttårstale sa at «tiden for store vannkraftutbygginger er over». Hans truverde som statsministerkandidat er, som mange leiarskribenter har vore inne på, lik null. Dermed er det berre éin statsministerkandidat igjen på venstresida, og det er ei kvinne. Det ein ser i Arbeidarpartiet, er at ein kjempar med nebb og klør for at me skal kjøpa opp Hafslund, slik at det skal bli i offentleg eige. Så ser ein altså at Arbeidarpartiet i Sauda-saka slåst med nebb og klør for at ein privat utbyggjar skal få byggja ut. Så kan ein gøyma seg bak heimfallsinstituttet, men det held ikkje. Venstre og Kristeleg Folkeparti sit i regjering og framstiller seg sjølve som miljøparti, det er utruleg, partia som medverkar til å rasera Lingvangfossen, Tengesdalselva, Maldalsfossen, Sagfossen – det er ikkje noko anna enn gamaldagse kraftsosialistar me ser i Venstre og i Kristeleg Folkeparti. Og når Venstre i ei pressemelding seier at dei er fornøgde, og har vareteke sitt miljøtruverde, heng ikkje dette på greip, ikkje minst i lys av det som står i Sem-erklæringa om at tida for store vasskraftutbyggingar er over. Det stemmer ikkje med det ein seier i Venstre og Kristeleg Folkeparti. Venstre og Kristeleg Folkeparti medverkar i dag til å rasera norsk natur og ta flotte naturopplevingar vekk frå våre barn og barnebarn. Det er det Venstre og Kristeleg Folkeparti medverkar til i dag. Det veit miljørørsla, og det seier ungdomspartia – alle, med unntak av FpU. I fjor eksporterte Noreg straum tilsvarande meir enn 20 Sauda-utbyggingar. Det blir derfor heilt gale å argumentera for at me treng ei Sauda-utbygging for å berga industrien, slik som Arbeidarpartiet gjer, og slik delar av fagrørsla gjer, eller for å halda straumprisen nede. Det er jo å gripa saka heilt feil an. Det me treng, er å sørgja for å regulera eksporten, sjå om energilova fungerer etter intensjonen, og sørgja for at ein ikkje eksporterer i ansvarsløyse, slik som ein gjorde i haust, då ein tømte magasina. Då må ein, slik som SV seier, inn og sjå på korleis ein har deregulert, og når det ikkje verkar, må ein reregulera, og ein må sjå på energilova. Då ligg løysinga der. Så treng me altså eit fokus på energisparing og energieffektivitet, som Torbjørn Berntsen har peikt på, mens den noverande miljøministeren ikkje har tort å seia eitt ord i denne saka, berre har skrive om kor viktig det er med urørt natur. Og dette er ekstra irriterande, synest eg. Parti som Høgre, og også dei andre regjeringspartia, messar om og om igjen om kor viktig det er å vera effektiv i offentleg sektor, kor viktig det er å vera effektiv her, på skulen og på sjukeheimen – alt skal vera så effektivt, for ein skal spara pengar, men innanfor energisektoren skal ein ikkje tenkja slik i det heile, når det påviseleg frå bl.a. byggjenæringa blir sagt at me kan spara 20 Sauda-utbyggingar. Kvifor grip ein då ikkje fatt og gjer det effektivt også på energisida, og ikkje berre snakkar om det når det gjeld offentleg sektor, men faktisk òg gjer noko i forhold til dei konkrete tinga ein kan gjera for å få ned energiforbruket, slik som SV foreslår? Eit par ord til slutt om dette med kva ein no skal gjera overfor Sauda-samfunnet. SV opplevde å få enormt med kjeft frå Framstegspartiet og Arbeidarpartiet, fordi me ikkje ville vera med og kompensera Sauda i form av eit næringsfond. Den ballen greip me fatt i. Me hadde møte med Sauda SV og Rogaland SV for å forsøkja å finna ei løysing som gjorde at me kunne medverka til å hjelpa Sauda-samfunnet i den situasjonen dei var komne i, trass i at me ikkje ville byggja ut. Og som kjent har me ein annan kommuneøkonomipolitikk enn dei andre. Eg greip ballen og gav beskjed til Framstegspartiet og Arbeidarpartiet: Dersom de klarer å bli einige om eit forslag som kan medverka til næringsfond i Sauda, medverka til tiltak i Sauda som kan skapa meir optimisme i Sauda, så skal SV vera med og støtta det, så framt ein ikkje har ein veg som ei hovudsak i det forslaget. Så opplever ein altså her i dag at Framstegspartiet kjem med eit «dyrt» forslag, og mykje pengar, og det er jo ikkje så uvanleg, medan Arbeidarpartiet har eit forslag der ein ber Regjeringa vurdera om det skal opprettast eit næringsfond. Ein må jo vilja det sjølv – det er ikkje noka vilje frå Arbeidarpartiet i eit slikt forslag, tvert imot, ein skyv saka framfor seg, og så får ein folk til å tru at no har Regjeringa kome med eit forslag som gjer at Sauda får mange millionar kroner. Dei gjer ikkje det. Regjeringa har ikkje tenkt det, og det slår ein fast i si innstilling. Her er det fleire som bør tenkja seg om når det gjeld korleis dei har profilert seg i Sauda – ikkje berre Høgre, ikkje berre Arbeidarpartiet, det er fleire parti som har noko dei bør fortelja Sauda-samfunnet etter at denne saka er avgjord. SV har sidan 1997 konsekvent sagt at me ikkje vil byggja ut fossane i Sauda. Det har me sagt i Sauda SV, i Rogaland SV og på Stortinget. Det står me på framleis, og det er me stolte av. | Sosialistisk Venstreparti | 2003-06-18 00:00:00 |
1 | Eg takkar saksordføraren for eit godt arbeid, ikkje minst med å forsøkja å skapa breidd i oppslutninga om den politikken som Stortinget ønskjer skal gjelda på dette viktige området. Det er jo synd for Sortevik at Bergen no får ein ny attraksjon, ein bybane som skal gå der, og som kjem til å irritera Sortevik, sikkert natt og dag, så mykje som han har prøvd å få Bergen til å unngå å investera i dette nye «vidunderet», som eg vil kalla det, og som folk flest i Bergen no vil ha. Her er Stortinget heilt på linje med folk flest, og folk flest-partiet Framstegspartiet er på sin eigen kurs – ute av kurs, er det. Den 22. juni er det ein stor dag; Bybanen opnar. Me går vidare med andre byggjesteg her i dag, men eg må jo seia at eg er litt misunneleg. Eg er frå Stavanger-regionen. SV foreslo ein bybane der i 1993. Me har fått Stortinget til å løyva 6 mill. kr til planlegging av bybanen. Eg meinar at byar i Noreg burde vore der Bergen er no når det gjeld bybane, og helst lenger. Men me må konstatere at andre byar, altså min eigen bl.a., ikkje heng med i svingane. Så ser eg – og det er litt morosamt, synest eg – at Høgre og Framstegspartiet bruker masse tid på å seia at i år har det vore eit unntaksår, ei unntakshending, med tanke på den vinteren som har vore. Ja, det har det nok, men når det gjeld klimaproblemet og klimagassutsleppa, er det ikkje tvil om at me får meir av dette. Framstegspartiet fornektar jo at det er eit problem, og at ein på ein måte prøver å stikka av frå det som skjedde i Bergen i vinter, må eg seia er forunderleg. Men at Halleraker og Høgre er med på det, er vel det som forundrar meg mest. Det er ikkje tvil om at biltrafikk lagar helseproblem. Det er ingen som kan nekta for det. Jo meir biltrafikk, jo meir helseproblem – og fleire ulykker. Det er ikkje tvil om at ein må ha det elementet med seg når me no skal få på plass ein bybane. Så synest eg at det er spesielt når Høgre no er på glideflukt vekk frå klimaforliket. Det er ikkje tvil om kva klimaforliket, som Høgre og Halleraker har skrive under, seier når det gjeld transport. Det er ei rekkje punkt på transport. Det er jo klart at transport heng saman med ulike tiltak. Viss ein ikkje ser Bybanen i ei belønningsordning eller ein gang- og sykkelstrategi, må ein jo vera på jordet. Det er jo ikkje tvil om at når ein får ein bybane, og når ein driv med byutvikling, som representanten sjølv sa, så er det jo totaliteten som er viktig. At Halleraker då forsøkjer å springa frå det ansvaret han har i dag, og ikkje er med på det som han har vore med på i klimaforliket, synest eg er merkeleg. Det er faktisk sånn at Høgre og Framstegspartiet no er dei to partia som motarbeider det NHO ønskjer seg. NHO seier at dei kan bidra med å få redusert klimagassutsleppa, samtidig som dei ser at varetransporten får store fordelar viss ein tek vekk ein del personbiltrafikk. Representanten Halleraker veit utmerkt godt kva som hende i Stockholm. 23 pst. av personbiltrafikken forsvann. Så bruker han altså halve innlegget sitt til å fortelja kvifor det ikkje skal vera med noko om køprising her. Dei andre partia som står på klimaforliket, seier at dette er viktig når det gjeld ein totalstrategi for Bergen by. Eg forstår ikkje at Høgre ikkje forstår dette. Men det kan jo ha samanheng med ein heilt bestemt byrådsleiar, som kanskje Høgre på Stortinget lèt seg føra av. For det er ikkje tvil om at miljøbevegelsen, næringslivet, lastebileigarar og andre grupper no ønskjer seg byar med rushtidsavgift for å få ned trafikken, få ned forureininga og på den måten betra helsesituasjonen for dei som må opphalda seg i trafikken. At Høgre no har skifta side i denne saka, er rart. Dersom eg hadde styrt i Bergen – det gjer eg ikkje – hadde eg spurt meg sjølv: Dersom ein har mange parkeringshus nede i byen og mange parkeringsplassar, vil det då koma mange bilar til byen? – Dei burde tenkja seg om og avgrensa talet på parkeringsplassar inne i sentrum av Bergen. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-06-10 00:00:00 |
0 | Ein nyvald representant undrar seg svært over å høyre at denne saka har vore debattert gjentekne gonger i denne salen. Det gjeld personar som er blitt ramma av sjukdom som gjer at dei må få ei tilrettelagd ordning, og så skal ikkje eit land som er kalla verdas rikaste, ha råd til å strekkje ut ei hand til desse menneska, som treng den hjelpa for å kunne fungere i kvardagen. Det gjeld hjelp til ein sjølv, det gjeld hjelp til barna, det handlar om ein aktiv kvardag, der vi veit at alternativa er få. Vi veit også at nettverka deira forsvinn dersom dei ikkje kjem seg ut, og ikkje minst barna deira blir ramma og blir isolerte. Det er veldig kritikkverdig at vi som politikarar ikkje klarar å få på plass ei nasjonal ordning som kan gi eit likt tilbod over heile landet. At Noreg, ein nasjon på 4,7 millionar innbyggjarar, skal ha eit system som er forskjellig frå region til region, frå fylke til fylke, når vi veit at vi dersom vi samanliknar oss med ein by i Europa, representerer ein forstad, og så skulle det altså der vere 19 forskjellige ordningar for denne typen tilbod, er rett og slett skammeleg, etter mi oppfatning. Nasjonale retningslinjer hadde vilja rette opp dette på ein måte som var hensiktsmessig, og som hadde vilja gi rettferd for dei som hadde bruk for det. Eg vil takke interpellanten som tek opp spørsmålet i dag. Vi høyrde også i eit tidlegare innlegg, frå representanten Andersen Eide, ei skildring frå eit møte som Møre-benken hadde med ein person som vart ramma av dette. Eg må seie at det gjorde eit veldig sterkt inntrykk å høyre at ein far ikkje kunne vere med barnet sitt ut og gjere det som dei fleste andre kunne, fordi det denne tenesta representerte i verdi, allereie var oppbrukt. Og grunnen var faktisk at vi har hatt ein vinter som har vore uvanleg kald, med uvanlege snøforhold, langvarig, som har gjort at dei ressursane som vedkommande hadde, var oppbrukte. Det gjorde at han måtte sitje heime med tiåringen sin. Det er etter mi oppfatning ikkje verdig. Så eg håpar og trur at ei forsøksordning, som er skissert her av interpellanten, kjem raskt og godt på plass, slik at vi får sjå om det er dette som må til for å løyse problema – desse problema som ikkje burde vere større enn at vi klarer å løyse dei. | Fremskrittspartiet | 2010-03-09 00:00:00 |
0 | Dette er et veldig relevant spørsmål. Hvis vi var skråsikre på at vi lykkes ved den måten vi gir hjelp på i Afghanistan, hadde jeg løyet. Vi er kanskje like usikre som mange andre, men vi er med på det prosjektet av mange grunner – fordi det angår oss, det angår vår sikkerhet, vi er der militært, og vi er der sivilt. Vi tror det er viktig å opprettholde en type enighet rundt det prosjektet. Men mange av våre prinsipielle betraktninger ikke minst rundt stat til stat-støtte, ikke minst hvordan støtten brukes av internasjonale organisasjoner gjelder også i forhold til Afghanistan. Vi vil følge dette svært nøye fremover, og vi har ikke tenkt for evig og alltid å unnta Afghanistan fra den samme kritiske gjennomgangen. Nå er det jo en forskjell på den måten at i en del afrikanske land har vi hatt engasjement i i 40–50 år – uten at de har klart å løfte seg ut av fattigdom. Engasjementet i Afghanistan er stort sett av relativt nyere dato. | Fremskrittspartiet | 2009-12-09 00:00:00 |
1 | Jeg kan forsikre om at i denne saken som i andre saker tas miljøhensyn veldig alvorlig – og det står høyt på dagsordenen i Regjeringens arbeid. Det er klart at den vurderingen som eventuelt vil bli foretatt her, vil innebære den varslede rikspolitiske bestemmelsen for Oslomarka og hensynet til jordvern. Også det at vi jobber med egen Marka-lov, vil bli tillagt stor betydning. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-05-09 00:00:00 |
1 | Innledningsvis kan jeg ikke motstå fristelsen til å minne representanten Vaksdal om at han faktisk sørget for flertall for Regjeringens budsjett i høst, så jeg synes det er litt sent med de hjertesukkene som nå kommer. Ellers må jeg også si at gasskraftsaken og diskusjonen rundt de mobile gasskraftverkene har gjort meg litt usikker på hvor Regjeringen egentlig står i gasskraftspørsmålet. Statsråden sier at han er positiv til søknaden om de mobile gasskraftverkene, men innrømmer samtidig at det ikke er en miljøvennlig løsning. Han sier samtidig indirekte at det er greit med massiv forurensning – en forurensning som faktisk er større enn ved stasjonære gasskraftverk – så lenge det er midlertidig. Så her synes jeg Regjeringen bør komme med noen avklaringer. Jeg må også si at jeg er glad for at Regjeringen etter hvert har skjønt prinsippet om at husholdningene må få støtte, slik at de kan bli mindre avhengige av strøm til oppvarming. Som jeg sa i innlegget mitt, har 8 200 husholdninger søkt om den nye støtteordningen, som sannsynligvis bare vil rekke til 9 000. Og vi snakker om en halv million husholdninger som har behov for omlegging av oppvarmingssystemet sitt – bort fra strøm og over på ny fornybar energi. Der har vi en kjempeutfordring, og det beløpet som Regjeringen har lagt på bordet, er ganske puslete med tanke på å få til dette. Der tar SV ansvar. Vi inviterer Regjeringen til en dialog om å få på plass en ordning som er langsiktig, og som innebærer en større bevilgning enn 50 mill. kr. Vi ønsker å samarbeide, og Regjeringen har flertall i Stortinget for dette, hvis Regjeringen selv vil – hvis Regjeringen ønsker å få på plass en ordning som innebærer langsiktighet, mer penger på bordet, og ikke kaster blår i øynene på folk som trenger denne støtteordningen. | Sosialistisk Venstreparti | 2003-02-06 00:00:00 |
1 | Det som iallfall har skjedd med SV i regjering, er at det er umåteleg kjekt å sitje og ha ansvar for akkurat dette området, for dette ligg denne statsråden tungt på hjartet. Det at kommersielle aktørar tar tungt ansvar, er vi sjølvsagt veldig glade for, for det betyr at vi sparar pengar over statsbudsjettet på ikkje å ta det løftet sjølve. Men det som er veldig viktig, er at vi som statleg aktør har eit tungt ansvar for no å sikre kjapp tilgang der vi manglar det. Eg har brukt eit eksempel før, men tek det gjerne opp igjen. Eg vert ofte kritisert for å vere distriktspolitikar når eg brukar det, og seier eg er næringspolitikar. Eg har vore på besøk i ei kompetansebedrift i Bygstad i Sogn og Fjordane. Dei driv med innreiing av båtar, alt frå stort til smått. Det kjem som skrog og vert levert derifrå som fiks ferdig topp teknologiske båtar. Den bedrifta, som ligg i Bygstad, betaler over 100 000 kr pr breiband, som dei kunne ha fått for ein brøkdel av prisen dersom bedrifta låg i Bergen. Det er jo den typen ansvar staten må ta. Vi må sikre at også litle Bygstad, eller kva bygd som helst i Noregs land, får tilgang til breiband av ein sånn kvalitet at bedrifter òg kan liggje ute i distrikta, og ikkje må flyttast inn til store byar. | Sosialistisk Venstreparti | 2005-12-07 00:00:00 |
1 | Saksordføreren legger stor vekt på markedets betydning for Kultur-Norge. Han peker også på dårlig kommuneøkonomi, og er bekymret for at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet vil pålegge kommunene å bruke kulturpenger. Nå har vi lagt inn en betydelig økning i vårt budsjett, og tankene våre framover er klare på det. Men han sier videre at regjeringspartiene vil bruke betydelige offentlige midler på kultur. Samtidig sier man i merknadene fra regjeringspartiene at man mener at «de offentlige bidragene skal understøtte de virksomheter som ikke selv har kommersiell bærekraft, men som er nødvendige for å opprettholde mangfold og kvalitet». Man sier også: «En stadig større kommersielt basert kulturproduksjon stiller nye krav til virkemidler og føringer i forhold til de offentlige bidrag som gis.» Kan saksordføreren være litt mer konkret på hva regjeringspartiene vil bruke betydelige offentlige kulturmidler til? | Sosialistisk Venstreparti | 2004-04-01 00:00:00 |
0 | Når en lytter til SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, skulle en tro at kommunesektoren ble sultefôret. Sannheten er en helt annen. De siste tre–fire årene har kommunesektoren fått overføringer tilsvarende 10–12 milliarder kr. Et annet moment som jeg også synes det er viktig å ta med, er at sysselsettingen i offentlig sektor har økt med 72 pst. fra 1980 og fram til 2001, og den er fortsatt økende. Så når det gjelder de faktiske forhold i det statsråden sier om vekst og den type ting i offentlig sektor, er jeg enig. Jeg deler også statsrådens bekymringer i forhold til de reformene som er vedtatt her på huset, og som er trædd nedover hodet på de enkelte kommunene, og at strukturen ikke har endret seg i tråd med det. Det er klart at små kommuner ikke har forutsetninger for å takle disse store utfordringene. Men mitt spørsmål til statsråden er: Denne regjeringen har brukt titalls millioner på forsøk for å få til kommunesammenslutninger ved at det gis bistand til kommuner i forhold til infrastrukturtiltak for eventuelt å framskynde kommunesammenslutninger. Har dette vært en suksess? | Fremskrittspartiet | 2005-01-19 00:00:00 |
1 | Jeg er i likhet med partene i IA-avtalen overbevist om at hvis sykmeldte blir fulgt opp på en positiv og tett måte, vil man lykkes med at flere kan komme tilbake i arbeid før. Grunnen til at jeg starter sånn, er at jeg tror at det er mer kvaliteten i oppfølgingen som er viktig, og at det skjer på en positiv måte både fra sykmelder og fra Nav og fra arbeidsgiver, enn at det er antall stoppunkter eller sanksjoner som er det aller viktigste virkemiddelet. Vi støtter innholdet i proposisjonen. Det er en oppfølging av IA-avtalen, og jeg tror det er nødvendige tiltak nå. Men samtidig har jeg lyst til å understreke at det av og til i debatten høres ut som om politikere snakker som om bare man har regler og oppfølging nok, så eksisterer nesten ikke sykdom. Men det gjør det. Jeg mener også at det er for lite oppmerksomhet rundt en del av de gode eksemplene der lokale arbeidsgivere har jobbet bevisst mot å få ned sykefraværet og bevisst for å inkludere mennesker på arbeidsplassen. De lykkes bedre enn andre. Det har noe med at man har en positivitet i forhold til de ansatte og til tilrettelegging, og også til å stole på folk og til å følge opp positivt. Jeg er litt forundret over at ikke flere arbeidsgivere viser større interesse for noen av de forsøkene som har vært gjort med oppfølging av sykmeldte. Så er jeg nok litt i stuss over – det er ikke er så store forskjeller på regjeringspartiene og opposisjonen i denne saken – noen merknader som følger innstillingen som jeg synes det er grunn til å kikke litt på. Det ene er at opposisjonen samlet sett mener at det langt fra er gode nok økonomiske incentiver, verken for arbeidsgiver eller arbeidstaker, til at man kommer raskt tilbake i arbeid. Jeg er litt i stuss over hva opposisjonen mener med det, særlig når det gjelder arbeidstakerne, og jeg synes det er litt illevarslende hvis de nå igjen begynner å snakke om at det skal være karensdager eller andre typer økonomiske sanksjoner overfor folk i sykmeldingsperioden. Det andre jeg vil peke på, er en merknad der det står at «dagens sykmeldingspraksis ikke fungerer godt nok. Dette kompliseres ytterligere av at sykmelding ikke utelukkende baseres på «objektive» diagnoser» – altså hva som synes på et røntgenbilde eller på en blodprøve. Det er vel grunn til å minne om at opp gjennom historien har det vært ganske mange diagnoser som ikke har latt seg vise på slike prøver. Hvordan man f.eks. skal ha objektive kriterier knyttet til psykisk sykdom, er litt vanskelig for meg å forstå. Jeg synes nok at vi som er politikere på Stortinget, skal overlate til medisinerne å sette diagnosene. En del av det som ikke synes på en prøve, kan faktisk være like mye sykdom som det som synes på en prøve. Det er mange av oss som har fungert fullstendig 100 pst. i arbeidslivet i mange år med en diagnose. Så det er ikke nødvendigvis noe kriterium for å være sykmeldt. Jeg er litt bekymret for denne måten å snakke om syke mennesker på, og også for at man lager et slags klima der en del med diagnoser, som jeg tror har det vanskelig nok i dag, ikke trenger denne mistenkeliggjøringen. Så er det slik at man nå ønsker å vurdere gradert sykmelding hver gang, og det er jeg enig i. Det kan være fornuftig, men samtidig skal det igjen være en individuell vurdering knyttet til dette både av den sykmeldte og også av hva slags arbeid det er man kan få. Det finnes forskning på dette. Jeg har fått en på mitt bord fra Uni helse i Bergen, som viser at noen av dem som var gradert sykmeldte, faktisk var borte lenger fra jobben enn de andre. Det kan tyde på at hvis man skulle få en praksis der man skyver folk tilbake i arbeid før de er klare, kan man risikere å ende opp med et verre resultat. Så det vil jeg advare litt mot. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-06-06 00:00:00 |
1 | Det har vore mykje snakk om kommuneøkonomi her i dag. Som vararepresentant opplever kanskje eg den kommunale armoda nærmare på kroppen enn mange av dykk som har fast tilhald her i huset. Om to og ei halv veke skal eg vere med og vedta eit nytt kommunebudsjett som er prega av offentleg fattigdom. Endå ein gong må me forklare kvifor me ikkje har råd til å gje innbyggjarane våre dei tilboda dei har krav på. Me må forklare at fleirtalet på Stortinget heller ikkje denne gongen meinte det dei sa i valkampen. Me må forklare kvifor fem skular må leggjast ned berre i vår kommune, og kvifor seksåringane må sendast ut på rasfarlege vegar i skulebuss. Me må forklare foreldra kvifor lærarane ikkje har høve til å «sjå» nett deira gut eller jente, eller gje han eller ho det tilbodet dei treng for å utvikle sine evner og ressursar. Me må forklare dei pårørande kvifor ventelistene til sjukeheimsplass aukar, og kvifor dei må slite seg ut før kommunen greier å gje ei gammal mor eller ein gammal far eit tilbod. Me må forklare dei tilsette i kommunen kvifor det ikkje kan leigast inn vikar når nokon er sjuke, slik at arbeidet hopar seg opp, og kollegaer må gjere dobbel jobb. Skaper dette eit inkluderande arbeidsliv? Me må forklare kvifor me ikkje har råd til å halde ved like kommunale bygg og vegar før krisa er der, husa forfell og vegane bryt saman. Og sist, men ikkje minst, må me forklare kvifor det er nesten uråd å finne pengar til dei viktige førebyggjande tiltaka innanfor kultur og oppvekst. Det er lita trøyst, som fleire har sagt i dag, at dette har bygt seg opp over tid. Realitetane er like håplause same kven som har skulda. Og til hovudargumentet mot å auke overføringane til kommunane: Det er forskjell på følgjene av å bruke friske midlar og å fordele eller omfordele når det gjeld oppheiting av økonomien. Eg er glad for å representere eit parti som vil auke dei samla løyvingane til kommunane med 8,5 milliardar kr. Dersom det ikkje skjer eit under i kveld, ser det ikkje ut til at SV får fleirtal for dette i år heller. Eg trur likevel at stortingsfleirtalet gjer lurt i å merke seg det som no skjer rundt om i landet: dei ulike kommune- og distriktsopprøra, Høgre- og Kristeleg Folkeparti-politikarar i Ålesund som nektar å vedta eit budsjett i balanse fordi det rett og slett ikkje går an å kutte meir, foreldra i Tromsø som vil stille eiga liste ved neste val i protest mot kutta i skuletilbodet. Folk er ikkje dumme. Dei ser samanhengane eller mangelen på samanheng mellom ord og handling. | Sosialistisk Venstreparti | 2002-12-02 00:00:00 |
1 | Jeg tror vi alle forstår vanskelighetene med å trekke grensen mellom hva som bør diskuteres nå, og hva som skal diskuteres senere, men jeg vil likevel forsøke å ta opp et litt prinsipielt spørsmål med basis i det som ble svart av statsråd Fjærvoll i går. Hans forsvarslinje var at det ikke var nødvendig å legge fram det som hadde stått i brevene fra advokatfirmaene, fordi Regjeringen hadde tatt hensyn til dette i sitt forhandlingsopplegg overfor svenskene og i sin håndtering av saken. Spørsmålet blir om ikke Regjeringen også er pliktig til å legge fram for Stortinget informasjon som er av avgjørende betydning for dem som er i grunnleggende opposisjon til Regjeringens handlemåte. SV var som kjent skeptisk og kritisk til Regjeringens handlemåte i denne saken helt fra start, og også til det Regjeringen var pålagt av stortingsflertallet. Har ikke også de krav på å få informasjon som er av avgjørende betydning, og som kan styrke deres syn i den debatt som er rundt en så stor og viktig og avgjørende sak? | Sosialistisk Venstreparti | 2000-01-19 00:00:00 |
1 | Hvis en virkelig var overbevist om noe – og det trodde jeg kanskje at statsråder fra Kristelig Folkeparti var – tror jeg en valgte å stå på det. Problemet med å ro denne saken i land kommer jo bl.a. av at man er svært utydelig. Det er god skikk å bøye seg, sier statsråd Lilletun. Er det god skikk å gå inn for noe man ikke er trygg på, slik som statsråden så tydelig signaliserer i sitt innlegg? Han er «uroa over organiseringa» av det prosjektet som nå blir valgt, bl.a. fordi han er bekymret for at man ikke kan ha tilstrekkelig styring med forskning og utdanning til at det ikke går ut over det som statsråden er enig i, nemlig at utvikling på dette området skal skje på utdanningsinstitusjonenes egne premisser. SV deler den bekymringen dypt, og vi frykter at dette vil føre til en tapping av ressurser. Hvis forskning og utdanning hadde vært i fokus, hadde aldri IT Fornebu, som vi ser det i dag, vært realisert. Det hadde kanskje vært et næringsprosjekt basert på næringens egne initiativ, det kunne vært noe. Men problemet er at det kommer, og at man også sier at dette skal være et utdannings- og forskningsprosjekt. Da vil jeg spørre statsråden: Tror statsråden at denne visjonen om å sikre både næringsutvikling, forskning og utdanning kan realiseres uten at dette tapper Distrikts-Norge og går på bekostning av utvikling på forskning, utdanning og skole ellers i landet, uten at man parallelt lager en solid og gjennomtenkt satsing på skole, utdanning og forskning som er langt over det Regjeringen nå har lagt inn i sine budsjetter? | Sosialistisk Venstreparti | 2000-03-07 00:00:00 |
1 | For mye foreldrevern og for lite barnevern, sier representanten Hofstad Helleland. Akkurat den formuleringen har jeg hørt mange ganger fra ansatte i barnevernet og fra tidligere og nåværende barnevernsbarn. Det har interpellanten helt sikkert også. Det er nettopp fordi jeg ble slått av hvor ofte det ble gjentatt da jeg begynte å reise rundt i norsk barnevern, at jeg tok initiativ til å få satt i gang den prosessen som munnet ut i Raundalen-utvalgets utredning. Det er veldig interessant, mener jeg, at vi kan ha et sånt utgangspunkt for denne debatten på tvers av politiske skillelinjer i dag. Det viser at det har skjedd ganske store verdimessige endringer i det norske samfunnet. Det er ikke lenger sånn at vi anser det som skjer innenfor familiens privatsfære, som noe samfunnet rundt overhodet ikke har noe med. Det viser nettopp at vi som samfunn har kommet et ganske godt stykke på vei mot å skjønne at prinsippet om barnets beste må trumfe andre hensyn. Det er ikke mer enn 10–15 år siden vi så at det meste av den politiske debatten om barnevern i Norge handlet om at barnevernet grep inn for mye – at det svært ofte sto på dagsordenen. I dag handler det nesten utelukkende om eksempler på at barnevernet griper inn for lite. Det gir Stortinget og regjeringen et rom til å se hva slags politiske endringer vi bør gjennomføre som gjør barnevernet i stand til å handle i tråd med de verdimessige endringene vi ser rundt oss. Jeg og SV og regjeringen er helt enig i at det biologiske prinsipp skal bestå, men det som er spørsmålet, er hvordan ulike prinsipper skal vektes mot hverandre. Der er mitt utgangspunkt omtrent det samme som interpellantens: Vi må stille spørsmål ved om barnets beste virkelig er noe som alltid trumfer andre hensyn når barnets beste står på spill. Jeg er redd for at det er ikke sånn i virkeligheten at det alltid gjør det. Derfor har vi fått Raundalen-utvalget. Derfor skal vi få en videre debatt og forhåpentligvis også konkrete endringer under overskriften «Ny prioritering» i forbindelse med barnevernsløftet og Stortingets behandling av framtidig organisering. Det er mitt håp at endringer i den retning, både når det gjelder gjennomgang av barnevernets prinsipper, når det gjelder endringer i måten å organisere dette på, og når det gjelder styrking av ressurser ute i førstelinjen, skal sørge for at færre barn kommer inn under barnevernets omsorg på den minst heldige måten – nemlig ved at de plasseres akutt. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-02-09 00:00:00 |
0 | De fleste av oss ønsker en høyere aktivitet i kampen mot kriminalitet, men dette fordrer også at man har kapasitet og midler til å følge opp med reaksjoner. Derfor mener vi at det vil være et behov for å styrke kriminalomsorgen, både av hensyn til samfunnet, de ansatte, de som soner, og de som skal inn til soning. En slik soningskø som man har i dag, er samfunnet overhodet ikke tjent med. Lovbryteren får ikke gjort opp for seg for så å kunne starte et nytt liv. Mens man står i soningskøen, vil ofte de dømtes liv stå «på vent», og man får ingen motivasjon til eventuelt å skaffe seg jobb eller å gjøre andre tiltak for å komme på rett kjøl. Man vet at man skal inn og sone, men bare ikke når. Dette ender dessverre ofte med at mange begår lovbrudd mens de venter på soning. En økt bruk av ressurser for å få ned soningskøen vil derfor på sikt betale seg i form av mindre kriminalitet. Fremskrittspartiet vil derfor styrke kriminalomsorgen med 55 mill. kr i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. Av denne styrkingen i forhold til Gul bok er det forutsatt at 25 mill. kr primært brukes til vedlikehold og opppussing av fengselsbygg, og at 30 mill. kr går til alminnelig drift for øvrig. I forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag er dette en styrking av denne sektoren på 35,4 mill. kr. Så vil jeg tilbake til litt av det som Høyres representant var inne på i sitt hovedinnlegg her i dag. Representanten fra Høyre hadde mange gode forslag til påplussinger, men hun fikk to spørsmål om kutt i bevilgningene til politiet. Svaret var at dette skulle hun ha med i politimeldingen. Men politimeldingen er noe vi skal behandle til våren. De kuttene som Høyre ønsker i politimeldingen, er jo noe som vil komme i framtiden, mens Høyres budsjett i dag legger opp til kutt i bevilgningene til politiet allerede fra 1. januar 2006. Og etter gjentatte gangers oppfordring vil altså Høyre overhodet ikke svare konkret på hva de vil kutte fra 1. januar 2006. Jeg stiller dette spørsmålet enda en gang til representanten fra Høyre og håper at de har såpass med taletid at de kan bruke tre minutter senere til å svare på hva slags oppgaver de mener at politiet ikke skal gjøre neste år. | Fremskrittspartiet | 2005-12-01 00:00:00 |
0 | Jeg kan garantere at det arbeidet som gjøres med Ringeriksbanen, skal være framtidsrettet. Jeg er også veldig glad for at vi har fått en ny regjering og et nytt stortingsflertall som sier at en skal begynne planlegging allerede nå. For jeg registrerer at i Bergens Tidende i dag sier Jernbaneverket at bestillingen de fikk fra den rød-grønne regjeringen, ikke var å starte planlegging med tanke på byggestart i 2018, men det var å utrede dette. En utredning koster noen millioner kroner, men gir mange skrytemuligheter. Alle vet at en planlegging gjerne koster titalls eller hundretalls millioner kroner, og det hadde ikke de rød-grønne partiene gitt beskjed om da de satt i regjering. Den bestillingen får de nå fra den nye regjeringen basert på signaler fra Stortinget, og derfor vil vi ikke bare sørge for at banen er framtidsrettet, men folk vil med all sannsynlighet kunne nyte den mye raskere enn om den forrige regjeringen fortsatt hadde styrt. | Fremskrittspartiet | 2013-12-05 00:00:00 |
0 | Det er hyggelig at statsråden sier han er positiv til forslag fra opposisjonen. Faktum er like fullt at hver gang opposisjonen fremmer forslag i denne sal, blir de nedstemt. Da er den invitten egentlig veldig lite verdt. Det er òg ganske graverende at statsråden, når han snakker om at dette er et av de viktigste arbeidene han har, viser til IEA og at dette er en av de største utfordringene verden har. Men det er altså ikke viktig nok til at han på eget initiativ vil komme til Stortinget og legge fram en sak, slik at vi kunne få en politisk behandling av den her i salen. Det er altså noe som Regjeringen skal holde på med på egen hånd uten å involvere Stortinget i særlig grad. Når vi tar det opp, er det fordi bransjen, som riktignok møter Regjeringen, sitter tilbake etterpå uten å ha noe vedtak å forholde seg til, uten noen rammevilkår så de vet hva de kan gjøre. Derfor er det viktig å vite om statsråden vil sikre at det blir levert en tiltakspakke for Stortinget som vi kan behandle i denne sal, eller om han bare planlegger å gjøre vedtak internt uten at en blir forpliktet til å levere. | Fremskrittspartiet | 2008-12-02 00:00:00 |
0 | Jeg kaller det ikke likestilling i revers. Jeg finner meg ikke i at Arbeiderpartiet eller Arild Grande skal definere hva som er rett eller galt i det enkelte hjem. Jeg har tillit til og tro på at enkeltpersoner selv kan ta egne valg. Ja, Fremskrittspartiet er for valgfrihet. Fremskrittspartiet er for at familiene selv skal bestemme. Fremskrittspartiet er for at folk selv tar større del av ansvaret for sitt eget liv og kan velge selv, ikke at Arbeiderpartiet velger for dem. | Fremskrittspartiet | 2014-05-20 00:00:00 |
0 | Jeg vil først få lov til å takke interpellanten for å reise en meget viktig debatt, en nødvendig debatt og en debatt som jeg håper kan sette fart i arbeidet knyttet til det å gi bedre tilbud til de svakeste i samfunnet, de som trenger det aller, aller mest. Når statsråden står på denne talerstolen og sier at hun for to og et halvt år siden lovte at man skulle begynne å se på dette, vet vi hvordan det har gått. Man har en høringsfrist frem til august 2012, så skal det eventuelt lages en melding, så kommer den meldingen til Stortinget våren 2013, Stortinget vil ikke behandle denne før etter valget i 2013, så får man innstillingen til høsten, så skal det en proposisjon til, og da er vi i 2014 før dette er på plass. Det vil si at det tar mellom fire og et halvt og fem år fra de første oppslagene i media, som beviste at dette systemet ikke fungerer tilfredsstillende, til en kan ha et håp om at en skal få en bedre og lysere hverdag. Jeg synes med respekt å melde at det er altfor lang tid – det er altfor lang tid for de menneskene som står der og stanger hodet i veggen og ikke vet sin arme råd hvordan de skal få hverdagen til å fungere, hvordan de skal få den til å gå i hop. Det er noe vi i denne salen bør ta på alvor. Interpellanten var inne på de mange medieoppslagene som har vært. Statsråden peker på Kaasa-utvalget, som tar for seg en rekke ting. Jeg har selv skummet igjennom Kaasa-utvalgets innstilling, men jeg har brukt mer tid på å være ute og besøke mange av de foreldrene og ungene som har vært omtalt i media. Jeg har vært hjemme hos dem og sett hvordan de har det i hverdagen, hvilke utfordringer de møter. Jeg blir ganske skremt når jeg ser hvor fragmentert vårt velferdssystem i utgangspunktet er. Så sier Kaasa-utvalget at nå skal vi gjøre det litt mindre fragmentert, vi skal erstatte hjelpestønad og omsorgslønn med en ny ordning som skal hete omsorgsstønad, og så skal vi legge den til kommunen. Hvorfor skal man legge den til kommunen og fortsette med å opprettholde den fragmenterte organiseringen? Hvorfor kan man ikke si at dette er en viktig velferdsoppgave, vi legger den til Nav for å unngå at kommunene driver og spekulerer i om man skal gi disse ytelsene eller ikke? Så registrerer jeg at det står i innstillingen fra Kaasa-utvalget – og at statsråden sier – at man også ønsker å se om man kan få veiledende satser for dette, så det skal være likt over hele landet. Da vil jeg utfordre statsråden: Hvilke veiledende satser? Er det som for sosialhjelpen, at man skal ha nasjonale satser som er veiledende? Eller skal det være normerte satser? Det er viktige spørsmål. Er det veiledende satser, er vi på akkurat den samme stien som vi er på med hensyn til sosialhjelpen; det er den enkelte kommune som avgjør. Og vi ser at vi får velferdsflyktninger – folk som drar fra den ene kommunen til den andre – og at det er et stort, ulikt tilbud. Jeg frykter at det også kan skje videre hvis man ikke tar dette på alvor, samler det i vårt velferdssystem, som er Nav, får nasjonale retningslinjer og nasjonale normerte satser for hvordan det skal være. Jeg ser for meg at når man kommer med denne innstillingen og gjennomfører dette lovverket om to til to og et halvt år, har man fortsatt kommet like langt. De foreldrene og de barna som trenger denne pleien mest, stanger fortsatt hodet like hardt inn i velferdssystemet, fordi det er opp til kommunene ut ifra økonomi, i forhold til tildeling av antall timer, osv. Det er den problematikken vi må klare å bryte, og det er den problematikken vi må klare å løse når det gjelder måten vi organiserer vårt velferdstilbud på. Jeg forventer at statsråden tar tak i det. Jeg ser at tiden går veldig fort – spesielt når man snakker om et tema som man er veldig engasjert i – men jeg vil i hvert fall på slutten få lov til å henstille til statsråden: Hadde det gått an å få mer fremdrift i denne saken og gjort dette fortere? Når kan statsråden legge frem en sak for Stortinget – når kan vi forvente det fra statsrådens side? Har statsråden gjort seg opp noen tanker om hvorvidt hun vil kjøre dette som en melding først og som en proposisjon i ettertid, eller om hun vil legge frem enn proposisjon først, slik at man kan gå direkte på vedtak, få endret de lover som bør endres, og få systemet på plass slik som det bør være, så raskt som overhodet mulig? Det håper jeg at statsråden kan kvittere ut i løpet av denne interpellasjonsdebatten. | Fremskrittspartiet | 2012-04-12 00:00:00 |
1 | Representanten Jensen sa at man kanskje kunne trekke på smilebåndet av Fremskrittspartiets politikk. Det skulle jeg gjerne ha gjort, men situasjonen er den at det kan man ikke lenger, fordi Fremskrittspartiet dessverre har hatt avgjørende innflytelse på det budsjettet som Stortinget nå skal vedta. Det er forstemmende, for det er helt riktig som representanten Børge Brende sier, at Fremskrittspartiet skjærer nesten 1 milliard kr til undervisningsformål, bare for å ta ett eksempel, man skjærer 7 milliarder kr til landbruk, man skjærer 7 – 8 milliarder kr til kommunene og man skjærer 7 milliarder kr til u-hjelp. Det kan man sikkert rettferdiggjøre og forsvare, men realiteten er jo den at her snakker vi ikke om å barbere seg, her snakker vi om å skjære av seg hele hodet. Det er jo ikke realisme i et slikt budsjett som Fremskrittspartiet legger fram. Noe av det som er mest urealistisk med det som Fremskrittspartiet nå legger fram, er at man later som om man har en kriminalpolitikk som henger sammen. Man snakker om at man skal styrke politi- og lensmannsetaten, og man snakker om at nå må man bekjempe kriminaliteten. Det er da ingen som er uenig i at vi skal bekjempe kriminaliteten. Men hva er det Fremskrittspartiet da gjør? Man skjærer altså på samtlige av de tiltak som det er mulig å tenke seg skal begrense kriminalitet; man skjærer på barnevern, man skjærer på skoler, man skjærer på skolefritidsordning, man skjærer på barnehager, man skjærer på alle mulig tenkelige tiltak som kunne ha bidratt til å skape tryggere og bedre oppvekstvilkår for barn og unge i Norge. Så ønsker man da å styrke politi- og lensmannsetaten! Men det er ikke mulig å styrke politi- og lensmannsetaten så mye at man kan kompensere for alle de gode tiltak som foregår i de tusen lokalsamfunn i Norge for å få barn som er kommet litt galt ut, inn på en bedre kurs. For det er jo faktisk på den måten man kan hindre kriminalitet over tid. Å fylle gatene opp med politi kan være vel og bra. SV er enig i at vi også skal styrke politi- og lensmannsetaten, vi er enig i at vi skal ha mer politi i Oslo, men vi er dypt og inderlig uenig i den prioritering som Fremskrittspartiet her gjør, for det er Fremskrittspartiets politikk som faktisk skaper kriminaliteten. | Sosialistisk Venstreparti | 1998-11-30 00:00:00 |
0 | Terskelen – eller beviskravet – for denne såkalte mishandlingsbestemmelsen er veldig lav. Det skal den fortsatt være. Terskelen er ofte faktisk så lav at sannsynliggjøringen baseres på fornærmedes forklaring alene. Men det foretas selvfølgelig en samlet vurdering. Det er viktig også, ikke minst av hensyn til dem som trenger dette vernet, at denne bestemmelsen ikke misbrukes. Hvis bestemmelsen misbrukes, vil det igjen gå ut over tilliten vi kan ha til praktiseringen av bestemmelsen. Det er viktig på tiltakssiden å gjøre ordningen kjent, slik at de som utsettes for mishandling, vet at de har muligheten til å benytte seg av denne ordningen. Basert på de henvendelsene vi har, virker det som om bestemmelsen er ganske godt kjent. I den gjennomgangen vi nå gjør, går vi også igjennom, selvfølgelig, andel avslag og innvilgelser for å se på om det er ytterligere ting vi kan gjøre. | Fremskrittspartiet | 2013-12-18 00:00:00 |
1 | Jeg sa i mitt innlegg at det sjelden har skjedd så mye politisk rundt barnevernet som det gjør nå. Det står jeg inne for, kanskje med unntak av perioden etter Sandman-pakken på 1990-tallet, med et stort ressursløft, og barnevernsreformen under den forrige borgerlige regjering. Nå har vi det største ressursløftet siden Sandman, og vi er i gang med arbeidet med en ny reform. Det betyr at det er tid for endring i barnevernet. Min opplevelse er at det er mye entusiasme knyttet til dette ute, samtidig som det er mye alvor knyttet til den vanskelige situasjonen som deler av barnevernet er i. Jeg har sett på forskningen til Skauge, bl.a. etter at representanten Hofstad Helleland pekte på den i debatten vi hadde forrige uke, og det er resultater som er interessante, og som vi skal merke oss. Så er det samtidig annen forskning, som jeg også pekte på i vår forrige debatt, som peker i motsatt retning. Men av og til er det jo sånn at flere ting kan være sant på en gang. Det jeg ser som interessant med Skauges forskning, er at hun bl.a. peker på at en del av de kvalitetskrav vi som politikere stiller, noen ganger kan gjøre at tiden til og rommet for medvirkning blir mindre. Det er et paradoks vi må ta med oss. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-06-15 00:00:00 |
1 | La meg slå fast med en gang at det ikke er aktuell norsk politikk å boikotte israelske eller for den saks skyld andre lands læreinstitusjoner, verken kulturelt eller akademisk. Regjeringen mener at boikott ikke er et virkemiddel som samsvarer med kjennetegnet for den akademiske kulturen – fri, forskningsbasert meningsutveksling – uavhengig av hvem som framfører den. Å vedta en boikott vil dessuten bryte med lovfestede prinsipper om nettopp akademisk frihet. Våre universiteter og høyskoler skal fremme akademisk frihet ved å følge anerkjente etiske og vitenskapelige prinsipper om åpenhet. De ansatte selv har en lovfestet rett til å velge sine faglige kontakter samt emner og metoder for sin forskning. At noen forskere velger å ikke ha kontakt med enkelte land, enkelte institusjoner eller fagmiljøer, legger ikke institusjonene seg bort i. Styret ved institusjonen kan imidlertid ikke pålegge forskere ikke å samarbeide med forskere fra Israel og andre land. Når det gjelder styrenes og institusjonenes rolle, må det være helt legitimt å diskutere de saker som de finner er viktige, og som i dette tilfellet har skapt stor debatt og oppmerksomhet. Det gjelder både forelesningsrekken om konflikten i Midtøsten, som for så vidt var utgangspunktet for denne saken, og de oppropene som NTNUs styre har mottatt. De faglige vurderingene som ligger til grunn for forelesningsrekken, er det NTNU som er ansvarlig for. Oppropene er, som sagt, adressert til styret ved NTNU og vil behandles som en sak på deres møte 12. november 2009. Jeg har full tillit til at styret behandler denne saken på en profesjonell måte, og at de kommer fram til en håndtering av saken som samsvarer med de rammer som styret arbeider innenfor. | Sosialistisk Venstreparti | 2009-11-11 00:00:00 |
1 | Jeg kan glede presidenten med at jeg har hørt atskillig verre fra Solvik-Olsen enn akkurat «tåketale». La meg konsentrere meg om det jeg oppfatter som fire gode innlegg i debatten – fra Torstein Rudihagen, fra Alf Egil Holmelid, fra Siri A. Meling og fra Henning Skumsvoll – og jeg vil konsentrere meg om de to fra opposisjonen. Jeg oppfattet at alle disse fire innleggene hadde én ting til felles, nemlig at vi alle ønsker at norsk konkurranseutsatt industri skal bli i Norge. Det er ingen miljøgevinst om norsk industri blir utkonkurrert. De samme utslippene kommer ofte med dårligere teknologi et annet sted på kloden. Det er grunnlaget for hele det arbeidet vi driver. Meling nyanserte dette, slik jeg oppfattet henne, på en etter min mening veldig klok måte – det er mulig jeg legger litt for mye i det – ved nettopp å vektlegge forskjellen mellom den konkurranseutsatte delen av industrien og den industrien som ikke er like konkurranseutsatt. Det kan knapt være tvil om at petroleumsvirksomhet ikke er like konkurranseutsatt som aluminiumsindustri. Det er også forskjell mellom konkurranseutsatt industri og industri som opererer på et globalt marked, men som er lite konkurranseutsatt, og industri som konkurrerer på et hjemmemarked uten vesentlig konkurranse. Alt dette skal vi selvsagt gå opp, men – igjen – med den dobbelte målsetting: å beholde industri i Norge og samtidig få til en raskest mulig omstilling i miljøvennlig retning. Dette ble veldig godt illustrert av Skumsvoll og for så vidt av Meling også. Skumsvoll trakk fram to glitrende eksempler på omstilling i norsk industri. Aluminiumsindustrien er et godt eksempel på en industri som har omstilt seg raskt. Den er langt mer miljøvennlig enn hva den var, og, slik jeg oppfatter det, også mer miljøvennlig enn i veldig mange andre land. Det er i all hovedsak et miljøvennlig produkt. Dette ble skildret godt – det har vært en betydelig grad av omstilling. Et enda klarere eksempel på omstilling er Elkem Solar, som ble nevnt her. Jeg var selv på åpningen av den bedriften, som har basis i en lang norsk, historisk tradisjon med silisiumteknologi i en klynge – som var et uttrykk som ble brukt – av kunnskap, men med pionerer som var i stand til å ta i bruk dette for å lage – ikke det gamle produktet, men et helt nytt produkt. Norsk aluminiumsindustri og, enda mer, norsk solindustri vil fremmes av at vi klarer å få til et sterkest mulig globalt marked for miljøteknologiske produkter. Jo større det volumet og det markedet blir internasjonalt, jo raskere det utvikler seg, og jo mer Norge bidrar til den utviklingen, jo mer vil det fremme den delen av norsk industri og næringsliv – og den er betydelig – som nettopp har tatt den omstillingsoppgaven som Skumsvoll så godt skildret. | Sosialistisk Venstreparti | 2010-03-25 00:00:00 |
1 | For det første: Takk til Truls Wickholm, som understreker noe veldig viktig, at i gjennomføringa nå er det mye god praksis å ta utgangspunkt i. Det er noe vi alle skal legge merke til og være glade for. For det andre: en takk til Henning Warloe, som siterer meg. Det er jo stas å bli sitert. Hadde jeg vært en del av akademia, hadde det nesten vært en slags overlevelsesstrategi å bli sitert – hvis ikke blir man oppsagt. Jeg kan ikke skjønne at det som ble sitert, «høy politisk pris å betale», er en hagensk formulering, men det får Warloe og jeg finne ut av etterpå. Det er i alle fall interessant å legge merke til at der Hanekamhaug sier at vi nå fullstendig har gitt oss over og er for en nivådifferensiering, så sier Warloe at her har vi ikke skjønt noen ting, for her er vi fortsatt imot nivådifferensiering. For det tredje: Hvis Høyre ved f.eks. Elisabeth Aspaker fikk lov til være kunnskapsstatsråd for én dag – det må være nok med én dag, rett før sommerferien – og fikk en søknad fra Oslo kommune om fritak for valgfag, hvordan vil Høyre da behandle den søknaden, gitt at de tar utgangspunkt i det vedtaket vi gjør senere i dag, og som Høyre slutter seg til? For det fjerde: Når vi stortingsrepresentanter er ute på besøk, får vi av og til gaver. Jeg var på Universitetet i Tromsø i forrige uke, og da fikk jeg en gave. Det var ei bok, og den heter «Tre års kjedsomhet?» – om å være elev i ungdomsskolen. Den ble gitt ut i 2000 og redaktøren heter Gunnar Grepperud. Den oppsummeringa som han og forskerne der kom med, er i stor grad – og det er veldig godt å legge merke til – skrevet inn i meldinga her i dag. Ett av flere poenger de hadde, var nettopp å løfte opp og fram hvor viktig det er med god kobling mellom utdanning og dagligliv – og med dagligliv mente han både arbeidsliv, kultur, global utvikling osv. Litt i fortsettelsen av det var jeg i forrige uke så heldig å få en tilleggsopplevelse, og det var knyttet til at kulturskolefolk i Hedmark og Oppland hadde sin årlige konferanse. Én av våre mange dyktige lærerutdannere, forelesere og forskere, Wenche Waagen, hadde et fantastisk foredrag – gå og «kvasirer» henne etterpå. Foredraget het Kunstfagenes betydning for barn og unges livskompetanse og hadde som undertittel – legg merke til den – virkninger og bivirkninger av kunstneriske læringsprosesser. Hennes poenger kan også i stor grad overføres til praktisk-estetiske fag rent generelt. Hovedpoenget her – og mer rekker jeg ikke før presidenten klubber – er at dette er ikke en oppskrift på en koseskole. Dette er en oppskrift på å øke læringstrykket, det er en oppskrift på å få et mer effektivt læringstrykk, ikke minst når det gjelder teorifagene, ved at man tar i bruk denne læringsmetoden og alle de muligheter som ligger i den praktisk-estetiske tilnærminga, og som kommer som et tillegg til den mer akademiske undervisningsmetoden. | Sosialistisk Venstreparti | 2012-01-09 00:00:00 |
1 | Kristelig Folkeparti har et syn på innvandring og asylpolitikk som er veldig sammenfallende med SVs. Det er vi fornøyd med. Kristelig Folkeparti søker samarbeid mot høyre mot valget og i neste periode. Samtidig kutter Høyre veldig mange penger, 700 mill. kr, i asylpolitikken. Fremskrittspartiet kutter 971 mill. kr i integreringstiltak. Da er mitt spørsmål: Blir det ikke ubehagelig for Kristelig Folkeparti å søke samarbeid med Høyre og Fremskrittspartiet, som er så strenge i asylpolitikken og integrasjonspolitikken, ettersom Kristelig Folkeparti har en human asylpolitikk? | Sosialistisk Venstreparti | 2008-12-03 00:00:00 |
0 | Statsministeren sa på nytt nå at Regjeringen er bekymret for pris- og kostnadsveksten i Norge – prisveksten går jeg ut fra, når det gjelder både bedrifter og vanlige mennesker, kostnadsveksten når det gjelder næringslivet. Og han sa at han også var engstelig for det høye rentenivået som som regel fra sentralbankens side er begrunnet nettopp i pris- og kostnadsveksten. Vi i Fremskrittspartiet er hjertens enig med statsministeren i dette. Men i stedet for som Regjeringen og budsjettforliket å forverre situasjonen, gjør vi noe for å forbedre den. Når det gjelder prisene her i Norge som ikke er importerte, er det selvsagt helt avgjørende hvorledes lønnsutviklingen er, og hvorledes skatter og avgifter utvikles. Og det merkverdige er at statsministeren nå nettopp sa at når råoljeprisen gikk opp, kunne man sette ned bensinavgiften noe for at det ikke skulle bli for urimelig. Hvorfor er da ikke de øvrige partier i forliket i stand til å se at når det gjelder prisutviklingen i Norge, kan faktisk Stortinget gjøre noe med den i form av å redusere avgifter? Hvis man er engstelig for at prisene går opp, forbedrer det da situasjonen at man øker momsen med 1 pst.? Selvsagt ikke! Forbedrer det situasjonen at man unnlater å gjøre noe med avgiftene, slik man tidligere har lovet? Selvsagt ikke! Det man kan gjøre noe med når det gjelder prisene, er å få til avgiftsreduksjoner som virker direkte inn på prisdannelsen. De utregninger Statistisk sentralbyrå har gjort for vår gruppe, viser da også at Regjeringens opplegg for den økonomiske politikken ville medført en prisvekst neste år på rundt 2,9 pst., mens det alternativet Fremskrittspartiet har lagt frem, og som bygger på skatte- og avgiftslettelser, ville ført til en prisnedgang på 2,1 pst. Det er altså en forskjell mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet på nærmere 5 pst. i Fremskrittspartiets favør når det gjelder utviklingen i prisene. Det betyr at folk flest ville fått bedre kjøpekraft, fått mer for sine inntekter når de skal kjøpe varer og tjenester. Det ser forlikspartnerne, Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, negativt på. Det skjønner ikke vi i Fremskrittspartiet. Vi har den litt enfoldige tro at vi er i denne sal for å gjøre ting som gjør at det blir bedre for vanlige folk, for folk flest i dette land, også økonomisk. Og en prisnedgang, en prisforskjell i vår favør på 5 pst., ville gjøre at folk flest fikk bedre råd. Det er jo ikke gjort noen endringer f.eks. som følge av merverdiavgiftsøkningen for de svakest stilte, kanskje spesielt minstepensjonistene. De får ingen kompensasjon for den prisøkningen som følger direkte av forliket. Det var prisene. Vi har altså gjennom vårt opplegg fått til en langt bedre prisutvikling enn Regjeringen og forlikspartiene. Når det gjelder kostnadsveksten for bedriftene, som man også er redd for, skulle man tro, når statsministeren er så opptatt av det, at det fra Regjeringens side gjorde seg utslag i at man gjorde noe for å senke kostnadsveksten for bedriftene i dette land. I stedet foreslo Regjeringen konkret halvannen prosent økning på alle lønnsutbetalinger, altså en ytterligere kostnadsvekst for bedriftene. Det er egentlig intet som har vært foreslått fra Regjeringens side som reduserer kostnadsveksten, som statsministeren later som han er bekymret over. Det er nettopp å gjøre noe med kostnadene som da burde vært nødvendig. Det er klart at jeg skal også akseptere at det er en forbed-ring at man har fått økte utgifter i skattenivået i form av fjerning eller reduksjon i avskrivningssatsene, i forhold til den direkte virkningen som ville vært på kostnadssiden, som Regjeringen foreslo. Men jeg vil hevde at Regjeringens argumentasjon og Regjeringens praktiske politikk ikke har noe med hverandre å gjøre. Tvert om, den uttalte bekymring for kostnadsveksten gjør seg altså utslag i forslag som forverrer kostnadsveksten. Og så sier statsministeren at han også er bekymret for virkningen på rentene. Han gjentar i dag det som han vel også sa som forlikspartner for regjeringen Bondevik i fjor, at det er viktig å holde renteutviklingen nede av hensyn til de mange som har lån. Resultatet av det som han og regjeringen Bondevik gjorde i fjor, er altså fire renteøkninger i løpet av året. Nå er renten kommet så høyt at det vel er sannsynlig at den ikke vil gå noe særlig høyere nå. Men han har i hvert fall demonstrert tidligere at hovedtesene i den økonomiske tenkningen som Regjeringen og forlikspartnerne står bak, medfører renteøkning istedenfor stabilisering eller nedgang. Og vi vet at alle renteøkningene den siste tiden er begrunnet i pris- og kostnadsveksten. Som jeg allerede har vist til, har altså Regjeringen ført en politikk som nettopp medfører økte priser og økte kostnader. Skal man få til en rentenedgang, må man jo få ned prisene og kostnadsveksten. Det ligger i Fremskrittspartiets budsjett en nedgang både i pris- og kostnadsveksten, fordi vi gir betydelige skatte- og avgiftslettelser. Og så sier statsministeren gang på gang at vi ikke må bruke av det enorme overskuddet som staten har i sin økonomi, til beste for bedrifter og det norske folk. Her er vi i Fremskrittspartiet på full kollisjonskurs med forlikspartnerne. Når staten får uventede ekstraordinære inntekter, synes vi utfordringen bør være: Hvorledes kan dette tilflyte det norske folk, folk flest, slik at de får en bedre hverdag, selvsagt uten at vi på noen måte skal ødelegge norsk økonomi? Vi har laget et balansert budsjett. Vi har helt klart brukt en del av disse merinntektene, men det er til beste for befolkningen. Jeg skulle ønske at også Regjeringen og forlikspartiene kunne begynne å se litt på den utfordringen det norske samfunn står overfor. Når vi får langt bedre økonomi, hvorledes kan vi organisere dette til beste for befolkningen? Regjeringen er også opptatt av hensynet til dem som er syke, men går imot å få behandlingskapasitet i utlandet, går imot å øke bevilgningene slik at sykehusene for fullt kan utnytte den kapasiteten som de ellers kunne ha utnyttet med ytterligere midler. Det må da være bedre at syke mennesker får den nødvendige behandling, får de nødvendige operasjoner, slik at de kan komme tilbake på jobb istedenfor å gå sykemeldt. Og vi har sagt at hvis det var slik som statsministeren og regjeringspartiet og forlikspartnerne hevder, at man ikke kan bruke mer penger i norsk økonomi, burde vi i alle fall etter hvert få tilslutning til å kunne kjøpe mer varer og tjenester i utlandet, til beste for folk flest og utviklingen av det norske samfunn og de tjenestene som det offentlige skal stå for finansieringen av. Vi er glad for at alle partier, bortsett fra Arbeiderpartiet, i hovedsak sluttet seg til denne tenkningen gjennom vedtakelsen av 1 milliard kr til å kjøpe behandlingskapasitet i utlandet. Da har de åpnet for prinsippet. Da håper vi at vi i senere runder kanskje får tilslutning til at vi kan kjøpe utstyr til våre forskningsinstitutter, IKT-utstyr til våre skoler, biler til politiet, helikopter til vår redningstjeneste og til politiet, det nødvendige forsvarsutstyr og utstyr til våre sykehus, slik at de eventuelt begrensede mannskapsressurser kan arbeide med topp moderne utstyr istedenfor til dels foreldet utstyr. Vi syns det er rart at Regjeringen og forlikspartiene oppfører seg som om Norge har økonomiske vanskeligheter istedenfor nettopp å se at den gode økonomien vår kan brukes til at folk flest i dette land får det bedre. Vi har i Fremskrittspartiet lagt frem et slikt budsjett, og det er leit at vi i denne omgang ikke får flertall for det. | Fremskrittspartiet | 2000-11-28 00:00:00 |
0 | La meg starte med å gi honnør til Kristelig Folkeparti, som har tatt opp denne saken og tilsvarende saker ved flere anledninger. Bruk av forvaringsregimet er kanskje noe av det mest utfordrende vi har – som representanten Henriksen var inne på – fordi det er en såkalt tidsubestemt straff. I det ligger vel det faktum at vi kan ende opp med at folk må sitte inne hele livet sitt og ikke komme ut igjen, i ytterste konsekvens. Det bryter vel langt på vei med norsk tradisjon med at man skal ha forutsigbarhet, man skal vite hva man går til, og man skal ha mulighet til å komme tilbake og bli en del av samfunnet igjen. Men så finnes det altså noen tilfeller der man i ytterste konsekvens kan ende opp med at det ikke skjer. I hvert fall jeg har registrert at det har direktøren på Ila sagt i en debatt med daværende statsråd Storberget i NRK for mange år siden. Det er vel en realitet som vi ikke snakker så mye om, men som allikevel ligger på bordet, og som er en del av det som er temaet i dag. Jeg tror at det man diskuterer nå og gjør i dag når det gjelder minstetiden, er smart, men det er flere utfordringer innenfor dette regimet som man på en måte ikke tar over bordet. Det hadde vært interessant, hvis de som vedtok endringene og innføringen av bruk av forvaring i sin tid, hadde vært her i dag, å se om de hadde kjent igjen de problemstillingene som vi nå drøfter. Jeg er ikke sikker på det. Jeg er ikke sikker på at det de tenkte den gangen, 100 pst. matcher det vi diskuterer i dag, i alle fall. Det som er bra med dette, er at en lov ikke er statisk, men noe man har en dynamisk diskusjon om. Det tror jeg er positivt. Det finnes andre elementer i dette. Et av dem er: Hvor lurt er det å bruke forvaring når det gjelder korte dommer? Er det i tråd med det som var ambisjonen da man innførte det? Er alvorlighetsgraden nok til at man bør bruke forvaring, eller bør forvaring primært brukes for dem som bør ha lengre straff på grunn av alvorlighetsgraden? Det er en av tingene som jeg håper man kan diskutere videre framover. Prøveløslatelse er ikke uproblematisk, for å si det enkelt. Hva slags rolle bør f.eks. kriminalomsorgen ha? Per i dag har de ikke noen. Man kan gå til domstolen, og i mange tilfeller blir man prøveløslatt umiddelbart. Man kan altså gå rett fra et av de strengeste regimene og ut på gaten. Er det en forsvarlig tilbakeføringsmåte? Etter mitt skjønn er svaret åpenbart nei. Derfor bør man se på og lage et regime som er slik at vi unngår at folk som er på forvaring, kan gå rett ut. Det vet jeg vil være krevende, for det betyr at man må endre premissene sine, men da blir den store avveiningen: Er det ikke i favør av samfunnet og den enkeltes innsats at man lager et system som reduserer risikoen for å gå tilbake til kriminalitet? Etter mitt skjønn er svaret åpenbart – og svaret er ja. Vi kan – som jeg sa i stad – oppleve at folk sitter inne til de dør. Kan vi som nasjon, som er en nasjon av tolerante mennesker, som er tilgivende av natur, men tøffe når det trengs, leve med at vi ender opp med at folk dør på en celle i et norsk fengsel? Vil det være en god norsk rettstradisjon? Vi har ikke opplevd det til nå, så det er ingen tradisjon per i dag, men i ytterste konsekvens kan det bli tilfellet. Eller bør vi se på, hvis vi skulle havne i en situasjon der det kan bli faktum, om vi bør gjøre noen endringer innenfor det regimet som er i dag? Har vi tatt det inn over oss, eller utsetter vi det fordi det er ukomfortabelt, det er vanskelig, og vi håper at det ikke skal skje? Noen av de tingene jeg nå har nevnt, har jeg nevnt nettopp fordi det ikke bare handler om minstetid, det handler ikke om maksimumstid, men om at også for dem som er på forvaring, skal straffegjennomføringslovens følges, med tanke på rehabilitering, f.eks. Hvis man ikke skal ut, hva er da rehabilitering? Er det rehabilitering til et bedre liv på innsiden? Hva er terskelverdiene i dette? Dette viser – for min del, i hvert fall – hvor komplekst og vanskelig en del av disse tingene faktisk er. Det gode er at vi diskuterer dette på en god og forsvarlig måte, med de beste intensjoner. Jeg oppfatter det slik at det vi diskuterer i dag, er det paradokset at man kan bli dømt til forvaring og komme ut raskere enn den som får en tidsbestemt dom. Slik kan vi ikke ha det, og slik vil vi ikke ha det. Det gjør vi noe med i dag. Men det er flere dilemmaer enn som så når man bruker forvaring. Noen av dem har jeg ønsket å påpeke nå. Jeg ser fram til den videre debatten – og ikke minst til å høre hva statsråden tenker om de ulike problemstillingene. | Fremskrittspartiet | 2014-12-12 00:00:00 |
0 | Det er mye ved det Erik Solheim har begynt å si nå, som gleder meg som FrP-er, fordi mye rundt teknologirevolusjonen – at den vil ta tid, at den ikke kan vedtas over natten, at en skal sette inn tiltak der en får mest effekt, osv. – har Fremskrittspartiet argumentert for lenge, og vi har fått en smule kjeft for at vi ikke har vært offensive nok. Jeg tar det som en realitetsorientering. Det jeg i den forbindelse ønsker å høre statsrådens kommentar til, er: I valgkampen og tidligere har miljøvernministeren og jeg diskutert om det var mulig å forby salg av rene bensin- og dieselbiler fra 2015, rene i den forstand at de kun går på bensin eller diesel. Ut fra statsrådens innlegg nå oppfatter jeg det slik at vi ikke må ha slike tidsfrister osv. fordi det blir litt urealistisk å tro at dette skjer over natten – og fysisk sett er det nesten det vi snakker om. Står statsråden fast på at en fra Regjeringens side vil forby salg av bensin- og dieselbiler fra 2015? | Fremskrittspartiet | 2009-12-07 00:00:00 |
1 | Det er nå engang slik at de som på en måte tjener på nettolønnsordninga, er noen redere. Hvis det er det om å gjøre, så er det ingen tvil om at det er de som tjener på en slik ordning – en ordning som etter vår mening er lite målrettet i forhold til å ville noe med norsk politikk. Derfor har vi lagt inn en del penger til skipsfart. For å modernisere frakteflåten har vi lagt inn et titalls millioner kroner, og vi har også en del andre tiltak. Dette handler om hva man vil gjøre. Vil man gjøre noe for norsk skipsfart, kan man også ta andre grep enn bare det å gå inn for en nettolønnsordning, som gir en betydelig skattelette til noen av de rikeste i Norge. Til slutt må jeg si at hvis nettolønna hadde vært så viktig for Fremskrittspartiet som det høres ut til i replikkene fra både Solholm og Hedstrøm, er det rart at man ikke klarte å få dette igjennom i budsjettforhandlingene. Det tyder på at dette antakelig ikke er så viktig som det høres ut til i festtalene. | Sosialistisk Venstreparti | 2004-12-09 00:00:00 |
1 | På bakgrunn av et representantforslag fra Kristelig Folkeparti har en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomite bedt Regjeringen foreta en gjennomgang av rammevilkårene for studenter som får barn i studietiden. Komiteen mener det må legges bedre til rette for studenter som får barn mens de er under utdanning. Med dette setter komiteen søkelyset på en problemstilling som er viktig, av flere grunner. For det første er tiltak for studenter som får barn under studietiden, viktig for prinsippet om at alle skal ha like muligheter til høyere utdanning. Dette prinsippet er ikke bare viktig for den enkelte, men også fordi forskning og utdanning har behov for å tiltrekke seg de beste hodene. Dernest har initiativet et viktig likestillingsaspekt, samtidig som det støtter opp om småbarnsfamiliene. Det finnes allerede flere gode tiltak for studenter som får barn i studietiden, men komiteen ber om en vurdering av om det kan gjøres endringer som samlet vil gjøre rammevilkårene bedre for denne gruppen studenter. Komiteens innstilling viser til en rekke ulike regelverk som departementet nå må foreta en gjennomgang av. Vi har også sett at det er noen svakheter i de eksisterende ordningene. På enkelte av punktene er arbeidet godt i gang i departementet. Man holder for tiden på med en gjennomgang av universitets- og høyskoleloven og ser i den forbindelse på reglene omkring rett til permisjon fra studier og eksamen på grunn av fødsel og muligheten for å oppta studiene etter endt permisjon. Departementet vil også vurdere regelverket for studiefinansiering i lys av dette. Departementet har planer om å presentere forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven for Stortinget i løpet av høsten. Videre peker komiteen på at studenter i permisjon burde ha mulighet til å beholde sine rettigheter til å benytte studentsamskipnadens tjenester, og dette er noe departementet nå vurderer i forbindelse med utarbeidelsen av forskrifter til ny lov om studentsamskipnader, som Stortinget nylig vedtok. Denne loven trer jo i kraft 1. august 2008, og departementet har en målsetting om at forskriftene skal gjelde fra samme tidspunkt. Ved siden av vurderinger knyttet til endringer i disse ulike regelverkene vil jeg gi Stortinget en samlet tilbakemelding på en hensiktsmessig måte. | Sosialistisk Venstreparti | 2008-02-14 00:00:00 |
0 | Først til representanten Klungland. Det er sjelden han klarer å bruke opp tiden når han ikke skal kritisere Fremskrittspartiet. Det hadde vært interessant om han kunne prøve å komme med litt mer substans og et bidrag til debatten, og ikke bare kritisere andre. Det hadde vært interessant også fra Klunglands side. Jeg skal snakke litt om finanskrisens bakgrunn og årsaker. I dag deltok jeg på Throne-Holst-konferansen. Der var ikke mange av mine kolleger til stede. Jeg tror faktisk at man hadde hatt nytte av å være der. Det var altså «Livet etter finanskrisen». Da hadde man fått litt mer påfyll til alle de klassiske argumentene man gjentar herfra. For å forstå hvilke tiltak man skal iverksette må man forstå hvordan finanskrisen oppstod. Da er man faktisk nødt til å lese noe. Man er nødt til å lese noen dokumenter og bøker og sette seg inn i det. Det er bare én i denne salen som har gjort det, og det er representanten Lundteigen. Han forsøker å sette seg inn i det, men han går ikke langt nok tilbake i historien. Han kommer først til investeringsbankene, og så går han videre derfra. Jeg synes det er merkelig å måtte observere mine medkolleger som gjentar skriverier fra VG, Dagbladet og siterer gamle slagord, istedenfor å prøve å finne ut hva dette faktisk skyldes. Jeg ser at statsråden står bak og prøver å gjemme seg og prøver å belære – jo, hun står og ler og smiler akkurat nå også. Det synes jeg statsråden burde holde seg for god til. Finanskrisen oppstod i USA. Premissene for finanskrisen var at spareraten var lav, det var økende gjeld hos privatpersoner, underskudd på statsbudsjettet, underskudd på handelsbalansen – samtidig skulle USA finansiere to kriger – det var kunstig lav rente som skapte mye likviditet i markedet, og man hadde lån bundet til boligen stort sett over hele USA. For å vise litt historikk, skal jeg gå tilbake til 30. september 1999 og sitere noe på engelsk fra en artikkel i The New York Times. Den kunne representanten Holmås finne på nettet eller et annet sted og printe ut. Der heter det: «Fannie Mae Eases Credit To Aid Mortgage Lending…In a move that could help increase home ownership rates among minorities and low-income consumers, the Fannie Mae Corporation is easing the credit requirements on loans that it will purchase from banks and other lenders. The action, which will begin as a pilot program involving 24 banks in 15 markets – including the New York metropolitan region – will encourage those banks to extend home mortgages to individuals whose credit is generally not good enough to qualify for conventional loans. Fannie Mae officials say they hope to make it a nationwide program by next spring.» Og det lyktes de med. «Fannie Mae, the nation's biggest underwriter of home mortgages, has been under increasing pressure from the Clinton Administration to expand mortgage loans among low and moderate income people». Dette er en to siders artikkel, og den anbefaler jeg alle å lese. Det var mye klokt der. Vi hadde altså en situasjon hvor det var et sosialpolitisk mål å kunne gi flere amerikanere muligheten til å ta opp boliglån. Clinton beholdt sin popularitet, til tross for kreativ bruk av sigarer og røyking av marihuana uten å inhalere. Dette skyldes ikke nødvendigvis mangel på reguleringer, men politisk overprøving av USAs 12 000 regulatører bare på føderalt nivå og syv kredittilsyn. Det ble etter hvert gitt lån til mennesker med lav eller ingen egenkapital, som heller ikke hadde noen mulighet til å betjene disse lånene. Den eneste muligheten de hadde for å betjene lånene, var at boligprisen steg, og de kunne refinansiere lånene sine. Og boligprisene steg åtte år på rad med 15 pst. i snitt. Fannie Mae og Freddie Mac kjøpte boligkredittobligasjoner i bøtter og spann, og de solgte videre deler av gjelden til investeringsbanker som J.P. Morgan, Bear Stearns og Lehman Brothers, for et boliglån er nemlig en fremtidig renteinntekt. Disse investeringsbankene pakket om disse lånene til såkalte strukturerte produkter. Innholdet var både gode og dårlige papirer. De ble solgt over hele verden, også til kommuner i Norge. Men ikke nok med det, investeringsbankene forsikret seg mot mislighold av lån, såkalte «Credit Default Swaps» i USAs største forsikringsselskap, AIG. AIG var igjen eksponert mot store europeiske banker, som – og der er det mangel på regulering – gjennom datterselskaper også var stasjonert på Cayman Islands. Alt gikk strålende så lenge boligprisene steg. Stadig flere fikk boliglån, finanstopper fikk store bonuser, børsene steg, politikere ble gjenvalgt og sentralbanksjefen ble genierklært. Men så begynte boligprisene å falle, og boblen sprakk. Dersom vi kan bli enige om de historiske fakta, kan vi også bli enige om de nødvendige strukturelle tiltakene. USA hadde store underskudd og levde over evne. Kina var villig til å finansiere den amerikanske kjøpefesten. Politikerne forsøkte å manipulere markedet gjennom å tvinge boligkredittinstitusjonene Fannie Mae og Freddie Mac til å gi flere mennesker boligkreditt. Det ble akseptert, for da kunne bonus- og børsfesten fortsette. Strukturerte produkter ble introdusert, solgt og forsikret. Tusenvis av institusjonelle kunder over hele verden oppdaget at de hadde kjøpt katta i sekken. Tilliten – og det er akkurat det som er helt sentralt – i finansmarkedet forsvant over natten. NIBOR- og LIBOR-rentene steg voldsomt. Til slutt var det ikke mulig å låne penger over landegrensene overhodet. Når tilliten til markedets finansielle produkter forsvant, spredte krisen seg veldig fort. Så kom alle de helt nødvendige tiltakspakkene over hele verden – og i Norge har vi hatt to bankpakker. Den globale handelen, som også representanten Sanner var inne på, har utviklet seg og ekspandert i et voldsomt tempo, mens de såkalte kjørereglene for internasjonal handel fremdeles er nasjonale. Det er en stor utfordring. De kommer til å være akkurat som tiltakspakkene ofte er: nasjonale og proteksjonistiske pr. definisjon, og så er også det som går på regulert styring av internasjonal handel, vanskelig hva gjelder tilsyn. Vi trenger derfor internasjonale kjøreregler for global handel. Vi trenger å gjøre det vanskeligere å føre risiko over på andre. Man skal stå ansvarlig for den risikoen man tar, og ikke skyve den over på andre. Det er ikke lett å finne og definere hvorledes du skal gjøre det innenfor et regelverk eller en regulering. Å definere en regel fra et regelverk er heller ikke veldig enkelt. Vi trenger åpenhet, vi trenger fri flyt av informasjon, og informasjonen må komme alle aktørene i markedet til gode samtidig. Det vil si at vi trenger korrekte reguleringer, ikke nødvendigvis flere reguleringer. Mitt råd til statsråden i hennes jakt på en rekke populistiske utspill både i mediene og andre steder, er: ikke gjør det som markedet gjør best, ikke hindre tilbud og etterspørsel i markedet. Det er vi nødt til å ha som premiss når vi gjør eventuelle reguleringer. Hvis du hindrer det, hindrer du handel, og du hindrer vekst og velstand, og da får du en form for planøkonomi, selv om du kan definere det annerledes enn planøkonomi. | Fremskrittspartiet | 2009-06-11 00:00:00 |
0 | La meg først si noen få ord om innstillingens forslag nr. 7, om å etablere et valgforskningsprogram. – Det går som en rød tråd gjennom hele innstillingen at Fremskrittspartiet ikke liker politisk styring av forskning. Men etter å ha overveid dette spørsmålet en stund etter at innstilingen var avgitt, har jeg konkludert med at jeg kommer til å anbefale Fremskrittspartiets representanter til likevel å stemme for forslag nr.7. I og med at dette er forskning om hvordan Stortinget er sammensatt, er det lettere å argumentere for at det er greit å gjøre vedtak i Stortinget om det. Jeg synes representanten Holmelid sa noe veldig klokt. Styrket samhandling mellom akademia og næringslivet er helt fundamentalt grunnleggende for å lykkes med å få næringslivet til å forske mer. Jeg har også lyst til å trekke fram noe Fremskrittspartiet har tatt til orde for, nemlig å gjøre det lettere for universiteter og høyskoler å ansette forskere, doktorer, uten så veldig mange publiseringspoeng i toerstillinger. Har man forsket i 25 år på Hydros forskningsanlegg for aluminium, er man blant verdens fremste forskere på framstilling av aluminium, men man er i dag stort sett ikke kvalifisert til å få en toerstilling i norsk akademia. Etter at vi skrev denne merknaden, og etter at innstilingen var avgitt, har jeg hatt den glede å bli informert om at Universitetet i Oslo nå jobber med en strategi som inkluderer dette. Jeg håper at det er en strategi som Kunnskapsdepartementet vil stimulere til, slik at andre kopierer det. Det er ingen tvil om at det å få doktorer med lang erfaring fra næringslivet inn i akademia vil være positivt i så måte. Jeg tror også det er positivt for å styrke samhandlingen mellom akademia og næringslivet at vi nå vil få en strategi for styrking av studentaktiv forskning. Har man blitt eksponert for og deltatt i forskning som student, er det åpenbart mer sannsynlig at man vil fortsette å følge internasjonale forskningsfronter i framtiden, uansett om man jobber i akademia eller i næringslivet. Så det tror jeg i seg selv vil være positivt. Jeg tror ikke det kan være tvil om at studiekvalitet, som det nå også kommer en melding om, er viktig. Har næringslivet tillit til at kvaliteten på utdanningen er høy, vil det også bidra til økt tillit og samarbeid mellom sektorene. Jeg er stygt redd for at jeg må opp på talerstolen en gang til, for nå har jeg nok en gang ikke mer taletid igjen. | Fremskrittspartiet | 2013-06-10 00:00:00 |
0 | For mennesker med kroniske lidelser, som f.eks. revmatikere, hjertesyke og lungesyke, vil behovet være sterkt knyttet opp mot tilgangen til jevnlige rehabiliteringstilbud. Dette kan være behandlingsreiser til utlandet, et opphold på opptreningsinstitusjon, muligheten til ulike typer fysisk trening, varmtvannstrening og ikke minst fysioterapi. En undersøkelse fra LHL og opplysninger fra Norsk Revmatikerforbund viser at gode rehabiliteringsopphold fører til at den enkelte klarer seg i lange perioder i arbeidslivet, for så igjen å ha behov for en ny rehabiliteringsrunde i tillegg til det jevne fysiske vedlikeholdet. Fremskrittspartiet mener det er positivt at man fokuserer på arbeidsrettet rehabilitering som et viktig virkemiddel for at folk skal kunne holde seg i arbeidslivet. Imidlertid er ikke det avklarings- og arbeidstreningstilbudet som finnes i dag, tilstrekkelig. Vi mener det er viktig at det utvikles et bedre tilbud på dette området, slik at den enkelte kan få et best mulig tilpasset tilbud. Fremskrittspartiet mener videre at arbeidsrettet rehabilitering for mange brukere bør inngå som et tiltak i en individuell plan. I meldingen påpekes det at det er uklare ansvarsforhold mellom helsetjenesten og NAV når det gjelder arbeidsrettet rehabilitering. Det er svært viktig at dette forhold blir avklart så raskt som mulig. NAV-kontorene, som har ansvar for brukernes arbeidstilknytning, bør også kunne henvise brukerne til tilbud som gir arbeidsrettet rehabilitering. Det er Fremskrittspartiets oppfatning at det må satses både på offentlige og på private tilbud, og at det ikke er noe mål at NAV selv skal utvikle tjenestene. Kapasiteten ved rehabiliteringssentrene bør også bygges ut. Det bør skje i nært samarbeid med nettverket av de sentrene som i dag driver arbeidsrettet rehabilitering. Fremskrittspartiet har som mål at flest mulig syke skal komme raskest mulig tilbake til arbeidslivet. Vi mener at kjøp av helsetjenester er en effektiv måte å gjøre dette på. I tillegg bør ansvaret for kjøp av helsetjenester overføres fra de regionale helseforetakene til NAV-kontorene. Videre: Økt satsing på arbeidsrettet rehabilitering bør være et viktig satsingsområde for å lykkes med å få flere tilbake i arbeid. I tillegg bør det opprettes en egen post i statsbudsjettet hvor man avsetter midler til dette formålet. Ansvaret for midlene bør legges under NAV. Det er også viktig å få med seg at 50 pst. av sykmeldingene her i landet skyldes revmatisme og muskel- og skjelettplager, og at mange med disse lidelsene havner på uføretrygd. Derfor reagerer Fremskrittspartiet med forundring på Regjeringens tilbakeholdenhet når det gjelder å utarbeide en tiltaksplan for behandling, rehabilitering og opptrening av mennesker med bl.a. muskel- og skjelettlidelser, noe Fremskrittspartiet har foreslått. Vi hørte nettopp et innlegg der man etterlyste ordninger som innebærer umiddelbar reaksjon. Blant annet ble ordningen med «green card» for å få flere handikappede ut i arbeid trukket fram. Behovet for ordninger som får flere ut i arbeid, er stort. Handikappede er en viktig gruppe i den forbindelse. I denne meldingen ligger det ikke inne noen tiltak som er hurtigvirkende. Fremskrittspartiet foreslo i forbindelse med statsbudsjettet at man skulle inngå en avtale med FFO og Norges Handikapforbund for å få flere funksjonshemmede raskt ut i arbeid. Jeg hadde nettopp et møte med Bedriftsforbundet der jeg spurte om de kjente til de ordningene som allerede er etablert. Ingen av de bedriftene som var til stede på det møtet, kjente til ordningene. Det viser behovet for at vi markedsfører slike ordninger på en ordentlig måte. Og hvem kan gjøre det bedre enn nettopp FFO og Handikapforbundet, som vet hvor skoen trykker? Vi har foreslått dette, men Regjeringen var helt uvillig til å komme oss i møte. Så kan jeg ikke unnlate å kommentere til representanten Karin Andersen, som tegnet et bilde av Høyre i replikkordskiftet. Jeg skal ikke legge meg borti Høyres standpunkter når det gjelder dette. Men når Karin Andersen tar seg den frihet, tør jeg ta meg den frihet å spørre Karin Andersen om hvordan hun kan være tilfreds med – som hun tydelig gav inntrykk av – en reform hvor sosialkontorene forblir kommunale. Det er en ordning som SV – og altså Karin Andersen – var helt imot for et par år siden. Som om ikke det er nok, prøvde Karin Andersen å leve på sosialhjelp over en tid. Og hun konkluderte med at det var umulig med de satsene man har i dag. Hvis det er umulig, hvordan kan da SV, og Karin Andersen, legge fram denne reformen og hevde at de er fornøyd med den – uten at satsene er økt? Er hun fornøyd med at det ikke går an å leve av sosialhjelp? I debatten har det fra regjeringspartiene blitt hevdet at sosialtrygden er høy nok. De sier også at de har økt satsene – det var poenget fra Karin Andersen. Satsene er aldeles ikke økt. Regjeringen har anbefalt at man kan øke dem, og at det er opp til hvert enkelt kommunestyre om man vil gjøre det. Selv om dette ikke er noe replikkordskifte, har jeg et spørsmål til Karin Andersen. Det kunne være interessant å få vite hvor mange kameler SV er villig til å svelge for fortsatt å få lov til å være i regjering. | Fremskrittspartiet | 2007-03-20 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for svaret. Det er riktig at det bare er Fremskrittspartiet i denne salen som er imot Kyoto-avtalen. Men det er jo med en viss glede jeg registrerer at det er andre utenfor denne sal som deler vårt syn. Prosessindustriens Landsforening mener at Norge og Europa nå ikke bare kan kjøre videre, i og med at det har oppstått en ny situasjon med hensyn til konkurransevridning. Og det er jo ganske merkelig at Norge og kanskje noen andre land i Europa skal ta på seg forpliktelsene med å løse såkalte klimaproblem. Slik situasjonen er nå, virker den ganske fastlåst med hensyn til USAs beslutning, og det synes jeg er rimelig bra. Statsråden har jo varslet at det skal komme en stortingsmelding om virkemiddel i klimapolitikken. Vil statsråden fremme den meldingen? Og vil statsråden ta industrien med på råd i og med at det har oppstått en ny situasjon? | Fremskrittspartiet | 2001-04-04 00:00:00 |
1 | Det er også representanten Chaudhry usikker på. (Munterhet i salen) | Sosialistisk Venstreparti | 2012-10-16 00:00:00 |
0 | Både jeg og regjeringen tar hverdagen til alle de 80 000 registrerte ledige på alvor hver eneste dag. Det er ingen gladhverdag for dem som opplever å miste jobben sin. Mange står fortsatt og spør seg om de blir de neste som blir oppsagt eller permittert. Dette skyldes at vi er inne i en krevende periode i norsk økonomi. Det skyldes lav petroleumsinvestering, det skyldes at det er innenfor de oljerelaterte næringene aktiviteten har stoppet opp, som gjør at vi har fått en økning i ledigheten på Vestlandet og Sørlandet. Så er det også sånn at ledigheten går ned i ni fylker. Det gjør at vi er i en helt annen situasjon enn det som var tilfellet under finanskrisen, da vi fikk en bred ledighetsnedgang i hele landet og i langt flere yrker og bransjer. Skal vi lykkes med å gi disse menneskene en bedre hverdag, handler det om at vi må lykkes med en politikk der arbeid, aktivitet og omstilling står i sentrum. Derfor mener regjeringen at fremfor på dette tidspunktet, som vi mener er feil, å endre permitteringsreglene er det viktigere å sørge for aktivitet. Det er viktigere at de menneskene som står ledig i dag, kan komme tilbake på verkstedet, komme tilbake på arbeidsplassen sin og få bruke kompetansen sin, få komme i arbeid og tjene 100 pst. lønn istedenfor å gå ledig på 62,4 pst. av lønnen. Man blir ikke noe mindre ledig av å gå lenger permittert. Man skulle tro det var en av oppskriftene, når man hører flere av talerne fra denne talerstolen. Men det er faktisk sånn at man ikke blir noe mindre ledig av å gå lenger permittert. Jeg og regjeringen mener at det viktigste vi kan gjøre, er å skape arbeid og aktivitet. Derfor har vi lagt på plass betydelige midler i statsbudsjettet for neste år, for å ruste opp ferger og sette i gang bygging av nye, ruste opp forskningsfartøy, nytt kystverksfartøy. Det vil gi arbeidsplasser. Det at man nå har en betydelig økning i vedlikehold av veier i forhold til den rød-grønne regjeringen, gjør at flere arbeidere er i gang med å vedlikeholde veier nå enn tidligere. Skal vi lykkes med å få flere i arbeid, er jeg overbevist om at vi må tenke mange tanker samtidig. Vi må tenke på hvordan vi kan få opp aktiviteten. Da vil de stimuliene som har kommet i statsbudsjettet, være viktige, med 4 000 flere tiltaksplasser og det at regjeringen har gjort det mulig at de som har startet utdanning før permittering, kan få lov til å gjøre ferdig utdanningen sin uten at de mister permitteringspengene. Det er viktige grep. Det er ikke å sitte stille og se på og ikke gjøre noen verdens ting. Det at man på rekordtid endret reglene for bedriftsintern opplæring fra 13 til 26 uker, målstyrer det inn imot de bransjene som trenger det, inn imot de regionene som trenger det, er aktiv politikk – ikke å sitte passiv. Men svaret i dette forslaget er at flere skal gå lenger ledig. Jeg mener det er en dårlig oppskrift all den tid det faktisk er ni fylker som har ledighetsnedgang. Det gjelder også å sørge for at vi får mobilitet i arbeidsmarkedet, og at vi også får de ledige til å flytte der de ledige jobbene er. Det er riktig, som representanten Rotevatn også peker på, at verken NHO eller Virke ønsker dette forslaget. Men så vil jeg også si at når man følger ledighetsutviklingen nøye, kontinuerlig, fra dag til dag, har man kun iverksatt tiltak, som regjeringen har gjort, med flere tiltaksplasser, mer vedlikehold osv., bedriftsintern opplæring, gjort endringer for dem som har startet utdanning og er permitterte, som har vært positive. Jeg utelukker ikke at man også må komme med nye endringer fremover, men tiden er ikke inne akkurat nå for å gjennomføre dette forslaget. | Fremskrittspartiet | 2015-12-07 00:00:00 |
0 | Det er i dag mellom 4 000 og 5 000 deltidsmannskaper innenfor brannvesenet i Norge som mangler den lovpålagte opplæringen. Dette gjelder først og fremst grunnutdanningen, men også utrykningsledere på deltid. I tillegg bygges det samtidig opp et stort etterslep av heltidspersonell som ikke får eller har fått den nødvendige lovpålagte opplæringen. Stortinget har vedtatt at alle deltidsmannskaper skal ha nødvendig opplæring innen utgangen av 2012. Dette er det overhodet ikke mulig å gjennomføre, noe Fremskrittspartiet også har poengtert i Stortinget ved flere anledninger, bl.a. under behandlingen av St.meld. nr. 35 for 2008–2009 4. mars 2010 i denne salen. På spørsmål fra meg svarte justisminister Storberget følgende, og jeg siterer fra referatet: «Jeg opplever at brannutdanningen i Norge har mange solide kvaliteter. Jeg har sjøl vært i Tjeldsund og sett på dette, og jeg var sjøl en av de ivrige i 2006 og i 2007 for bl.a. å utvide utdanningstilbudet for deltidsbrannmenn, hvor forskriften ble satt i verk, og hvor det også ble lagt penger på bordet. Men vi må alltid, til enhver tid – særlig nå når vi pålegger brannvesenet ytterligere oppgaver – se på hva slags økonomiske rammeforutsetninger de har. Det skal vi kommer tilbake til i de årlige budsjettbehandlinger.» Det Storberget her sier, er ikke riktig. Storberget sier at man har lagt inn penger, Storberget sier at man skal se på dette i økonomiplanen, men det skjer ikke. Pengene kommer ikke. Hva er status i dag? I dag er status at det er ingen øremerkede midler bevilget til å få opp antall deltidsmannskaper. Man har som nevnt mellom 4 000 og 5 000 personer i det ganske land som ikke har den utdannelsen, men som faktisk skal ha den innen 1. januar 2012. Vi prater altså om at om seks–syv måneder skal vi i utgangspunktet være i boks med utdanningen. Hvis man sier at det gjelder rundt 4 000 personer, vil det si at man må gjennomføre mellom 250 og 300 kurs. Det er ganske mye, over hele landet. Men i utgangspunktet er det faktisk bare penger det står på. Brannvesenet selv er klar. Brannvesenet selv har søkt om å få bidra og gjennomføre de kursene, men har fått avslag fra Norges brannskole fordi de ikke har fått penger fra regjeringen. Vi prater her om et etterslep. Når vi går inn og sjekker med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap hva det ligger på i pris, koster det ca. 200 000 for hvert kurs, og det er ca. 15 personer på et slikt kurs. Hvis man regner det ut fra de 4 000 som mangler kurset, mangler det altså en bevilgning fra regjeringen på 50–60 mill. kr. Så vi trenger å få på plass 50–60 mill. kr. Da vil vi være i stand til å gjøre det som Stortinget, denne salen, har vedtatt. Og det er liksom derfor vi er i denne salen. Det er for å gjøre vedtak, og når det er vedtatt, formoder jeg også at det blir fulgt opp. La oss også se hva som har skjedd videre. Det som har skjedd, er at når deltidsmannskapene ikke er bevilget penger, har brannskolen prioritert den andre veien. Dette har innen brannvernet gått ut over heltidspersonell, utrykningsstyrker, beredskap, forebyggende og 110, som gjør at brannskolen faktisk bare har klart å utdanne i underkant av 50 pst. av dem som egentlig skulle utdannes, fordi de har kortet ned på kursene til heltidsmannskapene. Det gjør igjen at man har fått et etterslep, og det koster også penger å få det etterslepet redusert. Det etterslepet vil være i størrelsesordenen 80 mill. kr, som må bevilges over et par år for å få dette opp å gå – slik at vi tar tilbake den delen av det også. Så har det litt konsekvenser det vi gjør, bl.a. at man ikke har nok tilsynspersonell, som man kunne lese av Vårt Land fredag 20. mai. Jeg vil sitere hva avdelingsleder i DSB Hans Kristian Madsen uttalte: «Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mener det ofte er for lav bemanning i brannvesenets ledelse og i forebyggende avdeling. Det fører blant annet til et mangelfullt tilsyn med steder der brann kan medføre tap av mange liv eller forårsake store skader på helse, miljø eller materiell.» Det står også: «Ifølge DSB er det særlig i mindre brannvesen det mangler personell.» Når vi prater om mindre brannvesen som mangler personell, er vi bl.a. inne på deltidsmannskaper, for de mest sårbare er de mannskapene som er i små kommuner. Av de store kommunene – som ellers, når det gjelder heltidsutdannelsen, ikke får det – er det tre kommuner som har tatt skjeen i en annen hånd fordi regjeringen ikke klarer å levere det den skal. Det er Trondheim, Oslo og Bergen. De har altså brukt kommunale skattepenger, penger som egentlig skulle kommet fra staten. Det går da selvfølgelig ut over andre ting, som skole, helse og annet som man har ansvar for i kommunene, på grunn av at regjeringen her totalt har sviktet sine lovnader. Det er også slik at trange økonomiske rammer som rammer brannskolene, gjør at man ikke klarer å få dette opp å gå. Det er også et annet etterslep som er litt viktig å ta opp. Fremskrittspartiet har i merknader til meldingen vi behandlet sist, sagt litt om problematikken rundt øvingslokalitetene og lagt inn penger til det. Da tok jeg i debatten også opp med Storberget hvordan stoda er der oppe. Nå er massen så utslitt at ting har vært stengt i enkelte perioder, og man risikerer at de blir stengt – det er det ene. Det andre er at Norges brannskole nok er den dårligste brannskolen når det gjelder treningsmuligheter i hele Europa – i hvert fall etter det vi har klart å sjekke ut ved å prate med fagmiljøene. Ved Norges brannskole har man altså ikke anledning til å øve i sammenraste bygninger. Alle husker tragedien i Ålesund. Det er klart at når det skjer en sånn ulykke, må også mannskapene ha hatt en mulighet til å øve på det på forhånd. Man har ikke mulighet til å øve på slukking i og evakuering fra høyhus, altså i høyder over to–tre etasjer. Og vi vet at i byer og overalt er det høyhus og annet om å gjøre. Disse mannskapene er faktisk ute i krig hver dag. Hver dag er norske brannfolk ute i krig. Det er litt paradoksalt: Kjører vi tre mil sør for Tjeldsund, kommer vi dit hvor Forsvarets spesialstyrke har sin øvingsavdeling. Man har brukt et sted mellom 3 til 4 mrd. kr for å bygge opp denne, slik at de soldatene vi sender til utenlandstjeneste, skal være godt rustet til den jobben de skal gjøre. Og det er helt rett, det er en kjempebra investering, og det har Fremskrittspartiet støttet. Men vi må også se på de lokale heltene som vi har i Norge i dag, som er brannfolkene i hver kommune i det ganske land. Vi har over 400 kommuner, og vi har brannkorps i alle kommuner. Så her må man ha vilje til å være med på å dra lasset – og gjøre det. Etter min oppfatning har faktisk statsråd Storberget ikke bare sviktet Brann-Norge, men også hele det norske folk. Litt av problematikken som man må ta innover seg, er at man lager en utdannelse som mange ikke får tatt, og så kommer staten i neste omgang. Hvis en liten kommune ikke får utdannet sine folk, kommer direktoratet – DSB – på besøk og ber om at man legger fram dokumentasjon: Har dere – ifølge brannloven – kvalifiserte brannmannskaper? Nei, det har vi ikke. Da har kommunen kanskje ikke brannmannskap med denne utdannelsen på grunn av at staten ikke har lagt til rette for det. Da – i verste fall – blir man bøtelagt for at man ikke har fulgt loven. Så her er staten inne, og det er statens skyld at man ikke har kvalifisert mannskap, fordi den ikke klarer å levere den utdannelsen man skal ha. I neste omgang risikerer man at man henter penger fra kommunene – i sanksjoner – fordi man har den muligheten for å få dem til å gjøre det som skal gjøres for å opprettholde det som står i loven. Så her har man kommet inn i en gal spiral. Jeg mener dette er viktig. Hvis jeg kan få lov til å gjette hva Storberget kommer til å svare meg nå, kommer han til å si: Nei, vi kan nok dessverre ikke få dette på plass til 2012 – som også Fremskrittspartiet har sagt – vi må antagelig skyve det ut i tid. Jeg skal vedde en god lønn på at han kommer til å si det, for det er den eneste måten han kan komme unna med dette på. Da vil jeg i alle fall anmode Storberget om, hvis man må skyve det ut i tid – og det forstår alle sammen, når man ikke har startet på dette – at han gjør som Fremskrittspartiet: setter seg inn i dette og bevilger penger for å få det opp og gå. I revidert budsjett fra Fremskrittspartiet legger vi inn en god sum for å sette dette i gang, så vi kan starte utdanningen. Så Fremskrittspartiet, vil jeg påstå, er det eneste partiet i dette storting som tar ansvar. | Fremskrittspartiet | 2011-05-26 00:00:00 |
0 | Kontrollkomiteen av i dag og den kontrollkomite som var i forrige stortingsperiode, er to ganske så ulike kontrollkomiteer, ikke minst i ledelsessammenheng. Det bærer på mange måter debatten og utviklingen nå preg av. Det kan alltid være interessant å kose seg litt over andres villfarelser – det gjøres da ofte av andre på Fremskrittspartiets bekostning. Jeg har lyst til å vise til Haugesunds Avis av 12. juni 1999, en artikkel skrevet av Ragnar Larsen. Jeg bare siterer overskriften: «Høyre mistet hodet og skjøt seg i foten» – en interessant og vanskelig idrett! Det som er interessant å registrere, er at saksordføreren åpenbart både har funnet igjen hodet og beveger seg på en rimelig trygg fot. Når det er sagt, er det viktig å se en del av utviklingen i lys av det som skjedde i en opphetet tid, henimot det jeg får kalle en mer ettertankens tid, hvor Stortingets vedtak skal settes ut i livet og praktiseres. Når det nå har blitt en konflikt mellom EOS-utvalget og Forsvarets etterretningstjeneste, er det åpenbart fordi EOS-utvalget, til tross for de begrensninger som gjelder i deres regelverk, demonstrativt har banket på dører som de burde forstå skulle forbli lukkede, dører til meget små rom. Men det har EOS-utvalget funnet å ville gjøre, og da er det også nødvendig at man bringer klarhet i hvorledes dette skal forstås. Slik sett har denne debatten vært nyttig. Det som blir problematisk, er å tolke Kristelig Folkepartis håndtering av dette, for det er åpenbart at her henger det noe igjen fra det jeg får kalle de gamle regimers tid. Når EOS-utvalget åpenbart velger å kjøre på rødt lys – for det har EOS-utvalget gjort – uten adgang til å bruke sirener, må det nødvendigvis bli trafikkaos. Så kan vi kanskje takke EOS-utvalget for at det åpenbart har villet kjøre på denne veien til tross for alle advarsler, for på den måten å få i gang en avklaring. På den annen side føler jeg dessverre ikke den fornødne tillit til hva som var motivasjonen for dette, når det så åpenbart var lagt ned klare føringer i utvalgets egne regelverk. I mellomtiden har altså forsvarskomiteen, som jeg tidligere refererte til, og Stortinget gjennom Innst. O. nr. 19 for 1997-98 slått klart fast hvilke begrensninger som bør gjelde. Det er en lov som er kommet i en tid hvor ting hadde roet seg noe mer ned. Jeg håper at det som står på side 7 i dagens innstilling når det gjelder enigheten om de tre nevnte forsvarsministres forståelse med hensyn til EOS-utvalgets innsyn, betyr at man kvitterer ut at det er lov og anledning til å sette ned en bom, og at det er en klar melding til EOS-utvalget om å stoppe i tide. | Fremskrittspartiet | 1999-06-15 00:00:00 |
0 | I budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre svikter man trossamfunnene. Tilskuddsordningene til privateide skole- og kirkebygg kuttes med over 50 pst. I fjor ble det bevilget 15 mill. kr til dette formålet. Denne bevilgningen har Fremskrittspartiet foreslått at man skal opprettholde. Arbeiderpartiet og sentrum foreslår imidlertid å redusere bevilgningen ned til 7 mill. kr, til tross for at behovet på dette området er betydelig. Kristelig Folkeparti har tidligere vært en varm forsvarer av denne posten i statsbudsjettet. Mitt spørsmål er: Hva er det som har skjedd som har endret dette ståstedet? Er ikke trossamfunn, kirkebygg og private skoler lenger så viktig for Kristelig Folkeparti? Og hva er i så fall grunnen til dette? En litt annen sak: lese- og skrivevansker. I min replikkordveksling med komitelederen fikk jeg inntrykk av at Arbeiderpartiet ønsket å legge skylden på sentrum for de kutt som er på forskning på kap. 258 post 21, på 5 mill. kr innenfor dette området. Det var så vidt jeg forstod, en følge av avtaleforhandlingene med sentrum. Dersom man ønsker å ta problemet med lese- og skrivevansker alvorlig, kan jeg ikke forstå logikken i et slikt kutt. Jeg vil anta at representanten Lyngstad kan forklare meg denne logikken dersom det er slik at det er sentrum og ikke Arbeiderpartiet som er skyld i dette kuttet. | Fremskrittspartiet | 2000-12-12 00:00:00 |
1 | Statsministeren startet sin redegjørelse i dag med å snakke om Morten Skogmus og Klatremus. Og der tror jeg faktisk han tok noe av den norske folkesjelens dilemma på kornet. Men det som slo meg, var at uansett hva statsministeren snakker om, så er det museskritt. Det blir litt her og litt der og litt mer på alle områder av det vi har hørt så mange ganger før fra statsministerens side. Og det som forundrer meg mest med denne regjeringen, er at man ikke klarer å mobilisere folk for en visjon, for noen store, visjonære mål om hvor vi skal være om fire år, hvorfor folk ikke mobiliseres for at vi skal ha verdens beste skole. Statsministeren og jeg tilhører den generasjon i Norge som har hatt større muligheter enn noen generasjon før oss. Vi bor i verdens aller rikeste land, og det statsministeren presenterer, er noen museskritt – litt her og litt der. | Sosialistisk Venstreparti | 2001-02-13 00:00:00 |
0 | Det er et faktum at det er legemangel i dette landet. Spesielt rammer dette sykehusene i distriktene. Det er i tillegg stor mangel på leger ved kommunehelsetjenesten. Sykehusene og kommunehelsetjenesten bruker store summer i året for å leie inn leger gjennom vikarbyråer. For Nordland Sentralsykehus sin del leies det inn vikarleger for ca. 25 mill. kr pr. år, samtidig som sykehuset går med store underskudd. Det fremstår derfor som et paradoks at et sykehus som NSS ikke griper sjansen når de kan sikre seg leger i fremtiden på ordinære lønnsvilkår ved å betale 3 000 kr i måneden i seks måneder. Dette vil etter mitt syn være en billig måte å få ned utgiftene til vikarleger på, og dermed være med på å sikre en stabil og langvarig legedekning. | Fremskrittspartiet | 2000-05-24 00:00:00 |
0 | Jeg har et spørsmål til finansministeren. Det gjelder skatt, men ikke statsbudsjettet for neste år, for der er det jo ingen skattelettelser å spore likevel! Derimot har Regjeringen i Sem-erklæringen kommet med ganske store og omfattende løfter når det gjelder skatte- og avgiftssiden. I tillegg er det nevnt at Skauge-utvalget skal se nærmere på hvordan man kan gjøre endringer i skattesystemet. Vi har også sett finansministeren komme med uttalelser i det siste, som tyder på at Regjeringen har planer om omfattende skatte- og avgiftsreduksjoner i neste års budsjett. Mitt spørsmål til finansministeren blir følgende: Er det tilfeldigvis fordi det er valg neste år at det er rom for betydelige skattelettelser i neste års budsjett og ikke i årets budsjett? Eller er det noe i utsiktene for norsk økonomi som Stortinget ikke er kjent med? Det er jo helt åpenbart vanskelig for Regjeringen å finne rom nå. Hvorfor skulle det være så mye lettere å finne dette rommet neste år? | Fremskrittspartiet | 2002-10-16 00:00:00 |
0 | Jeg takker statsråden for svaret. Engerdal kommune er en forholdsvis liten kommune på drøye 2 000 km2 og med ca. 1 500 innbyggere. Av disse 1 500 innbyggerne er det ca. 250 personer som har bruksrettigheter til områder som er eller blir vernet nå. I dette tilfellet er det stort sett statsskoger i Engerdal kommune. Til sammen blir dette ca. 600 km2. Allerede er det vernede områder i Engerdal kommune som er større enn Oslo kommune, bare for å si litt om størrelsen når man nå foreslår å verne ytterligere ca. 130 km2. Det vil si at i disse områdene blir det vanskelig med skogsdrift, det er vanskelig å drive vedhogst, det blir i deler av området forbudt å ri på hest og å sykle, forbudt med motorisert ferdsel, eventuelle veier og grøfter skal fjernes, og naturen skal bringes tilbake. Det er da jeg har litt vanskeligheter med å skjønne statsråden når han sier at vernet gir næringsmessige muligheter. Hva med det næringslivet som allerede er i dag, som blir borte, bl.a. turisme og skogbruk? | Fremskrittspartiet | 2005-04-13 00:00:00 |
1 | Først vil jeg gjøre oppmerksom på at det er flere grunner for denne interpellasjonen, nemlig at det er Den internasjonale dagen mot vold mot kvinner den 25. november, på tirsdag, at det skal være en veldig interessant konferanse om voldsofre fra søndag til tirsdag i regi av Landsforeningen for Voldsofre, og at handlingsplanen «Vold mot kvinner» er inne i en sluttfase. Det er ikke bare vold mot kvinner denne interpellasjonen handler om, men voldsofre og utsatte for seksuelle overgrep generelt. Ingen ville noen gang finne på å starte et prosjekt eller nedsette et utvalg for å vurdere om et menneske skulle få hjelp til å fikse et brukket bein eller en defekt lunge. Ofre for vold og seksuelle overgrep må derimot finne seg i at tiltak som kunne hjelpe dem, ikke fins på deres hjemsted, at tiltaket er midlertidig, et prosjekt, eller i verste fall nedleggingstruet. De må ofte sjøl finne ut hvilke rettigheter de har, og de opplever attpåtil at de må kjempe for å få dem. Vi vet etter hvert en god del om det å være et offer – eller en utsatt – for vold og/eller seksuelle overgrep. Vi vet at skadene, de posttraumatiske lidelsene svært mange får, likner dem soldater får etter å ha vært i krig. Vi vet at skadene ofte går i arv. Det er påfallende hvor mange døtre i voldshjem som selv ender opp som ofre for vold, og hvor mange sønner som sjøl bruker vold senere i livet som en måte å løse konflikter på. Mønstrene gjentas, fordi de er kjente. På samme måte er det ganske mange overgripere, voldsutøvere og drapsmenn og -kvinner som sjøl har vært ofre for overgrep av ulike slag. Å bryte denne onde sirkelen burde være en prioritert oppgave, øverst på alle offentlige instansers agenda, men er det ikke – foreløpig. Resultatet ser vi i psykiatrien, i fengslene og i statistikkene over sjølmord. Ifølge stiftelsen Alternativ til Vold, har så mange som 100 000 menn i Norge et voldsproblem. Mange lar avmakt, frustrasjon og kontrollbehov ramme partner eller tidligere partner. Hvor mange barn som utsettes for dette, vites ikke, men det er sannelig ikke få. Det sies at barn som er vitne til familievold, blir enda mer skadet enn den som utsettes direkte. På toppen av dette kommer barn som sjøl er direkte utsatt for fysisk og psykisk vold eller seksuelle overgrep, det er mange titusen. Med andre ord: Dette er et samfunnsproblem av enorme dimensjoner, og burde behandles som det, også i budsjettsammenheng. Jeg registrerer at så ikke skjer. Når det kommer til hælinga, er det sørgelig lite som blir dette feltet til del. De konkrete bevisene på at handling følger ord, uteblir i stor grad. Tiltak som kunne betydd en masse, må nøye seg med smuler eller henvises til prosjektstatus, gjerne i årevis. For å gi et lite utsnitt av virkeligheten kan jeg ta et eksempel fra mitt eget knøttlille fylke: Det anslås at ca. 450 kvinner utsettes for voldtekt i Vestfold årlig. Til tross for dette har vi måttet kjempe for å få et voldtektsmottak i fylket. Det er ennå ikke på plass! Antall anmeldelser på familievold var pr. 31. juli i år 91 i tallet. 45 kvinner i Vestfold går med voldsalarm på seg, og 84 menn har besøksforbud. På en tilfeldig uke i 2003 – altså i år – ble det talt opp 41 saker ved familievern- og rådgivningskontorene i Vestfold, der vold ble meldt inn som et vesentlig problem. Den siste samlede statistikken fra familievernkontorene i Vestfold viser 142 saker der vold ble registrert, en dobling fra forrige registrering i 1999. Det er all grunn til å tro at antall saker har økt vesentlig, og veldig mange oppdages aldri. Jeg er veldig glad for at politiet mange steder, bl.a. i mitt hjemfylke Vestfold, begynner å ta problemet på alvor. Justisministeren skal ha ros for at han tok initiativet til å opprette familevoldskoordinatorer. Men dette er ikke nok! Vold og overgrep må bli en naturlig del av alle offentlige instansers arbeid, og det må bli like vanlig at helseministeren, utdanningsministeren og kommunalministeren snakker om dette som at barne- og familieministeren og justisministeren gjør det, fordi resultatet av volden er synlig overalt i samfunnet, og fordi den bare kan bekjempes ved hjelp av felles innsats, gjennom et tett og varig samarbeid mellom offentlige, private og frivillige aktører. I den forbindelse kan jeg nevne at Vestfold er prosjektfylke for å få til samarbeid innen det offentlige og for å heve bevisstheten omkring problemet. Dette er spennende og fryktelig viktig, men det er bare en start på et samarbeid som vi må få til å fungere permanent, på alle plan, uavhengig av eventuelle handlingsplaner fra de til enhver tid sittende regjeringer. I tillegg må servicetilbudet til voldsofre og pårørende i Norge bygges ut og utvikles, fordi det ikke burde være slik at mennesker i livskriser sjøl må finne fram i et mylder av ofte uklare regelverk og ansvarsforhold. Etter mitt syn må vi fokusere på minst fire forhold nå: For det første: Langsiktig satsing på de tiltakene som fins for utsatte allerede i dag, som krisesentrene, incestsentrene og Alternativ til Vold. For det andre: Kunnskapsoppbygging og felles møteplasser og ansvarliggjøring av det offentlige hjelpetilbudet. Det skal ikke være slik at ofre for vold og overgrep ikke får hjelp fordi det ikke fins kompetanse, ressurser eller forståelse for deres behov, eller fordi tiltaket er et midlertidig prosjekt eller rett og slett fraværende. For det tredje: Tiltak av typen Victim Support Services, som de har i Glasgow, som har som oppgave å følge opp voldsofre, trengs sårt i Norge. Noe av det som opprører meg mest, er når mennesker som har vært utsatt for grove overtramp, forteller om hvordan de har måttet kjempe på alle plan i måneder og år for å få vite hvilke rettigheter de har, og hvordan de skal få dem innfridd, mens dette ikke burde være deres ansvar i det hele tatt. For det fjerde: En skikkelig opprusting av rettsapparatet, slik at ofre og pårørende får skikkelig informasjon, veiledning og hjelp. Jeg skammer meg når jeg tenker på hvor mange det er som blir behandlet dårlig i dagens rettsapparat. Jeg er glad for at statsråden har signalisert at han vil ta tak i dette, og SV skal gi drahjelp i framtiden på dette området. La disse fire utfordringene være et oppspark til den debatten vi skal ha nå. | Sosialistisk Venstreparti | 2003-11-20 00:00:00 |
1 | Idet sommerkveldens lys slipper inn igjen i stortingssalen, får vi glede oss over at EU-domstolen i denne saken bringer lys til debatten om personvern, som en grunnleggende rettighet for mennesker. Når EU-domstolen har erklært at datalagringsdirektivet er «et meget omfattende og særlig alvorlig inngrep i den grunnleggende rett til respekt for privatlivet og til beskyttelse av personopplysninger, uten at dette begrepet er begrenset til det mest nødvendige», er det grunn til å lytte. At datalagringsdirektivet nå stoppes i Norge, er en stor seier for personvernet og folks frihet. Dette bør også ha konsekvenser for det norske regelverket for datalagring. Når regjeringen nå sier at vi skal lage et nytt regelverk for datalagring, må de ta med seg lærdommene i de premissene og vurderingene som EU-domstolen har gjort. Jeg er bekymret over at norske borgere blir utsatt for stadig mer overvåkning. Dette påvirker hvordan vi lever livene våre. Det å vite at noen ser det en gjør, påvirker hvordan en handler. Overvåkning utfordrer grunnsteinen i demokratiet vårt: ytringsfriheten og tilliten mellom folk. Med massiv lagring av data om oss alle snus et viktig rettsprinsipp. Utgangspunktet er ikke lenger at vi er uskyldige til det motsatte er bevist, vi er i stedet alle under mistanke. Det er også stor sjanse for at denne typen data kan misbrukes og havne i gale hender. Derfor er det så viktig for meg og for SV at vi hele tiden passer på, så vi ikke stadig åpner for mer og mer overvåkning uten at det er strengt nødvendig. I kampen mot terror risikerer vi å svekke de verdiene vi sier vi kjemper for å bevare. Viljen til å bytte frihet mot sikkerhet har blitt skremmende stor, både i europeiske land og i USA. Terrorlover som svekker viktige rettsstatsprinsipper, uakseptabel behandling av krigsfanger og utbredt overvåkning er ulike deler av det samme bildet. Om det faktisk gjør oss tryggere, er et åpent spørsmål når vi ser utviklingen i Midtøsten eksempelvis. Datalagringsdirektivet er et eksempel på et direktiv som åpner for å gå altfor langt i å ofre enkeltmenneskers frihet for en følelse av trygghet. Etter hvert kom det også fram at datalagringsdirektivet var et dårlig virkemiddel for å hindre kriminalitet. Det har vært ganske skremmende å se hvor mye av folks frihet noen politikere har vært villige til å ofre for å kunne innføre et lite effektivt tiltak mot kriminalitet fra EU. Vi kan ikke ha et regelverk som ikke tar folks rett til frihet og privatliv på alvor. Jeg oppfordrer derfor regjeringen til å se nøye på dommen fra EU-domstolen og lytte til de sterke argumentene mot direktivet når de nå skal se på det norske regelverket for datalagring på nytt – for vi må ta folks frihet på alvor. Vi kan ikke la frykten ødelegge noe av det fineste vi har, nemlig tilliten til folk og mellom folk, troen på ytringsfriheten og prinsippet om at alle er uskyldige til det motsatte er bevist. | Sosialistisk Venstreparti | 2014-06-17 00:00:00 |
1 | Jeg mener at det er en endring fra det opprinnelige forslaget regjeringspartiene la fram, til en moderert utgave etter forhandlingene med regjeringens støttepartier. Jeg synes det er gledelig at man har kommet noen vei både i å erkjenne at dette vil koste i kommunene og også i å være tydeligere på at man skal ha anledning til i større grad å bruke skjønn enn det det opprinnelige forslaget formulerte. Jeg vil også si at i de kommunene der man har innført noen form for plikt i forhold til å motta sosialhjelp, har det en lokal forankring der man har sett hvilke ressurser og virkemidler en har å spille på lokalt – hva har de å tilby de menneskene det gjelder? Det synes jeg er utelukkende positivt, og flere kommuner bør selvfølgelig oppfordres til det. Noe helt annet er det å lage et system der folk må sette faglighet til side til fordel for å tilfredsstille firkantede systemer. | Sosialistisk Venstreparti | 2015-03-24 00:00:00 |
0 | Som sjukepleiar hadde eg ikkje trudd at eg i 2009 skulle stå her på Stortinget sin talarstol og snakka om likelønn. I 20 år har dette temaet vore prøvd. Det einaste ein har oppnådd, er å stå på staden kvil – dessverre. I Soria Moria II ser vi igjen at likelønn har fått sin omtale, men dessverre utan noko som helst av størrelse på beløp. Det einaste ein seier, er at dette får partane ta seg av, anten ein er i LO eller i Unio. Så skal ein altså begynna å bruka krefter i dei ulike forbunda på korleis ein skal gjera det, og kor mykje kvar gruppe skal ha. Har vi ikkje nok bevis for at partane ikkje klarer dette? Det har vore prøvd ut i tiår, ja det er nærmast blitt ein tradisjon ikkje å klara det. Og dessutan: Har ein ikkje snakka nok og fråskrive seg ansvar lenge nok når det gjeld desse gruppene, som gjer ein så flott innsats i Helse-Noreg, ein innsats som òg skal visast i inntekt, ikkje berre i rosande ord? Framstegspartiet ønskjer handlekraft. Vi har prøvd tidlegare. Eg viser til forslag frå representanten Siv Jensen i mai dette året, som dessverre blei nedstemt. Det er leitt at vi framleis ikkje har klart å få noko på plass. Det er ikkje rart at ein som arbeider i pleie- og omsorgsyrket, mistar trua både på politikarar og på systema. Og ikkje bli forundra over at mange vel bort yrket sitt i nærmaste framtid for å få betre utteljing i andre jobbar. Då kan ein heller ikkje klaga over at ein ikkje har nok hender i omsorgssektoren i åra som kjem – takk vera ansvarsfråskriving og lita handlekraft frå Regjeringa si side. Er det noko Noreg treng i åra framover, er det nettopp desse tilsette i denne sektoren. Då har ein ikkje all verda med tid til å gå runde etter runde på dette viktige området. Rekrutteringsverktøy må faktisk innehalda noko, og eitt av dei viktigaste stikkorda her er faktisk lønn. Kvifor er det så vanskeleg for dei som arbeider med sjuke menneske, å oppnå lønnsendringar frå Regjeringa? Vi opplevde det i 2000 og i 2001 for lærarane, og seinast no i 2009 for politiet. Men dette gjeld mange kvinner, som frå alle hald, verbalt sett, blir sagt å gjere ein stor innsats, og dei fortener ikkje å bli behandla slik. Det er leitt at ein framleis ikkje vil setja likelønn meir på dagsordenen enn ved nokre ord i Soria Moria II, og at ein gir andre oppgåva å løysa noko der økonomi i det heile ikkje er nemnt. Eg ser jo sjølvsagt at ingen fagforeiningar då kan klaga i ettertid, når ein sjølv skal sitja med ansvaret for fordelinga av lønnsmidlane, om dei kjem då, til hovudoppgjeret i 2010 … (presidenten klubbar). | Fremskrittspartiet | 2009-10-12 00:00:00 |
0 | Til det siste først: Det er positivt galt. De som har fulgt med på Bergensprogrammets utvikling, vet at Fremskrittspartiet fra dag én har satset på buss som kollektivløsning. Vi har understreket gang på gang, og vi gjør det igjen, og vi gjør det i vårt forslag, som jeg skal komme tilbake til – 10 minutter er ikke nok: Den kollektivløsningen som er best for Bergen, og som gir et kollektivløft for hele Bergen, en fleksibel og økonomisk forsvarlig kollektivløsning for alle innbyggere i Bergen, er en bussbasert løsning. Når det gjelder det å tre ting nedover hodet på folk, er det altså slik at det er én part som mangler i dette folkevalgte spillet, og det er innbyggerne, og innbyggernes anledning til direkte, gjennom å bli spurt om konkrete saker, å få lov til å gi uttrykk for hva de konkret mener. Innbyggerne i Bergen har vært ganske tydelige på at de ønsker folkeavstemning. Da transportkomiteen var på besøk i Bergen for ikke lenge siden, var det samlet inn 20 000 underskrifter med krav om folkeavstemning. | Fremskrittspartiet | 2006-02-28 00:00:00 |
1 | Jeg er jo helt enig med representanten Tord Lien: Alt det der er gode tiltak, alt det der er gode forslag. Alt det der er forskningsstimulerende tiltak som regjeringen går inn for. Så kan man kanskje være litt uenig i styrkeforholdet. Men det er jo ingen ting i denne stortingsinnstillingen som skulle tilsi at Fremskrittspartiet og Høyre kan si at innen 2030 er vi garantert oppe i 3 pst., eller som gjør at Kristelig Folkeparti og Venstre kan si at innen 2020 er vi garantert oppe i 3 pst. Så det er ingen troverdighet i den tidfestingen som representanten Tord Lien eller andre i opposisjonen prøver å legge an til. Vi er helt avhengig av følgende: Det er at alle sektorer i samfunnet prioriterer kunnskapsutvikling og forskning. Det må ligge i luften, det må være i alt vi puster og ser. Og det må i seg selv være en drivkraft til at norsk næringsliv også ser at det er i deres egen interesse å satse på forskning og kunnskapsutvikling. | Sosialistisk Venstreparti | 2013-06-10 00:00:00 |
0 | Det er behov for å oppklare en del åpenbare misforståelser, som spesielt representanten Klungland ynder å framstille. For eksempel kunne det vært interessant å følge opp debatten om hva Klungland selv sa da han forstod at det ville bli krav om CO2-rensing på gasskraftverk. Da sa han: Prisene vil gå i taket, industrien vil flytte ut. Det er den politikken Regjeringen nå fører. Den skal ha krav om CO2-rensing på gasskraftverk. Når det gjelder kraftmarkedet, er jeg helt enig med Lundteigen. Selvsagt må en ha et marked som fungerer både på etterspørsels- og på tilbudssiden. Problemet er at en har ikke hatt det i det siste. En har ikke hatt det på 15 år. Når det gjelder tillatelse til å øke kraftproduksjonen, har det blitt strupt av politikerne, så man har et fritt marked på etterspørselssiden, men ikke på tilbudssiden. Dermed får en også en kunstig prissetting, som gjør at prisene blir mye høyere enn det en ellers ville hatt. Da viser jeg igjen til representanten Klungland, som selv har stemt imot full utbygging av Sauda, men halvert det, og stemt imot en masse vannkraftprosjekter. Det er blitt avslått minst 5 TWh på vannkraftprosjekt på Stortinget bare de siste ti årene. I tillegg har vi så urimelige krav for gasskraftverk at det blir ikke bygd. Det nytter ikke å vise til at en skal bidra til CO2-rensing når alle sier at hvis ikke staten tar 100 pst. av den kostnaden, er det ikke aktuelt å bygge noe som helst. Da blir det en feilslått politikk fra Regjeringens side. Da er det på kort sikt kun elavgiften som kan gjøre noe direkte med strømregningen til folk. Da er det helt legitimt å foreslå å redusere den, i alle fall når priselastisiteten er så lav på det produktet at det ikke vil ha særlig utslag på forbruksetterspørselen, og dermed heller ikke ha noe særlig utslag på priskurven. Jeg har ennå ikke hørt en eneste fra regjeringspartiene argumentere med at det jeg sier om priselastisitet, er feil. Hvis dere gjør det, skal jeg være med og gå inn i en debatt om det er riktig å redusere elavgiften. Men så lenge dere ikke kan påvise noe annet, får dere slutte med den synsingen, fordi det er irrelevant i debatten. Kom med tall og diskuter tall, og ikke kom med synsing. Når det gjelder økt kraftproduksjon, skal jeg være med og stemme for stort sett alt dere foreslår, men da må dere i alle fall komme med forslag til Stortinget. Det har heller ikke kommet ennå – åtte måneder etter at dere kom til makten. | Fremskrittspartiet | 2006-05-16 00:00:00 |
0 | Det står nærmere 5 000 rusmisbrukere i kø. Ventelister og ventetider ved sykehusene øker. I tillegg har vi en enorm ledig kapasitet ved de private. Som om ikke det er nok, velger altså regjeringen å redusere viktige helsetilbud landet over i forbindelse med fjerning av funksjoner og kapasitet ved lokalsykehus. I disse dager blir statsministeren møtt med en kampanje fra innbyggere i Kristiansund og på Nordmøre, der han blir konfrontert med tidligere løftebrudd. Kan statsministeren prøve å forklare meg og innbyggerne i Norge hvordan han skal få redusert ventetidene og ventelistene all den tid han nekter å bruke privat kapasitet, og i tillegg raserer lokalsykehus i Møre og Romsdal og i resten av landet? | Fremskrittspartiet | 2010-11-17 00:00:00 |
1 | Det er eit viktig tema Regjeringa her har sett på dagsordenen. Frå min eigen skulekvardag hugsar eg altfor godt nokre av dei som stod igjen, som fekk raude strekar i boka same kva dei gjorde, som fekk ein ufortent dårleg start på livet i ein skule som ikkje var tilpassa dei utanfor A4-mønsteret. Dessverre er temaet like aktuelt i dag. Eg trur og håpar at oppfølging av meldinga vil føre til at fleire barn og unge faktisk får ein betre start og eit betre liv. Eg vil fokusere på eit par tema som ikkje er av dei mest sentrale i meldinga, men som eg likevel meiner er viktige å ha med seg. I punktet om læringsmiljø står det at alle elevar har rett til eit godt fysisk miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Me veit at tilstanden på mange skulebygg rundt om i landet er dårleg. Seinast denne månaden har skular i Ålesundsområdet stått i fare for å bli stengde på grunn av helsefare. Me veit òg at mange kommunar, trass i den gledelege satsinga på kommuneøkonomien frå den nye regjeringa, slit med å ta igjen vedlikehaldsetterslepet som har hopa seg opp etter mange år med sveltefôring. Derfor er eg glad for at Regjeringa i 2007 fasar inn dei siste to milliardane av den statlege låneramma til renovering av skulebygg. Eg er endå meir glad for at ein i Soria Moria-erklæringa lovar at ordninga skal vidareførast og forsterkast. Dette er heilt nødvendig! Det andre temaet eg vil nemne, har med språk å gjere. I meldinga står det: «Språk gir mulighet til å kommunisere og bidrar til identitetsdannelse og tilhørighet i et fellesskap.» Eg vil minne om at me har mange ungar med mange ulike språk her i landet. Meldinga fokuserer fint på dei minoritetsspråklege ungane og deira særskilde behov. Eg vil i tillegg minne om dei to offisielle skriftspråka som me har her i landet. Det å ha tilgang til lærebøker og anna undervisningsmateriell på si eiga målform bør vere sjølvsagt, òg for nynorskelevane. I tillegg nemner meldinga i kapittelet om mangfaldige læringsarenaer Den kulturelle skulesekken som ei viktig kulturpolitisk satsing. Språket er ein viktig del av kulturen. Styrking av språkleg og kulturell identitet er viktige mål. Derfor bør språkpolitiske føringar vere med når skulesekken no skal vidareutviklast. Det bør etter mitt syn setjast av midlar til pilotprosjekt for utvikling av kunst- og kulturtilbod som er retta spesielt mot nynorskspråklege elevar. Sjølvkjensle er viktig for at ein ikkje skal stå igjen, og det å vere trygg på og stolt av sitt eige språk er ein av faktorane som kan sikre dette. Ved Høgskulen i Volda er det no i gang planar om eit senter for kulturproduksjon og kulturformidling. Det kan bli ein nyttig arena for dette arbeidet. | Sosialistisk Venstreparti | 2007-04-16 00:00:00 |
0 | Først av alt vil jeg gi honnør til regjeringen og regjeringens budsjettforslag. Det viste at regjeringen var seg oppgaven moden, og at de kunne legge fram et budsjett der man faktisk også kunne si at vi har store utfordringer – vi har utfordringer som vi er nødt til å løse både på kortere og på lengre sikt. Vi må også ta regningen for det som nå skjer knyttet til migrasjonen – og det som skjer i Europa – som følge av konflikten i Syria og Irak. Videre vet vi at når det gjelder både bistand og utvikling, er det handels- og næringsutvikling som bidrar mest til å få personer ut av fattigdom, og som gjør at land kan utvikle seg videre slik at man permanent kommer ut av fattigdommen. Derfor er det viktig i det arbeidet som regjeringen gjør, og har igangsatt, med satsingen innenfor helse, utdanning og næringsutvikling. Jeg vil så sterkt jeg kan, oppfordre regjeringen til å fortsette arbeidet man nå gjør internasjonalt knyttet til handelsavtaler, og ikke minst også med styring av midler nettopp i retning av å ikke gjøre land langsiktig avhengig av bistand, men heller gjøre landene i stand til å kunne få lov til å eksportere varene sine til markeder som er betalingsvillige og har mulighet til å importere – det er helt vesentlig. Når det gjelder helse, har regjeringen gjort en formidabel innsats. Man satser på vaksinasjon, kvinnehelse, barn etc. nettopp for at også den fattige delen av verden skal kunne ta del i den positive helseutviklingen som resten av verden har. Dette er et langsiktig arbeid – det er ikke gjort over natten. Dette må man jobbe nøye med – man må være veldig dedikert til oppgaven – og man må tenke langsiktig. Man må også se dette i sammenheng med det vi faktisk gjør innenfor utdanningsfeltet. For det er nettopp den kompetansehevingen vi gjør i den fattige delen av verden, som vil kunne være med på å utvikle nye ideer, nye bedrifter og nye varer og tjenester, som man da kan få eksportert, slik at man kommer et hakk opp og kan komme seg ut av fattigdommen. Bistand er viktig, og humanitær hjelp er viktig i en kortere fase. Næringsutvikling og handel er det som er den langsiktige delen for å få løst problemene. Vi har i høst blitt rammet av migrasjonen som har skjedd i Europa over tid. Der vil jeg gi Stortinget honnør for at man faktisk har tatt jobben med å stramme inn på en del vilkår, noe som gjør at man kan forsøke å få ned tilstrømningen til Norge. Det er altfor tidlig å si om man har lyktes eller ikke, men man har i hvert fall sett klare tegn til bedring. Men disse tingene kan komme tilbake hvis vi ikke viser en fast holdning på dette feltet. Utenriksministeren gjør en veldig god jobb med sin dialog bl.a. østover. Justisministeren gjør en fantastisk jobb på sitt felt for å sørge for at de virkemidlene som Stortinget nå har lagt til grunn for at man kan bruke, kan gjennomføres. Det er viktig at man nå bruker denne arenaen – bruker disse virkemidlene – som Stortinget har åpnet for gjennom sine vedtak. Man sørger for å få lovene på plass, man sørger for å få på plass forskriftene, og, ikke minst, man viser en håndfasthet som er helt vesentlig i denne situasjonen. Jeg vil også rette en takk til våre svenske venner for det arbeidet de gjør, som også bidrar positivt sett fra norsk side. Fremskrittspartiet støtter opp om konsentrasjonen knyttet til antall bistandsland og hvordan man skal jobbe med bistandspolitikken. Dette er viktig for at man skal få best mulig effekt ut av de pengene vi faktisk bruker, og jeg ser fram til at utenriksministeren og regjeringen skal kunne få fortsette det viktige arbeidet de gjør på dette feltet. | Fremskrittspartiet | 2015-12-10 00:00:00 |
1 | I denne debatten har ikkje kritikken frå EU-tilhengarane mot EØS-avtalen blitt framført. Ingen av dei frå den sida har vore her og framført kritikken mot EØS-avtalen. Men som vi var inne på før i dag, er jo både ja-folk og nei-folk kritiske til EØS-avtalen. Eg har lyst til å spørje utanriksministeren, som jo også heilt klart ser dei problema som er i forhold til folkestyret: Ser han ingen moglegheiter for ein annan type samarbeidsavtale, som ikkje har som automatikk at vi må sluke alle direktiv, også dei som vi ikkje er imot? Eg er sikker på at utanriksministeren vil sjå at det er område i politikken som vi har måtta innføre i Noreg, som også han sikkert har vore ueinig i. Kunne vi få ein annan avtale, med større handlefridom for Noreg når det gjeld miljø, distrikt og forbrukarpolitikk? Det kan vere andre område som utanriksministeren ville leggje til, der han ville synast det var bra om vi kunne ha mykje meir sjølvbestemming. Er det mogleg for utanriksministeren å sjå ein slik annan type samarbeidsavtale? | Sosialistisk Venstreparti | 2004-01-29 00:00:00 |
1 | Jeg takker for svaret. Det viser at vi er enige om hvor viktig tilbudet er for språklige minoriteter. Tidligere meldinger har slått fast at folkebibliotekene er det offentlige kulturtilbudet som har lyktes best i å nå flyktninger og innvandrere. Ofte viser det seg at biblioteket er det stedet beboerne på et asylmottak oppsøker først i fritida i lokalsamfunnet. I en tid der alt er utrygt, vil en bok på eget morsmål representere noe trygt, for ikke å snakke om hvor verdifullt det er for foreldre å kunne lese en bok for barna sine. Statsstøtten til DFB har stått stille siden 1994, og behovet har økt samtidig. Allerede i fjor ropte biblioteket varsku. I den situasjonen vi nå får, med 6 000 nye flyktninger fra Kosovo, vet vi at behovet vil øke veldig mye. Og da er mitt spørsmål: Hvordan ser kulturministeren for seg at denne viktige jobben kan gjøres uten at biblioteket får de nødvendige ekstra tildelingene i år? | Sosialistisk Venstreparti | 1999-06-02 00:00:00 |
1 | Som interpellanten sa i sitt første innlegg, ligger det mange temaer i Forskningsbarometeret for videre oppfølging. Jeg har merket meg interessen for dette, og skal selvfølgelig gjøre mitt til at Stortinget får grunnlag for slike diskusjoner. Det første vi gjør nå, er – etter at Fagerberg-utvalget har levert sin utredning – å få en god samkjøring og godt samspill mellom dette forskningsbarometeret og det forskningsbarometeret som ligger i Fagerberg-utvalgets rapport, for vi trenger gode indikatorer på hvordan det står til både med forskning og undervisning. Jeg må si jeg var litt overrasket over innlegget fra Bente Thorsen, som nærmest kunne tolkes slik at Forskningsbarometeret er fullt av subjektive vurderinger. Jeg vil heller si at det er fullt av fakta, og de få subjektive departementsvurderinger som måtte være, er jo bl.a. utgangspunktet for interpellantens spørsmål i dag. Det står nokså forsiktig i barometeret at det er grunn til å spørre om institusjonene har lyktes med Kvalitetsreformens intensjon om tettere oppfølging av studentene. Vi har nettopp gjort et nummer av at det ikke skal være subjektive vurderinger, men fakta som presenteres, så vi må tåle de faktaene, enten de forteller oss sannheten på den ene eller på den andre måten. Og denne kandidatundersøkelsen har da gjort det klart at studentene ikke er spesielt godt fornøyd med sin oppfølging og veiledning. Men det er en rekke andre forhold studentene er fornøyd med, bl.a. er de ganske fornøyd med utdanningen som sådan og med lærestedet som sådant. Der er scoren atskillig høyere. NIFU holder på med disse spørsmålene over lengre tid, og det kan bli veldig interessant å følge dette videre. Jeg tror vi er enige om målet, nemlig at det skal være viktig med oppfølging og veiledning av studentene. Jeg synes også at representanten Aspaker tok opp en del interessante spørsmål når det gjelder frafall også i høyere utdanning. Vi må tørre å diskutere det. Det er viktig å diskutere frafall i videregående skole, men det er også viktig å være klar over frafallet – og motvirke frafallet – i høyere utdanning. Så jeg er helt enig med representanten i at det er et spørsmål som er sentralt, og som også vi har på dagsordenen. Det å finne det rette balansepunktet mellom de ulike utdanningsnivåene er noe vi holder på med, f.eks. i forholdet mellom fagskole, mellom bachelorutdanningen, masterutdanningen og doktorgradsutdanningen på våre høyere læresteder. Det er hele tiden en viktig vurdering som må gjøres, hvor vi setter inn mest oppmerksomhet, og hvordan skal denne balansen være. Aller sist: Det bør være samspill mellom forskning og undervisning, som også Aksel Hagen var inne på. Min visjon om det er at våre læresteder – forhåpentligvis – setter de beste forskerne til å undervise i studentenes første år, slik at studentene virkelig blir motivert av gode professorer og forskere, og at det er en regel snarere enn et unntak. | Sosialistisk Venstreparti | 2011-05-10 00:00:00 |
1 | Jeg la merke til at skremselsbildet for utviklingen av norsk økonomi var at vi om 30 eller 50 år ville ha lavere velstand enn Mexico. Jeg vil bare si at hvis Mexico virkelig kan komme opp på vårt nivå i løpet av 30–50 år, tror jeg det er aldeles utmerket for Mexico, men også for oss. Det som fikk meg til å ta ordet, og som fikk meg til å kvekke da jeg leste det, var en lang merknad fra Fremskrittspartiet på side 141 i innstillingen om bekymringen over at norske arbeidstakerorganisasjoner besitter for stor makt, og at man presser lønningene uten at det er grunnlag for det. De skriver følgende om dette problemet: «Dette problemet mener Fremskrittspartiet gradvis må løses ved at de lover som regulerer arbeidsmarkedet endres, slik at lønninger i større grad blir bestemt individuelt.» I europeisk historie kjenner vi noen få eksempler på at staten har gått inn og sagt at arbeidstakere og arbeidsgivere ikke skal få lov til å organisere seg fritt. Disse eksemplene kjenner vi fra Tyskland og Italia fra mellomkrigstiden og krigstiden, og vi kjenner dem fra Øst-Europa, der det heller ikke var organisasjonsfrihet. Fremskrittspartiet må altså besitte et helt fundamentalt feil syn på hvordan arbeidsmarkedet faktisk er, eller så har de et grunnleggende udemokratisk syn på hvordan man skal få lov til å organisere seg. Det er nemlig slik at arbeidstakere har lov til å organisere seg – hvis man vil. Man har lov til å knytte seg sammen i organisasjoner – hvis man vil. Man kan inngå tariffavtaler med sin motpart – hvis man vil. Hvis man ikke vil, har man altså en frihet til det. Dette er ikke et spørsmål som reguleres av Stortinget. Men det å si at man ønsker at disse lover, disse avtalene som arbeidstakere og arbeidsgivere faktisk inngår, skal forbys, kjenner vi bare fra Mussolinis Italia, fra Hitlers Tyskland og fra Stalins Russland. Det betyr at det kanskje er en åpenbar misforståelse, eller så må representanten Jensen få oppklare for meg: Mener hun virkelig i fullt alvor at Stortinget skal gripe inn i partenes frie forhandlingsrett og organisasjonsrett, eller er dette å forstå som en inkurie? Jeg håper for Jensens del at det er det siste. | Sosialistisk Venstreparti | 2001-05-15 00:00:00 |
0 | Da vil jeg anbefale statsråden å lese Dagens Næringsliv. Der går det helt klart fram i mange artikler at det er stor sprik innad i politiet, og også en sterk kritikk av Kripos fra politiet for at de ikke har noen prioritert oppgave på dette. Jeg viser bl.a. til Dagens Næringsliv 2. november, der det står: «Kripos har innrømmet at politiet ikke prioriterer den raskt voksende dopingkriminaliteten. Årsaken er ifølge Kripos at det ikke finnes noen egen strategi og handlingsplan om doping fra det overordnede Politidirektoratet.» Videre står det: «Det får Kripos stå for, sier politiinspektør i Politidirektoratet Harald Holmsen.» Jeg kan nevne en rekke andre eksempler der politiet er uenig med seg selv. Statsråden viser til at det skal komme en melding i 2012, og mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden ta et initiativ til at det i alle fall blir en samlet strategi fra politiet når det gjelder bekjemping av doping? | Fremskrittspartiet | 2011-11-09 00:00:00 |
0 | Her var det spørsmål om kontraktbrudd. Jeg føler meg ganske sikker på at Fremskrittspartiets velgere har fått med seg de store skillelinjene mellom Fremskrittspartiet og andre partier, bl.a. det klare skillet som går på hvordan vi finansierer norsk skole, at det etter vårt syn skal være midler som kommer direkte fra staten, og som er penger som følger den enkelte elev. Det tror jeg faktisk de aller fleste som stemmer på Fremskrittspartiet, har fått med seg. Når vi snakker om kontraktbrudd, har vi et ferskere kontraktbrudd å forholde oss til, nemlig i forbindelse med den avtalen som var inngått om budsjettet for det året som nå avsluttes. Det var faktisk et punkt i avtalen med regjeringspartiene at vi skulle gjeninnføre ordningen med at alle de statlige tilskuddene til denne spesielle skoleformen skulle øremerkes. Det holdt nøyaktig et halvt år. Det holdt til kommuneproposisjonen. Da fant regjeringspartiene andre samarbeidspartnere, og da ble det en annen avtale og et brudd på vår. | Fremskrittspartiet | 2003-12-12 00:00:00 |